Endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken

Transkript

1 TEKNISK Endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken Forslag til planprogram FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER

2 Forord Dette dokumentet er et forslag til planprogram for endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken. Et planprogram er et dokument som gjør rede for sentrale problemstillinger, hva som skal utredes og hvordan prosessen skal legges opp. Bakgrunnen for at prosessen startes er at gjeldende reguleringsplaner har behov for revisjon på enkelte temaer. Prosessen/Planprogrammet skal avklare overordnede rammebetingelser og valg av grep for det videre arbeidet med endringer av gjeldende detaljreguleringer, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner i Sørlandsparken. Konklusjonene vil også legge føringer for utforming av nye detaljreguleringer innenfor Sørlandsparken. Programmet sendes på høring sammen med varsel om oppstart av endring av gjeldende reguleringsplaner innenfor Sørlandsparken. Formålet med høringen er å legge til rette for en bred og åpen diskusjon om hvilke premisser og rammer som skal være styrende for planarbeidet. Uttalelser til planprogrammet og innspill til revisjon av gjeldende planer kan dere sende til: Kristiansand kommune, Postboks 417, Lund, 4604 Kristiansand. Merk uttalelsen sak For nærmere opplysninger kan Eirik Martens Svensen kontaktes på telefon

3 Innhold Mål for planarbeidet...4 Bakgrunn...4 Beskrivelse av planområdet...4 Plantype...5 Prosessen...6 Avgrensning av planarbeidet...7 Nasjonale, regionale og kommunale føringer for planarbeidet....8 Planprogram for Sørlandsparken med tilhørende konsekvensutredning Utfordringer og problemstillinger Program for utredninger Organisering av arbeidet Informasjon og medvirkning Framdrift

4 Mål for planarbeidet - Fastsette føringer for revisjon av gjeldende reguleringsplaner i Sørlandsparken og for behandling av fremtidige detaljreguleringsplaner. - Revidere gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner innenfor temaer fastsatt i planprogrammet, slik at de gir styring for saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Bakgrunn Nåværende reguleringsplan for Sørlandsparken er relativt ny (2005). Den er et godt utviklings- og styringsredskap på mange områder. Raske endringer i rammebetingelsene gjør at dagens planer likevel ikke løser alle problemstillingene vi står ovenfor. Flere forhold er med på å generere behov for å revidere enkelte temaer i planene: Ønsker om etablering av tjenesteyting (underholdning, service- og tjenestetilbud). Behov for endringer i infrastruktur: - Fremkommelighet for buss. Kapasitet på veinettet. - Parkeringsdekning og parkeringsløsninger (for eksempel under bakken). Føringer gitt i overordnede planprosesser (Kommuneplan, regional plan for Kristiansandsregionen) som kommet til etter at dagens reguleringsplaner ble utarbeidet: - Regionalplan for Kristiansandsregionens retningslinjer om lokalisering av handel og tjenesteyting. - Kommuneplanens retningslinjer om lokalisering av kontorarbeidsplasser - Nye parkeringsbestemmelser i kommuneplanen - Hamrevann-området er nytt stort utbyggingsområde er lagt inn i kommuneplanen. Dette kan endre rammebetingelsene for Sørlandsparken. Beskrivelse av planområdet - Sørlandsparken ligger øst i kommunen, tilgrensende Lillesand kommune. Det nye utbyggingsområdet på Lauvåsen ligger vest for E 18 som nærmeste nabo. Samtidig ligger det nye utbyggingsområdet på Hamrevann nordvest for planområdet, og vil ligge sentralt i forhold til næringsparken. I nord grenser planområdet til Dyreparken. I sør og øst grenser parken til naturområder. - Samlet areal i dag innenfor planområdet er ca dekar inkludert parkering, parkbelter og friluftsområde. Av dette er ca.950 dekar bebygget. Totalt utbygd areal utgjør høsten 2012 ca m2 bruksareal (BRA). Reguleringsplanen for Sørlandsparken hjemler en total utbygging på ca m2 bruksareal. Formålene er i hovedsak forretning, kontor, lager og lettindustri. 4

