Aust-Agder fylkeskommune v/ Plan- og samferdselssjef Ola Olsbu

Like dokumenter
Det regionale nivået - Ekspedisjonssjef Jarle Jensen

Erfaringer med interkommunal kystsoneplanlegging: Kystplan Troms. Stein Arne Rånes Prosjektleder Kystplan Troms Næringsetaten Troms fylkeskommune

Planlegging for livskraftige samfunn

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK

Ny plan og bygningslov plandelen

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.

Oppstart av arbeidet med areal- og transportplan for Buskerudbyen - utarbeidelse av planprogram. Saksordfører: Inger Solberg

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering styringsgruppe.

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 13 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: Osmund Kaldheim rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering styringsgruppe.

Ny plandel av plan- og bygningsloven - Nye muligheter for regional planlegging. Kurs Kenneth Andresen Vest-Agder fylkeskommune

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering overordnet styringsgruppe.

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/ /

b. Hva er siste gjeldende samlede kostnadsanslag for Nye Veier sin portefølje og hva er siste samlede anslag for samlet bompengenivå (kr og pst).

SAMORDNING Det gode liv?/!

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm

E18 TVEDESTRAND - ARENDAL. NYE FORUTSETNINGER FOR FINANSIERING.

Vedtakelse av planprogram og planområde for arbeidet med kommunedelplan for E39 Vigeland - Lyngdal Vest, planid

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksutredning for høring av planprogram for felles areal- og transportplan for Buskerudbyen og varsling av oppstart av planarbeidet.

Statlig arealplan. Knut Grønntun. Nettverkssamling KMD, 6. desember 2016

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID John-Morten Landrø FA - L12 16/1422

Nye Veier E39 Kristiansand - Sandnes. Asbjørn Heieraas, prosjektdirektør E39 Kristiansand-Sandnes

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Veileder regionale planstrategier

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen

Bypakke Tønsbergregionen - Interkommunal plan for ny Nøtterøyforbindelse - Organisering styringsgruppe

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

PLANKONFERANSE

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

Kurs om reguleringsplanlegging. Trelleborgsenteret, Tønsberg

Fylkesmannen i Hordaland. Forsøk: Prøvefylke for samordning av innsigelser i arealplansaker. Hvordan har vi jobbet med forsøket?

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Statlige arealplaner. Plankonferansen i Troms 27. april Fredrik Holth

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Valg, mandat og fremdriftsplan for politiske underutvalg

Regional og kommunal planstrategi

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

Møteprotokoll. Interkommunal kommunedelplan E18 Dørdal Grimstad

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Statlig plan. Kristian Hole Fløtre. Hamar 17. Juni Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Møteprotokoll. Interkommunal kommunedelplan E18 Dørdal Grimstad

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Deres ref Vår ref Dato

Intensjonen med regional planstrategi

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

SAKSBEHANDLINGSREGLER FYLKESMANNENS SAMORDNING AV STATLIGE INNSIGELSER

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

Delegering av myndighet til å samordne statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven

REGIONAL PLANSTRATEGI

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg

Temamøte policygruppa, 21. august 2012 Bjørvika.

Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets tilråding

Gjerstad kommune Møteinnkalling

veileder OMSORGSPLAN som tematisk kommunedelplan utarbeidet av FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG

Nasjonale forventninger og planstrategi

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg

Fylkesmannen sitt samordningsansvar i plansaker samordning og dialog om planer møtt med statlig innsigelse. Egil Hauge Prosjektleder FM stab

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

SAKSPROTOKOLL - PLAN KOMMUNEDELPLAN FOR FV 47 VEAKROSSEN - KRYSS MED E134, HELGANESVEGEN

Saksframlegg. Saksb: Marthe Torset Arkiv: PLAN 2018p 18/ Dato:

KURS I SAMFUNNSPLANLEGGING FOR RÅDMENN September 2017

Nasjonale forventninger og planstrategi

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: *

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/ /13 L

Oppfølging av Regionplan Agder 2020

Kommuneplan , endring av arealdel - fastsettelse av planprogram

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 41/17 Det faste utvalg for plansaker PS /17 Bystyret PS

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i plandelen av plan-og bygningsloven - underretting om vedtak

Statlig arealplan. Knut Grønntun. Årssamling regionalt planforum Hordaland, 15. september 2016

Saksbehandlingsreglene ble lagt fram for diskusjon med regionale statsetater med innsigelsesrett på møte

LINDESNES KOMMUNE Lindesnes kommune

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato

Saksbehandler: Ordfører, Anders Larmerud RV 4-STRATEGI FRAMOVER. Hjemmel:

