Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik, har Norges Bank behov for å holde e lager av konaner. Hvor sor dee lagere skal være, må vurderes både u fra en normal siuasjon og mer eksraordinære siuasjoner. For å kunne forusi eerspørselen og redusere usikkerheen rund lagerbehove, er de behov for gode modeller som kan øke forsåelsen av endringene i konanomløpe. Forklaringsvariablene for eerspørselen eer konaner kan deles i re ulike grupper: generelle makroøkonomiske variable, variable som fanger opp konkurransen mellom konaner og konopenger, og variable som kan gi innsik i den illegale økonomien. En nyuvikle modell for konaneerspørselen viser a eerspørsel eer realkonaner avhenger av reel konsum på salgssed, bankenes innskuddsrene og en negaiv lineær rend som fanger opp uviklingen i bealingssyseme, i illegg il hisoriske verdier av konanene selv. Modellens anslag viser a eerspørselen eer konaner vil øke de nese kvaralene for så å ava mo sluen av 26 og videre uover i 27. 26 1 Innledning Norges Bank er gjennom senralbankloven pålag å usede pengesedler og myner (usederpliken). Senralbankloven gir også banken ansvare for a samfunne har ilgang på konaner (forsyningspliken). Usederpliken og seddelmonopole innebærer en plik il å usede sedler og myner i de omfange behove ilsier, og å påse a sedler og myner er ilgjengelig i samfunne (se Eklund, Solberg og Veggum, 25). Norges Bank har som mål å ivarea disse forplikelsene på en økonomisk, effekiv og sikker måe. I 21 ukonrakere Norges Bank de flese jenesene knye il lagring av konaner og håndering av innskudd og uak av konaner fra senralbankdepoene. Norges Bank sår forsa for anskaffelsen av sedler og myner, sam lagerhold og ranspor knye il senralbankdepoene. Analyser av fremidig konanbehov er derfor en vikig oppgave. Arikkelen gir i avsni 2 en kor innføring i organiseringen av konanforsyningen i Norge. I avsni 3 gis en begrunnelse for behove for å holde lager av sedler og myner. Avsni 4 drøfer fakorer som påvirker konanomløpe, og i avsni 5 begrunnes oppbyggingen av en modell for eerspørsel eer konaner. Dereer vises bruk av modellen i avsni 6. Avsni 7 omhandler modellens beydning i logisikkplanleggingen. og fem depoer lokaliser rund om i lande. Disribusjonshvelve drifes av Norges Bank, mens Norsk Konanservice AS (NOKAS) drifer depoene på vegne av Norges Bank. Den mengden sedler og myner som il enhver id finnes ue i samfunne, kalles gjerne omløpe av sedler og myner eller konanomløpe. 2 Nivåe på konanomløpe endres når banker har behov for konaner og gjør uak, eller har overskudd av konaner og gjør innskudd i Norges Bank. Bankene opprer i denne sammenheng i all hovedsak som e mellomledd mellom publikum og Norges Bank. I praksis vil dee si a de er publikums behov for sedler og myner som syrer nivåe på konanomløpe. Figur 1 Organisering av konanflyen Norges Banks Seddelrykkeri Desruksjon Uak Produksjon Lagerhold Disribusjonshvelv Depoer 5 sk Konanomløpe Banker De Norske Mynverke Innskudd 2 Organisering av konanforsyningen Publikum Publikum Den fysiske flyen av konaner kan deles i re rinn: produksjon, lagerhold og omløp, se figur 1. Produksjon av myner skjer ved De Norske Mynverke, mens Norges Bank sår for seddelproduksjonen. I løpe av 27 vil seddelrykkerie i Norges Bank bli lag ned, og denne produksjonen vil dereer skje eksern. Lagerholde er organiser ved e senral disribusjonshvelv 3 Behov for å holde lager Norges Bank har som mål å oppfylle forsyningspliken på en mes mulig sikker og kosnadseffekiv måe. Dee innebærer a Norges Bank må kunne imøekomme 1 Takk il Gunnvald Grønvik og Karsen Gerdrup for nyige kommenarer og innspill. Analysen er baser på Aasvei (25). En sor akk rees il Terje Skjerpen (SSB) for god veiledning. Analysen er ufør ved bruk av PcGive 1,1 (Hendry og Doornik 21). 2 Mengden av sedler og myner i omløp defineres som summen av beholdningen bankene og pengeholdende sekorer (publikum og andre finansielle foreak enn banker og salige låneinsiuer) har av norske sedler og myner. Penger og Kredi 4/5
