Regional analyse Trysil Minirapport
Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91 1 889 1 997 1 986 2 38 2 66 1 952 1 895 1 872 1 89 1 829 1 881 1 948 5 1 1 975 931 97 889 98 931 944 94 858 918 863 946 96 927 91 898 216 215 214 213 212 211 29 28 27 26 25 23 22 21 2 Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Trysil. Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Trysil uavhengig av om de bor der eller ikke. Data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 215. Tallene for 215 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent 6 færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden.
Arbeidsplassutvikling Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Trysil hadde en svært negativ utvikling fram til 214. Da var utviklingen langt svakere enn ellers i landet. Nå vokser antall arbeidsplasser i næringslivet i Trysil mer enn i resten av landet. Det er også bedre vekst i antall arbeidsplasser i offentlig sektor i Trysil etter 213. 11 15 1 95 9 85 8 Offentlig Privat SUM 216 215 214 213 212 211 29 28 27 26 25 23 22 21 2 Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Trysil. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. 9,5 85,5 82,7 Arbeidsplassene er indeksert slik at 2=1. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for 215. Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet.
Arbeidsplassutvikling Vokser mest: Kommunen Aktiviteter Forretningsmessig tjenesteyting Transport Synker mest: Landbruk Arbeidsplass-statistikken for landbruk er usikker. Den store nedgangen i registrerte arbeidsplasser i 216 trenger ikke å reflektere reelle endringer. Bransje 2 25 211 212 213 214 215 216 Vekst Anna industri 215 157 122 92 96 1 97 87 86-1 Landbruk 269 175 156 144 167 156 151 149 117-32 Næringsmidler 37 28 27 23 28 22 3 22 28 6 Teknisk/vitenskap 11 31 47 49 49 37 27 18 2 2 Tele og IKT 4 1 2 2 2 4 3 3 Verkstedindustri 37 23 14 21 24 23 28 2 19-1 SUM basis 579 416 37 335 372 347 343 33 276-27 Aktivitet 149 145 16 98 237 186 146 167 194 27 Handel 36 355 356 356 363 357 35 328 329 1 Overnatting 112 14 11 86 9 7 75 89 93 4 Servering 44 43 72 72 54 59 51 62 68 6 Sum besøk 665 647 635 612 744 672 622 646 684 38 Agentur og Engros 21 17 13 15 19 13 14 21 17-4 Bygg og anlegg 219 226 268 286 249 263 276 283 285 2 Diverse 66 122 11 9 91 74 84 1 95-5 Finans, eiendom, uteie 76 97 88 77 79 86 11 74 66-8 Forr tjenesteyting 33 34 28 173 66 68 85 85 11 25 Transport 15 159 124 115 113 121 114 64 78 14 Utleie av arbeidskraft 36 21 41 35 25 3 24 16 17 1 SUM regionale næringer 61 676 852 791 642 655 698 643 668 25 Lokal 13 156 14 151 143 15 152 154 159 5 SUM Privat 1948 1895 1997 1889 191 1824 1815 1746 1787 41 Fylke 62 72 75 72 75 78 77 73 73 Stat 93 52 56 57 74 72 76 76 75-1 Kommune 743 739 8 779 74 757 778 826 853 27 SUM offfentlig 898 863 931 98 889 97 931 975 11 26 SUM arbeidsplasser 2846 2758 2928 2797 279 2731 2746 2721 2788 67 Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Trysil.
Arbeidsplassutvikling Trysil har nest høyest vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet av kommunene i Hedmark i 216. På landsbasis sank antall arbeidsplasser i næringslivet med,3 prosent i 216 Stange Trysil Rendalen Kongsvinger Tolga Åmot Tynset Ringsaker Eidskog Elverum Hedmark Os Engerdal Hamar Løten Alvdal Grue Åsnes Nord-Odal Folldal Stor-Elvdal Våler Sør-Odal 3, 2,3 1,7 1,1,7,4 -,1 -,1 -,6 -,6 -,8-1,1-1,6-1,7-1,9-2,7-2,9-3,8-4,3-4,4-4,4-4,5-6,7-8 -6-4 -2 2 4 Prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet fra 215 til 216.