Statens vegvesen. Høring - forslag til endringer i plandelen av plan- og bygningsloven, mv. - høringsuttalelse

God planlegging en utfordring

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE! TQ FASER VÅREN 2018

Generelt om bruk av statlig arealplan

Høringsuttalelse - Evaluering av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven

Samlet saksframstilling

Infrastrukturplanlegging med hurtigtogfart? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet

Transkript:

Klikk her for å skrive inn tekst. Notat Til: Fra: Anita Henriksen/ Plan og natur v/ Plan- og samferdselssjef Ola Olsbu Kopi: Telemark, Nye Veier AS Invitasjon til plansamarbeid basert på interkommunalt plansamarbeid for ny E18 på strekningen Dørdal til Grimstad Bakgrunn Å få planlagt og bygd ut hele E18 gjennom Telemark og med en god og forutsigbar standard er et felles mål for både regionale og lokale myndigheter. Nye Veier AS har gjennom Meld. St. 25 På rett vei reformer i veisektoren, fått tildelt ansvaret for å bygge ut E18. For strekningene Dørdal Tvedestrand og Arendal Grimstad, har selskapet også fått ansvaret for å gjennomføre overordnet planarbeid for å avklare trasealternativer på strekningene. Etter at de parsellene det nå er startet opp anleggsarbeid på blir ferdige, vil det være stekningene Dørdal Tvedestrand og Arendal Grimstad som gjenstår. For å få til en rask og effektiv planprosess, som også sikrer helhetlige løsninger på hele strekningene, ønsker Nye Veier AS å planlegge strekningene som ett stort fellesprosjekt. Det kan senere bli aktuelt å bygge ut delstrekninger etappevis. 3. april ble det arrangert et møte mellom og Telemark r, de berørte kommunene og Nye Veier AS. Bamble kommune var ikke tilstede på møtet. På møtet ble det enighet om at en skulle avklare nærmere interessen og grunnlaget for å gå videre med en planprosess organisert som et interkommunalt plansamarbeid etter Plan- og bygningslovens kapittel 9. Dette notatet er ment som et grunnlag for en politisk behandling i de berørte kommunene hvor det innstilles på å slutte seg til et slikt plansamarbeid. På møtet 3. april var det bred tilslutning til å sjekke ut interessen for et frivillig initiert interkommunalt plansamarbeid som alternativ til en statlig initiert og styrt planprosess. Nye Veier AS har gitt sin tilslutning til at det sjekkes ut med de berørte kommunene om det er interesse for et interkommunalt plansamarbeid. Nye Veier AS vil legge en slik planprosess til grunn for planarbeidet dersom kommunene ønsker det. Nye Veier AS vil ha samme rolle og ansvar i slike planprosesser som Statens vegvesen har hatt tidligere. På møtet 3. april signaliserte Nye Veier AS at de var klare til å starte opp planarbeidet dersom kommunene klarte å organisere seg som foreslått. Interkommunalt plansamarbeid Saks-/løpenr.: 17/3065-1 Dato: 05.05.2017 Side 1 av 6

