Denne økonomiske langtidsplan vil legge rammene for strategiplanarbeidet for neste strategiperiode som begynner over sommeren.

Arkivsak Dato 24.05.2013 Saksbehandler Per B Qvarnstrrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 30.05.2013 Sak nr 052-2013 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Økonomisk langtidsplan 2014-2030 Ingress SSHF er fra Helse Sør-Øst RHF bedt om å utarbeide en økonomisk langtidsplan for perioden 2014 2030 men hovedvekt på perioden 2014-2017. Planen skal ha som forutsetning å sikre økonomisk bærekraft for foretaket, samt ta inn i seg de investeringsbehov foretaket har. Samhandlingsreformens konsekvenser skal også forsøkes tas inn i planen. Foretakets ledelse har forsøkt å utarbeide en plan som veier investeringsbehov og driftsmuligheter på en best mulig måte, og ønsker å realisere investeringer og opplåning til bygningsmasse i størrelsen 2,2 milliarder kr i 2014-2030, hvorav vel 1,1 mrd. alt i perioden 2014-2019, samt øke handlingsrommet for investeringer i MTU og IKT i planperioden. Dette er reflektert i de driftsresultater det legges opp til å levere i planperioden. Denne økonomiske langtidsplan vil legge rammene for strategiplanarbeidet for neste strategiperiode som begynner over sommeren. Forslag til vedtak 1. Styret tar foretakets økonomiske langtidsplan 2014-2030 til etterretning. 2. Styret anmoder Helse Sør-Øst RHF om å prioritere å gi Sørlandet Sykehus lånemuligheter fra 2014, slik at nødvendige byggeprosjekter kan startes. Trykte vedlegg til saken Driftsøkonomi og utfordringsbilde drift 2013-2026 Investeringsbehvo og likviditet 1013-2026

Økonomisk Langtidsplan 2014-2030 for Sørlandet Sykehus HF Innholdsfortegnelse a. Bakgrunn og målsettinger b. Inntektsforutsetninger Befolkningsutvikling Inntektsmodeller Aktivitetsforutsetninger somatikk, psykiatri og rus c. Samhandlingsreformen vurdering av økonomiske konsekvenser Kommunal medfinansiering Uttrekk i ramme for utskrivningsklare pasienter Uttrekk i ramme for oppbygging av kommunale Ø-hjelpstjenester Samlet vurdering av økonomiske konsekvenser d. Kostnadsforutsetninger Energikostnader IKT kostnader Høykostnadsmedisiner Øvrige kostnader e. Kontantstrøm fra drift tilgjengelig for investeringer f. Investeringsbehov Medisinteknisk utstyr Store byggeprosjekter Andre behov g. Låneopptak dagens lån Lån til større byggeprosjekter 2014-2030 h. Oppsummering kontantstrøm i. Økonomisk bæreevne for investeringer j. Annet Styret for Sørlandet sykehus HF Side 2/12

a. Bakgrunn Sørlandet Sykehus utarbeidet for første gang høsten 2010 en økonomisk langtidsplan som ble oversendt Helse Sør-Øst RHF. Siden dette har det regionale foretaket videreutviklet planverk og modeller for langtidstenkning innen økonomi, og den planen som nå er utarbeidet ved Sørlandet sykehus HF for perioden 2014-2030 bygger på de regionale modellene, samt de premisser som er gitt fra Helse Sør-Øst RHF hva gjelder aktivitet og inntekter. Formålet med utarbeidelsen av en økonomisk langtidsplan 2014-2030 er å sikre et bevisst forhold til de investeringsbehov som foretaket har og at det planlegges en drift som sikrer økonomisk bæreevne for disse behovene. Foretaksgruppen har for øvrig lagt til grunn de overordnede målsettingene som allerede gjelder for budsjett 2013 i ØLP-arbeidet. Herunder er reduksjon i ventetider og ingen langtidsventende over 1 år sentrale føringer. Det samme gjelder kravet til økonomisk handlefrihet/investeringsevne. Disse vil ha betydning for prioriteringene i ØLP for foretaket. b. Inntektsforutsetninger Befolkningsutvikling Sørlandets befolkning har ut fra tall fra statistisk sentralbyrå sine fremskrivninger, en forventet befolkningsvekst på snittet av regionen. Denne vil være i størrelsesorden 5,7% frem til 2017( ca 1,45% pr år i snitt). Dette er lagt til grunn for aktivitetsveksten. Når vi ser nærmere på hvor veksten vil komme, er det de bynære kommunene, spesielt rundt Kristiansand, som vil ha den sterkeste veksten, mens innlandskommunene og kommunene i Aust-Agder vil ha en noe lavere vekst. Dette vil kunne få konsekvenser internt for de