Dette planprogrammet legger grunnlaget for at den endelige planen skal kunne vedtas som: VEDTATT PLANPROGRAM AREALPLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN Arealprosjektet utgjør arealdelen av areal- og transportprosjektet i Kristiansandsregionen
Side 2 av 15 Arealplan for Kristiansandsregionen Dette planprogrammet legger grunnlaget for at den endelige planen skal kunne vedtas som: 1. Felles retningslinjer for samordnet arealplanlegging i området Knutepunkt Sørlandet 2. Fylkesdelplan for areal- og transport i Kristiansandsregionen INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN... 4 2. AVGRENSING... 5 2.1 GEOGRAFISK AVGRENSING...5 2.2 TEMATISK AVGRENSING...5 2.3 TIDSMESSIG AVGRENSING...5 2.4 INVOLVERTE PARTER...5 3. MÅL OG FORVENTET RESULTAT... 6 3.1 OVERORDNET MÅL...6 3.2 EFFEKTMÅL...6 3.3 RESULTATMÅL...6 3.4 PREMISSER...6 3.5 MÅLTABELL...7 4. PROSJEKTSTYRING... 9 4.1 STYRINGSMODELL...9 4.2 FORHOLDET TIL ATP PROSJEKTET...10 5. UTREDNINGER... 11 5.1 REGISTRERING/KARTLEGGING...11 5.2 KONSEKVENSANALYSER...12 6. INFORMASJON OG MEDVIRKNING... 13 6.1 MÅLGRUPPER...13 6.2 TILTAK...13 7. MILEPÆLER... 14 7.1 MILEPÆLSPLAN...14 8. KONTAKT... 14
Side 3 av 15
Side 4 av 15 1. BAKGRUNN Kristiansandsregionen er i sterk vekst, pendlingen på tvers av kommunegrenser tiltar, og regionens befolkning benytter seg av servicetilbud og tjenester i hverandres kommuner. Ettersom kommunene er gjensidig avhengig av hverandre ser en behov for å ta et regionalt grep for å samordne arealplanleggingen. Det lokale ønsket om samordning er i tråd med nasjonale føringer. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealplanlegging, som kom i 1993, oppfordrer til samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, og på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Etter initiativ fra styret i Knutepunkt Sørlandet ble det i 2002 utarbeidet et prosjektforslag for Felles retningslinjer for samordnet arealplanlegging i området Knutepunkt Sørlandet. Forslaget ble i 2004 behandlet i kommunene Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Birkenes, Lillesand og Søgne samt i Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune som alle gav sin tilslutning til prosjektet. Det ble i prosjektforslaget forutsatt at det endelige planproduktet skal innarbeides i kommuneplanene som Felles retningslinjer, og evt. også vedtas som Fylkesdelplan. For å holde muligheten åpen for at plandokumentet også skal kunne vedtas som en fylkesdelplan er det lagt opp til en planprosess som er i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette betyr imidlertid ikke at kommunene har forpliktet seg til at planproduktet skal vedtas som fylkesdelplan.
Side 5 av 15 2. AVGRENSING 2.1 Geografisk avgrensing Planarbeidet omfatter kommunene Birkenes, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla og Iveland. (Sammenstilt kart for gjeldende kommuneplaner kan lastes ned fra prosjektets hjemmeside ) 2.2 Tematisk avgrensing Planarbeidet omfatter arealpolitikk innenfor temaene næringsarealer, boligarealer, grøntstruktur, landbruksarealer, senterstruktur, strandsone og transport/infrastruktur. 2.3 Tidsmessig avgrensing Selve prosjektperioden er avgrenset til perioden 1. oktober 2005 til 30. september 2009. Planproduktet vil imidlertid ha en mye lengre tidshorisont. 2.4 Involverte parter Følgende parter involveres direkte i planarbeidet: -Birkenes kommune -Iveland kommune -Kristiansand kommune -Lillesand kommune -Songdalen kommune -Søgne kommune -Vennesla kommune -Aust-Agder fylkeskommune -Vest-Agder fylkeskommune -Fylkesmannen i Vest-Agder -Fylkesmannen i Aust-Agder -Statens vegvesen -Jernbaneverket
