TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Reshjemvatnet GNR. 13, BNR. 9 Figur 1: Store deler av planområdet bestod av en hogstflate
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Gardsnummer: 13 Bruksnummer: 9 Tiltakshaver: Adresse: Norsk byggprosjektering AS Merdeveien 14 A, 3676 Notodden Navn på sak: Reshjemvatnet Saksnummer: 09-2347 Registrering utført: 01.09.09 Ved: Anja Nordvik Sætre Rapport utført: 02.09.09 Ved: Anja Nordvik Sætre Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 2 dagsverk 1 dagsverk i felt og 1 dagsverk etterarbeid - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Terrenget... 9 Tidligere registrerte kulturminner... 11 STRATEGI OG METODE... 13 UNDERSØKELSEN... 13 Deltagere og tidsrom... 13 KONKLUSJON... 14 Ingen kulturminner... 14-2 -
Bakgrunn og sammendrag Bakgrunnen for den kulturhistoriske registreringen ved Reshjemvatnet er oppstart av reguleringsplanarbeid knyttet til området. Reguleringsplanarbeidet skal legge til rette for bygging av 10 fritidsboliger med adkomstvei og infrastruktur. Forslaget er i tråd med gjeldene kommunedelplan. Figur 2: Oversiktskart over planområdets plassering i fylket - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter - 4 -
over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 og 4 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) Figur 4: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. - 5 -
Området Reshjemvatnet ligger helt nord i Bø kommune, få kilometer unna kommunegrensen til Notodden. Området som berøres av reguleringsplanen ligger i sørenden av Reshjemvatnet, der vannet går over i en elv som renner østover. Det er flere hytter i området fra før. Planområdet avgrenses i nord av dagens vei inn til hyttefeltet. Mot øst forsetter den skogkledde hellingen der grensen slutter, mens grensen mot sør går langs en slakker helling/flate. Figur 5: Oversiktskart over planområdets beliggenhet i Bø kommune - 6 -
Figur 6: Oversiktskart over planområdets nærområdet - 7 -
Figur 7: Kart over planområdet Reshjemsvatnet. Økonomisk kartverk er brukt som grunnlag - 8 -
TERRENGET Terrenget innefor planområdet bestod hovedsakelig av en nordgående helling. Denne går nedover mot vannet, men kuttes av dagens vei inn til hytteområdet. Området bestod i øst av en hogstflate meed mye hogstrester og bringebærkratt. Dette området var hugget med hogstmaskin. Grunnen bestod av spredt stein og steinrøyser. Dette var både synlig på overflaten og ble påvist gjennom bruk av stikkstang ned i undergrunne. Det ble ikke avdekken noen tørre sand- og grusflater i hellingen. Dagens vegetasjon og restene etter hogst gjorte området vanskelig å ferdes og å få oversikt i. Øverst i hellingen, langs plangrensen mot sør, lå det en hytte der terrenget knakk. Sør for denne lå den en flate med svakere helling en nord for hytten,, denne strakte seg videre sørover utenfor planområdet. Dette området var vått og det dannet seg små bekker når det regnet, men hadde enkelte små områder med grus- og sandundergrunn. Forsøk på prøvestikk i området avdekket at undergrunnen var veldig våt og det var heller ikke noe naturlig ly på flaten. Vest for hytteveien består i sørvestlig del av en liten helling med granskog. Denne var veldig våt og det dannet seg små bekker når det regnet. Det gikk i tillegg en elv gjennom området i vest. Denne skjærer seg inn i terrenget med bratte kanter ned mot elven, og er lagt i rør under hytteveien. Nord for flaten gikk det en helling ned mot vannet som ble kuttet av hytteveien i nord. Også på denne hellingen var det blitt hogd, og hellingen var dekket med greiner og kvist, og overgrodd med bringebærbusker. På utstikkeren helt vest i planområdet var det et allerede utplanet område med bratt helling ned mot veien. Vegetasjonen innenfor planområdet bestod av gjenstående enkeltstående trær og ung blandingsskog av gran, rogn og bjørk. Figur 8: Områdets krysses i midtre del av en hyttevei Figur 9: Vegetasjonen består av blandingsskog - 9 -
Figur 10: Store deler av planområdet består av en helling med hogstfelt Figur 11: Hogstfeltet er hogget med maskin Figur 12: Hogstfeltet fortsetter vest for hytteveien Figur 13: Hogstfeltene er i dag dominert av bringebærkratt Figur 14: Mot nord danner dagens vei inn til hyttefeltet grensen Figur 15: Planområdet ligger i sørenden av Reshjemsvatnet - 10 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det var ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor det berørte planområdet. I nærområdet er det derimot funnet flere kulturminnetyper, blant annet gravhauger og jernvinneanlegg. Et utvalg av disse vil bli presentert og kartfestet nedenfor. Opplysningene er hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. 