Plan- og bygningsloven har i kap. 9 regler om interkommunalt plansamarbeid. Kopi av 9-1 - 9-7 følger vedlagt. Kapittelet har regler om organisering, planprosess, planinnhold, uenighet, gjennomføring, endring og plansamarbeid mellom regioner og kommuner. Alternative planprosesser Nye Veier AS skal i tråd med Meld. St. 25 bygge ut de aktuelle strekningene de har fått ansvar for i løpet av 20 år. Under visse forutsetninger har de nå et mål om å klare utbyggingen på 12 år fra 2016. Nye Veier AS legger stor vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet når prosjektene skal prioriteres for gjennomføring. For å få økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet i prosjektene må en gjennom gode planprosesser få frem samfunnsnytten, mulighetene for raskere utbygging til lavere kostnader og trafikksikre veger. Nye Veier AS har også satt seg ambisiøse klimamål hvor redusert CO2-utslipp er sentralt. For å klare målene må nye strekninger planlegges og optimaliseres hvor redusert CO2- utslipp er ett av mange mål. I forhold til de tradisjonelle nytteberegningene forventes slike prosjekt å gi en mernytte til regionen som ikke fremkommer i beregningene. Deltagerne i en felles planprosess vil kunne bidra positivt til å få frem disse effektene for regionen, og gjennom det bidra til at prosjektene får en samfunnsøkonomisk lønnsomhet som medfører at prosjektene prioriteres for gjennomføring. Nye Veier AS har behov for en planavklaring på de aktuelle parsellene. Gjennom plan- og bygningslovens regler kan det tas initiativ til en statlig styrt planprosess. Dersom de berørte kommunene ikke samler seg om en interkommunal planprosess vil det være den mest sannsynlige planprosessen. Resultatet vil være det samme i form av avklart trasevalg, men ut fra et regionalt planperspektiv vil en statlig styrt planprosess ikke gi samme mulighet for medvirkning. En prosess med egen kommunedelplanprosess i hver kommune er uaktuelt for Nye Veier AS. Organisering Plan- og bygningslovens kap. 9 åpner for at kommunene kan samarbeide om planlegging når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrensene. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper. Også regional planmyndighet eller statlige myndigheter kan anmode kommunene om å innlede et slikt samarbeid når det ansees som nødvendig for å ivareta hensyn og løse planoppgave som går utover den enkelte kommune. Bestemmelsene i kapittel 9 gir de deltakende kommunene stor grad av frihet til å organisere samarbeidet på den måten de selv finner mest hensiktsmessig, men planarbeidet skal ledes av et felles styre. Styrets oppgave er å lede det interkommunale plansamarbeidet og fungere som bindeledd mellom de deltakende kommunene. Statlige og regionale myndigheter som berøres har rett og plikt til å delta i planarbeidet. Det er ikke direkte sagt i lovverket, men for å legge til rette for en bred og inkluderende planprosess bør fylkesmannen på vegne av regional stat og ne som regionale planmyndigheter være representert i styret. På møtet 3. april ble det diskutert noe omkring behovet og ønsket om at ne påtok seg et koordinerende ansvar for planprosessen og samtidig kunne være bindeleddet mellom Nye Veier AS og de berørte kommunene. Gitt at kommunene ser seg tjent med en slik fellesressurs og det er vilje til en finansiering, vil signalisere at en vil kunne påta seg en slik rolle og funksjon. Det interkommunale plansamarbeidet omfatter ikke selve planvedtakene. De skal fattes av det enkelte by-/kommunestyre. Selv om lovverket avklarer en del «spilleregler» ved uenighet bør kommunen på forhånd avklare hvordan planarbeidet i hovedtrekk skal drives, og under hvilke rammer det skal skje. Fordeling av ansvar mellom styret i det interkommunale Saks-/løpenr.: 17/3065-1 Dato: 05.05.2017 Side 2 av 6

plansamarbeidet og den enkelte kommune er viktig å avklare på forhånd. Det vil oppstå interessemotsetninger mellom partene, og da bør det i størst mulig grad være avklart hvordan slike situasjoner skal løses. Erfaringene fra andre planprosjekt på E18 i vår region er gode når alle parter deltar og tar felles ansvar for å komme frem til enighet. I vår region har vi også erfaring med ulike tematiske regionale planprosesser som omfatter store områder. Heiplanen som var en regional plan omfattet 17 kommuner og 5 fylker. I Agder er det gjennomført flere regionale temaplaner. Flere kommuner har også erfaring fra planprosesser knyttet til strekninger på E18 og eller fra planprosesser initiert av andre statsetater. Samlet vil en i regionen ha mye erfaring fra kompliserte planprosesser som kan overføres til en krevende prosess for nye E18. Økonomi Å planlegge ny E18 i et slikt omfang som en her legger opp til krever mye ressurser. Det vil være Nye Veier AS som vil stå for alt det praktiske planarbeidet og samordne ulike fagutredninger mv. Kostnadene til dette må dekkes av de bevilgningene Nye Veier AS får tildelt. En er ikke kjent med at noen har prøvd et slik plansamarbeid i et slikt omfang som her foreslås. Flere små og mellomstore kommuner berøres, og planarbeidet vil kreve ressurser fra den enkelte kommune. Skal en klare å innfri forventninger til rask og effektiv planprosess må det tilføres noe ressurser som sikrer at det kan tilsettes en felles koordinator og det må kunne gjennomføres noe utredningsarbeid som det ikke er naturlig at dekkes av Nye Veier AS. For å gi et anslag på ressursbehovet antas det at et budsjett på 1,5 millioner kroner pr år vil være tilstrekkelig. Fylkesrådmannen i er innstilt på å foreslå at 50% dekkes av ne og at resten fordeles mellom kommunene. Kostnadene fordelt på kommunene bør da være på et nivå som gjør dette gjennomførbart og til nytte for alle kommunene. Detaljene omkring ressursbehov og fordeling mellom kommunene vil en måtte komme tilbake til dersom kommunene velger å gå videre. Fremdrift Det mest ideelle for regionen ville vært om det kunne legges opp til en sammenhengende utbygging av E18. Nye Veier AS prioriterer etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og foretar prioriteringer av aktuelle parseller 1-2 ganger pr. år. Godkjente planer er en forutsetning for å bli prioritert. Det bør derfor være en stor motivasjon for den foreslåtte prosessen å jobbe så raskt som mulig slik at utbyggingen kan starte når planene er klare. Allikevel må det være en forutsetning at kravene til faglige utredninger, dokumentasjon samt medvirkning overholdes. Det foreslås at en organiserer hele strekningen Dørdal Grimstad som ett prosjekt med ett felles styre i tråd med plan- og bygningslovens regler. For å få til effektive planprosesser vil det være naturlig at det er to arbeidsgrupper som har ansvar for delstrekningene Dørdal Tvedestrand og Arendal Grimstad. En slik oppdeling vil også kunne være praktisk dersom en strekning av ulike årsaker får utfordringer med å holde fremdriften. Det er ikke tatt stilling til om det både skal fagpersoner og politikere inn i arbeidsgruppene. Nye Veier AS har åpnet for å vurdere om strekningen Harebakken Stoa kan fremskyndes. Det vil her ikke være nødvendig med kommunedelplan, og flere fagområder er avklart gjennom tidligere prosesser. Dersom strekningen kan finansieres har det vært et sterkt lokalt ønske å få bygd ut strekningen i forlengelsen av Tvedestrand Arendal. Det bør derfor åpnes for at denne strekningen kan få en noe annen prosess enn de andre. Saks-/løpenr.: 17/3065-1 Dato: 05.05.2017 Side 3 av 6