ulike lokalisasjonenes utvikling i langtidsperioden. Inntektsmodeller Som tidligere referert legges resultatene fra inntektsmodellarbeidet i Helse Sør-Øst RHF til grunn for basisramme til foretaket for de neste 4 årene. Inntektsmodell for somatikk ble fullt ut implementert fra 2012, mens modell for psykiatri implementeres med 100 % fra 2013. Modell for rus implementeres fullt ut fra 2014. Her er implementeringstiden forkortet fra i fjor, noe som gir negativt utslag for Sørlandet sykehus. Modellene for kapital og pensjonskostnader implementeres 60 % i 2014 og fullt ut i 15. Det vil bli utarbeidet en modell også for prehospitale tjenester ila 2013. Denne er ikke hensyntatt i denne langtidsplanen, men vil bli innarbeidet når den foreligger. De over nevnte inntektsmodeller faller særdeles godt ut for Sørlandets Sykehus HF, som har fått i sum får 390 millioner kroner i inntektsvekst fra 2008 til modellene er fullt ut implementert. Pr. 2014 vil alt være implementert av dette. For 2014 gir modellene en vekst på 36 mill kr, hvorav +41 mill til somatikk og -5 mill til psykiatri og rus. Dette er spesielt for rusfeltet en negativ endring fra tidligere år, noe som i vesentlig grad er knyttet til avregning av forbruk ved private institusjoner, som er høyt i Agder.. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 3/12

Se for øvrig tabell for omfordelinger i inntektsmodell i Helse Sør-Øst RHF (styresak april 2012 i HSØ): INNTEKTSMODELLER HSØ - TOTAL EFFEKT Sykehusområde: Fra 2010-2012 2013 2014-2016 SUM Ramme 2012 % endring Akershus -152 88 76 12 4513 0,3 % Innlandet 67-186 37-82 4604-1,8 % Oslo -255-13 -107-375 9844-3,8 % Sørlandet 262 88 10 360 3211 11,2 % Telemark/Vestfold 131-104 -18 9 4497 0,2 % Vestre Viken 1 79 25 105 4325 2,4 % Østfold -54 48-23 -29 2944-1,0 % SUM 0 0 0 0 33938 Sørlandet sykehus HF har fått gjennomslag for redusert abbonementsavgift for bruk av OUS og finansiering av flerområdefunksjoner. Dette er årsak til at det også for 2014 er et positivt bidrag fra modellene til sykehuset, utover tabellen over. Utover de nevnte inntektsmodeller fortsetter Helse Sør-Øst RHF å bygge opp sentral buffer ved å trekke 3,9 mill årlig, økende til 15,8 mill i 2017, ut av rammene til Sørlandet sykehus HF. Det er for perioden 2014-2017 gitt årlig økt basisramme til aktivitetsvekst. Denne er omlag 36 mill kr pr år. Mye av denne veksten vil gå til å dekke økte IKT kostnader, høykostnadsmedisin samt uttrekket for samhandlingsreformen, men det er også naturlig at noe av denne veksten skal tilfalle psykiatri og rus som tidligere år. Aktivitetsforutsetninger somatikk, psykiatri og rus Det legges opp til en generell vekst i aktiviteten ved sykehus på 2% pr. år i antall pasienter i somatikken, men kun en DRG/inntektsvekst på 0,3%. Dette betyr i realitet at veksten må komme poliklinisk og at det må skje en kontinuerlig dreining over fra inneliggende til dag- og poliklinisk behandling. Dette vil medføre en liten årlig nedgang, ca 0,4%, i inneliggende pasienter i de neste 4 årene. Det er lagt opp til økt vekst og kapasitet innen ortopedi, slik at sykehuset kan bli kvitt fristbrudd og svært lange ventetider innen dette faget i de neste par årene. Dette vil kreve en tilførsel av lege ID nr, hvor Sørlandet sykehus HF i henhold til beregninger i Helse Sør-Øst RHF bør tilføres et betydelig antall nye ID-nr. Alternativt økt kjøp av tjenester fra private aktører. Pr i dag er ventetidene og antall ventende innen ortopedi, øye og Øre-Nese-Hals blant de lengre i regionen. Det er lagt til grunn at veksten innen radiologi og laboratoriefagene skal være større enn veksten i somatikken generelt, og vi må her forvente en vekstrate i størrelsen 3-5% årlig. Dette vil kreve nyinvesteringer i radiologikapasitet, noe sykehus allerede er i gang med i 2013/2014. Medisinsk klinikk har en meget stor andel øyeblikkelig hjelp-pasienter (ca 90 %). Dersom økningen i antall avdelingsopphold fortsetter i årene fremover, vil dette skape store utfordringer for klinikken, og særlig for de medisinske avdelingene. Et redusert antall avdelingsopphold forutsetter at kommunene i enda større grad håndterer pasienter med komplekse sykdomsbilder. I tillegg må SSHF utrede bruken av observasjonsenheter i tilknytning til akuttmottak for både voksne og barn, Dette vil kunne bidra til å bremse veksten i innleggelser. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 4/12