5 - Kristiansand har valgt å satse på en tredelt senterstruktur med Kvadraturen som landsdelssenter, to bydelssentre, Vågsbygd og Rona, og flere områdesentre. Sørlandsparken er avlastningssenter for handel og regional næringspark: Plantype I kommuneplanen fremgår det at det skal utarbeides områdeplan for Sørlandsparken. Bystyret har i egen sak vedtatt at kommunen ikke skal utarbeide områdeplan, men det er i saken pekt på at det heller skal utarbeides et felles planprogram for planlegging i Sørlandsparken. Planprogrammet skal bidra til å avklare overordnede rammebetingelser og valg av grep for det videre planarbeidet. Etterfølgende planendringer kan enten skje ved at reguleringsplanen for Sørlandsparken (2005) med etterfølgende vedtatte bebyggelsesplaner og detaljreguleringer implementeres til en plan. Alternativt kan hver enkelt av planene endres. Dette kan skje ved at alle planene sendes på offentlig ettersyn samtidig og fremmes til sluttbehandling i Bystyret samtidig. Prosessen må avklare hvilken fremgangsmåte som er mest hensiktsmessig. 5

6 Prosessen Den første delen av prosessen er et planprogram med etterfølgende utredninger for hele Sørlandsparkområdet. Formålet er å avklare overordnede rammebetingelser og valg av grep for det videre planarbeidet. Andre del av prosessen er å endre reguleringsplanene innenfor Sørlandsparken. Utarbeide forslag til planprogram Varsel om oppstart av endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken og høring av planprogram. Fastsettelse av planprogram i Byutviklingsstyret Utføre utredninger og vurderinger i henhold til planprogrammet. Konklusjon på sentrale problemstillinger Konklusjonene på de sentrale problemstillingene sendes på høring Prinsippsak med oppfølgingspunkter i Byutviklingsstyret/Bystyret Utarbeidelse av endrete plandokumenter Offentlig ettersyn av planendringer Vedtak av planendringer i Bystyret 6

7 Avgrensning av planarbeidet Forvaltningsmessig avgrensning: Planarbeidet skal avklare fremtidig arealplanstatus. Byggesaksforvaltning ligger utenfor oppgaven. Tematisk avgrensning: - Avklaring av tjenesteyting. - Kontorformål endres i tråd med kommuneplanens føringer. - Parkeringsdekning revideres i tråd med nye p-bestemmelser i kommuneplanen. Geografisk avgrensning: Kartet viser avgrensning av planområdet markert med rødt 7

8 Nasjonale, regionale og kommunale føringer for planarbeidet. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Nasjonale forventninger etter plan- og bygningsloven 6-1, ble for første gang fastsatt av Regjeringen 24.juni Forventningene skal følges opp i planleggingen etter plan- og bygningsloven og legges til grunn for statens deltakelse i planleggingen og omfatter følgende tema: 1. Klima og energi, 2. By- og tettstedsutvikling, 3. Samferdsel og infrastruktur, 4. Verdiskapning og næringsutvikling, 5. Natur, kulturmiljø og landskap 6. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Hvert tema inneholder flere forventingene av relevans for planlegging i Sørlandsparken. De mest relevante forventningene kan oppsummeres slik: - Tilrettelegging for redusert energibruk og klimagassutslipp - Oppfølging de regionale planene for overordnet senterstruktur og handel, slik at handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokalisert sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport - Fortetting og transformasjon av sentrum og rundt kollektivknutepunkter, hindre byspredning, fortetting med kvalitet - Samordnet areal- og transportplanlegging som reduser transportbehov og tilrettelegger for miljøvennlig transport - Bidra til næringsutvikling som involverer flere sektorer og bransjer, ta hensyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer samtidig som arealbruken avklares mot andre bruks- og verneinteresser - Styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, lokalisering av funksjoner ses i sammenheng slik at ferdsel og adkomst blir enklest mulig, tilgjengelighet for alle brukergrupper Rikspolitiske retningslinjer med betydning for planarbeidet: - Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (2008) - Samordnet areal- og transportplanlegging (T ) - T Planlegging av riks- og fylkesveier (1994) - Barn- og unges interesser i planlegging (1989) - Vernede vassdrag (2004) - T-1442 Støy i arealplanlegging (2005) 8