Næringsstrukturen i Trysil i dag: Mye landbruk, men lokaliseringskvotienten er på vei ned. Mye av alle besøksnæringer, og Trysil får stadig større andel besøksnæringer. Landbruk Overnatting Aktivitet Anna industri Kommune Fylke Lokal Bygg og anlegg Handel Servering Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Transport Diverse Næringsmidler Gruve Utleie av arbeidskraft Teknisk/vitenskap Stat Verkstedindustri Agentur og Engros Fisk Tele og IKT 1,6 1,5 1,4 1,2 1,2 1,2 1,1,8,7,5,5,5,4,3,3,2,2,1,1, 2,8 3,1 3, 1 2 3 4 Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Trysil.
Strukturelle betingelser for vekst Forventet vekst i næringslivet i en kommune er at hver enkelt bransje vokser som landsgjennomsnittet. Hvis det hadde skjedd i Trysil, ville det gitt 3,1 % lavere vekst enn gjennomsnittet for landet. Bransjeeffekten er -3,1 % i denne perioden. I kommuner med befolkningsvekst over gjennomsnittet vil næringslivet få en ekstra vekst. I Trysil har befolkningsveksten vært under landsgjennomsnittet. Befolkningseffekten er derfor -7,7 %. Bransje- og befolkningseffekten gir til sammen forventet avvik fra gjennomsnittlig arbeidsplassvekst i næringslivet. I Trysil er det forventet at næringslivet skal vokse 1,9 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet de siste ti årene. Hamar Elverum Kongsvinger Hedmark Stange Tynset Ringsaker Sør-Odal Åmot Løten Nord-Odal Trysil Åsnes Alvdal Eidskog Grue Folldal Våler Os Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Bransjeeffekt -7,2-3,5-4,7-6,9-5,3-8,9 Befolkningseffekt -6,5-1,5-3,2-6,9-6,1-3,7-4,4-1,6-2,5-3,9-4,6-7,7-14, -1,7-13, -11,4-13,2-3,5-3,7-1,1-9,1-9,5-6,6-7,3-8,2 -,8-1,6-3,6 -,9-5,3-4,8-4,6-4, -5,9-5,9-1,41,9-3,4-3,4-3,1-25 -2-15 -1-5 5 Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 27 til 216. Prosent.
Næringsattraktivitet Trysil var forventet å ha en vekst som var 1,9 prosentpoeng under gjennom-snittet. Veksten ble i stedet 13,2 prosentpoeng under snittet. Arbeidsplassveksten i Trysil har dermed vært 2,3 prosentpoeng under forventet. Det er en indikator for nærings-attraktivitet. Trysil har hatt en negativ næringsattraktivitet de ti siste årene. Tolga Alvdal Nord-Odal Ringsaker Stange Våler Os Eidskog Hedmark Løten Trysil Sør-Odal Hamar Elverum Grue Stor-Elvdal Åmot Tynset Åsnes Rendalen Kongsvinger Folldal Engerdal Struktur Næringsattraktivitet -2,3-1,9-5 -4-3 -2-1 1 2 3 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden 27-216 dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet.
Drivkrefter for næringslivsvekst 1 Nasjonal vekst I utgangspunktet vil en kommune forventes å ha samme arbeidsplassvekst i sitt næringsliv som landet. I figuren ser vi hvilken arbeidsplassvekst Trysil vil få med gjennomsnittlig vekst i næringslivet. 8 6 4 2-2 -4-7 -8 1 45 74 73 28-3 -5 2 22 18-13 -18 Vi kan se hvordan konjunkturer og kriser påvirker veksten. For 215 er nedgangen i arbeidsplasser på landsbasis blitt større enn virkelig på grunn av metodeendringer i tellingen. -6-8 -1 23 25 26 27 28 29 211 212 213 214 215 216 Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Trysil, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.
Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst 1 Så kan vi korrigere for bransjestrukturen. Har kommunen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer? I Trysil har bransjestrukturen vært negativ i de fleste årene, men har blitt positiv den siste perioden (etter oljekrisen). 8 6 4 2-2 Befolkningsveksten påvirker også positivt dersom den er sterkere enn gjennomsnittet. Er negativ for Trysil. -4-6 -8. -1 23 25 26 27 28 29 211 212 213 214 215 216 Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Trysil, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.
Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Faktisk Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske. 1 8 6 4 Dersom er et positivt avvik, har kommunen vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser. 2-2 -4-6 -8-1 216 215 214 213 212 211 29 28 27 26 25 23 Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Trysil, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.
Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Forventet vekst Bransjeeffekt Attraktivitet Faktisk I Trysil hadde næringslivet en periode med svært lav næringsattraktivitet mellom 211 og 215. I den perioden var veksten langt svakere enn forventet. Nå har veksten i næringslivet blitt bedre enn forventet. Den høye veksten i næringslivet er bedre enn forventet. Trysil er nå en attraktiv næringskommune. 1 8 6 4 2-2 -4-6 -8-1 23 25 26 27 28 29 Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Trysil, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt. 211 212 213 214 215 216
Næringsattraktivitet fordelt på næringstyper Hvilke næringer som har hatt høyest og lavest attraktivitet har variert mye fra år til år i Trysil. 8, 6, 4, 2, Basis Besøk Regional I den siste perioden har besøksnæringene og de regionale næringene hatt bedre utvikling enn forventet, mens basisnæringene har hatt svakere utvikling enn forventet., - 2, - 4, - 6, I basisnæringene var det sterk nedgang i antall arbeidsplasser i landbruket. Disse - 8, tallene er usikre. - 1, 216 215 214 213 212 211 29 28 27 26 25 23 Næringsattraktiviteten i Trysil (de gule søylene på forrige side) dekomponert i de tre næringstypene. Tre års glidende gjennomsnitt
Befolkning
Befolkningsutvikling 7 1 7 54 Folketallet i Trysil sank med over 5 fra 2 til slutten av 3. kvartal 215. På det laveste var folketallet 6 512. Siden 3. kvartal 215 har folketallet i Trysil vokst. På slutten av 2. kvartal 217 var det 6 559 innbyggere i Trysil. 6 98 6 86 6 74 6 62 6 559 6 5 1999K4 2K4 21K4 22K4 23K4 K4 25K4 26K4 27K4 28K4 29K4 K4 211K4 212K4 213K4 214k4 6 512 216K4 215K4 Folketallet i Trysil
Befolkningsutvikling 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent Befolkningsveksten kan dekomponeres i tre: 1,5 1 Fødselsbalansen har vært negativ i alle perioder.,5 Netto innvandring har bidratt positivt, særlig i årene 27-211. Trysil hadde netto innenlandsk utflytting mellom og 215. I 216 og første halvår 217 har Trysil fått netto innflytting fra andre deler av landet. Det er et sterkt positivt tegn. Den økte innenlandske innflyttingen tyder på at arbeidsplassveksten er god, eller at bostedsattraktiviteten har blitt bedre enn tidligere. -,5-1 -1,5-2 -2,5 2K1 21K1 22K1 23K1 K1 25K1 26K1 27K1 Befolkningsutvikling i Trysil dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 28K1 29K1 K1 211K1 212K1 213K1 214K1 215K1 216K1 217K1
