Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy,
Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering
Veiledning 15 og vedlegg II og V i vannforskriften
Karakterisering
Vannforskriften og begrep Karakterisering Klassifisering
Karakterisering Karakterisering er den delen av forvaltningsplanarbeidet der vi finn fram og tilrettelegger det naturfaglige grunnlaget
Karakterisering Karakterisering Naturfaglig grunnlag
Karakterisering Karakterisering Naturfaglig grunnlag Vannforekomstinndeling Typeinndeling Innhente miljødata Reg. påvirkningar Tilstandsvurdering
Vannforekomst a) Innsjø som del av vannstrengen. b) Sammenslåing av delnedbørfelter. Vanndirektivets anbefalte grenser for størrelse på vannforekomster - en hovedregel at alle innsjøer med overflateareal på 0,5 km2 eller mer og alle elver med nedbørfelt på 10 km2 eller mer defineres som egne vannforekomster. Figur 3.3. i karakteriseringsveilederen
Vannforekomst En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann eller et avgrenset volum grunnvann. Effekten av påvirkning og naturgitte forhold mest mulig enhetlig Bør i utgangspunktet ikke være for små. Må påses at vesentlige miljøutfordringer ikke blir kamuflert Foto: Lars Fuglevåg
Vannforekomst - kyst
Karakterisering Karakterisering Naturfaglig grunnlag Vannforekomstinndeling Typeinndeling Innhente miljødata Reg. påvirkningar Tilstandsvurdering
Vanntype Alkalinitet kalsium (kalkfattig-kalkrik) Humus (humøs klar) Salinitet Klimasone (lågland skog fjell) Størrelse (areal nedbørfelt) Eksponering Biogeografi
Karakterisering Karakterisering Naturfaglig grunnlag Vannforekomstinndeling Typeinndeling Innhente miljødata Reg. påvirkningar Tilstandsvurdering
Karakterisering Karakterisering Naturfaglig grunnlag Vannforekomstinndeling Typeinndeling Innhente miljødata Reg. påvirkningar Tilstandsvurdering Overvåking Basisovervåking Tiltaksovervåking Prolemkartlegging
Karakterisering Karakterisering Naturfaglig grunnlag Vannforekomstinndeling Typeinndeling Innhente miljødata Reg. påvirkningar Tilstandsvurdering
Miljøtilstand Tilstandsvurdering
Miljøtilstand - klassifisering Klassifisering Tilstandsvurdering Enkel tilstandsvurdering Påvirkningsanalyse
Miljøtilstand Gode overvåkingsdata Tilstandsvurdering Klassifisering Enkel tilstandsvurdering Klassifiseringssystem Naturfaglig basert Påvirkningsanalyse
Fastsette miljøtilstand Klassifisering Gode overvåkingsdata Tilstandsvurdering Enkel tilstandsvurdering Påvirkningsanalyse Ufullstendige data Påvirkningar og følsomhet
Fastsette miljøtilstand Pålitelighetsgrad Klassifisering Gode overvåkingsdata Tilstandsvurdering Enkel tilstandsvurdering Påvirkningsanalyse Ufullstendige data Påvirkningar og følsomhet
Fastsette miljøtilstand Klassifisering Gode overvåkingsdata 7 % Tilstandsvurdering Enkel tilstandsvurdering Påvirkningsanalyse Ufullstendige data Påvirkningar og følsomhet
Karakterisering Karakterisering og klassifisering Vannforekomstinndeling Typeinndeling Innhente miljødata Reg. påvirkningar Tilstandsvurdering Overvåking Basisovervåking Tiltaksovervåking Prolemkartlegging Klassifisering Enkel tilst.vurdering Påvirkningsanalyse
Viktig steg mot tiltak Klassifisering Tilstandsvurdering Enkel tilstandsvurdering Påvirkningsanalyse Miljømål og Risikovurdering Tiltak
Klassifisering og miljømål
Klassifiseringssystemet Vanndirektivet forutsetter nasjonale klassifiseringssystem Norsk klassifiseringveileder i 2009 og 2013. Vitenskapelig basert system
Vanntype - kvalitetselement Vanntypebasert system Biologiske kvalitetselement Planteplankton (I,K) Vannplanter (E,I,K) Makroinvertebratar (E,I,K) Fisk (E,I) Fysisk-kjemiske KE Hydromorfologiske KE
Miljøtilstand Miljøtilstand blir gitt ved ein verdi mellom 1 og 0. Naturtilstand Økologisk tilstand Svært god God Miljøtilstand = Observert verdi Naturtilstand Moderat Dårlig Svært dårlig
