Helseforetakene i Helse Midt-Norge v/adm dir

Transkript

1 Notat Til: Helseforetakene i Helse Midt-Norge v/adm dir Fra: Helse Midt-Norge RHF v/adm dir Dato: Langtidsbudsjett drøftingspunkter Innledning I forbindelse med behandling av Sak 110/07 Langtidsbudsjett vedtok styret i Helse Midt-Norge RHF at det skal utarbeides rullerende langtidsbudsjett basert på konsernprinsipper og felles forutsetninger og maler. Foretaksgruppens evne til å bære kostnader knyttet til tidligere vedtak og planlagte investeringer skal analyseres. Forutsetninger og prinsipper for langtidsbudsjett ble behandlet i styremøte , jf sak 40/09. Styret i Helse Midt-Norge vedtok følgende prinsipper og forutsetninger for utarbeidelsen av langtidsbudsjett: 1. For å sikre gode og likeverdige tilbud til alle pasientgrupper og alle deler av regionen, er det behov for detaljerte analyser av tilbudene gjennomført etter en systematisk metodikk. Administrasjonen legger frem forslag til metodikk og plan for gjennomføring i løpet av høsten Aktivitetsvekst 2010 kan fordeles i forhold til forbruk i de enkelte områder i Helse Midt-Norge slik at områder med høyere forbruk enn gjennomsnittet får en lavere aktivitetsvekst enn de områder som har et lavere forbruk 3. Nivå på årsresultat og investeringer må samlet ligge på et nivå som ikke forverrer foretaksgruppens samlede likviditet og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt 4. Planlagte investeringene i regionen nødvendiggjør fortsatt et betydelig omfang av omstilling og effektivisering for alle foretak i Helse Midt-Norge, samt salg av eiendom og/ overskudd i driften 5. Ny barneavdeling i Ålesund finansieres over tre år ( ), forutsatt disponering i tråd med oppsummering i kap Det anbefales at det utarbeides en modell for finansiering av rentekostnader knyttet til langsiktige lån. Store byggeprosjekter som ikke gis lånefinansiering kan særskilt tildeles likviditet for gjennomføring av investeringen

2 2 7. Styret ber administrerende direktør gjennomføre rullering av Strategi for utvikling av tjenestetilbudet fram mot 2010 med underliggende strategier og handlingsplaner. Dette og helseforetakenes langtidsbudsjett danner grunnlag for Langtidsbudsjett som skal behandles av styret i Helse Midt-Norge RHF Drøftingspunkter Helse Midt-Norge RHF ønsker at følgende punkter drøftes lokalt innen : 1. Realisering av planlagte investeringer, jf sak 40/09 Høyt investeringsnivå og planlagte store byggetiltak i årene fremover gir oss utfordringer både i forhold til å betjene kapitalkostnader og i forhold til en allerede anstrengt likviditetssituasjon. Behovet for fornying av medisinsk teknisk utstyr, IKT samt HMS-tiltak må også hensyntas i perioden. Nivå på årsresultatet og investeringer må samlet ligge på et nivå som ikke forverrer foretaksgruppens samlede likviditet. I tillegg har eier stilt krav om å redusere nivå på driftskreditten i Sistnevnte må vi legge til grunn også i årene fremover. Det bør være en langsiktig målsetting for Helse Midt-Norge at denne gradvis skal nedbetales. Vi vil foreslå at vedtatte investeringer gjennomføres i tråd med plan. Dette omfatter følgende: Tabell 1: Planlagte investeringer Planlagte investeringer Nye St Olavs Hospital ALF Bygg / HMS IKT MTU Div; (amb,senger, inventar, lab apotekene mv) Barneavd Ålesund Nye Molde Sjukehus Psykiatribygg Namsos Psykiatribygg Øya Utviklingsplan Ålesund EK-innskudd KLP SUM Investeringer Krav til egenfinansiering Beregnet tilgjengelig fra drift - før overskudd Krav til overskudd for å dekke investeringene Sikkerhtsavd Østmarka forutsatt i sin helhet finansiert via salg av eiendom Under diverse i 2010 ligger inventar til Trondheimsklinikken og produksjonslokaler Sykehusapoteket i Trondheim. Beregningen over forutsetter lån på 365 mill kr og investeringstilskudd på 100 mill kr til fase 2 ved St. Olavs Hospital. 2. Prioritering av økt basisramme i 2010 til finansiering av investeringer Med bakgrunn i Magnussen-utvalgets utredning har Stortinget vedtatt å fjerne skjevfordeling mellom regionene. Utjevningen er forutsatt skje over to år og gjør at vårt inntektsgrunnlag vil ligge høyere enn før var første år av utjevningsperioden og vår basisramme ble økt med 224 mill kr. Det er videre forutsatt at basisrammen vil økes med ytterligere 243 mill kr i 2010 som følge av dette.

3 3 I 2009 har Helse Midt-Norge budsjettert med et overskudd på 124 mill kr for å skaffe til veie nødvendig likviditet til finansiering av investeringer i regionen. 124 mill kr av økt basisramme ble, som følge av dette, prioritert til finansiering av investeringer i stedet for drift. For å gjennomføre planlagte og vedtatte investeringer i 2010 i tråd med plan foreslår vi at vi i 2010 prioriterer ytterligere 243 mill kr (forutsatt økning Magnussen i 2010) til investeringer. I forhold til 2009 vil det i 2010 påløpe økte kostnader knyttet til nytt sykehus på Øya (kapitalkostnader, flyttekostnader, IKT, billeddiagnostikk) og etablering av Ungdoms- og Trondheimsklinikken Rusbehandling. I tillegg er det lagt inn en et risikopåslag på 40 mill kr. Basert på forutsetning om gjennomføring av planlagte investeringer i pkt 1, kostnadsøkninger nevnt over samt en målsetting om gradvis nedbetaling av kassekreditt må Helse Midt-Norge ha et overskudd i størrelsen 430 mill kr i I dette beløpet ligger en forutsetning om at HMN samlet leverer et resultat i balanse i Et svekket resultat vil øke utfordringen tilsvarende. Utfordringen i 2010 og 2012 er basert på samme forutsetninger som for Det vil si at det er knyttet usikkerhet rundt beregningene i årene framover. Tallene i tabellen nedenfor illustrerer differansen med bakgrunn i dagens forutsetninger. Tabell 2: Restutfordring med bakgrunn i investeringer jf tabell 1og nedbetaling av kassakreditt Utfordring Resultatkrav Netto endring - disponibelt Differanse (274) (139) (197) Helsebygg melder at fase 2 nye St. Olavs Hospital blir noe billigere enn tidligere beregnet. Det foreligger pr tiden ikke nøyaktige beregninger, men de mener at samlet likviditetsbehov for 2010 kan nedjusteres med 100 mill kr. Dette vil redusere regionens krav til omstilling i 2010 fra 274 mil kr til 174 mill kr (kun i 2010). 3. Omstillingskrav i alle helseforetak For å klare overskuddskravet på 430 mill kr, som er nødvendig for å gjennomføre investeringene, krever dette en samlet omstilling i alle helseforetak på om lag 170 mill kr og at Helsebygg bidrar med 100 mill kr, jf punkt 2 over. Lokale behov i helseforetakene ut over endringer nevnt over vil kreve ytterligere omstilling i helseforetakene. 4. Særfinansiering av rentekostnader knyttet til langsiktige lån Utfordringen knyttet til håndtering av rentekostnader på langsiktig lån krever en ordning som ikke svekker de ulike helseforetakenes mulighet til å ivareta tjenesteproduksjonen innenfor sitt opptaksområde. Vi vil foreslå at det legges inn en særfinansiering av rentekostnader knyttet til langsiktig lån. Det legges opp til at 40 % av sum rentekostnader det enkelte år trekkes ut fra total ramme og tildeles særskilt. De helseforetak, som ikke gis lånefinansiering fra eier (HOD) til finansiering av byggeprosjekter, vil da tildeles likviditet for gjennomføring av investeringen (dette gjelder for eksempel Ny barneavdeling i Helse Sunnmøre HF). Foretaket vil i denne sammenhengen få redusert kapitalkostnader i form av renter på langsiktig lån.

4 4 Tabell 3: 40 % særfinansiering av rentekostnader netto effekt Finansiering av rentekostnader langsiktig lån - netto effekt (10 000) (20 000) STO HSM HNR HNT 5. Resultatkrav i pluss eller 0 For helseforetaksgruppen sett under ett og for det enkelte foretak er det hensiktsmessig at hvert helseforetak går i balanse/overskudd framfor at enkelte foretak får lov til å gå i underskudd. Egenkapitalen vil styrkes og resultatmålingen blir enklere. Overskudd gir overskuddslikviditet som eventuelt fritt kan benyttes til investeringer. Forutsetning for at alle foretak skal ha et resultat i minimum balanse er en inntektsfordeling som muliggjør dette. Det foreslås derfor at en i 2010 legger til grunn at resultatkravene fastsettes til 0 eller pluss. Dette forutsetter at St. Olavs settes i stand til å klare et resultat i 0 og vil medføre at inntektene til HNT, HNR og HSM reduseres mot tilsvarende reduksjon i deres overskuddskrav. Inntektene til St. Olavs økes tilsvarende reduksjon i de tre øvrige helseforetakene. Størrelsen på inntektsøkningen i St. Olavs må sees i sammenheng med endring i særfinansiering i pkt Sykehusapotekenes rolle og finansiering Det er godt dokumentert at en rekke sykehusinnleggelser skyldes feilmedisinering og bivirkninger av medikamenter. Sykehusapoteket vil bli tilført midler for opptrapping av farmasøytisk tilsyn med kr 1,5 mill i 2010, stigende til 9,5 mill i 2013 Prosjektet skal bidra til sikrere og mer effektiv bruk av medikamenter i foretakene. Resultatet gir bedre kvalitet, og indirekte økonomiske gevinster ved at sykdom og skade som følge av feil medikamentbruk forebygges, og at antall innleggelser som skyldes feilmedisinering reduseres. Det forutsettes at prosjektet organiseres i samarbeid med sykehusforetakene, spesielt med sikte på gevinstrealisering, og at det legges vekt på dokumentasjon av resultater. 7. Rusbehandling opptrappingsplan Det forutsettes at Helse Midt-Norge følger den nasjonale opptrappingsplanen for rus, og i tillegg legger inn en vekst som over tid skal bringe Helse Midt-Norge opp på samme kapasitetsmessige nivå som resten av landet jamfør vedtatt handlingsprogram. Det foreslås at man for 2010 legger inn 20 mill. på toppen av opptrappingsplanen; dette er halvparten av rusforetakets anbefaling. 8. Psykisk helsevern Handlingsprogrammet for psykisk helsevern vil bli fulgt opp.

5 5 For 2010 vil den nye inntektsmodellen bli tatt i bruk også for psykisk helsevern. For 2010 vil imidlertid forutsetningene om aktivitet, kostnadsnivå osv. bli slik avstemt slik at modellen ikke gir noen omfordeling av midler mellom foretakenes. Det betyr at basisrammer for psykisk helevern også for 2010 vil bli fordelt mellom foretakene etter befolkningsmodellen. Heller ikke for resten av langtidsperioden legges det inn forutsetninger som medfører ressursmessig omfordeling innen psykisk helsevern. Dette er ikke uttrykk for at man anser dagens situasjon som optimal; årsaken er mangelfullt datagrunnlag og utilstrekkelig erfaring med modellen innenfor psykisk helsevern. 9. Forskning Helse Midt-Norge foreslår at forskningsinnsatsen i regionen økes fra dagens nivå (1,4 %) til 3 % i langtidsperioden. Det legges opp til at 2 % skjer i regi av RHF og 1 % i regi av helseforetakene.