Befolkningsutvikling Befolkningsendringene kan gjøres relative med å trekke fra gjennomsnittet for Norge. Da ser vi at den negative fødselsbalansen i Trysil har stor betydning. 1,5 1,5 -,5-1 -1,5 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ Innvandringen har vært vekselvis høyere og lavere enn gjennomsnittet. De siste 12 månedene har den vært lavere. Den innenlandske flyttingen har gjort at befolkningsveksten har vært bedre enn gjennomsnittet det siste året. -2-2,5-3 2K1 21K1 22K1 23K1 K1 25K1 26K1 27K1 Relativ befolkningsutvikling i Trysil, dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 28K1 29K1 K1 211K1 212K1 213K1 214K1 215K1 216K1 217K1
Strukturelle flyttefaktorer Størrelse Nabovekst Arb.m.integrasjon Konstantledd De strukturelle flyttefaktorene er: Størrelse (folketall). Store kommuner får bedre nettoflytting enn små. Trysil er litt større enn gjennomsnittet og tjente,3 % på det. Arbeidsmarkedsintegrasjon. Hvis det er lett å pendle ut og inn av kommunen blir det bedre nettoflytting. Trysil har lav arbeidsmarkedsintegrasjon og tapte 2,2 % på grunn av det. Nabovekst. Dersom kommunene det pendles ut til har høy arbeidsplassvekst, er det positivt for nettoflyttingen. For Trysil var naboveksten negativ, tilsvarende,2 % Samlet sett er Trysil ugunstige strukturelle betingelser for å få tilflytting. Forventet nettoflytting til Trysil er 4,4 % lavere enn landet de siste ti årene. Hamar Løten Sør-Odal Ringsaker Kongsvinger Våler Elverum Nord-Odal Grue Åsnes Eidskog Tolga Os Tynset Åmot Alvdal Stor-Elvdal Trysil Rendalen Engerdal Folldal - 2,3 -,2-2,2 Strukturelle flyttefaktorers effekt på relativ nettoflytting 27-216,3-8 -6-4 -2 2 4
Bostedsattraktivitet Den relative nettoflyttingen skyldes da tre drivkrefter: 1. Strukturelle flyttefaktorer (som vist på forrige side). 2. Arbeidsplassvekst 3. Bostedsattraktivitet Trysil er forventet å ha 4,4 % svakere nettoflytting som landet ut fra de strukturelle flyttebetingelsene. Svak arbeidsplassutvikling reduserer forventet nettoflytting med ytterligere 3 %. Innflyttingen ble imidlertid 1,4 % bedre enn forventet. Trysil har dermed vært attraktiv for bosetting. Åmot Rendalen Elverum Tynset Åsnes Hamar Kongsvinger Trysil Nord-Odal Eidskog Stor-Elvdal Våler Stange Grue Folldal Engerdal Sør-Odal Løten Ringsaker Os Alvdal Tolga Struktur Arbeid Attraktivitet -3, -4,4 1,4-15 -1-5 5 1 Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting i perioden 26-216. Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden.
Bostedsattraktivitet Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle kommuner. 15 1 5 Nasjonalt bidrag Nasjonalt bidrag Fallende innvandring til Norge gir fallende nettoflytting til Trysil. -5 17 2 28 35 57 62 54 59 65 64 53 49 38 33-1 216 215 214 213 212 211 29 28 27 26 25 23 Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.
Bostedsattraktivitet 15 Nasjonalt bidrag Struktur Trysils størrelse og beliggenhet tilsier at nettoflyttingen blir lavere enn gjennomsnittet, tilsvarende 29 personer per år. 1 5-27 -26-27 -27-28 -27-27 -28-28 -28-28 -29-29 -29-5 -1 216 215 214 213 212 211 29 28 27 26 25 23 Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.
Bostedsattraktivitet Arbeidsplassveksten i kommuner som det pendles til fra Trysil har lite å si for flyttingen. Det er fordi det pendles lite til andre kommuner. 15 1 5-5 Nasjonalt bidrag Struktur Nabovekst -1 216 215 214 213 212 211 29 28 27 26 25 23 Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.
