Tinn kommune Spjelset F5og F6

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Spjelset F5og F6 GNR., BNR. Figur 1: Fangstgrop, ID

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: Tiltakshaver: Adresse: Tinn Ørnes Plan AS, Milandveien 286,3658 Miland Bruksnummer: Navn på sak: Spjelset F5 og F6 Saksnummer: Registrering utført: Ved: Bjørn Christian Edvardsen Rapport utført: Ved: Anja Nordvik Sætre Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Fangstanlegg Kullfremstillinganlegg (11 stk) Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 5 dagsverk 4 dagsverk i felt og 1 dagsverk rapport - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Terrenget... 9 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner Planområde F Fangstgrop Kullfremstillingsanlegg Planområde F Kullfremstillingsanlegg KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag Bakgrunnen for den arkeologiske registreringen på Spjelset F5og F6 er igangsetting av reguleringsplanarbeid knyttet til området. Hesikten med reguleringsplanenn er å legge forholdenen til rett for oppføring av fritidsboliger. Området er i kommunedelplanen inntegnet som framtidige byggeområder for fritidsboliger. Reguleringsplanen vil væte i samsvar med egengodkjent kommunedelplan. Det ble funnet 12 automatisk fredete kulturminner (ID ) innen for planområdet. Figur 2: Oversiktskart over planområdenes plassering i Telemark fylke - 3 -

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter - 4 -

6 over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 og 4 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) Figur 4: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid

7 Området Spjelset ligger i Tinn kommune i Vest-Telemark, om lag 3-4 km fra fylkesgrensen mot Buskerud. Planområdet ligger langs en skogsvei et stykke inn fra Rv. 364 og ligger i et område med en del tidligere hytteutbygging. Planområdet er delt inn i to separerte områder, F5 og F6. Disse ligger like ved hverandre, men er hovedsakelig fordelt på hver sin side av skogsveien

8 Figur 5: Oversiktskart over planområdenes plassering i Tinn kommune Figur 6: Kart over planområdenes plassering i nærområdet - 7 -

9 Figur 7: Flyfoto over planområdene Spjelset F5 og F6-8 -

10 TERRENGET Planområdet var delt inn i to områder, F5 og F6. F5 bestod av flere våte myrområder. Det var spesielt vått i nordre halvdel av F5. I midtre del av området lå det en større myr som så ut til å være et gjenvokst tjern. Innimellom de våte strakte det seg tørre bergrygger som strakte seg nord-sør. Langs veien mot øst strakte det seg en tørr flate som helte nedover mot veien. Dette var en hogstflate og vegetasjonen bestod av bringebærkratt og gresstuer. Vegetasjonen i resten av planområdet bestod av lyng og blandingsskog med overvekt av furu. Det lå en hytte helt sør i planområdet. Her var det allerede blitt gjort en del inngrep i form av graving knyttet til strømledning. Området øst for skogsveien bestod av en stor, våt myr. Videre nordøst for denne myra, utenfor planområdet, ligger det et gammelt stølsområde med dyrket mark, slåttemark. Figur 8: F5. Store dele av området bestod av myr Figur 9: F5. Det var tørre bergrygger innimellom Figur 10: F5. Vegetasjonen bestod hovedsakelig av furu Figur 11: F5. Vest for skogsveien strakte det seg en tørr hogstflate - 9 -

11 Figur 12: F5. Helt sør i planområdet var det allerede gjort inngrep. Figur 13: F5. Inngrepet var gjort i forbindelse med innleggelse av strøm F6 hadde tilsvarende terreng og vegetasjon som F5. Også her bestod store deler av planområdet av våte myrområder. Elven som går i overkant mot nord av F6 hadde to avstikkere inn i området, og de våteste myrområdene var konsentrert rundt disse. Det var små tørre rygger og høyder innimellom. Vegetasjonen bestod av blandingsskog med overvekt av furu. Helt øst i planområdet lå det en helling mot vest med et plantefelt for gran. Det gikk en større bergrygg i midtre del av F6, og her det gikk en gammel krøttersti opp til setrene lenger opp i dalen. Området nordvest for skogsveien bestod planområdet av en tørr helling med hogstfelt. Det var tre hytter innenfor planområdet F6 og det var lagt vei inn til disse. Figur 14: F6. Planområdet bestod av våte myrområder med små knauser innimellim Figur 15 : F6. Helt øst i planområdet var det et plantefelt for gran Figur 16: F6: Store deler av området var våt myr Figur 17: F6. Området nordvest for skogsveien bestod av en tørr helling med hogsfelt.