9 - T-1520 Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (2012) Regionplan Agder 2020 Planen er et strategisk dokument vedtatt av både Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Planen peker ut regionale målsettinger og satsingsområder. Hovedsatsingsområdene er: 1. Klima: Høye mål - lave utslipp. 2. Det gode liv: Agder for alle. 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. 5. Kultur: Opplevelser for livet. Regionalplan for Kristiansandsregionen Planen omfatter kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Birkenes og Lillesand. Planen tar stilling til regionale boligområder, næringsarealer, overordnede veier, prioriterte jordbruksområder, grøntstruktur og hensynssoner for kulturmiljø. Planen avklarer også senterstruktur for Kristiansandsregionen. Planen ble vedtatt i fylkestingene i Aust- Agder og Vest-Agder juni 2011, men er ennå ikke godkjent av Miljøverndepartementet. Planens overordnede mål er: - Effektivisere transportarbeidet i regionen - Effektivisere arealforbruket i regionen - Legge til rette for sikker og effektiv veitransport - Styrke kollektivtransporten og gang/sykkeltransporten - Legge til rette for god folkehelse - Legge til rette for universell utforming og tilgjengelighet for alle Av planens retningslinjer framgår det blant annet: - Arbeidsplassintensive virksomheter og virksomheter med omfattende publikumsservice skal som hovedregel lokaliseres i sentre eller langs kollektivtrafikkens regionale stamnett. Planen inneholder også regional planbestemmelse for handelsetablering og senterstruktur. Hensikten med planbestemmelsen er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transport. Det er også mål å sikre at Kristiansandsregionens befolkning har tilgang til et bredt spekter av varer og tjenester. Sørlandsparken er avsatt til regional handelspark. Av planbestemmelsene framgår det videre at viktige publikumsintensive fellesfunksjoner for landsdelen, som av plassmessige eller andre årsaker ikke kan lokaliseres i Kvadraturen med randsone, skal sekundært søkes innpasset langs kollektivtrafikkens 9

10 stamnett mellom Hannevika og Sørlandsparken. For den delen av Sørlandsparken som ligger i Vest-Agder tillates ikke etablert eller utvidet areal for detaljhandel utover det som er hjemlet i gjeldende reguleringsplan per Bestemmelsene sier at det ikke tillates etablert eller utvidet offentlig tjensteyting med høy bruksfrekvens, slik som NAV-tjenester, tinghus, skattekontor osv. Det tillates ikke lokalisert kino. Planen inneholder også retningslinjer for transportsystem og energi i bygg. Fylkesdelplan for handel og senterstruktur i Vest-Agder Fylkesdelplanen beskriver dagens situasjon og utviklingstrekk for tettstedsutvikling, senterstruktur og service- og handelsvirksomhet i Vest-Agder. Planen fastsetter videre senterstruktur, sentrumsavgrensinger og retningslinjer for videre kjøpesenterutvikling. Planen ble vedtatt av fylkestinget 30.april 2003 godkjent av Miljøverndepartementet 21.oktober samme år. Planen gjelder inntil Regional plan for Kristiansandsregionen er godkjent. Planens mål er: - En mer miljøvennlig by og senterstruktur o Redusere bilavhengigheten og legge til rette for miljøvennlig transportmidler, herunder gang og sykkel o Begrense arealbruk, herunder begrense den fysiske utstrekningen av byer og andre befolkningssentre - Styrke sentrums rolle som møtested for handel, service og kultur, herunder å forhindre at handel og tjenesteyting i eksisterende sentrumsområder blir utkonkurrert av store kjøpesentre i utkanten av eller utenfor sentrene. - God tilgjengelighet til handel, service, og kultur, for personer uten tilgang til personbil, i samsvar med prinsippet om universell utforming. - Sikre at kjøpesenter forblir en del av det offentlige rom med fri adgang til å utøve de der tilhørende lovlige aktiviteter&rettigheter - Mer forutsigbare og markedstilpassede rammevilkår for detaljhandelsnæringen - Å utvikle Vest-Agder til et tiltrekkende, mangfoldig og robust fylke som hevder seg i konkurranse med andre landsdeler. Styrke i muligheter - Kommuneplan for Kristiansand ( ) Kommuneplanens satsingsområder er: 10