2 3 1 5 1 5 16 2 1-1 13-2 -17-26 -14-8 -8-23 -5 19-5 -8-17 98-49 -1-57 -3 17-27 -184-36 -92-17 35 61-2 -3-48 -39-53 -4-1 -5-1 5-6 216 215 214 213 212 211 29 28 27 26 25 23 216 215 214 213 212 211 29 28 27 26 25 23 22 21 Arbeidsplassvekst år for år i Trysil, splittet i relativ vekst og nasjonal vekst. Arbeidsplassvekstens bidrag til flytting. Det er den relative arbeidsplassveksten som teller for flyttingen, dvs om veksten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Den relative veksten er vist til venstre. Effekten av arbeidsplassvekst varer i tre år. Flyttetallene i 216 påvirkes av den relative arbeidsplassveksten i 214, 215 og 216. Vi kan se at arbeidsplassveksten i Trysil bidro til ekstra innflytting i 216. Det er første gang siden 23.
Bostedsattraktivitet 15 Nasjonalt bidrag Arbeid Forventet flytting Struktur Nabovekst Arbeidsplassveksten i Trysil bidro negativt mellom 25 og 215, men positivt i 216. 1 De prikkede linjen viser hva som er forventet nettoflytting gitt nasjonal vekst, strukturelle flyttebetingelser og arbeidsplassutviklingen i Trysil. 5-5 -1 216 215 214 213 212 211 29 28 27 26 25 23 Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.
Bostedsattraktivitet 15 Nasjonalt bidrag Arbeid Flytting Struktur Nabovekst Forventet flytting Så kan vi sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede. 1 5 Trysil fikk mer innflytting enn normalt i 216. -5 Trysil var en attraktiv bostedskommune i 216. -1 216 215 214 213 212 211 29 28 27 26 25 23 Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.
Bostedsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Struktur Nabovekst Flytting Den positive næringsattraktiviteten i Trysil tilsvarte 4 ekstra innflyttere i 216. Så langt i 217 er det enda bedre flyttetall. Det ser ut til at den positive utviklingen 15 1 5-5 fortsetter. -1 216 215 214 213 212 211 29 28 27 26 25 23 Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.
Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet,8,6 Mange kommuner i Hedmark har vært attraktive som bosteder, men lite attraktiv for næringsliv de ti siste årene. Trysil er en av dem. Trysil hadde imidlertid svært høy attraktivitet både som bosted og for næringsliv i 216. Hvis det fortsetter vil det skape langt høyere befolkningsvekst de neste årene.,4,2, -,2 -,4 -,6-4, -3, -2, -1,, 1, 2, 3, 4, Næingsattraktivitet Verdier for bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet i perioden 27-216.
Scenarier for Trysil
Veksten i Trysil vil bli sterkt påvirket av: Nasjonale betingelser: Veksten i Norge nettoinnvandring generell arbeidsplassvekst På lang sikt også fruktbarhet Strukturell utvikling hvilke bransjer som vil vokse og synke Varige kjennetegn med Trysil Trysil er en middels stor kommune med svært lav arbeidsmarkedsintegrasjon vil få høyere innflytting enn gjennomsnittet alt annet likt. Trysil har mye besøksnæring. Blir gradvis mer avhengig av at denne næringen går bra. Trysils attraktivitet: Trysils attraktivitet som bosted Trysils attraktivitet for næringsliv
Lav vekst SSBs 4M Faktisk Nettoinnvandring til Norge: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Innvandringen synker til,2 % 1,2 1,,8,6,4,2, 2 22 26 28 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23 Fruktbarhet: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Fruktbarhetsraten synker til 1,5 2,5 2 1,5 1,5 Lav SSBs 4M Faktisk 2 22 26 28 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23
Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet 2 15 Tre scenarier for Trysils attraktivitet: 1 Høy attraktivitet Middels attraktivitet Lav attraktivitet 5-5 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Verdiene for attraktivitet er valgt slik at de ikke er urealistisk høye eller lave i forhold til variasjonen i attraktivitet blant kommuner de ti siste årene. -1-15 -1-5 5 1 Næringsattraktivitet Verdier for bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet i perioden 27-216.