12 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det var ikke tidligere funnet automatisk fredete kulturminner innenfor planområdene. I nærområdet var det derimot funnet flere kulturminnetyper hovedsakelig knyttet til jernalderen i form av jern- og kullfremstillingsanlegg og et gravminne. Et utvalg av disse vil bli gjennomgått nedenfor. Informasjonen er hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden GRAVMINNE Figur 18: Kart over Tidligere registrerte kulturminner i nærmiljøet

13 1 gravrøys Beskrivelse: På setervollens høyeste punkt: Rundrøys. Klart markert. Bygd av stor og mellomstor bruddstein. Like V for midten 3 helleformede stein. Midtpartiet noe utkastet. I N-kanten en rogn, midt i en liten osp, i Ø- kant en bjerk. D 5m, h 0,8m. Kan være tvilsom som fornminne. Terrengbeskrivelse: Kupert V-hellende dalside med myrer og barskog. Vidt utsyn SV-NV. Orientering: 40m NV for SV-hjørnet av den S-ligste bygningen på setra JERNVINNEANLEGG Beskrivelse: I Ø-kanten av den N-S-gående stien: Avlang haug, orientert N-S. Noe uklart markert. Store og små slaggklumper finnes i den. Overflaten ujevn. Bevokst med gran, bjerk, lyng og mose. Mål: 14x8x0,5m. Ingen kullgroper er kjent i nærheten. Påvist av Øivind Hoff, Espen Hoff og Geir Åge Søråsdekkan. Terrengbeskrivelse: Bredt og slakt N-S-gående dalføre. Myrer og spredte trær. Nystulfjellet på Blefjell sees i Ø. Orientering: 450m S for det sted stien mellom Grønlisetra og Lauvhovd i N krysser bekken som renner ut i Putten, 1km S for tunet på Lauvhovd, 156/ JERNVINNEANLEGG Beskrivelse: I Ø-kanten av stien mellom Grønli og Lauvhovd, der den går over et svaberg. På Ø-brinken av dette ned mot en myr: Uklart markert område med mye slagg under torva. Bevokst med lyng, mose og spredte grantrær. Påvist av Knut Sørås. Terrengbeskrivelse: N-S-gående flatt og vidt dalføre N for rv 37. I Ø sees Åklinuten. Ellers er utsikten stengt av skog. Orientering: V i Raudbekkdalen, 500m NØ for Ø-ligste bygning på Holtestulen på samme gnr/bnr KULLFREMSTILLINGANLEGG 1 kullgrop Beskrivelse: Lyngkledt slette I skogen. en del store stein ligger omkring, åpen blandingsskg. Terrengbeskrivelse: Svak skrånende flate bevokst med blåbærlyng øst for Nybuåsen Funnreferanse: Telemark fylkeskommune registreringsrapport saksnr. 04/

14 Strategi og metode Planområdene ligger i et fjellområde og like ved en elv. Det er også kjent stølsdrift i området. Hovedfokuset for registreringen i området var derfor knyttet til utmarksminner fra jern- og middelalder. Under denne kategorien faller kulturminnetyper som jernvinner, kullgroper, stølsanlegg og fangstanlegg. I tillegg så vi etter gravminner. Jernfremstillingsanlegg vil som regel være lokalisert i tilknyttet til myrer, vann, bekker og elver på tørre rygger og flater. Funn av kullgroper indikerer at det kan være en jernvinne i området. Da jernutvinningsanlegg ofte vil være overvokst og lite synlige i terrenget kan disse avdekkes ut i fra funn av kull, jernslagg og røstet malm i undergrunnen. Dette kan påvises ved hjelp av stikkstang og ved at jorden på tørre flater vendes med en spade. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Området F5 ble systematisk gjennomgått under registreringen ved at vi startet langs den nordre grensen og gikk fra nord til sør over hele planområdet og beveget oss nedover mot grensen mot sør. Tilsvarende ble gjort med F6,men da beveget vi oss fra vest mot øst. Det ble benyttet spade og stikkstand for å avdekke hva slags type undergrunn det var i området. Alle flater der undergrunnen bestod av sand og grus ble grundig undersøkt. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt , og ble utført av Bjørn Christian Edvardsen og Anja Nordvik Sætre. Etterarbeidet ble utført AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble til sammen avdekket 12 automatisk registrerte kultruminner innenfor planområdenen. Disse vil bli kartfestet og gjennomgått nedenfor (figur 23). PLANOMRÅDE F5 FANGSTGROP ID Fangstgrop Lokalisert sørvest i planområdet på en flate på ligger på sørgående høydedrag ved myr. Gropa er sirkulær og måler 3,5x3,5 meter og er ca 1,20 meter dyp. Det er tydelig voll rundt gropa, men den er ikke oppbygd inni. Gropa ligger like ved en kullgrop, ID , men det ble ikke gjort funn av kull. I dag er gropa fylt med vann KULLFREMSTILLINGSANLEGG ID Kullfremstillingsanlegg Lokalisert sørvest i planområdet på en flate på ligger på sørgående høydedrag ved myr, like ved fangsgropen,id Gropa har et ytre mål på 5x5 meter og et indre på 3x2,5 meter. Den har tydelige voller. I bunnen er det et 18 cm kullag

