ITS Intelligente Transport Systemer Teknologidagene Trondheim 11. september 2008 Per J. Lillestøl
Definisjon av ITS ITS er forkortelse for Intelligente Transport Systemer (og tjenester). Begrepet brukes om systemer og tjenester som anvender informasjons- og kommunikasjonsteknologi i transportsektoren. Anvendelsen kan være knyttet til i transportmidler, hos trafikanten eller i overvåkings-, styrings- eller driftssystemer mot infrastrukturen (vegnettet).
Inndeling av ITS-området Kilde: SINTEF
Rammevilkår - drivere Teknologisk utvikling Teknologiutviklingen går raskt og man søker stadig nye anvendelsesområder Trafikantene møter og bruker teknologi på andre områder og har forventninger til transportsystemet Myndighetene etterspør teknologi Øket informasjonsbehov Trafikantene etterspør oppdatert informasjon Informasjon i nye kanaler
Rammevilkår - effekter Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader Bygge transportpolitikken på Null-visjonen Bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport Transportsystemet skal være universelt utformet NTP: ITS vil i økende grad være en nødvendig del av løsningene på transportsektorenes utfordringer
Rammevilkår Krav Krav Hensynet til personvern er viktig ved utforming av systemer Sikkerhet og pålitelighet i systemene - alltid virke Troverdig myndighetsaktør forutsigbar samarbeidspartner for næringslivet
Utfordringer Finansiering og ressurser Vegvesenets kultur, rolle og organisering Kunnskap om effekter og kostnader Konkurrere med utbyggingsprosjekt og tradisjonelle effektberegninger
Hva gjør Statens vegvesen? Har laget en egen ITS- Strategi mot 2019 Arbeider med en Handlingsplan som konkretiserer og målfester tiltak ITS Fagnettverk Store FoU prosjekt (etatsprosjekt) NTP og Handlingsprigram Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg for et bedre samfunn
ITS- Strategien Foreslår: 1. Mål for bruken av ITS i strategiperioden. 2. Policy og tiltak som skal bidra til å forme Statens vegvesens rolle, oppgaver og ansvar innenfor ITS i strategiperioden. 3. Tiltak Statens vegvesen må gjennomføre for å være i stand til å følge opp målene i strategien. Mål Rolle Egen utv. Nå transportpolitiske mål Forholdet til omgivelsene Egen utvikling
Innhold i ITS Handlingsplan 1. Innledning Bakgrunn ITS-strategi. Formål 2. Utfordringer og mål Mål Nå transportpolitiske mål 3. Etatens tilnærming til ITS 4. Policy for rolle og oppgaver 5. Oppgaver, ansvar og resultater 6. Forvaltning og eierskap Utvikling Policy Oppfølging Ansvar Stegvis implementering Bruk, innføring, prioritering, realisering ITS i styringssystemet Roller, oppgaver og ansvar D i s p o s i s j o n 7. Evaluering av ITS tiltak Effekter Krav, metodikk 8. Tiltak 2010-2013 (2019) Handling Tiltaksbeskrivelser
Utgangspunkt for Statens vegvesens rolle i tjenestelaget mot brukerne Dersom Statens vegvesen skal utvikle og drive tjenester mot brukerne (trafikanter eller andre tjenesteytere) skal dette kunne begrunnes ut fra minst ett av følgende argumenter: Viktige samfunnsinteresser Instrukser, direkte pålegg og uttalte politiske mål Statens vegvesens interne behov
Behovs- og formålsvurderingen skal 1) sikre at Statens vegvesen generelt ikke påføres uhensiktsmessige utviklings, drifts- og vedlikeholdsoppgaver 2) bidra til at det stimuleres til utvikling av tjenester på kommersiell basis 3) sikre at behov som ikke lar seg dekke via markedet, kan dekkes ved offentlige virkemidler
ITS stegvis utvikling Vegmyndighet Tid 2019 Operere transportsystem Utvikle tjenester 2013 2009 Utvikle infrastruktur Bruke enkle tjenester Bruke tjenester systematisk La seg styre i et transport systemet Kjøretøy og trafikanter Den første perioden (til 2013) handler om å få på plass en del grunnleggende forhold som rolleavklaring og en modell for organisering av drift og vedlikehold etc. Utvikle infrastruktur. Den andre perioden (til 2019) handler om å realisere løsninger for å imøtekomme overordnede målsettinger og skape det nødvendige grunnlaget for å bygge sammensatte og helhetlige tjenester.
Etatsprogram i Statens vegvesen Etatsprogram 2007-2010: ITS på veg mot 2020 Personvern og trafikksikkerhet Næringslivets transporter Miljøvennlig bytransport Klimaendringer og transport Utvikling av drift og vedlikehold Høyrisikogrupper i vegtrafikken Salt SMART Tunnelutvikling Miljøvennlige vegdekker LED-belysning langs G/S-veg ved Hafjell, etablert ifbm Nullvisjonsprosjektet
Hovedelementer i ITS på veg mot 2020 -Implementering -Erfaringsdatabase (ITS Håndbok) -Veg-og gateutforming -Føreropplæring -Lover og regler Kunnskap Utredninger Demonstratorer Deltakelse i nasjonale og internasjonale prosjekt Atferdsstudier
Utvalgte tiltak for HP 2010-13 Transportpolitiske mål Framkommelighet Trafikksikkerhet Miljø Tilgjengelighet Tiltaksområder: Trafikksikkerhetstiltak Trafikkinformasjon Overvåkingssystemer Regulerings- og styringssystemer HP Konkret: Streknings-ATK Køvarslingssystemer Sanntids reisetider Informasjonstjenester Variable fartsgrenser (framkommelighet, miljø, vær/ føre, trafikksikkerhet) - 110 km/t? Friteksttavler Rampekontroll Digital infrastruktur Tilrettelegging for ITS-utstyr; kabling, strøm, overvåkings- og styringssystemer
Eksempler på tiltak Dynamiske fartsgrenser Elektroniske kant- og midtlinjer ISA (Intelligent fartstilpassing) Alkolås ecall Automatiserte tungbilkontroller Overvåking av farlig gods i tunnel Streknings-ATK Reisetider (sanntid) Friteksttavler for informasjon Info om vær- og føreforhold Køvarsling Info om ventetid på ferjer Rampe-/tilfartskontroll Prioritering for kollektivtrafikken Park & Ride løsninger Kø-prising (teknologi)
Per J. Lillestøl Statens vegvesen Vegdirektoratet Teknologiavdelingen - Trondheim Mobil: 92619400 e-post: per.lillestol@vegvesen.no