bankenes eerspørsel av konaner, både ved en normal siuasjon og ved mer eksraordinære siuasjoner. De oale behove for lager må vurderes i forhold il begge disse siuasjonene. Usikkerhe om fremidig eerspørsel eer konaner påvirker anslagene for nivåe på beholdningene. De er derfor vikig å ha god forsåelse av hvilke fakorer som påvirker eerspørselen eer konaner og hvordan disse vil kunne påvirke eerspørselen fremover. 3.1 Leveringsevne i en normalsiuasjon Behove for å holde lager av konaner har ulike årsaker. Eerspørselen er sesongbeon, og lagere jener il å møe disse eerspørselssvingningene. Lagere har også il hensik å dekke ulike yper usikkerheer, som øvrig variasjon i eerspørselen og forsinkelser i ransporer eller i levering fra produsen. Ved fasseelse av rikig nivå på drifslagere i en normalsiuasjon, ser en på o behov: ransaksjonslager og bufferlager. Transaksjonslagere jener il å dekke de normale behove i iden fra en leveranse il den nese fra produsenen. Baser på anslagene for eerspørselen eer konaner og forvene desruksjon, fassees ransaksjonslagere ved å minimere summen av besillings-, ranspor- og lagerholdskosnadene. En sor andel av kosnadene ved å produsere sedler og myner er fase, noe som beyr a enheskosnadene reduseres ved sørre volumer. Sore volumer vil på den annen side øke kapialbindingen i lagere. Transporer er ofe kosnadskrevende på grunn av behov for sikkerhe og lange avsander. De vil derfor være lønnsom å unye beseme kapasieer under ranspor. Ved å minimere de oale kosnadene kan man finne de opimale besillingskvanume og den resulerende sørrelsen på ransaksjonslagere. Bufferlagere fungerer som en buffer mo den usikkerheen man sår ovenfor. I all hovedsak gjelder dee usikkerheen rund eerspørselen eer konaner. All usikkerhe kan ikke elimineres. Derfor må man a silling il hvor mye av usikkerheen man skal søke å dekke. Vi beegner de som valg av leveringsevne, dvs. sannsynligheen for a man skal kunne dekke eerspørselen av en valør når ransaksjonslagere nærmer seg nivå for nyoppfylling og fram il nybesilling ankommer. Krave il bufferlageres sørrelse vokser eksponeniel i ak med krave il leveringsevne. Jo høyere leveringsevne, deso høyere bufferlager. Dee vil igjen påvirke kosnadene ved å holde lager. Opimal leveringsevne kan være vanskelig å fassee, men er en avveining mellom øke kosnader og konsekvensene av å gå om på lager. De negaive konsekvensene av å gå om på lager av konaner er vurder il å være sore i Norges Bank. Følgelig har en som mål å ha en relaiv høy leveringsevne. Lagerpoliikken i en normalsiuasjon kan følgelig urykkes som en målseing om å minimere summen av besillings-, ranspor- og lagerholdskosnader i illegg il a en seer mål for leveringsevne. 3.2 Beredskap for eksraordinære siuasjoner Behove for å holde beredskapslager er relaer il publikums konanbehov i ulike eksraordinære siuasjoner. Eksraordinære siuasjoner regnes å innreffe ved ulike former for avbrudd og forsyrrelser i den senrale samfunnsmessige infrasrukuren, for eksempel de elekroniske bealingssysemene. Hvor sore beholdninger Norges Bank skal holde for å møe slike siuasjoner, besemmes av hva en velger å ha beredskap for, og hvilken grad av beredskap som legges il grunn. 3.3 Samle lagerbeholdning Norges Banks drifs- og beredskapslager kan i ugangspunke behandles som o separae beholdninger. Norges Bank har likevel valg å se dem under e, eersom sannsynligheen for a en eksraordinær siuasjon skal oppså samidig med a hele lagere for en normalsiuasjon er oppbruk, er lien. Dee reduserer de oale lagerbehove. Samle beholdning blir da sa il konanbehove i en ordinær siuasjon pluss en minimumsbeholdning som skal dekke enkele eksraordinære siuasjoner. Ved å ha god forsåelse for hvilke fakorer som påvirker konanomløpe, vil man kunne redusere usikkerheen og dermed også nivåe på de oale beholdningene. 3.4 Anslag Beregning av konanbehove kan uføres på flere måer. Norges Bank har valg å se på konanbehove fremover både i mikro- og makroperspekiv. I e mikroperspekiv ses de på eerspørselen eer hver valør ved hver enkel depo. Eerspørselen anslås på kor sik (fra en il olv måneder) og ved hjelp av hisoriske sesongbevegelser og render. Anslag med ugangspunk i makroperspekive dekker de samlede konanbehove på lengre sik (1 3 år). Anslagene brukes ved blan anne planlegging av besillingsvolumer fra produsener. I illegg gir anslagsprosessen en forsåelse av hva som påvirker eerspørselen eer konaner. De er en modell med dee ugangspunke som preseneres i avsni 5 og 6. 4 Hva påvirker konanomløpe? Når en skal vurdere eerspørselen eer konaner, er de hensiksmessig å a ugangspunk i økonomiske eorier for pengeeerspørsel. I denne eorien er de ulike definisjoner av pengemengden, og ulike former for konopenger inngår. 3 Konaner i omløp er en lien del av de som 261 3 I pengemengdesaisikken Norges Bank publiserer, defineres publikums likvidie (M2) som summen av konaner, bankinnskudd på anfordring, idsinnskudd og ubenyee kassekredier og byggelån. Konanene ugjør bare i overkan av 4 prosen av dee pengebegrepe. Penger og Kredi 4/5
262 vanligvis omales som penger. Konaner konkurrerer med ulike former for ilgang il konopenger 4 i elekroniske oppgjør. Jo mer likvide slike konopenger er, jo lavere vil eerspørselen eer konaner være. 5 Fordi konaner kan brukes il anonym oppgjør på sede, er de mer egne enn konopenger il bruk i den illegale økonomien. Uviklingen i, og sørrelsen på den illegale økonomien, vil derfor kunne ha beydning for eerspørselen eer konaner. Forklaringsvariablene for eerspørselen eer konaner kan dermed deles i re ulike grupper; generelle makroøkonomiske variable fra pengeeerspørselseori, variable som fanger opp konkurransen mellom konaner og konopenger, sam variable som kan gi innsik i den illegale økonomien. Hver av disse gruppene drøfes nedenfor. 4.1 Makroøkonomiske variable Penger og deres funksjoner Makroøkonomiske forklaringsvariable inneholder variable som er forankre i eoreiske modeller for pengeeerspørsel. Den empiriske lierauren har førs og frems fokuser på eerspørselen eer brede pengemengdeaggregaer. 6 Brede pengemengdeaggregaer har vis seg å være relaiv sabile funksjoner over id. I illegg har de vis seg å være en viss sammenheng mellom prisuvikling og veks i brede pengemengdeaggregaer. Eerspørselen eer penger mål med snevrere begreper har en endens il å være mer usabil over id, samidig som sammenhengen med prisuviklingen ikke er like serk. 7 Penger illegges ofe re funksjoner: som byemiddel i økonomiske ransaksjoner, som måleenhe for verdi og som verdioppbevaringsmiddel, se blan anne McCallum (1989). Når vi nå skal se nærmere på fakorer som besemmer eerspørselen eer konaner, vil vi konsenrere oss om pengenes funksjon som byemiddel i økonomiske ransaksjoner og funksjonen som oppbevaringsmiddel. De sise drøfes i sammenheng med illegal økonomi. 8 Transaksjonsmoive Konaner gir i mosening il andre finansielle formuesobjeker ingen rene eller avkasning. Publikum holder likevel konaner, blan anne fordi de forenkler ransaksjoner. De kan fremsilles som e opimeringsproblem å avveie den forvenede ransaksjonsgevinsen ved å holde en enhe eksra av konaner mo kosnaden i form av ape reneinneker. En modell for å beregne eerspørselen eer konaner bør derfor inkludere både en variabel som kan fange opp ransaksjonsgevinsen og en som viser reneape ved å holde konaner. Jo flere bealingsransaksjoner en ønsker å gjennomføre, jo mer konaner ønsker en å holde. Anall ransaksjoner vil være serk korreler med disponibel innek. Imidlerid vil de i en moderne og veluvikle økonomi som den norske, finnes en rekke ype ransaksjoner der konaner ikke lenger er e reel alernaiv som bealingsmiddel. Typisk vil konaner kun bli bruk som bealingsmiddel i ransaksjoner som foregår på selve salgssede. Disponibel innek som indikaor på ransaksjonsmengde vil derfor fange opp e for vid speker av ransaksjoner. Trolig vil ransaksjonsmoive for å holde konaner bes fanges opp ved å inkludere e smal konsumbegrep. Vi har derfor valg å fange opp ransaksjonsmoive ved en variabel som inneholder konsum på salgssed (jf. Aasvei 25). Når publikum holder konaner, bealer de en alernaivkosnad i form av ape reneinneker. Ved å plassere penger i renebærende finansobjeker, vil en kunne få reneinneker på disse. Dee beyr a jo høyere renen er, jo dyrere blir de å sie med konaner. Siden konaner hovedsakelig benyes ved ransaksjoner med oppgjør på sede, er de kun penger på ransaksjonskono som kan sies å være e reel alernaiv il bruk av konaner. Trolig vil derfor alernaivkosnaden ved å sie med konaner bes bli fange opp av e veid gjennomsni av renen bankene ilbyr for innskudd på ransaksjonskono. 4.2 Konaner eller kor? Uviklingen i bealingssyseme De sise 1 2 årene har de vær en beydelig uvikling i bealingssyseme. Spesiel har de vær en serk økning i bruken av elekronisk basere bealingsinsrumener, noe som har reduser bruken av konaner. I den empiriske økonomiske lierauren har de vær forsøk å bruke ulike forklaringsvariable for å fange opp denne uviklingen. De har imidlerid vis seg vanskelig på grunn av kore og il dels mangelfulle daaserier. E anne problem er a uviklingen har gå så rask a de kan være vanskelig å idenifisere effeken av hver og en av de nye insrumenene. E eksempel på dee er a sjekk var e hyppig benye bealingsinsrumen på sore deler av 197- og 198-alle, mens bruken har ava beydelig fra om lag 199. Dee har før il a en del forfaere, som for eksempel Fischer e al. (24), har argumener for a den eknologiske uviklingen i bealingssyseme bes fanges opp ved å inkludere en (negaiv) lineær rend. Ved å innføre en slik rend, vil en fange opp effeken av a bealingssyseme uvikler seg i en rening der mer eknologibasere ransaksjoner, og dermed i 4 Med konopenger menes bankinnskudd på ransaksjons koni. Bankinnskudd på ransaksjonskoni omfaer innskudd (i kroner eller valua) som umiddelbar kan konvereres il sedler og myner eller som de kan foreas bealinger direke fra uen a de påløper andre kosnader enn vanlige ransaksjons- og eableringsgebyrer. 5 Med likvide midler menes midler som enen direke kan brukes il, eller enkel kan omformes il å uføre umiddelbare ransaksjoner. 6 I eorimodeller defineres penger som e ikke renebærende bealingsmiddel. De er ofe hensiksmessig å olke pengemengden i disse modellene som pengeaggregae M1. Årsaken il dee er a i mange land er innskuddsrenen på ransaksjonskoni veldig lav (også hisorisk) og dermed ilnærme renefri. Alernaiv kan en også olke «renen» i de flese eoreiske modeller som renen på obligasjoner minus renen på ransaksjonskoni. 7 I Norge har smale pengemengdeaggregaer vær mer usabile på kor og mellomlang sik. 8 Pengenes funksjon som verdioppbevaringsmiddel vil også bli veklag gjennom å inkludere en rene som represenerer alernaivkosnaden ved å sie med konaner. U fra e avkasningshensyn er konaner lie egne som verdioppbevaringsmiddel. Imidlerid kan konaner være velegne som verdioppbevaringsmiddel for å skjule innek/formue fra myndigheene. Dee har vi imidlerid lie informasjon om. Penger og Kredi 4/5
mindre grad konaner, blir benye. En kan derfor si a en negaiv rend represenerer effeken av en gradvis subsiuering bor fra bruk av konaner. De vil likevel være på sin plass å diskuere noen spesifikke variable som kan fange opp effeken av den eknologiske uviklingen på eerspørselen eer konaner. Konanenes ilgjengelighe og konopengers likvidie En økning i anall minibanker vil i ugangspunke føre il lavere kosnader (i form av idsbruk) ved uak og leere ilgang på konaner. Dee skulle i følge Baumol (1952) og Tobin (1956) redusere den ransaksjonsmoivere eerspørselen eer konaner (dvs. som beholdning for ransaksjonsformål). Teoreisk se kan imidlerid øk anall minibanker også enkes å føre il øk eerspørsel eer konaner, fordi ilgjengeligheen av konaner økes. Konaner vil dermed enklere kunne benyes og være e bedre alernaiv il andre yper bealingsmidler, se Drehmann og Goodhar (2). Øk anall minibanker har dermed eoreisk se en veydig effek på eerspørselen eer konaner. Uviklingen i anall bealingserminaler på handelssed er en annen variabel som kan fange opp virkningen av uviklingen i bealingssyseme. Jo flere bealingserminaler, jo leere blir de å bruke bealingskor ved ransaksjoner på salgssed, noe som isoler se har en negaiv virkning på eerspørselen eer konaner. Imidlerid ble de i 1992 innfør mulighe for konanuak ved varekjøp, såkal «cashback». Teoreisk se vil konanuak ved varekjøp kunne ha fire effeker på eerspørselen eer konaner. To av effekene er de samme som effekene av en økning i anall minibanker, som alså har en veydig virkning. I illegg vil for de førse innføringen av konanuak ved varekjøp føre il en raskere resirkulering av konaner blan publikum, med andre ord vil konanenes omløpshasighe gå opp. Dee vil isoler se ha en negaiv effek på eerspørselen eer konaner u av Norges Banks kasse. For de andre er konanuak ved varekjøp grais for konohaver. De blir dermed billigere å bruke konaner i forhold il alernaive bealingsinsrumener. Dee vil isoler se ha en posiiv effek på eerspørselen eer konaner. Innføringen av konanuak ved varekjøp vil derfor, isoler se, ha en veydig effek på eerspørselen eer konaner. Den samlede effeken av øk anall bealingserminaler på eerspørselen eer konaner, vil alså være enydig negaiv fram il innføringen av «cashback» i 1992, mens i perioden eer 1992 vil effeken være usikker. Kosnad ved ransaksjoner Når en ønsker å uføre en bealing på handelssed (for eksempel i en mavarebuikk), sår en i praksis overfor o bealingsalernaiver, konaner eller kor. Velger en de sise alernaive, vil en vanligvis måe beale en lien avgif for å bruke bealingskore. 9 Hvor sor denne avgifen er, avhenger av vilkårene i den enkele bank. U fra vanlig markedseori er de rimelig å ro a en pris på bruk av alernaive bealingsinsrumener har en posiiv effek på bruken av konaner. For eksempel er en høy pris på bruk av sjekk rolig årsaken il a sjekk i svær lien grad blir bruk il å uføre bealinger ufør på handelssed i dag. Vi har derfor konsruer en variabel som angir prisen på alernaive bealingsinsrumener, jf. Aasvei (25). 4.3 Illegal økonomi Konaner har den spesielle egenskap a de kan brukes il anonym oppgjør på sede. Mens bruken av innskudd på ransaksjonskono regisreres, kan bruken av konaner ikke spores. Verken bealeren eller moakeren kan idenifiseres u fra informasjon i oppgjøre. Konanenes egenskaper gjør de derfor vanskelig å få oversik over hvor ofe og i hvilke yper ransaksjoner de brukes. Dee gjør konaner il e egne bealingsmiddel innenfor den illegale økonomien. De er eer hver bli allmen anerkjen a den illegale økonomien har en beydelig innvirkning på eerspørselen eer konaner, se for eksempel Dosey (1988). De er i hovedsak o ulike yper moiver som ligger bak bruken av konaner i den illegale økonomien. De kan derfor være hensiksmessig å skille mellom disse, og deres påvirkning på eerspørselen eer konaner. For de førse ve vi a konaner er de primære bealingsmiddele for ransaksjoner innenfor kriminelle miljøer. Sørrelsen på og ubredelsen av kriminalie, har vi svær lien informasjon om. De er også vanskelig å finne velegnede variable som kan fange opp effeken av denne ype illegal økonomi på eerspørselen eer konaner. E anne moiv for å benye konaner, er å skjule innek og dermed undra skaer og avgifer il myndigheene. De finnes også her lie informasjon om hvor ubred denne ype illegal økonomi er. I e forsøk på å fange opp effeken av skaeunndragelse på eerspørselen eer konaner, har vi se på ulike skaevariable. Skaevariable som er bli prøvd u, er: gjennomsnilig skaesas for husholdningssekoren, gjennomsnilig skaesas for lønnsakere, og ska (og pensjonsavgifer) som andel av bruonasjonalproduk (BNP). Tanzi (1982) og senere Rogoff (1998) argumenerer for a disse variablene skal ha en posiiv effek på eerspørselen eer konaner. 1 De begrunner dee med a jo høyere marginalskaen er, eller jo høyere andel ska (og pensjonsavgifer) ugjør av bruonasjonalproduke, jo sørre inseniv har akørene i økonomien il å forsøke å unndra ska ved å flye deler av sin økonomiske akivie over i den illegale økonomien. Siden konaner er de mes bruke bealingsinsrumene i den illegale økonomien, vil rolig dee føre il øk eerspørsel eer konaner. E eoreisk moiv for skaeunndragelse som de ikke er forsøk å modellere, går på effek av inflasjon og formueska. Lav inflasjon og lave bankrener kombiner 263 9 De er verd å merke seg a brukeren kun bealer en slik avgif hvis debekor blir benye. Ved bruk av kredikor, bealer buikken denne avgifen. 1 I Rogoff (1998) blir også en eoreisk modell for eerspørselen eer konaner presener. Han argumenerer her blan anne for a en variabel for marginalska vil kunne fange opp effeken av denne ype illegal økonomi. Penger og Kredi 4/5
Figur 2 7 Illusrasjon av daaseriene Figur 2 Realkonaner. Milliarder 21-kroner Figur 3 Realkonsum på handelssed. Milliarder 21-kroner 6 6 15 15 125 125 4 4 1 1 75 75 2 2 5 5 25 25 264 198 1984 1988 1992 1996 2 24 Kilde: Saisisk senralbyrå og Norges Bank 198 1984 1988 1992 1996 2 24 Kilde: Saisisk senralbyrå og Norges Bank Figur 4 Bankenes innskuddsrene. Prosenpoeng Figur 5 Anall minibanker og anall bealingserminaler. Tusen 15 15 1 1 12 9 12 9 8 6 Anall bealingserminaler, vensre akse 8 6 6 6 4 4 3 198 1984 1988 1992 1996 2 24 3 2 Anall minibanker, høyre akse 198 1984 1988 1992 1996 2 24 2 Figur 6 Pris på bruk av alernaive bealingsinsrumener. Kroner 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 198 1984 1988 1992 1996 2 24 Figur 7 Gjennomsnilig skaesas og ska som andel av bruo nasjonalproduk. Prosenpoeng 5 4 3 2 1 198 1984 1988 1992 1996 2 24 Kilde: Saisisk senralbyrå Ska og pensjoner som andel av BNP Gj.sn. skaesas for lønnsmoakere Gj.sn. skaesas husholdningssekoren Ska som andel av BNP 5 4 3 2 1 Penger og Kredi 4/5
med formueska vil kunne føre il negaiv avkasning eer ska på bankinnskudd, mens avkasningen vil være ilnærme null på konaner når de ikke oppgis il formuesbeskaning. En øk realbeskaning av formue som følge av lavere inflasjon vil dermed kunne føre il øk skaeunndragelse og øk eerspørsel eer konaner. 5 En modell for eerspørselen eer konaner Vi modellerer eerspørselen eer konaner deflaer med prisuviklingen (realkonaner). 11 En årsak il dee er a de førs og frems er de reelle forbruke av varer og jeneser som har beydning for publikum. En aferdssammenheng for publikums ilpasning bør derfor relaere den eerspure reelle pengebeholdningen med de planlage reelle ransaksjonene. 12 Vi sare modelleringen med en fleksibel dynamisk modell som ok hensyn il effeker av husholdningenes konsum på handelssed, bankenes innskuddsrene, anall minibanker, anall bealingserminaler, pris på bruk av alernaive bealingsmidler, ulike skaevariable sam laggede verdier av konanene selv. Se figur 2 il 7 for en illusrasjon av daaseriene. I illegg inkludere vi en lineær rend. Denne ble inkluder i e forsøk på å fange opp den samlede effeken på eerspørselen eer konaner av uviklingen i bealingssyseme. E sor anall forklaringsvariable og kombinasjoner av variable er bli prøvd u, der kvaralsvise daa fra førse kvaral 198 il og med andre kvaral 24 er bruk. 13 Seriene for anall minibanker og anall bealingserminaler vise seg å være serk korrelere. 14 For å unngå mulikolineariesproblemer, valge vi å kun inkludere en av disse variablene av gangen som forklaringsvariabel i den esimere likningen. Imidlerid vise de seg a ingen av dem hadde signifikan effek på eerspørselen eer realkonaner. Når de gjelder prisen på bruk av alernaive bealingsinsrumener, så har heller ikke denne variabelen signifikan effek på eerspørselen eer konaner. En årsak il dee kan være målefeil knye il variabelen, i hovedsak på grunn av manglende daa, jf. Aasvei (25). E generel problem i analysen og modelleringen av eerspørselen eer konaner, har vær hvordan den illegale økonomien bør behandles. Vi har som nevn over forsøk å inkludere ulike skaevariable i e forsøk på å fange den delen av den illegale økonomien som er knye il skaeunndragelse, og dens påvirkning på eerspørselen eer konaner. Imidlerid viser de seg a ingen av variablene er signifikane. Den forerukne modellen som vi sier igjen med, er spesifiser i vedlegge. Modellen er en såkal feiljuseringsmodell for logarimen il eerspørselen eer realkonaner. 15 Modellen viser a eerspørsel eer realkonaner avhenger av reel konsum på salgssed, bankenes innskuddsrene og en negaiv lineær rend som skal fange opp uviklingen i bealingssyseme, i illegg il laggede verdier av konanene selv. 16 Urykke i klammeparenesen måler avvik fra en esimer langidssammenheng mellom realkonaner, reel konsum på handelssed og bankenes innskuddsrene. Koeffisienen på,41 sier a eerspørselen eer realkonaner øker (faller) med,41 prosen i kvaral dersom eerspørselen eer realkonaner ligger 1 prosen under (over) den esimere langidssammenhengen i kvaral 1 (alle andre forhold like). Ifølge modellen vil eerspørselen eer realkonaner øke med,53 prosen på lang sik dersom de reelle konsume på salgssed øker med en prosen og de andre forklaringsfakorene ligger fas. Den langsikige effeken på realkonaner som følge av en endring i renen er noe svakere. Ifølge modellen vil eerspørselen eer realkonaner reduseres med,2 prosen på lang sik dersom bankenes innskuddsrene øker med e prosenpoeng og de øvrige forklaringsfakorene ligger fas. Figur 8 Fakisk og anslå eerspørsel eer konaner. Milliarder kroner 6 4 2 Fakisk eerspørsel 198 1984 1988 1992 1996 2 24 Modeller eerspørsel 6 4 2 265 11 Prisvariabelen som benyes for å deflaere eerspørselen eer konaner, er relaer il variabelen konsum på handelssed. Prisvariabelen er beregne som forholde mellom konsum på handelssed i løpende priser og konsum på handelssed i fase priser. Dee beyr a de individuelle prisindeksene for hver enkel underkomponen i konsumbegrepe konsum på handelssed, vil være veke med andelen den respekive underkomponenen ugjør av den oale verdien for konsum på handelssed. 12 En annen årsak il a de er mer hensiksmessig å modellere eerspørselen eer realkonaner, er a serien for realkonaner er inegrer av orden 1. Dee beyr a serien for prosenvise endringer i realkonaner er sasjonær. Serien for nominelle konaner er verken inegrer av orden eller inegrer av orden 1. 13 Vi har lag en såkal «general-o-specific» ilnærming il grunn for valg av modell. Se blan anne Hendry og Krolzig (21) for en nærmere beskrivelse av denne meoden. 14 Variablene hadde en korrelasjonskoeffsien på,94. 15 Dee er en ype modell hvor en svær enkel kan olke både korsikige og langsikige effeker på eerspørselen eer realkonaner av en endring i en av forklaringsvariablene. For en nærmere drøfing og olking av en slik modell for eerspørselen eer konaner, se Aasvei (25). 16 Laggede verdier av konane selv er inkluder for å korrigere modellen for auokorrelasjon. Samidig vil slike lag il en viss grad fange opp evenuelle sesongeffeker. Penger og Kredi 4/5
266 6 Anslag og bruk av modellen Formåle med en modell for eerspørselen eer konaner er som nevn å undersøe syring av innkjøp og lagerhold av sedler og myner. For a Norges Bank i fremiden skal kunne besille konaner på en mes mulig effekiv måe, er man avhengig av gode anslag. Modellen er baser på kvaralsdaa og vil eer hver som informasjon fra ny kvaral foreligger, bli reesimer. Nye anslag vil dereer bli uarbeide. Modellen som er angi i vedlegge, er en enlikningsmodell. Dee beyr a for å kunne uføre anslag ved hjelp av denne modellen, må en basere seg på foruseninger om hvordan forklaringsvariablene vil uvikle seg i fremiden. Normal vil Norges Bank her basere foruseningene for priva konsum på salgssed og bankenes innskuddsrene på prognosene for priva konsum og rene slik disse publiseres i Norges Banks inflasjonsrapporer. Figur 9 viser modellens anslag for eerspørselen eer konaner fram il og med 27. 17 Fremskrivningene ble uarbeide med daa il og med andre kvaral 24. Figuren viser også den fakiske uviklingen i eerspørselen eer konaner i perioden eer a anslagene ble uarbeide. Figuren viser a modellens anslag raff god i perioden redje kvaral 24 il og med redje kvaral 25. Enese unnak er fjerde kvaral 24, der modellen overpredikere den fakiske eerspørselen eer konaner med 4 prosen. Når de gjelder uviklingen de nese o årene, anslår modellen a eerspørselen eer konaner vil øke de nese kvaralene for så å ava mo sluen av 26 og videre uover i 27. 7 Avsluning Øk fokus på effekivisering innen konanforsyningen har blan anne resuler i en oppdaering av lagerpoliikken og uvikling av en modell for eerspørselen eer konaner. Modellen sier kun noe om den aggregere uviklingen i konanomløpe. Videre arbeid med modellen vil derfor være å ese hvor god den fungerer på de ulike valørene eller valørgruppene, slik som minibanksedler eller myner. Vi har så lang lien erfaring med den nye poliikken og bruk av modellen. Imidlerid har vi få øk kunnskap om logisikkprosessene og en bedre forsåelse av hvilke fakorer som påvirker konanomløpe. I fremiden vil modellen ha en senral rolle ved den langsikige planleggingen ree mo blan anne anskaffelse av sedler og myner fra ekserne leverandører. Ved fakiske besillinger må imidlerid modellen kombineres med mikromodeller, hvor blan anne fordelingen på ulike regioner og valører inngår. Figur 9 Anslag for eerspørsel eer konaner. Milliarder kroner 6 6 5 Anslå eerspørsel 5 4 Fakisk eerspørsel 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 3 17 For å gjøre anslagene mer robuse er de lag inn en såkal konsanleddsjusering, slik a modellen reffer eksak på sise observasjon. For en grundig forklaring av konsanleddsjusering, se Clemens og Hendry (1998). Penger og Kredi 4/5