Parallelt med planarbeidet vil det måtte igangsettes arbeid med å utrede finansieringsgrunnlaget for strekningen. Nye Veier AS gir klare signaler på at det er nødvendig å se hele strekningen under ett når det gjelder finansiering slik at en kan se på samlet betalingsbelastning. Det legges derfor opp til at det utarbeides egen bompengeproposisjon for strekningen Dørdal Grimstad. Skal målene om rask og effektiv planprosess kunne nås må det legges til rette for overlappende planprosesser hvor en vurderer ulike samspillsløsninger på de ulike plannivåene. For å få ned kostnadene ønsker Nye Veier AS å trekke inn aktuell entreprenør i reguleringsplanfasen. Dette vil stille aktørene overfor nye rutiner og det må avklares hvilke rammer et slikt planarbeid kan skje under. En planprosess som avklarer formelle krav til konsekvensutredninger, avklarer trasevalget og gir grunnlag for anleggsstart om 4-5 år vil være en svært ambisiøs målsetting i forhold til tidligere prosesser. På møtet 3. april ble det til dette sagt at den utfordringen må vi ta ellers vil andre stå klare til å overta. Et interkommunalt plansamarbeid som inkluderer berørte regionale statsetater og ne som regionale planmyndigheter, vil være den beste organiseringen for å kunne nå målet. Gjennom planprosessen må en sikre at en ivaretar krav til gode planprosesser, lovmessige utredningskrav og forutsigbarhet. Skal en lykkes vil det kreve vilje til «å ta og gi» fra alle parter. En prioritering ett sted vil få konsekvenser et annet sted. Dette forsterker behovet for å se strekningen under ett med felles spilleregler. Sett fra sin side vil dette være en unik mulighet for å jobbe sammen om et prosjekt som kan binde regionen tettere sammen. Bedre infrastruktur vil åpne for et større bolig og arbeidsmarked som igjen vil løse mange andre utfordringer regionen står sammen om. En utbygging gir også store ringvirkninger under selve anleggsperioden som vil være til stor nytte for de berørte kommunene. Det vil derfor være til stor glede for regionen om en kan få frem planer for ny E18 og at Nye Veier vil igangsette gjennomføringen raskest mulig. Med dette notatet som bakteppe vil en anmode om at de berørte kommunene avklarer rammene for å kunne komme videre med planarbeidet for ny E18. Når kommunene har gjort sine vedtak vil det fremmes en politisk sak i begge ne for å avklare nes ansvar og rolle i prosjektet. For å samordne behandlingen i kommunene foreslås det at kommunene gjør følgende vedtak: Forslag til vedtak For å samordne de kommunale vedtakene anbefales at følgende vedtak legges til grunn for det videre arbeidet: 1.. kommune ser det som svært ønskelig at det igangsettes planarbeid i regi av Nye Veier AS for å avklare trase for ny E18 gjennom kommunen. 2.. kommune ønsker å delta i et interkommunalt plansamarbeid etter kap. 9 i planog bygningsloven for å koordinere og styre planarbeidet for ny E18 mellom Dørdal og Grimstad. Fylkesmannsembetene i Aust og Vest-Agder og Telemark samt de to ne inviteres med i styret for plansamarbeidet. Saks-/løpenr.: 17/3065-1 Dato: 05.05.2017 Side 4 av 6