15 ID Kullfremstillingsanlegg Lokalisert i nordvestre del av planområdet. Gropa har tydelig voll rundt og den er 2x2 meter fra voll til voll og ca 0,4 m dyp. Den er i dag forstyrret av stort grantre ID Kullfremstillingsanlegg Lokalisert like sørvest for ID Gropa er avlang og har et indre mål på 1x2 meter. Dette er en oval kullgrop med voller langs langsidene. ID Lokalisert på hogstflaten vest for skogsveien i midtre del av planområdet. Gropa har et indre mål på ca 2x2 m og er 0,4 m dyp. Den har tydelige voller. I bunnen er det et 15 cm kullag. ID Kullfremstillingsanlegg Lokalisert på hogstflaten vest for skogsveien i midtre del av planområdet. Gropa her et indre mål på 2x1,5meter og er ca 0,5 meter dyp. Den har tydelig voll rundt og en sidegrop med kull. ID Kullfremstillingsanlegg Lokalisert på hogstflaten vest for skogsveien i midtre del av planområdet. Gropa her et indre mål på e 1,5x1,5 meter og er 0,3 meter dyp. Den har en tydelig voll rundt. ID Kullfremstillingsanlegg Lokalisert på hogstflaten vest for skogsveien i midtre del av planområdet. Gropa har et indre mål på 2x1,5 meter. Den har tydelig voll rundt. Figur 19 : ID Figur 20: ID PLANOMRÅDE F6 KULLFREMSTILLINGSANLEGG ID Kullfremstillingsanlegg Lokalisert like ved en stor myr sør i planområdet. Stor, oval kullgrop med et indre mål på 6x5 meter. Der er tydelig voll rundt med kull og en sidegrop. Gropa er forstyrret av et tre imidten ID Kullfremstillingsanlegg Lokalisert på tørr høyderygg like ovenfor myr og bekk i midtre del av planområdet mot nord. Gropa måler 2,5x2,5 meter. Den er sirkulær med 30 cm kullag I bunnen og har en tydelig voll

16 ID Kullfremstillingsanlegg Lokalisert sør for ID på tørr høyderygg like ovenfor myr og bekk i midtre del av planområdet mot nord. Gropa har et indre mål på 2x2 meter og et ytre på 4,5x4,5 meter. Den er 55 cm dyp og har et 10 cm kullag i bunnen. ID Kullfremstillingsanlegg Lokalisert på en tørr høyde på en flate ved myr og bekk like ved veien ved grensen mot nord. Stor,kvadratisk kullgrop med et indre mål på 2x2 meter. Den har en tydelig voll på 1 meter med mye kull. Gropa er fylt med vann og torv. Figur 21: ID Figur 22: ID Det ble avdekket kullgroper i begge planområdene. Det så ut som om kullgropene i F6 var noe større enn de som ble funnet i F5. Dette kan ha sammenheng med at det var færre egnede, tørre områder i F6 og at de derfor ble gjort større her. Da avstanden mellom funnområdene var små og forskjellene ikke så veldig store kan nok gropene i begge områdene settes i sammenheng med hverandre. Det ble ikke gjort funn av jernvinne innenfor det avgrensede område

17 Figur 23: Kart over tidligere registrerte kulturminner i nærområdet

18 Konklusjon Reguleringsområdet ble jf 9 av Kulturminneloven av 9. juni 1978, grundig befart. Det ble avdekket til sammen 11 kullgroper (ID ) og en fangstgrop (ID ) innenfor planområdet Spjelset F5 og F6. Planen er dermed i konflikt med automatisk fredete kulturminner. SKIEN Feltleder Vedlegg: Liste over automatisk fredete kulturminner

19 Liste over automatisk fredete kulturminner Kulturminnetype Askeladden-ID Feltid Planområde Fangstgrop F5 Kullgrop F6 Kullgrop F5 Kullgrop F6 Kullgrop F5 Kullgrop F5 Kullgrop F6 Kullgrop F5 Kullgrop F5 Kullgrop F5 Kullgrop F6 Kullgrop F5-18 -