11 - Byen som drivkraft - Byen det er godt å leve i - Klimabyen Arealplanens hovedgrep o Prinsippet om samordnet areal- og transportsystem og sikring av grønnstruktur er overordnet all arealplanlegging i kommunen. o Boligbygging skal skje i dagens byggeområder samt i nye utbyggingsområder på bussmetroens forgreininger. o Kvadraturen og dens randsone styrkes som region- og landsdelssenter ved blant annet å tilstrebe mest mulig like konkurransevilkår med Sørlandsparken. o Kontorer, service og annen virksomhet med mange ansatte/kunder legges fortrinnsvis i Kvadraturen, bydelssentrene samt langs bussmetroens grunnlinje. Handel legges i Kvadraturen, bydelssentrene og sentrale deler av Sørlandsparken. Det søkes en høy utnyttelse i utbyggingsområdene i og rundt bydels- og områdesentrene, langs bussmetroaksen og i ulike knutepunkt. o Plasskrevende næring og handel legges til Sørlandsparken og andre næringsområder i eller utenfor kommunen. o Grønne korridorer og marka opprettholdes. Kommuneplanens retningslinjer for senterstruktur sier at: Retningslinjene sier at Kontorarbeidsplasser skal derfor begrenses i Sørlandsparken forretningsdelen av Sørlandsparken skal videreutvikles som område for storhandel. Kommuneplanen har bestemmelser om parkering i 11 i bestemmelsene. Parkeringsdekning for ytre sone (som Sørlandsparken er en del av) er for kontor maks 1 per 100 m 2 bruksareal, for forretning 3-5 pr 100 m 2 bruksareal og for industri og lager 1 pr 100 m 2 bruksareal. I kommuneplanens bestemmelser 12 sies det: «I områdene NI15 - I6 og 17 i Sørlandsparken skal kontorandelen på den enkelte tomt ære maksimum 25 % av byggets bruksareal». 11

12 TEKNISK Reguleringsplaner, detaljreguleringer og bebyggelsesplaner Gjeldende reguleringsplan for Sørlandsparken, plan id 893, vedtatt Under følger en oversikt over gjeldene reguleringsplaner, detaljreguleringer og bebyggelsesplaner innenfor planområdet som omfattes av planarbeidet: Plan id Plannavn Sørlandsparken / Næringsparken, omreg. Sørlandsparken, Felt K/I 3-9 Sørlandssenteret - Bergsenteret Sørlandsparken F/K-1 til F/K-6 Sørlandsparken, Felt K/I, 18, Reg.plan Sørlandsparken F/K/I-10 og del av F/K/I-9 Sørlandsparken K/I 14 Sørlandsparken Felt K/I 10 Sørlandsparken felt K/I Detaljregulering Sørlandsparken K/I 12. Detaljregulering Sørlandsparken, Felt F/K/I 14 -Detaljregulering Travparken, F/K16, T1 m.fl Sørlandsparken,F/K10- deler av F/K9 og F/K/I 10. Detaljreg. Sørlandsparken, Felt K/I 15. Bebyggelsesplan. Sørlandsparken, Felt F/K 9, F4 og Fa2. Bebyggelsesplan. Sørlandsparken, Felt F5, del av. Bebyggelsesplan. Vedtaksdato