For voksenpsykiatrien er det lagt til grunn en vekst på vel 1 % årlig i 2014 fra foretakets side. For perioden 2014-2017 er det opp til foretaket å vurdere veksten ut fra kunnskapen om behov, tilbud og ventelister. Anslaget her er i underkant av befolkningsveksten, ca. 1,0 % pr år, og veksten antas å komme poliklinisk i psykiatrien. Med der rammer som er gitt vil det ikke bli en vesentlig videre opptrapping i psykiatrien, men heller en utflating i antall ansatte og behandlingstilbud.. Det vil fortsatt være en dreining mot økt polikliniske tilbud ved DPSene. Barne- og ungdomspsykiatrien har tatt en forutsetning om vekst på 1,0% per år, også her poliklinisk. Det er i dag korte ventetider og få ventende slik at kapasiteten synes tilfredsstillende. For rus og avhengighetsfeltet er det lagt til grunn en vekst på ca. 1,5% i 2014 og 1,0% pr år deretter, også her i hovedsak poliklinisk. Det er ikke areal ved sykehuset for vekst på inneliggende pasienter, men senger i de psykiatriske avdelingene i Aust Agder er omprioritert til rusfeltet i 2012. Hele 55% av døgnbehandlingstilbudet innen TSB kjøpes eksternt, i hovedsak i Blåkors-systemet ( Loland/Borgestad). Det er i dag relativt få, men økende antall ventende og økende ventetider innen området, og en skal være klar over at de i voksenpsykiatriens tall også ligger en del pasienter hvor det også er rusdiagnoser tilstede. c. Samhandlingsreformen vurdering av økonomiske konsekvenser Samhandlingsreformen legger begrensninger for når helseforetaket kan ta ned tilbud, selv der oppgaver etter helseforetakets oppfatning - naturlig faller inn under kommunenes portefølje. SSHF kan ikke ta ned tilbud før kommunene etablerer slike tilbud, og dette har betydning for endringstakten. Som tidligere opplyst vil den nylig innførte samhandlingsreformen for somatikken få betydelige konsekvenser for sykehusets inntekter. Vi har forsøkt å beskrive dette i punktene under, og forsøkt å legge til grunn våre beste antagelser for hvilke utslag dette vil få for sykehusets rammer og drift i de neste 4 årene: Kommunal medfinansiering Det flyttes nasjonalt ca 4,2 milliarder kroner over til kommunene, slik at de kan få et finansieringsansvar for sine innbyggeres behandling ved sykehusene. Dette er gjort slik at kommunene skal finansiere 20% av ISF finansieringen til sykehusene for medisinske DRG aktiviteter (ca 50% av de totale aktivitetene i somatikk). Dette blir for sykehusene nøytralt, mens kommunene får en betydelig risiko ut fra ulikt forbruksmønster og tilfeldige pasientvariasjoner. For Sørlandet sykehus HF betyr dette at drøyt 290 millioner kroner er flyttet til kommunene i Agder for 2013 for dette. Dette antas videreført i 2014-2017. Kommunene antas å justere for folketallsveksten av dette beløpet, ref. statsbudsjettet som sier at 2/3 av veksten skal komme i kommunene, og ISF vekst i sykehusene er justert ned deretter ( til 0,3% DRG vekst). Forbruksmønsteret i Agderkommunene viser i sum et forbruk i kommunene som er 1-2 % over de tildelte midlene til kommunen, da i særdeleshet i Østre Agder. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 5/12

Dypere analyser viser store ulikheter mellom kommunene og også et høyt forbruk i Listerregionen av medfinansierte tjenester. Uttrekk i ramme for utskrivningsklare pasienter En utfordrende sak for Sørlandet sykehus HF er at det trekkes ca 550 millioner kroner ut av rammene til helseforetakene i Norge for å overflytte midlene til kommunene, slik at disse må på betale for de utskrivningsklare pasienter som til enhver tid ligger på sykehusene. Dette for å stimulere kommunene til å ta sitt ansvar for pasientene når de er ferdig behandlet. Dette medfører et uttrekk på 31,8 mill kr allerede fra 2012 for Sørlandets Sykehus HF. I 2012 fakturerte sykehuset kun 1,2 