3. For å koordinere planarbeidet sammen med Nye Veier AS er det ønskelige at Aust- Agder påtar seg et koordinerende ansvar for prosessen og som en ressurs overfor de berørte kommunene. 4. Det fremlegges egen sak til politisk behandling hvor endelig organisering, fullmakter, styrerepresentanter og økonomiske forpliktelser avklares. Vedlegg Kap 9 i Plan- og bygningsloven 9-1.Interkommunalt plansamarbeid To eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging etter denne lov når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper. Interkommunalt plansamarbeid kan igangsettes som gjennomføring av regional planstrategi. Regional planmyndighet eller statlige myndigheter kan anmode kommunene om å innlede et slikt samarbeid når det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune. Når det anses nødvendig for å ivareta og løse nasjonale og viktige regionale hensyn og oppgaver, kan departementet pålegge kommuner å inngå i et slikt plansamarbeid. Herunder kan det bestemme organisering av plansamarbeidet, om hvilke oppgaver samarbeidet skal gjelde og om hvilket geografisk område det skal omfatte. Før slike bestemmelser gis, skal vedkommende kommuner ha hatt anledning til å uttale seg. 9-2.Organisering Planarbeidet ledes av et styre med samme antall representanter fra hver kommune, med mindre kommunene er enige om noe annet. Med mindre annet er vedtatt av kommunene, fastsetter styret selv regler for sitt arbeid og organiserer planarbeidet slik det finner det hensiktsmessig. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om organisering av interkommunalt plansamarbeid. 9-3.Planprosess og planinnhold For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for vedkommende plantype, jf. kapittel 11 og 12. Hver kommune har ansvar for at saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område. De deltakende kommuner kan overføre til styret den myndighet til å treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til kommunen. Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område. Saks-/løpenr.: 17/3065-1 Dato: 05.05.2017 Side 5 av 6

9-4.Overføring til regional plan Et flertall av kommunene kan til enhver tid anmode regional planmyndighet om å ta over planarbeidet som regional plan, på grunnlag av det planarbeidet som er utført. Regional planmyndighet og statlig myndighet kan anmode kommunene om at arbeidet føres videre som regional plan når det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune. Et flertall av kommunene kan samtykke i dette. Departementet kan bestemme at planarbeidet skal føres videre som regional plan. Før slikt vedtak treffes, skal kommunene ha fått anledning til å uttale seg. 9-5.Uenighet Er kommunene uenige om innholdet i et samlet planforslag, kan styret eller den enkelte kommune anmode fylkesmannen eller regional planmyndighet om å mekle. En kommune kan med tre måneders skriftlig varsel tre ut av plansamarbeidet. De øvrige kommunene kan fortsette plansamarbeidet for det området de dekker. Departementet kan pålegge den enkelte kommune fortsatt å delta i samarbeidet. 9-6.Gjennomføring og endring Partene i et interkommunalt plansamarbeid bør inngå avtale om gjennomføring av planer som er vedtatt på grunnlag av slikt samarbeid, når det er behov for samordning av bruk av virkemidler for gjennomføring. Dersom en kommune eller regional planmyndighet ensidig ønsker å endre en plan etter kapitlet her, skal de øvrige deltakende og berørte parter få skriftlig varsel om dette før planarbeidet starter. 9-7.Plansamarbeid mellom regioner og kommuner Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for plansamarbeid mellom en eller flere regioner og en eller flere kommuner. Departementet kan pålegge slikt plansamarbeid når det er nødvendig for å løse planleggingsoppgaver for større områder under ett. Herunder kan departementet gi bestemmelser om formålet med samarbeidet, hvilke oppgaver samarbeidet skal gjelde, hvilket geografisk område det skal omfatte, organisering av nødvendige samarbeidsorganer, og statens medvirkning. Før slike bestemmelser gis, skal vedkommende regioner og kommuner ha hatt anledning til å uttale seg. Saks-/løpenr.: 17/3065-1 Dato: 05.05.2017 Side 6 av 6