Klassifiseringssystemet Direktivet: Normative definisjonar for tilstandsklassane Definisjon av naturtilstand (referanse) Fem tilstandsklassar Naturtilstand Økologisk tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
Klassifiseringssystemet Klassifiseringsveilederen: Klassifiseringsmetode (indeks) for alle kvalitetselement For alle metodar: Verdi for naturtilstand Grenseverdiar mellom klassane Naturtilstand Økologisk tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
Miljømål Miljømål for naturlige vannforekomster: Minst god økologisk tilstand og ingen forringelse. Miljømål: SG eller G tilstand! Forringelse: kryssing av klassegrenser Naturtilstand Økologisk tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
Klassifisering av ungfisk-laksefisk
One-out-all-out Biologiske kvalitetselementer Lavest Klassifisering Økologisk tilstand høy Økologisk Tilstand Fysisk kjemiske kvalitatselementer Lavest Laveste god mod Nasjonale stoffer Bakgrunn Over EQS Over/under EQS dårlig svært dårlig Kjemisk tilstand (utvalgte miljøgifter) Under EQS EUs prioriterte stoffer Over/under EQS Kjemisk tilstand
Naturtilstand som referanse - lurt? Naturlig variasjon Kor stor menneskelig påvirkning skal vi akseptere? Kor langt tilbake i tid skal vi gå for å finne naturtilstand? Det fins ingen referanselokalitetar og ingen historiske data Introduserte artar, «bæring av fisk» i middelalderen Klimaendring
Naturtilstand som referanse 1850 1900 Pragmatisk tilnærming Naturtilstand er det beste referansepunktet å bruke - ved mangel på data frå upåvirka lokalitar er det som regel mulig å finne fram til fornuftige resultat!
Interkalibrering
Interkalibrering Definisjonane for tilstandsklassane er generelle Datagrunnlag kan variere Dose-responsanalyser har ein viss usikkerhet Vanndirektivet har lagt opp ein interkalibreringsøvelse for å sikre at medlemsland har samanlignbare klassegrenser og like ambisiøse miljømål
Interkalibrering Guidance Document on the Intercalibration Process 2008-2011 (No. 14) The development of a boundary setting protocol for the purposes of the intercalibration exercise Guidance for deriving reference conditions and defining alternative benchmarks for intercalibration
Boundary setting protocol
Boundary setting protocol
Interkalibrering Land med felles vanntypar skal interkalibrere alle kvalitetselement Skal interkalibrere naturtilstand og klassegrensene SG/G og G/M Ikkje krav til lik innsamlingsmetodikk i ulike land Bruker data frå alle land som interkalibrerer
Geografisk interkalibreringsgruppe Ferskvatn Kyst Norges GIG: Norges GIG:
Interkalibrering Faste og obligatoriske prosedyrer skal sikre interkalibrering med god faglig kvalitet Like kriterier for kva som blir akseptert som referanselokalitet Basert på dose-respons analyse, krav til maks statistisk variasjon Maksimalt tillatt avvik mellom nasjonale klassegrenser Klassifiseringssystem og klassegrenser i samsvar med definisjonar i direktivet Vitenskapelig panel og peer-review av interkalibreringsresultatet
Interkalibrering - status innsjø
Interkalibrering status elv
Juridisk forankring Interkalibreringsresultatet blir bindande gjennom formelt EU-vedtak, Kommisjonsvedtak Kommisjonsvedtak som gjeld Norge blir forankra i eige vedlegg til vannforskriften I Norge: Klassifiseringsveilederen blir godkjent av alle relevante departement
Klassifiseringssystem fisk I dagens veileder: I stor grad kvalitativt system Kvantitativ metode: Ungfisk av laksefisk (el-fiske) og aure i innsjøar (forsuring) Anadrom fisk: Ta utgangspunkt i kvalitetsnorm for vill laks Sverige, Finland, Skottland og Irland har interkalibrert Sverige (VIX), Finland (FiFi)
www.miljødirektoratet.no