mill. kr til kommunene på Agder. Det er stor usikkerhet hva av dette vi kan påregne å få tilbake som inntekt også fremover, da Sørlandet sykehus HF i en årrekke har vært blant de mest effektive til å få skrevet ut pasientene og har landets laveste liggetider både innen medisin og kirurgi. Dette er trukket ut prorata ut fra behovsmodell, og ikke ut fra virkelig volum av pasienter I budsjett 2013 og fremover er en årlig inntekt på 2,0 mill. lagt til grunn. Dette betyr med andre ord en varig svekket økonomi for sykehuset. Uttrekk i ramme for oppbygging av kommunale Ø-hjelpstjenester Det legges opp til at kommunene skal begynne oppbygging av Ø-hjelpstjenester lokalt. Det gjøres et voksende uttrekk fra 11 mill kr i 2012 til 45 mill.kr i 2015 fra Sørlandet sykehus HF, som skal gå til Sørlandets kommuner sammen med en tilsvarende andel fra HOD. Det skal etableres vel 40 kommunale Ø-hjelp senger på Agder Det viser seg at kommunene aktivt arbeider for å etablere slike tilbud, og en rekke tilbud er søkt finansiert hos HOD. For Sørlandets del er det kun Iveland /Vennesla som har drift av 2 senger i 2013, mens Østre Agder, Farsund og Søgne/Songdalen har fått tilsagn om støtte til oppstart i 2 løpet av 2013. Det forventes at både Listerregionen og Knutepunktet vil ha oppstart tidlig i 2014 av slike tilbud. Ut fra størrelsen på uttrekket utgjør dette ila 2015 behandling av om lag 10-12.000 pasienter pr år. Dette harmonerer med målsettingen om kun 0,3% DRG vekst for sykehuset, mens de øvrige ca 0,8% årlig forventes å komme i kommunene. Det harmoniserer også med forventet vekst i liggedøgn ut fra befolkningsveksten i pasientgruppene over 65 år. Samlet vurdering av samhandlingsreformens økonomiske konsekvenser Som nevnt har vi lagt til grunn en vesentlig effekt av samhandlingsreformen i de neste årene. Det er lagt inn 71 millioner i reduserte rammeinntekter fra og med 2015. Dette får betydelige konsekvenser for sykehusets drift og vil også få innvirkning på handlingsrom til investeringer. Det vil bli krevende å ta ned kapasitet tilsvarende rammereduksjonen, herunder redusere kapasitet for øyeblikkelig hjelp hvor en betydelig andel av kostnadene er knyttet til beredskap. Dette vil bli nødvendig å gjøre ut fra de rammereduksjoner sykehuset får. For å unngå uønskede konsekvenser av samhandlingsreformen vil videre dialog med Styret for Sørlandet sykehus HF Side 6/12

kommunene og Helse Sør-Øst bli nødvendig. Sykehuset vil også miste ISF inntekter på de pasientene som skal behandles i kommunene. Dette kan for beløpe seg opp mot 50 mill.kr. d. Kostnadsforutsetninger Det er gjort en overordnet gjennomgang av forventet utvikling på kostnadssiden i foretaket. Det noen få områder som vil ha en kostnadsutvikling utover normal prisvekst: Energikostnader Energikostnader har i de siste årene tatt en større og større plass i de totale budsjettene. Sykehusets forbruk i et normalår er på 61,5 GWH, og dette er lagt til grunn for perioden. Målsatt arealeffektivisering på 10% er allerede gjort i tidligere år. Av dette er ca 15 GWH fjernvarme levert fra Agder energi, til laveste gjeldende elpris. Det er konferert med Bergen Energi som er vår avtaleleverandør på elkraft, og de har gitt indikasjoner og argumentasjon for at et fremtidig prisbilde vil gå fra i snitt 0,50 kr/kw i 2013 til 0,80 kr/kw (2013 kr) i 2016. Dette får en konsekvens på ca 15 mill kr utover budsjett 2013 nivå. Dette er noe lavere enn anslått i forrige ØLP. IKT kostnader Det er i de senere år gjort betydelig opprusting på IKT siden ved Sørlandet sykehus HF, bl.a. ny IKT plattform i hele foretaket i 2010 og nytt DIPS miljø i 2011. I 2013 har foretaket en kostnad på ca 144 mill.kr årlig, og denne forventes å øke i de neste årene med bakgrunn i de sentrale beslutninger om standardisering av IKT systemer, samt de stadig økende krav til systemene fra myndighetene. Vi har lagt til grunn en vekst på 80 mill kr årlig over 5 år.