Sykehusutbygging i Helse Fonna HF

Transkript

1 Sykehusutbygging i Helse Fonna HF Økonomiske analyser og beregninger Finansieringsplan Gevinstrealisering Økonomisk bærekraft Haugesund, oktober 2014

2 Innhold INNHOLD 2 1 FINANSIERINGSKILDER FOR INVESTERINGER I SYKEHUS 3 2 FORUTSETNINGER TIL FINANSIERING AV STORE PROSJEKTER I HELSE VEST RHF 3 3 FINANSIERINGSPLAN FOR HELSE FONNA HF 4 4 KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN 4 5 GEVINSTANALYSE 5 6 ØKONOMISK BÆREKRAFT 5 2

3 1 Finansieringskilder for investeringer i sykehus Helseforetakene skal finansiere sine investeringer av egne midler og med lån som kan innvilges fra Helse- og omsorgsdepartementet. Andre finansieringskilder finnes ikke med dagens økonomimodell og de forutsetninger den inneholder. Overskudd fra driften Det er anledning til å budsjettere og styre med årlige overskudd av tildelte driftsmidler. Hensikten er å skaffe/spare opp et finansieringsbidrag for fremtidige investeringer. Helse Fonna HF har i sitt langtidsbudsjett beregnet å styre mot årlige overskudd for å kunne realisere de planlagte og fremtidige investeringer. Avskriving Rammene fra HOD som gis årlig er beregnet å skulle dekke avskrivingene i regnskapene. De årlige budsjettene tilskrives midler av den tildelte ramme til å dekke alle avskrivinger. Lån Helseforetakene har ikke anledning å søke lån fra andre finansieringsinstitusjoner enn staten. Det vil si at det er Helse og omsorgsdepartementet som innvilger lån til større investeringer i helseforetakene. Det er Helse Vest RHF som sørger for søknaden etter henvendelse fra foretaket. Lånemodellen som anvendes i dag er at lånesummen kan maksimalt være 70 % av den totale investering med 25 år nedbetalingstid. Andre tilskudd Helse- og omsorgsdepartementet. Salg av eiendom og annet Helseforetakene har anledning å avhende/selge eiendommer. Salget må godkjennes av RHF og det er en forutsetning at salgssummen skal investeres i nye prosjekter og ikke brukes i den årlige driften. 2 Forutsetninger til finansiering av store prosjekter i Helse Vest RHF Helse Vest RHF anvender en økonomisk modell hvor den årlige rammen tildeles de ulike foretakene. Alle foretakene må sørge for å planlegge, realisere og finansiere egne investeringer innenfor dagens modell for tildeling av rammen. Forutsetningen for å realisere investeringsprosjekter er enten å bruke egne midler (avskriving og overskudd) eller få statlige lån gjennom søknad til Helse Vest RHF. 3

4 3 Finansieringsplan for Helse Fonna HF Avskrivingsmidler Avskrivingsmidlene i de årlige regnskapene skal primært brukes til re- og nye investeringer. Dette gjelder for både bygg, MTU og andre investeringer (biler etc). Inntektsmodellen som brukes i Helse Vest RHF tildeler ikke midler til spesifiserte elementer i regnskapet. Det er helseforetaket som disponerer rammen til de ulike kostnadselementene i budsjettene. Overskudd Helse Fonna HF har som målsetning å spare årlig for å kunne planlegge og realisere store byggeinvesteringer. Primært gjelder det for investeringer til nytt sykehus eller betydelig utvidelse av eksisterende bygninger. I følge langtidsbudsjettet frem til 2019 er det planlagt årlige overskudd. Disse overskuddene skal i sin brukes til utbygging og inngå i finansieringsplanen. Det er beregnet årlige overskudd også etter Lån I utarbeidingen av finansieringsplanen har vi lagt til grunn at det er anledning å få innvilget statlige lån på 70 %. Byggelånsrenter er inkludert i lånesummene. Beregninger som er utført baserer seg på 70 % lån. Det er også gjort beregninger med 85 % og 100 % lånefinansiering. Med en større andel lån vil en kunne øke investeringen noe frem til 2020, men sett over tid vil økt låneandel gi noe lavere investeringsevne pga rente- og avdragsbelastningen. Fører økt låneandel og økning i investering frem til 2020, til et vesentlig høyere potensiale for gevinstrealisering, vil en kunne forsvare en høyere låneandel i prosjektet. Helse Fonna vil videreføre dialogen som er opprettet med Helse Vest vedrørende finansieringsmulighetene for nybygget. Salg av eiendom Helse Fonna HF har ikke planer om salg av større eiendommer til betydelige beløp i sitt langtidsbudsjett. 4 Kontantstrøm fra driften Nedenstående tabeller viser den kontantstrømmen som er lagt til grunn i de ulike beregningene for finansiering av alternativene. EBITDA (resultat før renter, avskrivninger og nedskrivninger) er i langtidsbudsjettet lagt på rundt 170 mill. kr. Dette er i modellen lagt som utgangspunkt fra 2020 med en årlig vekstrate på 0,4 %. Beløp i heile tusen kroner EBITDA før gevinst realisering Resultat før gevinster og renter nye lån Renter nye lån Gevinster, dekning av renter og avskr/avdrag Resultat til styrking av finansieringsgrunnlaget Avskriving Nedskriving anleggsmidlar = Kontantstrøm fra driften