13 TEKNISK Sørlandsparken, Felt F/K/I 6. Bebyggelsesplan. Sørlandsparken, Felt F/K/I 5. Bebyggelsesplan. Sørlandsparken, Felt F/K/I 3. Bebyggelsesplan. Sørlandsparken, Felt F/K/I 4. Bebyggelsesplan. Sørlandsparken, Felt F/K/I 13. Bebyggelsesplan. Sørlandsparken, Felt K/I 2. Bebyggelsesplan Kartet viser fordelingen av gjeldende planer. 13

14 Planprogram for Sørlandsparken med tilhørende konsekvensutredning Et planprogram er et verktøy for tidlig medvirkning og avklaringer av viktige hensyn i planarbeidet. Det skal fortelle om formålet med planarbeidet, avklare viktige problemstillinger, avklare utredningsbehov og si hvordan planleggingen skal gjennomføres. Planprogrammet skal fastsette hvilke forhold som skal utredes eller beskrives nærmere i planarbeidet. Denne prosessen skal sikre at både områdets kvaliteter i størst mulig grad tas vare på, og at eventuelle interesser til området ivaretas. Dette planarbeidet skal gjøres ved at det utarbeides og fastsettes et felles planprogram for alle hele Sørlandsparken som grunnlag for senere planendringer, hvor planprogrammet kan bidra til å avklare overordnede rammebetingelser og valg av grep for det videre planarbeidet. Konsekvensutredning: Når det gjelder konsekvensutredning sier plan- og bygningsloven i 4-2, andre ledd For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Det finnes en egen forskrift om konsekvensutredning som sier hvilke planprosesser og tiltak som må konsekvensutredes. En vurdering av denne prosessen opp mot forskriften tilsier at planarbeidet faller inn under 3 b, detaljreguleringer som nevnt i vedlegg I. Her finner vi under nummer 1: «Industrianlegg, næringsbygg, bygg og offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mkill kr eller et bruksareal på mer enn m 2». og 3 d «detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering», Felles for begge er at planarbeidet da skal vurderes opp mot kriteriene i 4. Her er det kun bokstav d som kan være aktuell: «kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71». Kommunen finner ikke at dette er tilfelle. Konklusjonen er at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven 4-2 annet ledd jf. forskrift om konsekvensutredninger. 14

15 Utfordringer og problemstillinger Kontorformål Dagens reguleringsplan hjemler m 2 kontorarealer dersom hele utnyttelsen brukes på kontor. Av kommuneplanens retningslinjer framgår det at kontorarbeidsplasser skal legges nærme sentrum, i Kvadraturen og bydelsentrene. Kontorarbeidsplasser skal derfor begrenses i Sørlandsparken. Dagens reguleringsplaner har større kontorhjemler og er derfor ikke er i tråd med gjeldende kommuneplan. Tjenesteyting Gjeldende reguleringsplaner åpner ikke for tjenesteyting, servering og underholdning. En del slike virksomheter er i dag etablert. Det er flere som ønsker å etablere tjenesteytende virksomheter. Dette begrunnes ofte i nærheten til Dyreparken og andre underholdningsaktører. Det er behov for å vurdere om det skal åpnes for etablering av tjenesteyting og servicetilbud, og eventuelt hvilke typer tjenesteyting det skal åpnes for. Infrastruktur Kollektivtrafikk og bilisme er i dag likeverdige på veinettet. Kollektivtrafikk blir ikke prioritert. Fremtidige muligheter er egne kollektivfelt gjennom Barstølveien. Alternativet kan Barstølveien stenges for gjennomgangstrafikk og omkjøringsveier benyttes, eventuelt med opprustning. Andre muligheter kan også finnes. Dette temaet utredes og reguleres som en del av bymiljøpakka for Kristiansand. Et aktuelt tiltak som er drøftet er en egen kommunedelplan for kollektivtrafikk. Planlegging av eventuelle tiltak for bussens fremkommelighet behandles ikke i prosessen dette planprogrammet omfatter. Denne prosessen må heller ikke hindre eller komplisere kollektivløsninger som måtte komme i senere planprosesser. Parkeringsdekning Reguleringsplanenes parkeringsbestemmelser er i en del tilfeller ikke i tråd med nye parkeringsbestemmelser i kommuneplanen. 15