38978 Jernvinneanlegg 1 jernvinneanlegg Kilder (litteratur m.m.): Ingen Beskrivelse: Ca 40m NNV for delet mot 17/14, på en liten N-S-gående bergknaus i Ø-kanten av N-S skogbevokst tange i myras SØ-kant. Jernvinneplass, tydelig markert som en rund forsenkning i terrenget. Gropa er traktformet, og det ligger en del stein i bunnen. Da vi rota litt i gropa, fant vi et par slaggklumper. Aarmot forteller at han som ung husker det lå store mengder slagg her som ungene etter hvert fjerna. Gropas d ca 2m, og ca 0,6m dyp. Knut Aarmot forteller at Erik Øverland for 70 år siden fant et par pilspisser rett ved siden av jernvinna. Han mener de var laget av jern. Terrengbeskrivelse: Flatt NØ-SV-gående myrdrag, omkransa av granskog. Utsikt mot Lifjell i V og NV. Orientering: Ca 150m NØ for vegkrysset Årmotdalvegen/gardsveg til Øverland 17/14, og ca 190m V-VNV for driftsbygningen på 17/14. 48999 Gravminne 1 gravhaug Kilder (litteratur m.m.): Hansen, L. I.: Markebol og ødegårder, Universitetsforlaget 1980,Tabell 34, s. 171 Beskrivelse: I V-enden av høydedraget ut mot bygdevegen: Rundhaug, meget stor. Bygd av jord og mindre rundkamp. Haugen er sterkt utgravd ved at det er gravd en grøft gjennom haugen Ø-V og ved at gårdens eier har tatt ut en god del masse av haugens S- og SV-kant. I krateret som er danna i haugens SV-kant, inn mot midten av haugen er det avdeket ei helle, l ca 0,7m, br ca 0,5m. Dette kan være ei helle tilhørende et gravkammer. D 15m, h inntil 2,5m. Terrengbeskrivelse: Meget lavt Ø-V-gående høydedrag mellom dyrka mark i N, gårdens hus i S og bygdevegen i V. Orientering: Ca 25m NV for det gamle våningshuset på gården og ca 50m NØ for krysset bygdevegen og gårdsvegen til 9/54. 49064 Gravfelt 2 gravhauger Kilder (litteratur m.m.): UO top ark: Innberetning 1950 v/ A. Skjølsvold u 90/5. Beskrivelse: Lengst i N i NV-kanten av grusryggen: 1. Gravhaug, fjernet. Det kan bare anes en svak forhøyning i terrenget. Enkelte spredte stein. Grasbevokst. D ca 5m. Ca 10m S for 1: 2. Rest av gravhaug. Haugen er nesten helt fjerna, men det står igjen en liten voll i Ø- - 11 -
og NØ-kanten. Delvis graskledd. D ca 6m. Ca 10m SV for 2 skal det ha ligget nok en gravhaug, nå helt utslettet. Terrengbeskrivelse: Liten, lav NØ-SV-gående grusrygg mellom dyrka mark i NV og bygdevegen i S og SV. Grusryggen er delvis grasbevokst. Utsikt i V mot Roheimgrenda og Lifjell. Orientering: Ca 65m SØ for våningshuset på 65/2, ca 60m V for bekkeos i Svalbjørgtjønna. Figur : Oversiktskart over et utvalg kulturminner i nærområdet - 12 -
Strategi og metode Planområdet ligger i et heiområde og like ved en elv og innsjø. Hovedfokuset for registreringen i området var derfor knyttet til utmarksminner fra jern- og middelalder. Under denne kategorien faller kulturminnetyper som jernvinner, kullgroper, stølsanlegg og fangstanlegg. I tillegg så vi etter gravminner. Spesielt ble fokuset satt på kullframstillingsanlegg og jernframstillingsanlegg, ettersom det tidligere er funne slike kulturminnetyper i nærområdet. Jernfremstillingsanlegg vil som regel være lokalisert i tilknyttet til myrer, vann, bekker og elver på tørre rygger og flater. Funn av kullgroper indikerer at det kan være en jernvinne i området. Da jernutvinningsanlegg ofte vil være overvokst og lite synlige i terrenget kan disse avdekkes ut i fra funn av kull, jernslagg og røstet malm i undergrunnen. Dette kan påvises ved hjelp av stikkstang, ved at jorden vendes med en spade eller ved hjelp av metalldetektor. I tillegg ble området vurdert i forhold til potensiale for funn av steinalderboplasser. Egnede områder med potensialet for steinalder og undersøkelser i form av prøvestikking ville nok ha eventuelt ha ligget i tilknytning til innsjøen og elven, altså i et område som var blitt tatt ut avreguleringsplanen. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode/metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. I tillegg ble det benyttet stikkbor og spade for å undersøke undergrunnen med tanke på tørre flater for funn av steinalderbosetninger. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Registreringen ble foretatt 01.09.09 og ble utført Anja Nordvik Sætre. Det regnet tidvis kraftig under registreringen, noe som viste hvor vått terrenget kunne bli. Dette påvirket ikke registreringen. Planområdet var blitt avkortet etter at budsjettoverslaget som er knyttet til saken ble avgjort. Det var i utgangspunktet satt av totalt 3 dagsverk, 2 dagsverk i felt og 1 dagsverk til etterarbeid. På grunn av avkortingen i planområdet ble det kun benyttet 1 dagsverk i felt, det vil si totalt 2 dagsverk. - 13 -
Konklusjon INGEN KULTURMINNER Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner under registreringen ved Reshjemvatnet, og planen er dermed ikke i konflikt med kulturminner. SKIEN 02.09.09... Feltleder - 14 -