( fra 144 til 224 mill kr/år). Dette er om lag 50 % økning og reflekterer de aktuelle sentralt prioriterte prosjekter som RHF implementerer gjennom Sykehuspartner. Dette utfordrer sterkt den økonomiske bæreevnen til sykehuset, da situasjonen på MTU og bygningssiden også krever betydelige midler i årene som kommer. Dette representerer at effektiviseringskrav i somatikken på vel 60 mill kr. alene slik inntektssiden nå ser ut. Høykostnadsmedisiner Sørlandet sykehus HF har siden det overtok finansieringsansvaret for de såkalte biologiske legemidlene sommeren 2006, hatt en årlig vekst på over 10% i forbruk av disse medikamentene. Forbruket utgjør i dag omlag 12% av totalen i regionen, med andre ord noe høyere forbruk per kapita i Agderfylkene enn regionssnittet. En gjennomgang med faggruppene internt i forbindelse med budsjett 2013 viste en fortsatt antatt vekst i størrelsesorden 5-8 % pr år i volum, mens miks av medikamenter og prisjusteringer nok vil også påvirke kostnadsveksten. Likevel må vi påregne at det må tilføres rammemidler til disse medikamentene voksende til i størrelsesorden 30 mill kr i gradvis økning frem til 2017.(ca 5% pr år). Dette vil også måtte hentes ut i effektivisering i tjenestetilbudet i somatikken. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 7/12

Øvrige kostnader Av de øvrige kostnadselementene er det først og fremst MTU kostnader som vil vokse som konsekvens av økt investeringstakt på MTU siden. Serviceavtaler på nytt utstyr er generelt dyrere enn på gammelt utstyr, og det vil også komme noe vekst i utstyrparken spesielt innen radiologi i 4 års-periode, slik at vi må påregne minst 10 mill kr i økt kost på dette i 2017 kontra 2012. Den økende polikliniske aktiviteten medfører også en betydelig økning i pasientreisekostnader, om lag 5 mill kr økning pr år fremover er lagt til grunn. Behandlingshjelpemidler er også et krevende område med sterk årlig vekst, og vil kreve minimum 2 mill ekstra i økning hvert år. Det er utfordrende å frigjøre økonomiske midler fra driften for å finansiere kvalitetssikringstiltak. Både SSHFs egne ambisjoner på dette området og den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen stiller krav til helseforetaket om konkrete tiltak. Det ville være ønskelig å kunne etablere flere stillinger nært primærvirksomheten for kvalitetskoordinatorer, og å kunne satse sterkere på kvalitetsutviklingsprosjekter. Dette er det så langt funnet lite rom til i klinikkene. Både samhandlingsreformen, økte pasientsikkerhetskrav og mangel på spesialister vil i løpet av planperioden gjøre det nødvendig å innføre økt grad av turnus for kontortjenesten. Helgene blir mer og mer lik ordinære ukedager, med høy aktivitet. Det blir i økende grad nødvendig å ha kontortjeneste tilstede både på lørdag og søndag. Dette gjelder for både postsekretærtjeneste og ordinær kontortjeneste. Økt grad av poliklinisering er også sekretærintensivt. Denne personellgruppen vil i planperioden måtte øke, noe som vil være god ressursutnyttelse, og samtidig helt nødvendig for å oppfylle krav i samhandlingsreformen. Det siste elementet er usikkerheten rundt lønnsoppgjøret i 2013. Det er svært usikkert om hvordan oppgjøret vil slå ut, men det er gitt en 4,0% ramme for oppgjøret i statsbudsjettet. Helårseffekten av 2011 og 2012 oppgjørene som ga en merutfordring i 2013 på vel 30 mill.kr er videreført i ØLP arbeidet, men det er forutsatt at om lag 30 mill.kr budsjettplugger / utfordringsbilde i 2013 i somatikken, løses gjennom tiltak i 2013/2014. Dette er innbefattet stor usikkerhet, da det er både kirurgisk og medisinsk klinikk som har utfordringer på denne størrelsen, kombinert med svake driftsresultater så langt i 2013. e. Kontantstrøm fra drift tilgjengelig for investeringer Det er lagt til grunn et forsvarlig investeringsnivå for å sikre nødvendig utskifting av MTU og nødvendig vedlikehold at tekniske anlegg og bygninger. Dette er ønskelig med et årlig nivå på ca 150 mill.kr til gjenanskaffelsesinvesteringer innen MTU i foretaket. Det høyeste nivået ser vi de første årene i den prioriterte ønskelisten, da etterslepet som kjent er stort på investeringssiden. Det vil dog ikke være mulig å innfri det ønskede nivået ut fra dagens driftsnivå. Det vil ta minimum 10 år å komme à jour med etterslepet på MTU siden. Vi ser det som mulig å benytte i størrelsesorden 70-80 mill pr år til MTU i de neste årene av totalt ca 120 mill. i vedlikeholdsinvesteringer årlig. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 8/12

Resultatkravet på om lag 100 mill. kr. i perioden 2013-2017 er lagt i forhold til dette, og medfører en betydelig effektivisering av driften i somatikk, ca 90 mill kr, tilsvarende 4 % over 4 år totalt sett (sett bort fra vekst i de over nevnte spesifikke kostnadsarter). Det vil samtidig være en utflating i psykiatri og rus på bemanning/drift knyttet til inntektsmodellens siste oppdateringer, Omstillinger også her vil bli nødvendig for å styrke deler av tilbudet der det er ønskelig. I sum vil da kontantstrøm til investeringer i foretaket bli i overkant av 150 mill.kr pr år, da det er om lag 58 mill som kommer fra Helse Sør-Øst i tillegg til de 100 som skapes i resultat i foretaket. Det er også lagt opp til et resultat/driftsnivå som kan forsvare renter og avdrag på et lån på 1,1 milliard kroner som forventes tatt opp i perioden 2014-2019 for nødvendig opprusting/nybygg i Kristiansand både til psykiatri og somatikk. I dette forutsettes at de tilbakeholdte midler i RHF-et til store prosjekter, tilfaller Sørlandet i rimelig grad fremover, til avdragsfinansiering og tilskudd til større prosjekter. Det gjenstår å drøfte tilskudd til avdrag og prosjekter med Helse Sør-Øst RHF, da dette kan tenkes finansiert ved opparbeidet fordring knyttet til tilbakeholdt likviditet over en årrekke, og som vil utgjøre om lag 750 mill. kr ved inngangen til 2014 (og vil øke med ca 125 mill i året fremover inntil SSHF får benytte lånemuligheter). Dette vil i så fall kunne bedre likviditet og investeringsevne ytterligere for foretaket.. f. Investeringsbehov Foretaket har siden reformen i 2002 akkumulert opp et betydelig etterslep på investeringssiden, i størrelsen 2-2,5 milliarder kr. På MTU er dette nær 300 mill kr, og på bygningssiden over 1,7 milliarder kr.(multiconsult rapport 2013). Medisinteknisk utstyr Innen medisinteknisk utstyr vil det være årlig strengt prioritert behov nær 80 mill kr, hvorav radiologi utgjør i snitt 30 mill kr pr år. Dette vil i hovedsak være utskiftinger, men også en kapasitetsvekst på MR og CT i 2013-25 ut fra et stadig voksende behov. Veksten i behandlinger vil i perioden i stor grad være poliklinisk. Dette investeringsnivået vil gjøre at etterslepet som er opparbeidet stort sett vil være på samme nivå de neste 5 årene. To MTU-prosjekter skal nevnes spesielt i perioden 2013-2015. Det ene er utskifting strålekanoner med mer på Senter for kreftbehandling(sfk). Dette prosjektet utgjør 100 mill kr i 2013-2014 og det er gitt lån til dette fra Helse Sør-Øst RHF. Det andre er oppbygging av karkirurgisk utrustet operasjonsstue snarest mulig, senest i 2017. Dette er forventet å koste 25 mill.kr. og må prioriteres opp mot radiologiutrustning og annen nødvendig utrustning til operasjonsstuer og annet. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 9/12

Store byggeprosjekter I 2012 til 2015 vil operasjonsavdelingen i Kristiansand oppgraderes for i størrelsesorden ytterligere 200 mill.kr. Det er innvilget lån på 80 mill til dette i 2011 og 2012 fra Helse Sør-Øst RHF, og dette er benyttet i fase 1. Det øvrige er løst av foretakets egne investeringsrammer fra driften. I 2013 forventes det benyttet 60 mill.kr benyttet av egne opptjente midler til dette. Prosjektet nødvendiggjør også en ny løsning på nødstrømsforsyningen ved SSK, som også vil utgjøre om lag 30 mill. kr i 2014. Med andre ord tar dette om lag halve handlingsrommet i 2013 på investeringssiden. I tillegg er det ønskelig med utstyrsutskifting knyttet til operasjonsstueprosjektet på om lag 25 mill.kr. Dette må prioriteres innenfor de ordinære driftsinvesteringsrammene i foretaket i de neste årene. Det vil bli søkt lånefinansiering for 2014-2016 for dette, da investeringsmidler fra drift ikke kan klare et slikt nivå. Det legges opp til en samling av byggebehov i perioden 2014-2018 for å løse deler av arealutfordringer og bygningsaldersutfordringer i Kristiansand. Dette gjelder voksenpsykiatri, barneavdeling, akuttmottak / intensivavd. og rehabilitering, som alle i dag er i bygningsmasse som er mellom 50 og 110 år, samt de kapasitetsutfordringer dagens poliklinikkarealer og arealer til radiologi og laboratoriefag har. Det forventes det en opplåning/sentral finansiering på vel 1,1 milliard kroner for å håndtere disse områdene. I tillegg kommer betydelige oppgraderingsinvesteringer i gammel bygningsmasse fra 1979 i Arendal og 1960 tallet i Flekkefjord, i sum ca 120 mill.kr. Deretter også betydelige oppgraderinger av sengepostene ved SSK, som ble bygget rundt 1988-90, ca 150 mill.kr. For ABUP og andre funksjoner i psykiatrien, hvor vi i forrige ØLP regnet med en investering i perioden 2013-2015 i størrelsen 50-80 millioner kroner, legges det nå opp til leie av modulbygg, som er planlagt dekket på driften i psykiatrien. Oppussing av gammel bygningsmasse her skyves utover i tid i planen. Det praktiske her vil løses gjennom en rokering av arealer innen foretaket, som gir de alle de berørte parter akseptable løsninger ila høsten 2013. Andre behov Det vil i tillegg til de over nevnte behov være et behov for mindre lokale infrastrukturinvesteringer innen IKT, samt jevnlig utskifting av ambulanser, helsebuss og en del annet transportutstyr samt annet teknisk utstyr. I tillegg vil det være behov for løpende teknisk oppgradering av betydelige tekniske anlegg i bygningsmassen. De over nevnte elementer er lagt inn i investeringsbehovene med 10 mill kr pr år. Det er også ønskelig med løpende driftsoptimalisering av bygningsmassen i form av mindre endringer og ombygginger med i størrelsesorden 15-20 mill kr pr år. Disse nivåene vil ikke endre det betydelige etterslepet innen disse fagområdene, men vil holde nivået på dagens nivå også fremover. En forbedring må komme i form av lånefinansierte større prosjekter, slik det legges opp til i planperioden. Det er igangsatt et generalplanarbeid/utviklingsplanarbeid for sykehuset, som vil konkludere ila 2013 og gi føringer for prioriteringsrekkefølge for investeringene fremover i bygningsmasse. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 10/12

g. Låneopptak Får å kunne bære investeringer i størrelsen 2 milliarder kroner i perioden 2014-2019 vil det være nødvendig med betydelige låneopptak, minimum 1,1 milliard kr. i tillegg til de løpende bidrag til investeringer fra driften. Dette er så langt ikke prioritert fra Helse Sør-Øst RHF, og betinger en ferdig og godkjent utviklingsplan for sykehuset, noe det arbeides med i 2013, med tanke på prosjektplanleggingsfase i 2013/14 og byggestart i 2014/2015 både i somatikk og psykiatri. dagens lån Foretaket er antagelig det som har minst lån i regionen i dag, med kun 100 mill kr i restlån knyttet til utbyggingen i Flekkefjord tidlig på 2000 tallet og 80 mill i lån på operasjonsstuerne i Kristiansand. Det betales årlige avdrag i størrelsen 10 mill kr på dette. Det er samtidig trukket ut likviditet fra foretaket for å finansiere fellesprosjekter i Helse Sør-Øst RHF regi i størrelses 750 mill.kr pr 1.1.14, og det er forutsatt videre uttrekk på i snitt ca 125 mill.kr pr år for hele ØLP perioden. Sykehuset har derfor opparbeidet en fordring på Helse Sør-Øst. Det må avklares med RHF-et hvor stor del av denne som kan tilbakeføres SSHF til avdragsbetjening på lånemidler og som investeringstilskudd fremover. Lån / investeringstilskudd til store bygg 2014-2019 Det er forventet et låne/tilskuddsbehov på i størrelsen 1,1 milliard kroner i perioden 2014-2019 for å gjennomføre de store byggeprosjektene som er nødvendig i hovedsak i Kristiansand. Driften har bæreevne til å betjene renter og avdrag på et slikt lån over 20-25 år. (ØLP modellen fra HSØ legger opp til 20 års nedbetalingstid, men vi ønsker noe lengre tid hvis mulig). Dette må sees i lys av tilbakebetaling av RHF fordringen også. Med dette vil Sørlandets Sykehus HF ha låneportefølje som er i samme størrelsesorden som de øvrige sykehusområdene i regionen. Sett i lys av at sykehuset har opparbeidet en langsiktig fordring mot Hele Sør-Øst RHF knyttet til tilbakeholdt likviditet til fellesskapets investeringer på i størrelsesorden 1,0 milliard kroner ved utgangen av 2017, er det naturlig at sykehuset også får prioritet på lånekapital/tilskudd. Det forutsettes i planen vi leverer til Helse Sør-Øst RHF også at vi får redusert årlig likviditetsuttrekk tilsvarende avdragene på det nye lånet, ca 50 mill.kr. pr år over 20 år fra og med 2018. En ny modell for likviditetsfordeling i RHF vil bli arbeidet med i 2013/2014, og vil kunne få konsekvenser for handlingsrommet denne planen bygger på. h. Oppsummering kontantstrøm Oppsummert viser kontantstrømmen fra driften at foretaket vil kunne håndtere en akseptabel investeringsportefølje i årene som kommer. Dog vil det ta minst 10 år før etterslep er tatt igjen, selv med et ganske ekspansivt resultatbudsjett i foretaket. Rentebelastningen etter lån til nybygg vil fra 2018 begrense investeringsevnen fra 150 mill. til et normalnivå på ca 100 mill kr pr år. Når vi ser det i lys av oppgradert Styret for Sørlandet sykehus HF Side 11/12

bygningsmasse vil dette antagelig kunne dekke de nødvendige behov, med unntak av de store investeringene i strålekanoner (ca. hvert 12 år). i. Økonomisk bæreevne for investeringer Som vi ser av tallmaterialet viser driften evne til å bære en betydelig årlig investeringsportefølje, ca 2 milliarder de første 6 årene, forutsatt at lån/tilskudd stilles til rådighet. Dette i hovedsak med basis i de økte rammene fra inntektsmodellene, samt god produktivitet i driften over tid. Resultatforbedringer i størrelsen 90 mill kr i somatikken over en 4 års periode bør være godt innenfor det mulige når vi hensyntar de prosesser som pågår rundt arbeidstidplanlegging, innkjøpsarbeid og legemiddelsamarbeid med mer. Anslagsvis vil klinikkene møte et merverdikrav på om lag 1% årlig i budsjettene, i tråd med andre sykehus sine krav. Dette utgjør om lag 120 mill.kr i forbedring, mens en del kostnadsområder (IKT med mer) vil spise opp det meste av dette. Det er minimalt med midler til nye oppgaver og eventuelt nye behandlingsmetoder/utstyr i ØLP perioden. Uavhengig av prioriteringene mellom somatikk og øvrige områder, er det behov for flere leger og lege ID-nr for å kunne realisere den økonomiske langtidsplanen, da vesentlig vekst i poliklinikk og dagkirurgi samt radiologi er ønsket. Psykiatrien legger opp til kvalitetsløft i form av noe styrking av behandlerkapasitet i form av psykiatere og psykologer i årene som kommer, og er helt avhengig av nye lege ID nr. Effektene av ny samlet bygningsmasse på Eg vil også gi positive resultatbidrag ut fra mer effektiv drift når denne er klar. Vår vurdering er at det er oppside på disse punktene slik ØLP tallene nå ligger. Dette vil i tilfelle inngå som del av nødvendig forbedring av resultatet og investeringsevnen i foretaket. j. Annet Planen er utarbeidet med horisont frem til investeringen i nybygg er gjort i 2019,samt med driftsfokus for de neste 4 årene (2014-2017). Årene etter dette er en ren fremskrivning av 2017 nivå med unntak av avskrivninger, renter og investeringer. Disse siste årene i planen vil det være betydelig usikkerhet knyttet til. Pensjon er en annen vesentlig usikkerhet. Dagens oppgjørsordning som ble etablert i 2012 lagt til grunn i tallene. Det er som nevnt fortsatt stor usikkerhet rundt effektene av samhandlingsreformen, og hva dette vil gi som konsekvenser for driften i sykehuset. Dette vil måtte monitoreres løpende, slik at driften kan tilpasses de rammer som blir utfallet av prosessene fremover både sentralt og mot kommunene. Dette gjelder særlig eventuelle endringer innen psykiatri og rus, hvor begge deler ikke er hensyntatt i ØLP på det nåværende tidspunkt. Det vil bli arbeidet videre mot Helse Sør-Øst RHF med avklaringer rundt finansiering av prehospitale tjenester inkl. pasientreiser Vi vil arbeide videre med den økonomiske langtidsplanen som grunnlag for å fastsette budsjettrammer for enhetene i sykehuset innen sommerferien, slik at vi kan få en god budsjettprosess tidlig høsten 2013. Styret for Sørlandet sykehus HF Side 12/12