Langtidsbudsjett , vidare prosess

Transkript

1 Helse Fonna HF Postboks Haugesund Vår ref.: Deres ref.: Saksbehandler: 2009/ /2010 Terje Arne Krokvik, D?4? Langtidsbudsjett , vidare prosess Styret i Helse Vest har vedtatt å utarbeida 5-årig langtidsbudsjett i helseføretaka og for føretaksgruppa kvart år. Langtidsbudsjettet skal ha ei årleg framrulling der ein tar opp i seg endra føresetnader og føringar frå styret og eigar. Under sak 093/09 B har styret i Helse Vest lagt føresetnad og føringar for langtidsbudsjett Med utgangspunkt i denne saka skulle helseføretaka legge fram sine langtidsbudsjett i desember Dette var første gang det blei utarbeida langtidsbudsjett. Helseføretaka hadde tilnærma seg dette arbeidet ulikt, men hovudfokuset var lagt på investeringar. Helse Vest la med utgangspunkt i desse langtidsbudsjetta fram eit forenkla langtidsbudsjett (sak 009/10B) i møte den 3/2-10 der det blei fokusert på investeringsplan og økonomisk bereevne. Styret vedtok å setja i gang ein prosess med tanke på å legge fram eit rullert langtidsbudsjett i helseføretaka og føretaksgruppa i møte den 22. juni Føresetnader og føringar som blei vedtatt under sak 093/09 B gjeld i hovudsak for langtidsbudsjett Helse Vest har fått tilbakemelding frå helseføretaka om at det ikkje er realistisk å klare å leggje fram eit godt gjennomarbeida langtidsbudsjett for føretaksgruppa allereie i juni. Helseføretaka treng tida fram til sommaren med å lage sine langtidsbudsjett samt å behandle desse i sine respektive styre i juni. Med basis i denne tilbakemeldinga har Helse Vest under styreseminaret den 4/3-10 skissert ein justert framdriftsplan der helseføretaka har tida fram til juni månad med å få styrebehandla sine langtidsbudsjett. Helse Vest vil legge fram langtidsbudsjett for føretaksgruppa i møte den 1/9-10. Framrulling av Helse 2020 skal gjerast før hausten Dette vil gje oppdaterte føringar til neste års langtidsbudsjett. Revidert framdriftsplan på langtidsbudsjett er no som følgjer: Helseføretaka utarbeider langtidsbudsjett. Det er føresetnad og føringar i sak 093/09 B som skal bli lagt til grunn for dette arbeidet. Helse Vest vil etter nærare avtale med dei enkelte helseføretaka gjennomføre møter for å gjennomgå deira prosess og framdrifsplan samt bidra til nødvendige avklaringar Helse Vest vil gjennomføre kvalitetssikring av helseføretaka sine langtidsbudsjett i løpet av mai Det vil bli ein felles gjennomgang/kvalitetssikring av helseføretaka sine langtidsbudsjett i AD-maøte den 7/6-10 Styrebehandling av helseføretaka sine langtidsbudsjett må være gjennomført i juni. Styresaka skal gjennomgåast med Helse Vest før denne blir sendt ut til dei respektive styra Langtidsbudsjett for føretaksgruppa blir samanstilt i slutten av juni og starten av august Langtidsbudsjett for føretaksgruppa må vere ferdig for utsending til styret i Helse Vest den 16/8-10

2 For å sikre lik tilnærrning til langtidsbudsjett har Helse Vest utarbeida felles mal for denne styresaken. Felles mal følgjer vedlagt dette brevet. I det etterfølgjande vil det bli gitt føringar og innspel til innhaldet i styresaka. 1. Innleiing Helseføretaka har i utgangspunktet eit geografiske ansvarsområde og tilbyr befolkninga i området spesialisthelsetenester. I tillegg er ein del funksjonar fordelt mellom føretak Verksemda er m.a. styrt gjennom dei årlege styringsdokumenta og den årlige løyvinga. Det er eit mål å skape ei meir føreseieleg ramme for verksemda gjennom utarbeiding av eit langtidsbudsjett i tillegg til dei årlege budsjetta. Helse Vest og helseføretaka utarbeidar eit plandokument som del av den årlege meldinga. Plandokumentet er eit overordna strategisk dokument og syner hovudtrekk i utviklinga av drifta innanfor rammevilkåra som er gitt. Plandokumentet har eit perspektiv på 4-5 år. I langtidsbudsjetteringa er det ønskjeleg å få ei sterkare samanheng mellom plandokumentet og dei økonomiske rammene. 2. Føresetnader for langtidsbudsjett Utgangspunkt for helseføretaka sine langstidsbudsjett er noverande opptaksområde og funksjonar. Det kan bli endringar i oppgåvefordelinga mellom føretaka i langtidsbudsjettperioden, m.a. innan kreftkirurgi. Dette er likevel forventa å vere mindre endringar og må handterast når det er aktuelt. Det må gjerast ei vurdering av korleis behovet for tenester i føretaket vil utvikla seg i perioden. Det må takast omsyn til nasjonale og regionale føringar. Det må visast korleis føretaket vil møta behova og følgje opp føringane. Det er grunn til å vente auka behov for tenester ikkje minst knytt til auken i talet på eldre samstundes som ein ikkje kan pårekna at ressursramma vil auke like mykje. Helseføretaka må vise korleis dei kan omstille og tilpasse tenestene for å møte utfordringane innanfor påreknelege økonomiske rammer. Helseføretaka må under dette også vurdere situasjonen knytt til personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og anna viktig infrastruktur. Langtidsbudsjettet skal ha eit perspektiv på 5 år. Alle tal i budsjettet skal uttrykkast i 2010 kroneverdi og det skal ikkje gjerast justeringar for pris og lønsvekst. Når det gjeld endringar i rammetilskot, ISF-inntekt og aktivitet skal helseføretaka leggja til grunn føringar som er gitt i sak 093/09 B. Det er i sak 093/09 B lagt til grunn ein generell vekst på totalt for regionen. Helseføretaka bør likevel leggja opp til ein vekst i inntektsramma som er noko lågare som følgje av regjeringa må tilpasse statsbudsjettet i tråd med handlingsregelen. Rentekostnader for eksisterande lån skal bli berekna ut i frå faktisk rentenivå medan rentekostnadene for planlagde låneopptak skal bli berekna med utgangspunkt i sak 093/09 B. Helse Vest legg derfor til grunn at helseføretaka legg fram sitt langtidsbudsjett for dei respektive styra i juni. Helse Vest vil leggja fram eit samla langtidsbudsjett i septembermøtet. Side 2

3 3. Nasjonale og regionale føringar Følgjande dokument gir sentrale føringar for utvikling av spesialhelsetenesta og utarbeiding av langtidsbudsjett: Statsbudsjettet for 2010 og Nasjonal helseplan gir sentrale overordna føringar. St.meld. nr. 47 ( ) om samhandlingsreforma gir viktige føringar for omstilling og oppgåve- og funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta. Helse 2020 er Helse Vest sitt overordna strategidokument. (Helse 2020 vil i løpet av 2010 bli rullert for ein ny periode. Det vil danne grunnlag for rullering av neste års langtidsbudsjett.) Plandokumentet for Helse Vest og helseføretaka i årleg melding Dei årlege styringsdokumenta til helseføretaka gjev konkrete føringar og rammer for inneverande år. Mange av føringane i styringsdokumenta må også sjåast i eit lengre perspektiv og vurderast i langtidsbudsjettet. Helseføretaka må gjere kort greie for korleis sentrale føringar og eksisterande planer er integrert og lagt til grunn for utarbeiding av langtidsbudsjett. 4. Utvikling i behovet for tenester Helseføretaka må vurdere forventa utvikling i behovet for tenester innanfor sitt opptaksområde og sine funksjonar. Utgreiinga må vere basert på beste kunnskap om korleis befolkningsutvikling, sjukdomsutvikling, utvikling innan medisinsk teknologi og forventningane til helsetenestene vil påverke behovet og etterspurnad etter tenester. Helseføretaka må med utgangspunkt i dagens situasjon vurdere kva type utfordringar dette vil gi for føretaket når det gjeld til dømes kapasitet, pasientlogistikk, prioriteringar, oppgåvefordeling mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta, tilgang og bruk at medisinteknisk utstyr og teknologi mv. 5. Korleis vil helseføretaka møte utfordringane Med utgangspunkt i forventa utvikling i aktivitet og sjukdomsbilde må helseføretaka syne korleis utfordringane kan bli møtt gjennom omstilling og tilpassing av verksemda. Kva tiltak vil helseføretaka sette i verk for å møte dei utfordringane som ligg føre og samtidig klare å innrette drifta i tråd med forventa økonomisk ramme og resultatkrav. Tiltaka må vere konkrete og må ha ei inntekts- og kostnadsvurdering som er innarbeida i budsjettet. Det må synliggjerast korleis kostnader til drift og investeringar vil bli handtert innanfor driftsramma. Konsekvensar av generell effektivisering og omstillingstiltak må utgreiast. Ein må vurdere investeringstidspunkt slik at konsekvensane av investeringar kan handterast innanfor føretaket si økonomiske ramme. Helseføretaka må og gjere greie for korleis dei har handtert dei ulike satsingsområda som rus, psykiatri, rehabilitering og habilitering i langtidsbudsjettet. Vidare må det gjerast greie for korleis ein tilrettelegg og tilpassar seg samhandlingsreforma, og kva tiltak som det her er lagt opp til. Det må i dette arbeidet gjerast ei vurdering av: om helseføretaket har naudsynt personell og kompetanse for å løyse oppgåvene og eventuelt kva som må gjerast for å sikre det Side 3

4 behovet for oppgradering/fornying av medisinsk teknisk utstyr IKT-løysingar om situasjonen når det gjeld bygg og anna infrastruktur er tilfredsstillande eller krev fornying for å understøtte god og effektiv drift om helseføretaket har organisert og lagt til rette verksemda slik at ressursbruken blir mest mogeleg effektiv og at tenestene både internt og mellom nivå er godt samordna og gir gode og samanhengande pasientforløp. Aktivitets- og bemanningsplanlegging må samanhaldast slik at dei kostnadsmessige konsekvensane blir synleggjort. God planlegging av arbeidsprosessar og aktivitetar vil kunne bidra til betre bruk av personellressursar og på den måten skape ei meir optimal drift. Helseføretaka må gjere greie for korleis ein vil tilpasse seg desse forholda i langtidsbudsjettet. 6. økonomisk utfordring og resultatkrav Helse Vest har uarbeida ein felles mal for oppstilling av resultat, tiltak, finansieringsgrunnlag for investeringar samt investeringsoversikt. Helseføretaka skal nytte denne malen for rapportering av sitt langtidsbudsjett til Helse Vest. Under dette punktet ber ein også om at helseføretaka gir ei utgreiing på korleis ein skal tilpasse seg den økonomiske utfordringa og resultatkravet. Det er ei forventning om at langtidsbudsjettet er forankra ned på eit lågare nivå enn føretaksnivå. Det er derfor viktig at dei med resultatansvar blir involvert i prosessen med utarbeiding av langtidsbudsjett. Helse Vest kan være behjelpelig med å tilpasse budsjettmalen slik at den kan bli nytta på eit lågare nivå. Mal for resultatoppstilling: 7. Investering og finansiering Det må her gis ei nærare omtale av dei større investeringane. Kva slags prioriteringar ligg i botn, korleis vil dei virke inn på drifta, bemanning, finansiering osv. Det må også gis ei nærare utgreiing om endringar knytt til nye investeringar, inkludert driftskonsekvensar. For dei store investeringane (over kr 100 mill) må det i tillegg gis ei utgreiing på korleis ein skal hente ut organisatorisk effekt når investeringa tas i bruk (endring/flytting av bemanning, kva gjeres i dei gamle lokalitetane osv.) Side 4

5 Mal for investeringar: Spesifikasjon av investeringar Belø i heile tusen kroner Bygg: SUM Bygg SUM anna SUM investeringar 0 Mal for finansieringsgrunnlag: Kontantstrøm til å dekke investeringar: Belø I heile tusen kroner Resultat til styrking avfinansieringsgrunnlaget 0 + Avskriving + Nedskriving anleggsmidlar = Kontantstrøm fra driften - Resultata hik Opptak av nye lån 0 0 Avdrag lån 0 - lilførsel av liloåditet til Helse Vest IKT + Salg av anleggsmidler + Gaver 0 0 +/- annet 0 0 Finansierin s runnlag imesterin ar Investeringar (må spesifiseras i eget ark): Beløp i heile tusen kroner Bygg - tilgjengelig ramme Medisinteknisk utstyr Anna Sum imesteringar Side 5

6 Økonomimodellen for utarbeiding av langtidsbudsjett er sendt ut til helseføretaka på eit tidlegare tidspunkt. Dersom det er behov for justeringar/tilpassingar i denne kan Helse Vest være med å legge til rette for dette. Med ennleg helsing H rlof Nilssen Administrerande direktør Per Karlsen Økonomi- og finansdirektør Vedlegg

7 Mal til styresak langtidsbudsjett Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse? Dato:??.??.2010 Sakhandsamar: Saka gjeld: Langtidsbudsjett M A L Arkivsak S resak???/10 B S remøte?.?.2010 Forslag til vedtak Side 7

8 1. Innleiing 2. Føresetnader for langtidsbudsjett 3. Nasjonale og regionale føringar 4. Utvikling 1 behovet for tenester 5. Korleis vil helseføretaka møte utfordringane 6. Økonomisk utfordring og resultatkrav 7. Investering og finansiering Side 8