Referanser Aasvei, Knu Are (25): «The demand for cash in Norway». Hovedoppgave, Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo Baumol, William J. (1952): «The Transacion Demand for Cash: An Invenory Theoreic Approach», Quarerly Journal of Economics 66, s. 545 556 Boswijk, H. Peer og Jean-Pierre Urbain: «Lagrange- Muliplier Tess for Weak Exogeneiy: A synhesis», Economeric Reviews 16, 21 38 Clemens, Michael P. og David F. Hendry (1998): Forecasing Economic Time Series. Cambridge: Cambridge Universiy Press Dosey, Michael (1988): «The Demand for Currency in he Unied Saes», Journal of Money, Credi and Banking 2, 22 44 Drehmann, Mahias og Charles Goodhar (2): «Is Cash Becoming Technologically Oumoded? Or Does I Remain Necessary To Faciliae Bad Behaviour? An Empirical Invesigaion ino he Deerminans of Cash Holdings», LSE Financial Markes Group Discussion Paper 358, sepember 2. Eklund, Trond, Solberg, Ragnhild og Veggum, Leif (25): «Norges Banks rolle i konanforsyningen». Penger og Kredi nr. 3/25 (årg.33), s. 19 196. Fisher, Bjorn, Pera Köhler og Franz Seiz (24): «The Demand For Euro Area Currencies: Pas, Presen And Fuure», European Cenral Bank Working Paper Series, nr. 33, april 24 Hendry, David F. og Hans-Marin Krolzig (21): Auomaic Economeric Model Selecion Using PcGes 1.. London: Timberlake Consulans Press Hendry, David F. og Jurgen A. Doornik (21): Empirical economeric modelling using PcGive 1. London: Timberlake Consulans Press Kmena, Jan (1997): Elemens of Economerics 2nd ediion. Ann Arbor: The Universiy of Michigan Press McCallum, Benne T. (1989): Moneary Economics, New York: Macmillan Rogoff, Kenneh (1998): «Blessing or curse? Foreign and underground demand for Euro noes», Economic Policy 26, s. 263 33 Tanzi, Vio (1982): The Underground Economy in he Unied Saes and Abroad. Lexingon, US: Lexingon Books Tobin, James (1956): «The Ineres Elasiciy of Transacions Demand for Cash», Review of Economics and Saisics 38, s. 241 247 267 Penger og Kredi 4/5
Vedlegg: En modell for eerspørselen eer konaner cu 2,1,2rend,49cu 4,38cu 8,162c,12i 3,14 4,37 5,35 3,8 3,39 3,3,41cu1,527c1,22i3,44D1991.2,,47D1993.4,,53D 6,5 4,21 2,98 2,45 2,58 2,86,468D 2,53 1999.4, 1997.4, R 2 =,92 =,173 AR 1 5 : F(5,71) =,84 ARCH 1 4 : F(4,68) =,95 NORM: 2 (2) = 1,86 HET: F(2,55) = 1,22 RESET: F(1,75) = 2,43 268 Esimeringsperiode: 1. kv. 198 2. kv. 24. Esimeringsmeode: Minse kvadraers meode Absolue -verdier er oppgi i parenes under esimaene. I langidssammenhengen er langsikige -verdier oppgi. 1 Likningen ilfredssiller krav (diagnosikk-eser) de er relevan å sille il en velspesifiser modell. Den passerer også (rekursive) Chow-eser for srukurelle brudd ved en prosen signifikansnivå over de i sise årene. Forklaringsvariablene (konsum på handelssed og rene) er svak eksogene med hensyn på alle paramerene i den srukurelle ligningen for realkonaner. 2 er en differensoperaor: X = (X X 1 ). cu c i D 1991.2 D 1993.4 D 1997.4 D 1999.4 R 2 AR 1 5 ARCH 1 4 NORM HET RESET = Logarimen il realkonaner., SSB. = Logarimen il reel konsum på handelssed. Kilde: SSB. = Veid gjennomsni a bankenes innskuddrene på ransaksjonskono.. = Dummyvariabel for 2. kvaral 1991. Inroduksjon av ny 5-kroneseddel samidig som ugave V av 1-kroneseddelen ble a u av omløp. Vi enker oss her a når publikum leverer inn sine gamle 1-kronesedler, så velger mange å see pengene inn på bankkono i sede for å veksle pengene inn i nye sedler. = Dummyvariabel for 4. kvaral 1993. Åre 1993 og førse halvår av 1994 er en usabil periode i den norske økonomien. Modellen har generel problemer med å fange opp uviklingen i eerspørselen eer konaner i denne perioden. Vi har derfor valg å innføre denne dummyvariabelen. = Dummyvariabel for 4. kvaral 1997, på grunn av særskil sor uesående beholdning av konaner blan publikum ved årsskife. = Dummyvariabel for 4. kvaral 1999 på grunn av særskil eerspørsel eer konaner ved usenårsskife. = Regresjonsresidualene (uforklar variasjon i vensresidevariabelen). = Andelen av variasjonen i vensresidevariabelen som forklares av modellen. = Sandardavvike il regresjonsresidualene. = En es for 5. ordens auo-korrelasjon i residualene. = En es for 4. orden ARCH-residualer. = En es for om residualene er normalfordele. = En es for heeroskedasisie. = En es av modellens funksjonsform. Urykke i klammeparenesen måler avvik fra en esimer langidssammenheng mellom eerspørselen eer realkonaner og reel konsum på handelssed og bankenes innskuddsrene. 1 Disse er beregne med samme meode som i Kmena (1997, s. 486). 2 Tes for svak eksogenie er ufør som foreslå av Boswijk og Urbain (1997). Penger og Kredi 4/5