Trysils flytteprofil I scenariene legger vi inn at Trysil beholder sin flytteprofil, dvs hvordan de som flytter fordeler seg på alder og kjønn. I figuren ser vi hvordan de som har flyttet ut og inn av Trysil de ti siste årene fordelers seg på alder. Trysil har netto utflytting mellom 18 og 28 år. Men der et også mange i 2-årene som flytter inn til Trysil. Det er netto innflytting av folk over 3 og barn. Trysil har også relativt høy innflytting i aldersgruppen 6+ 7 68 66 64 62 6 58 56 54 52 5 48 46 44 42 4 38 36 34 32 3 28 26 24 22 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Utflytting Innflytting,5,1,15,2 Inn- og utflytting til Trysil 27-216
Normalscenariet: Hvis innvandring og fruktbarhet blir som framskrevet av SSB Dersom Trysil er middels attraktiv for bosetting og næringsliv vil folketallet vil synke med neste 5 fram til 23, og ende opp i 6 74 innbyggere. Dersom attraktiviteten blir lav kan nedgangen i folketallet bli neste 1 innbyggere de neste 13 årene. 75 7 65 6 55 5 45 674 5586 Norm Høy Lav Faktisk 655 6841 Med høy attraktivitet både for bosetting og næringsliv kan Trysil få en vekst på neste 3 innbyggere fram til 23. Trysil har høy attraktivitet i 216, som faktisk er bedre enn høyattraktivitetsscenariet. 4 23 228 226 224 222 22 218 216 214 212 28 26 22 2 Scenarier for folketallet i Trysil, normalscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv i Trysil.
Lavvekst-scenariet: Hvis veksten blir lavere enn framskrevet av SSB 75 7 Norm Høy Lav Faktisk 769 Med lavere nasjonal vekst vil Trysil i beste fall opprettholde folketallet, dersom attraktiviteten er høy både for bosetting og næringsliv. 65 6 55 5 655 6513 5785 5322 Nedgangen kan da i verste fall bli på over 1 2 innbyggere fram til 23. 45 4 23 228 226 224 222 22 218 216 214 212 28 26 22 2 Scenarier for folketallet i Trysil lavvekstscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv i Trysil.
Antall barn i «worst case»-scenario I scenariet med lav nasjonal vekst og svak attraktivitet i Trysil, vil antall barn i grunnskolealder synke fra 659 til 455. Antall barn i førskolealder vil synke fra 322 til 192. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Antall -5 Antall 6-15 659 322 455 192 23 228 226 224 222 22 218 216 214 212 28 26 22 2 Antall barn i «best case»-scenario I scenariet med nasjonal vekst og fruktbarhet som SSB framskriver og høy attraktivitet i Trysil, vil antall barn i grunnskolealder synke litt fram til 224, før antallet begynner å stige. Antall barn i førskolealder vil øke fram til 23. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Antall -5 Antall 6-15 659 651 322 369 23 228 226 224 222 22 218 216 214 212 28 26 22 2
Oppsummering Trysil hadde en sterk vekst i antall arbeidsplasser i 216, både i næringslivet og offentlig sektor. De strukturelle betingelsene for vekst i næringslivet i Trysil har blitt bedre etter oljekrisen. Veksten i næringslivet er likevel høyere enn forventet. Trysil hadde derfor høy næringsattraktivitet i 216. Samtidig har flyttetallene til Trysil blitt langt bedre og folketallet økte i 216. Trysil har nå netto innflytting fra andre kommuner i Norge i tillegg til netto innvandring. Noe av de bedrede flyttetallene kan tilskrives at arbeidsplassveksten har blitt god. Men flyttetallene har bedret seg mer enn forventet. Trysil har dermed også vært attraktiv som bosted i 216. Framtidig vekst i Trysil vil bli påvirket av endringer i nettoinnvandring til Norge og fruktbarhet. Det kan se ut til at både nettoinnvandring og fruktbarhet utvikler seg langt svakere enn tidligere antatt, blant annet i SSBs middelframskriving. Det vil gjøre det vanskeligere for Trysil å oppnå vekst i folketallet. På den annen side er Trysils attraktivitet for både næringsliv og bosetting svært høy i 216. Hvis denne høye attraktiviteten opprettholdes vil det bety mye for befolkningsveksten i de neste årene.