Side 6 av 15 3. MÅL OG FORVENTET RESULTAT 3.1 Overordnet mål Gjennom en felles forpliktende arealpolitikk skal en legge til rette for bærekraftig utvikling og balansert vekst i hele Knutepunkt Sørlandet regionen. Dette skal skje ved at en felles overordnet arealplan for perioden 2009-2050 vedtas. 3.2 Effektmål De gevinster en ønsker å oppnå er i hovedsak: Bedre samordnet areal- og transportpolitikk Gode betingelser for regional næringsutvikling Gode betingelser for rekreasjon Legge grunnlaget for at hele befolkningen har tilgang til et variert handels- og tjenestetilbud En mer enhetlig praksis knyttet til arealspørsmål Gode betingelser for befolkningsvekst i hele regionen 3.3 Resultatmål Det konkrete resultat av planarbeidet skal være en felles overordnet langsiktig arealplan for perioden 2009-2050. Planen skal inneholde: - En felles regional plan for boligbygging - En felles regional plan for næringsarealer - En plan for tilrettelegging av grøntstruktur - En langsiktig markagrense (for grøntstruktur) - En langsiktig grense mot jordbruksarealer - Kart som viser arealstatus i strandsonen - En felles regional senterstrukturplan - En strategi for regionale satsingsområder 3.4 Premisser Premisser for planarbeidet er: -Planen skal være enhetlig på tvers av kommunegrensene samtidig som den åpner opp for ulik praksis mellom sentrale og perifere deler av regionen. -Regionens særpreg og felles verdier skal ivaretas. -Planen skal legge til rette for at regionen skal kunne ta imot 50.000 nye innbyggere. -I arbeidet med næringsarealer skal Strategisk Næringsplan for Knutepunkt Sørlandet legges til grunn.
Side 7 av 15 3.5 Måltabell Tema Effektmål Resultatmål Delmål Premisser Overordnet Legge til rette Boligarealer Bedre for bærekraftig utvikling og balansert vekst i hele Knutepunkt Sørlandet regionen. samordnet areal- og transportpolitikk Næringsarealer Gode betingelser for regional næringsutvikling En felles overordnet langsiktig arealplan for perioden 2009-2050 vedtas. En felles regional plan for boligbygging vedtas En felles regional plan for næringsarealer vedtas -legge til rette for balansert vekst og verdiskapning i hele regionen -minimere transportbehov -minimere arealforbruk til utbygging -legge til rette for miljøvennlig og sikker transport -legge til rette for god folkehelse -sikre universell utforming i all planlegging -sikre at utbyggingsområder planlegges på en slik måte at reiseavstander reduseres og kollektivbetjening muliggjøres. -sikre samsvar mellom lokalisering av fremtidige utbyggingsområder og overordnet veinett og kollektivsystem -legge til rette for bosetting også i regionens ytterkanter -legge til rette for et differensiert boligtilbud tilpasset ulike befolkningsgrupper (familier, enslige, studenter, pendlere, funksjonshemmede, eldre osv.) -redusere arealforbruket per innbygger -legge til rette for alternativ 1 /miljøvennlig energiforsyning i store nye utbyggingsområder -sikre at det er nok næringsarealer -sikre at riktig type næringsarealer lokaliseres på rett plass 2 -skape forutsigbarhet for utbyggere og næringsdrivende -sikre optimal lokalisering i forhold til å redusere transportarbeid. Planen må være enhetlig på tvers av kommunegrensene samtidig som den åpner opp for ulik praksis mellom sentrale og perifere deler av regionen Kravene til arealutnyttelse og tilgjengelighet med kollektivtransport må ikke være de samme i utkantområder som i mer sentrale deler av regionen. Strategisk Næringsplan for Knutepunkt Sørlandet skal legges til grunn. Retningslinjene må ikke være for rigide med tanke på hvor ulike næringer skal få etablere seg. 1 Ordet alternativ ble lagt til i forbindelse med behandlingen av Aust-Agders fylkesutvalg. 2 Det tenkes her på rett lokalisering i forhold til faktorer som for eksempel vei og sjø.
Grøntstruktur Gode betingelser for rekreasjon Ta vare på biologisk mangfold En langsiktig markagrense etableres. En plan for tilrettelegging av grøntstruktur vedtas -sikre en sammenhengende overordnet grøntstruktur. -sikre regionalt viktige naturverdier -sikre tilgang til og bruk av regional grøntstruktur -sikre viktige områder og trekkruter for vilt -sikre biologisk mangfold Senterstruktur Legge grunnlaget for at hele befolkningen har tilgang til et variert handelsog tjenestetilbud En felles regional senterstrukturplan vedtas -styrke kommunesentrene -styrke bydelssentrene -videreutvikle Kvadraturen som landsdelssenter -unngå flere bilbaserte frittliggende detaljhandelsområder som har hele regionen (eller landsdelen) som sitt nedslagsfelt. -sikre at befolkningen har kort reiseavstand til funksjoner som benyttes ofte -sikre at publikumsintensive funksjoner kan nås med et godt kollektivtilbud -sikre/skape sentre med kvalitet Jordbruk En mer enhetlig praksis knyttet til arealspørsmål En langsiktig grense for jordbruksarealer trekkes opp. -sikre de viktigste jordbruksarealene mot utbygging -sikre de viktigste kulturlandskapsområdene mot utbygging. -skape forutsigbarhet -sikre en lik praksis når det gjelder omdisponering av jordbruksarealer Strandsone Gode betingelser for rekreasjon i Regional utvikling strandsonen Gode betingelser for befolkningsvekst i hele regionen Kart som viser arealstatus i strandsonen -En strategi for regionale satsingsområder vedtas -Sikre tilgang til strandsonen for allmennheten -Sikre arealer for sjørettet næringsvirksomhet -sikre at hver kommune (eller geografiske område) innenfor regionen utnytter egne arealfortrinn. Side 8 av 15 Lokal identitet skal ivaretas
Side 9 av 15 4. PROSJEKTSTYRING 4.1 Styringsmodell Oppdragsgiver Styringsgruppen Leder av styringsgruppen Prosjektleder Prosjektgruppe Knutepunkt Sørlandet ATP-utvalget Thore Westermoen (fylkesordfører Vest-Agder) Ulrik Kristian Kalvø (Vest-Agder fylkeskommune) Erik Muller (Vest-Agder fylkeskommune) Terje Damman (Vest-Agder fylkeskommune) Toril Runden (Vest-Agder fylkeskommune) Hans Otto Lund (Kristiansand kommune) Jan Oddvar Skisland(ordfører Kristiansand) Mona Elen Drange (Kristiansand kommune) Bjarne Ugland (Kristiansand kommune) Rune Wilhelm Rasmussen (Kristiansand kommune) Astrid Bekkenes (Kristiansand kommune) Eli D Løite (ordfører Søgne) John Sverre Hjemlestad (varaordfører Songdalen) Torhild Bransdal (ordfører Vennesla) Ole Tobias Haugland (Birkenes kommune) Arne Thomassen (ordfører Lillesand) Odd A. Svaland (Aust-Agder fylkeskommune) Johan Mjaaland (Statens vegvesen) Thore Westermoen Are Kristiansen Anne Mette Hope (Birkenes kommune) Hans Munksgaard (Kristiansand kommune) Sindre Rørby (Lillesand kommune) Thor Skjevrak (Songdalen kommune) Dag Arntsen (Søgne kommune) Aslak Wegge (Vennesla kommune) Kåre Kristensen(Aust-Agder fylkeskommune) Bjørg Hellem (Vest-Agder fylkeskommune) Arne Kjell Brunes (Fylkesmannen i Vest-Agder) Jørgen Sæbø (Fylkesmannen i Vest-Agder) Petter Utklev (Fylkesmannen i Aust-Agder)
Side 10 av 15 4.2 Forholdet til ATP prosjektet Arealprosjektet er å betrakte som en del av ATP prosjektet (areal- og transportprosjektet i Kristiansandsregionen). ATP-prosjektet består av en arealdel og en transportdel som har felles politisk styringsgruppe (ATP-utvalget) men hver sin faglige prosjektgruppe (ATP-areal og ATP-transport). Transportdelen, som er et transportforvaltningsforsøk igangsatt på initiativ fra Samferdselsdepartementet, kom tidligere i gang enn arealdelen. ATP-areal ledes av Are Kristiansen mens ATP-transport ledes av Øystein Holvik. Prosjektlederne er samlokalisert i et felles ATP-sekretariat hos Miljøvernenheten i Kristiansand kommune. ATP-transport forvalter i felleskap midler til kommunale veier, fylkesveier og øvrige riksveier samt noe midler til kollektivtransport. At Kristiansandsregionen gjennom arealprosjektet nå også tar et helhetlig grep om arealplanleggingen vil kunne ha positiv betydning for tildelingen av statlige belønningsmidler til kollektivtransport. Slik er ATP-prosjektet organisert:
Side 11 av 15 5. UTREDNINGER 5.1 Registrering/kartlegging Det skal gjennomføres registreringer av temaene grøntarealer, jordbruksarealer, næringsarealer, senterstruktur, bosettingsmønster, kulturminner og kollektivtransport. Grøntarealer skal registreres ved at det utarbeides et kart hvor alle skogs- og turområder vises. Områder med følgende egenskaper skal særlig fremheves: -Områder som er vernet etter naturvernloven -Områder som er sikret etter plan- og bygningsloven -Inngrepsfrie naturområder (INON) -Områder som erfaringsmessig er intensivt brukt til rekreasjon -Områder som er mye brukt til rekreasjon -Områder som er viktige for biologisk mangfold -Områder og trekkruter som er viktige for vilt. -Områder med spesielle landskapskvaliteter (her kan kulturlandskap komme inn som tema) -Bekker og vassdrag. Jordbruksarealer skal kartlegges ved bruk av data fra AREALIS 3. Arealene skal kategoriseres i A, B og C arealer ut fra biologisk produksjonsevene, størrelse og form. Næringsarealer skal kartlegges for å få en oversikt over hvor store arealer som er i bruk, samt hvor store reserver som er tilgjengelig for fremtiden. Man vil videre se på om det er samsvar mellom de reservene man i dag har og det behovet man antar å få i fremtiden. Senterstruktur skal kartlegges ved at man tar utgangspunkt i gjeldende fylkesdelplaner for senterstruktur. Bosettingsmønster skal kartlegges i forhold til utbyggingstetthet, boligtyper og lokalisering i forhold til sentre og samferdsel. Det vil også bli gjennomført behovsvurderinger knyttet til fremtidens boligbygging. Kulturminner og kulturlandskap skal kartlegges i samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunenes kulturminneavdelinger. Kollektivtransport skal kartlegges i forhold til dagens rutestruktur og frekvensen på tilbudet. 3 AREALIS = Arealis er et nasjonalt samarbeidsprosjekt med målsetting å gjøre areal-, ressurs- og planinformasjon lettere tilgjengelig i kommuner og fylker.
Side 12 av 15 5.2 Konsekvensanalyser Når kartleggingen er gjennomført vil alternative utbyggingsstrategier bli vurdert etter følgende kriterier: -beslag av grøntarealer -beslag av jordbruksjord -konflikt med kulturminner og kulturlandskap -tilgjengelighet -behov for infrastruktur -transportkostnader -muligheter for et miljøvennlig reisemønster -risiko og sårbarhet Analyseverktøyet ATP-modellen blir et viktig redskap i analyseprosessen. (Se www.atpmodell.no for nærmere beskrivelse.)
Side 13 av 15 6. INFORMASJON OG MEDVIRKNING 6.1 Målgrupper Følgende målgrupper skal informeres om planarbeidet og gis mulighet til medvirkning: -Politiske miljøer hos de deltakende kommuner og fylkeskommuner -Faglige og administrative miljøer hos de deltakende kommuner, fylkeskommuner og statlige etater -Parallelle prosjekter i Knutepunkt Sørlandet -EU-prosjektet URBAL -Interesseorganisasjoner -Statsforvaltningen sentralt (MD og SD) -Naboregioner og kommuner -Private og offentlige aktører innen arealplanlegging, boligbygging og transport -Brukerorganisasjoner -Det private næringsliv -Befolkningen i planområdet 6.2 Tiltak Internet o En Internetside som inneholder informasjon om bakgrunnen for prosjektet, deltakende parter, samt løpende informasjon om status er etablert. Adressen er o På Internetsiden inviteres regionenes innbyggere til å komme med sine synspunkter når som helst i planprosessen. Alle synspunkter blir videreformidlet til ATP-utvalget. o Det skal jobbes for å gjøre Internetsiden kjent. Media o Media kontaktes ved viktige begivenheter som for eksempel ved høringer eller seminarer o Alle møter i ATP-utvalget annonseres i Fædrelandsvennen 1 uke før møtene holdes. Møtene er åpne for presse og publikum. o Kortfattet informasjon om prosjektet skal presenteres i form av annonser i lokalaviser. I den anledning skal innbyggerne inviteres til å besøke hjemmesiden og si sin mening. o Det skal søkes pressedekning i lokalaviser som Vennesla tidende, Søgne og Songdalen budstikke, Birkenes Avisa, Lillesandsposten, og Høvågavisa ATP-rundskriv o Omtrent månedlig utarbeides det et rundskriv som informerer om ATP- prosjektet. Det skal her også inngå informasjon om arealprosjektet. Rundskrivet trykkes opp i 500 eksemplarer. Muntlige orienteringer i følgende fora o Kommunestyrer, evt. politiske utvalg i alle deltakende kommuner og fylkeskommuner o Fagmiljøer hos kommuner, fylkeskommuner og regionale statsetater o Lokale/regionale interesseorganisasjoner o Evt, informasjon i forhold til sentral statsforvaltning Seminarer o I løpet av prosjektperioden skal det avholdes minst tre seminarer. Seminarene skal være åpne for alle, men hovedmålgruppene blir som beskrevet i pkt 6.1. Rapporter o Årsrapport sammen med ATP-prosjektet o Tertialrapporter sammen med ATP-prosjektet
Side 14 av 15 7. MILEPÆLER 7.1 Milepælsplan Nr Milepæl Dato 1 Høringsfrist for planprogrammet 26. januar 2007 2 ATP-utvalget anbefaler endelig planprogram Februar 2007 3 Fylkesutvalgene vedtar planprogram Mars 2007 4 Kartregistreringer skal foreligge 1. april 2007 5 Konsekvensutredning av alternativer skal foreligge 1. august 2007 6 Planutkast legges ut til offentlig ettersyn 1. november 2008 7 Planutkast sendes på høring 1. november 2008 8 Retningslinjer/plan skal være vedtatt av samtlige kommunestyrer og fylkesting 1. juni 2009 8. KONTAKT For ytterligere opplysninger om planarbeidet kontakt prosjektleder Are Kristiansen på tlf. 38102809, mob. 99325180 eller are@arealprosjektet.no I tillegg finnes informasjon på Kontaktpersoner hos fylkeskommunene er: Vest-Agder fylkeskommune: Bjørg Hellem: 3807 4535 Aust-Agder fylkeskommune Kåre Kristensen: 37017494
Side 15 av 15 Planprogram Vedtatt av fylkesutvalgene i Aust- og Vest-Agder Hva 10. og er 11. et planprogram? april 2007 Forslag til planprogram er det første dokumentet i et planarbeid. Planprogrammet forteller om formålet med planleggingen, hva planen skal handle om og hvordan planleggingen skal gjennomføres bl.a. opplegg for medvirkning og utredningsbehov. Planprogrammet gir innbyggerne i planområdet og andre interessenter muligheten til å komme med innspill og synspunkter tidlig i prosessen, før det er trukket noen konklusjoner. Hva er en arealplan? En arealplan er et kart som forteller hvordan vi skal forvalte våre arealer. På kartet er det anvist hvor det for eksempel skal tillates boligbygging, etablering av handel eller næringsvirksomhet. Plankartet angir også hvor det ikke skal tillates utbygging. Dette kan være viktige natur- og friluftsområder eller landbruksarealer. I det regionale arealprosjektet samarbeider kommunene og fylkeskommunene i Kristiansandsregionen om å lage en felles plan. Formålet med planarbeidet er å sikre at man ser ting i sammenheng, på tvers av kommunegrensene, og på den måten finner de beste løsningene. Hva er Knutepunkt Sørlandet? Knutepunkt Sørlandet er et samarbeidsorgan for 7 kommuner i Kristiansandsregionen. For å tilby innbyggerne i regionen bedre service og tjenester samarbeides det blant annet om felles innkjøpsordninger, felles it-løsninger, kriminalitetsforebyggende arbeid, transportplanlegging og arealplanlegging. I areal- og transportprosjektet samarbeider kommunene med fylkeskommuner, fylkesmenn Statens vegvesen og Jernbaneverket. Hvordan kan jeg bli hørt? Høringsfristen for planprogrammet gikk ut 15. februar 2007. Du kan likevel komme med innspill og synspunkter når som helst i prosessen ved å kontakte prosjektleder Are Kristiansen. Se kontaktinformasjon side 14. Arealprosjektet utgjør arealdelen av areal- og transportprosjektet i Kristiansandsregionen