5 5 Gevinstanalyse I idefasen baseres alle simuleringer og beregninger på bare mindre gevinstuttak til dekning av renter og noe av økningen i avskrivninger. Dette fordi det er kun i de nye byggene at det blir mulig å omstille og effektivisere og dermed ta ut gevinster. Gevinster vil også være avhengig av de ulike alternativene som er skissert og de valg som til slutt tas. Sammenlignet med gjennomsnittet av de fem helseforetakene med lavest kostnad pr DRG (Samdata 2012), er det i Helse Fonna et potensiale til å forbedre driften med 140 millioner kroner. I modellen som er brukt i dette prosjektet, er det lagt inn en gevinstrealisering på 40 millioner kroner årlig for årene etter nybygget er tatt i bruk. Denne gevinstrealiseringen er en forutsetning for å kunne gjennomføre en eventuelt nye stor investering i perioden En ytterligere gevinst realisering vil kreve større strukturelle endringer i helseforetaket. Skal en kunne realisere enda en stor investering før 2040 vil det kreve at den årlige gevinstrealiseringen økes til 80 mill. kr årlig. En mer detaljert analyse av investeringen der en ser på nåverdi, kostnader og gevinster, vil utarbeides i konseptfasen. Det vil da være naturlig å ta egne analyser for hvert av alternativene. 6 Økonomisk bærekraft Foretaket sin økonomiske bærekraft er beregnet ved hjelp av en modell som er utviklet i foretaket og informert om og akseptert i Helse Vest RHF. Forutsetninger i de økonomiske analysene: Alle tall er i 2014 kroner uten justering for lønns- og prisvekst Aktivitetsvekst i planperioden (2020) 0,4 % pr år Inntekter og kostnader endres i takt med aktivitetsvekst 0,4 % Kontantstrømmen fra driften før rentekostnader (EBITDA) økes også med 0,4 % Ikke lagt inn gevinstrealisering utover å dekke noe av mer kostnader til renter og avskrivninger Rentesatsen er lagt til 2,0 % i 2014 og økes med 0,1 % -poeng hvert år Maksimal lånefinansiering på 70 % av investeringsbeløpet med 25 år nedbetalingstid Større nybygg prosjekter er gitt gjennomsnittlig 35 år avskrivningstid I investeringene i nybygg er MTU inkludert Utover investeringene beskrevet i alternativene i idefasen er det i perioden lagt inn investeringer på 90 mill. kr pr år, i perioden mill. kr pr år og fra 2020 på 80 mill. kr pr år 5

6 = Kontantstrøm fra driften Opptak av nye lån Avdrag lån Tilførsel av likviditet til Helse Vest IKT Salg av anleggsmidler + Gaver/overføring fra forrige år /- annet Finansieringsgrunnlag investeringar Beløp i heile tusen kroner Nybygg Ombygginger, mindre nybygg Medisinteknisk utstyr Anna Sum investeringer Avvik investeringsplanar og finansielt grunnlag (56 459) (53 456) (47 832) (98 254) ( ) ( ) Overføring av "rest-likviditet" til året etter Korr avvik investeringsplanar og finansiering Med disse forutsetningene vil en kunne investere for mill. kr i nybygg fra Innenfor det økonomiske handlingsrommet ligger da alternativ 1 Ny vestblokk med noe rehabilitering av eksisterende bygg og 0 alternativet. En kunne også i tillegg ha bygget alternativ 4 Nytt psykiatri bygg på østsiden av karmsundgaten, men da ville en ikke i alternativ 1 Ny vestblokk kunne rehabilitert noe av eksisterende bygg. Ved en utvidelse av investeringsperioden til 2030 vil en kunne investere for totalt mill. kr med investering i to trinn. Første trinn fra med mill. kr og med mill. kr. Ved å utvide investeringsperioden til 2030 vil også alternativ 2 Ny nord blokk sett sammen med ny vestblokk og alternativ 3 Ny nord blokk uten ny vestblokk være innenfor det økonomiske handlingsrommet. 6