16 Program for utredninger Dagens situasjon med vedtatte planer Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i et nullalternativ som er dagens situasjon og med den utviklingen som ligger i de planer som allerede foreligger. Dagens omfang av tjenesteyting skal beskrives. Temaer som skal utredes Tjenesteyting/senterfunksjoner: Det skal utarbeides en konsekvensanalyse for økt tjenesteyting. Analysen skal se på konsekvensene som tjenesteyting i Sørlandsparken vil innvirke på omkringliggende sentre, herunder Kvadraturen. Trafikale konsekvenser skal også belyses som en del av dette. Kontor: Det legges ikke opp til ytterligere utredninger på dette temaet. Kommuneplanens arbeid ansees for å være dekkende. Endringer i reguleringsplaner på kontorformål tar utgangspunkt i kommuneplanens føringer. Parkeringsdekning: Det legges ikke opp til ytterligere utredninger på dette temaet. Kommuneplanens arbeid ansees for å være dekkende. Endringer av parkeringsbestemmelser i reguleringsplaner tar utgangspunkt i kommuneplanens føringer. Andre forhold: Eventuelle endringers betydning for kommunal økonomi skal redegjøres for. Organisering av arbeidet Planarbeidet vil bli løst gjennom prosjektorganisering, og hovedstrukturen vil være at: - Kommunens egen fagkompetanse vil bli tatt i bruk - Der det er behov, vil kommunen leie inn eksterne konsulenttjenester, - Kommunen satser på et samspill med utbyggere, innbyggere, andre offentlig instanser, berørte og interessegrupper. Informasjon og medvirkning Dokumenter vil være tilgjengelig på kommunens nettsider på samme måte som i andre planprosesser. Lovens krav til medvirkning vil bli fulgt ved at det varsels oppstart av endringer av aktuelle reguleringsplaner samtidig som forslag til 16

17 planprogram høres. Endrede reguleringsplaner vil bli sendt på offentlig ettersyn før vedtak. Ved offentlig ettersyn vil det bli avholdt folkemøter. I tillegg til vil det ved milepæler bli holdt informasjonsmøter og dialog med følgende referanseparter: - Kristiansand Næringsforening AS - Sørlandsparken næringsforening - Planforum (Fylkesmannen, Vegvesenet, Fylkeskommunen) - Lillesand kommune Framdrift Tid Aktivitet Kommentar 2013 April 1.3 Utarbeide forslag til planprogram Mai 2.0 Orientering om prosess i BUS 2.1 Drøfting planprogram med referanseparter Juni - aug 2.3 Varsel om oppstart av endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken og høring av planprogram. Sep 2.4 Fastsettelse av planprogram i BUS Okt 3.0 Utføre utredninger og vurderinger ihht planprogrammet. 3.1 Drøfting i referanseparter 3.2 Konklusjon på sentrale problemstillinger i administrasjonen Des 3.3 Konklusjonene på de sentrale problemstillingene sendes på høring Jan 3.3 Prinsippsak med oppfølgingspunkter i Byutviklingsstyret/Bystyret 2014 Feb 4.0 Utarbeidelse av endrete plandokumenter April 4.1 Offentlig ettersyn av planendringer Juni 4.2 Vedtak av planendringer i Bystyret 17

18 TEKNISK Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand Sentralbord: