Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Kantina - Kommunehuset Dato: 15.03.2016 Tidspunkt: 13:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Fellespresentasjoner i Kantina med Rådet for funksjonshemmede kl. 13.00: - Samordning av helsetjenester i Risør kommune sluttrapport v/kommunalsjef Aase S. Hobbesland - Steds- og boutvikling i Risør kommune v/samfunnsplanlegger Sigrid Hellerdal Garthe Vedlagt følger tre saker for eventuell uttalelse (høringer): - Endring av reguleringsplan for Holmen - Kommunedelplan for boliger i strandsonen - Varsel om reguleringsendring reguleringsplan for Randvik II 1

Saksnr PS 1/16 PS 2/16 PS 3/16 PS 4/16 Innhold Samordning av helsetjenester i Risør kommune sluttrapport (Til uttalelse) Steds- og boligutvikling i Risør kommune (Til uttalelse) Østre Agder - Strategisk rammeplan for velferdsteknologi (Til uttalelse) Eldrerådet - valg for perioden 2015-2019 (Til uttalelse vedr. endring reglement) PS 5/16 Eldrerådet - Årsmelding 2015 PS 6/16 Eventuelt - Orienteringer/drøftinger 2

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1827-0 Arkiv: G21 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 25.02.2016 Samordning av helsetjenester i Risør kommune - sluttrapport Utv.saksnr Utvalg Møtedato 13/16 Helse- og omsorgskomitéen 16.03.2016 1/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 15.03.2016 1/16 Eldrerådet 15.03.2016 Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret tar rapporten til orientering og legger den til grunn for videre arbeid med Risør helsesenter. Rådmannen bes om å utrede aktuelle lokasjoner. 3

Sluttrapporten Samordning av helsetjenester i Risør kommune ligger på hjemmesiden under Politikk Dokumenter og linker til politisk arbeid Kort resymé Risør kommune ønsker å legge til rette for framtidsrettede og effektive helsetjenester. Forskning og utredningsarbeid viser at en kan oppnå mange gevinster ved å samlokalisere helsetjenester. Primærhelsemeldinga påpeker at kompleksiteten i sykdomsbildet samt befolkningsutviklingen viser at en bør organisere de kommunale helsetjenestene på en bedre måte, med fastlegene som det sentrale leddet. Ved å samordne helsetjenester får en bedre tilgjengelighet, høyere brukertilfredshet, økt faglig bredde, mer sømløse tjenester, bedre samarbeid og kompetanseutvikling. Rådmannen har gjennomført et prosjekt sammen med referansegruppene, og det er utarbeidet en sluttrapport: «Samordning av helsetjenester i Risør kommune». I denne rapporten sees det på hvilke aktører som bør samordnes, i første omgang fastlegene, fysioterapeutene, helsestasjonen og psykolog. Rapporten peker på at det bør være en fleksibilitet i prosjektet til å vurdere flere aktører, og at ledelse og styring av tjenestene er et sentralt tema. Spørsmålet om fysisk plassering/utforming er ikke behandlet i rapporten, men må utredes før prosjektet kan realiseres. Saksopplysninger Prosjektet Samlokalisering av helsetjenester i helsehus ble første gang vedtatt i Handlingsprogrammet 2014-2017 (112/13). Da vedtok bystyret at det skulle lages en utredning om temaet. Denne ble utarbeidet internt i Risør kommune og vedtatt høsten 2014. Utredningen «Samlokalisering av helsetjenester» konkluderte med at kan være hensiktsmessig med en samlokalisering av fastleger, helsestasjon, fysioterapeuter, psykolog og legespesialister. I tillegg ble det pekt på som viktig for tilgjengeligheten og for Risør by at disse funksjonene blir i Risør sentrum. To kommunale bygg i Risør sentrum ble vurdert som aktuelle å se nærmere på, Tjennasenteret og Kragsgate 48. Utredningen ble behandlet i komite og bystyre i oktober 2014. Bystyret vedtok følgende (sak 103/14): Utredningen tas til orientering og legges til grunn for det videre arbeidet med samlokalisering av helsetjenester. Det gjennomføres en mulighetsstudie som ser på organisering, lokasjon og økonomi. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet flyttes opp fra å være særlig viktige høringsinstanser til å bli referansegrupper. Rambøll ble etter konkurranse valgt som leverandør av mulighetsstudien. De gjennomførte en kvalitativ kartlegging av behov gjennom intervjuer og workshop med sju referansegrupper (Helse- og omsorgskomiteen, Helsestasjonen, Fastlegene, Fysioterapeutene, samordningsgruppe i Risør kommune, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Eldrerådet). I tillegg gjorde de en mulighetsstudie av de to kommunale lokasjonene Kragsgata 48 og Tjennasenteret, og utarbeidet romprogram og skisser for helsesenter på den anbefalte lokasjonen Tjennasenteret. I den politiske saken om mulighetsstudien og videre arbeid i juni 2015, innstilte rådmannen på at arbeidet med helsesenter på Tjenna videreføres. Imidlertid ønsket ikke flertallet i bystyret dette. Bystyret vedtok følgende (sak 88/15): 1. Mulighetsstudie fra Rambøll om etablering av helsetjenester i Risør sentrum tas til orientering. 2. Med bakgrunn i allerede vedtatte investeringsprosjekter og kommunens samlede lånegjeld, stoppes videre arbeid med planlegging av helsesenter på Tjenna. 3. Bystyret ber rådmannen framlegge en ny sak med modeller for hvilke helsetjenester som bør inkluderes i samlokalisering, jf. Stortingsmelding 26 (2014-2015) framtidens 4

primærhelsetjeneste, nærhet og helhet som ble lagt fram 7. mai 2015. Sammen med revidering av helseplan (Omsorgsplan), boligplan og en samlet vurdering av steds- og byutvikling i forhold til økonomisk bæreevne vil dette gi bystyret nødvendig informasjon for å fatte vedtak for organisering og lokalisering av framtidens primærhelsetjeneste. I forbindelse med vedtak av Handlingsprogram/økonomiplan for 2016-2019 vedtok bystyret i september følgende (sak 117/15): Mulighetsstudiet for samordning av helsetjenester. En videre prosess knyttet til samordning av ulike helsetjenester er viktig å iverksette umiddelbart. Dette må inn i handlingsprogrammet for 2016-19. Rådmannens utredningsarbeid prioriteres høyt. Bystyret kommer tilbake til spørsmål om lokaliseringen på et seinere tidspunkt. Begrunnelse: Dette bygger på et enstemmig vedtak i helse- og omsorgskomiteen 13. august. Komiteen anmoder bystyret om å ta opp igjen saken. Komiteen er opptatt av det helsefaglige aspektet sett i lys av utfordringer som skisseres i St. meld. 26 (2014-2015) - Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Rådmannen satte i gang prosjektet «Samordning av helsetjenester» høsten 2015, med planlagt fullføring vinter/vår 2016. Helsedirektoratet utlyste en tilskuddsordning for å «utrede mulighetene for samlokalisering av allmennlegetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester» i september 2015, med søknadsfrist 1. oktober. Med bakgrunn i bystyrevedtaket fra 24. september (117/15), hvor rådmannen ble bedt om å utrede samordning videre, ble det sendt inn en søknad. Risør kommune søkte om og fikk tildelt 375 000 kr, først og fremst for å dekke lønns- og møteutgifter i forbindelse med aktørenes involvering i prosjektet. Organiseringen av legetjenestene i Risør kommune Parallelt med prosjektet «samordning av helsetjenester» har det vært utredningsarbeid og politiske vedtak om organisering av legetjenestene i Risør kommune. Dett er svært relevant, fordi det omhandler hvordan legetjenestene i Risør kommune skal organiseres (privat/kommunalt ansatte) og hvor mange legehjemler kommunen skal ha. I tillegg er det flere andre momenter som har betydning for framtidas primærhelsetjeneste, blant annet arbeidet med kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) og den interkommunale legevakten, organisert i Østre Agder-samarbeidet. Både samhandlingsreformen, Utviklingsplan for fastlegeordningen og Primærhelsemeldinga (mai 2015) viser tydelig at fastlegene vil få et mer helhetlig og tverrfaglig ansvar for pasientene i framtida. I tillegg går utviklingen i retning av at solopraksiser avvikles og at kommunene legger til rette for legesentre med flere helseprofesjoner som kan muliggjøre et mer sømløst behandlingsforløp. Helse- og omsorgskomiteen drøftet 7. mai 2015 (sak 14/15) framtidige legetjenester. Fra saksframlegget framgår det at det i en årrekke har vært stabilitet i fastlegehjemlene i kommunen, men at Risør kommune har en «pasientflukt» ut av kommunen, det vil si færre pasienter enn det innbyggertallet skulle tilsi. Risør vil i fremtiden konkurrere med andre kommuner og med helseforetak om å rekruttere leger til fastlegetjenesten. For å fremme attraktivitet og fleksibilitet i kommunens fastlegetjeneste kan opprettelse av fastlønnede fastleger vurderes. Kommunal drift av fastlegekontor vil kunne frigjøre selvstendig næringsdrivende fastleger for arbeidsgiveransvar og driftsoppgaver, tid som i tilfelle vil kunne benyttes til pasientrettet arbeid. 5

I bystyret i september 2015 ble saken om framtidig organisering av legetjenester behandlet, sak 118/15. Bystyret vedtok følgende: I den kommende planperiode bør kommunens legetjenester utvikles til å bestå av privatpraktiserende- og kommunalt fast ansatte leger. Basert på demografisk utvikling og kommunens folkehelseoversikt bør antall fasthjemler økes. På kort sikt bør antall hjemler økes fra fem til minimum sju legehjemler. Ved naturlig avgang blant privatpraktiserende leger skal kommunen vurdere kjøp av eksisterende praksis som omgjøres til kommunalt fastlønnede legehjemler. Det tas sikte på at to eksisterende praksiser omgjøres til tre fastlønnede leger. Stillingshjemmel for lege ved Frydenborgsenteret økes fra 60 til 100 %. Rådmannen får i oppdrag å gå i dialog med Den Norske Legeforening og den enkelte lege for gjennomgang av inngåtte avtaler med tanke på blant annet endring av offentlig arbeid som er tillagt praksis, avtale om solopraksis og åpningstider. Opptrapping til kommunalt ansatte fastleger antas på sikt å være delvis selvfinansierende ved basistilskudd og egenandeler samt ved overføring av offentlig arbeid fra privatpraktiserende leger. For 2016 må eventuell pukkeleffekt legges inn i budsjettet. Bystyret forutsetter at det arbeides videre med samlokalisering av legetjenester og andre helseog omsorgstjenester. Inntil det foreligger en avklaring rundt samlokalisering av legetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester vil kommunen vurdere om det er mulig å drifte flere hjemler i eksisterende drift ved for eksempel Kragsgata 48 og/eller ved Frydenborgsenteret. Ved eventuell samlokalisering av helsetjenester erstattes solopraksis på Søndeled med et bemannet legekontor deler av uken. Praksisen har sin hovedtilknytning til et framtidig samlokalisert helsesenter. Vedtaket gir viktige føringer for organiseringen av legetjenesten i Risør kommune. Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune Rådmannen har vinteren 2016 laget en utredning om kommunens steds- og boligutvikling. I utredningen vises utfordringene i Risør sentrum og lokalsentrene, og det presenteres viktige føringer for å få attraktive og levende steder (både kommunale planer og sentrale føringer). God stedskvalitet er viktig for befolkningsutviklingen og næringsutviklingen. I utredningen gjøres også vurderinger av boligmarkedet og boligbehovet, inkludert behovet for omsorgsboliger/sykehjemsplasser. Behovet for omsorgsboliger er også omtalt i vedlegget om samordning av helsetjenester fordi det må vurderes om en skal se disse i sammenheng. Utredningen om kommunens steds- og boligutvikling skal behandles i bystyret i mars. Sluttrapport Prosjektet «Samordning av helsetjenester» er nå gjennomført, med informasjonsmøter, studietur og utarbeidelse av sluttrapport, se vedlegg. Det har vært godt samarbeid med referansegruppene. Samlokalisering må sees på som en metode, et virkemiddel, for å oppnå de målsettinger som Risør kommune har for sine helsetjenester. Samlokalisering i seg selv er ikke tilstrekkelig for at kvaliteten på tjenestetilbudet øker. En økt kvalitet får man først når fagpersoner og fagsystemer samhandler. Dette 6

innebærer at en for å få effekt av en samlokalisering må etablere rutiner og systemer for god samhandling. Det kan defineres tre hovedmål for samlokalisering av helsetjenester i Risør kommune: Bedre pasientforløp Det skal gis tidligere avklaringer på diagnose/behov og behandlingsforløp/tiltak gjennom flerfaglig dialog og samarbeid basert på tverrfaglig tilnærming. Bedre tilgjengelighet til tjenesten Det skal være enkelt å komme seg til helsetjenestene. Brukere med sammensatte tjenestebehov skal få et helhetlig tjenestetilbud uten mange fysiske forflytninger. Lokalene skal ha universell utforming. Økt brukertilfredshet Brukerne/pasienter/ansatte skal være fornøyde med tjenestene som gis, inkludert lokalene. I sluttrapporten pekes det på følgende fordeler ved å samordne/samlokalisere helsetjenestene: Økt tilgjengelighet (enkelt å finne fram, flere tjenester på ett sted, anonymisering) Mer robust praksis (bedre åpningstider, mindre sårbar for kurs/sykdom/ferie) Helhetlige og sømløse tjenester for pasientene (fastlegene er nøkkelen for å få til gode og framtidsrettede helsetjenester) Økt faglig kvalitet (kompetanseoverføring, spesialisering, tverrfaglighet) Legger til rette for primærhelsemeldingas «primærhelseteam» og økt faglig bredde Enklere å rekruttere helsepersonell (tverrfaglige miljøer er attraktive) Ressursbesparende (fellesarealer, fellestjenester, kostnadsdeling) Bedre grunnlag for helhetlig ledelse og styring av helsetjenestene Konklusjonen fra rapporten er at det bør gjennomføres en samordning av følgende tjenester: Fastleger (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) Fysioterapeuter Helsestasjonen (inkludert jordmor, ambulerende team og helsestasjon for ungdom) Kommunalt ansatt psykolog Hjelpepersonell Velferdsteknologi utstyr/rom med mulighet for kommunikasjon/oppfølging Treningsrom (flerbruksmuligheter) I rapporten anslås det et arealbehov på 1600 2000 m2 (netto arealbehov ca 1200 m2, men dette er uten vegger, gang, heis osv), og fordelingsnøkkelen mellom kommunale og private (inkl SSHF) er omtrent 50/50. I det videre arbeidet med prosjektet må det være en fleksibilitet for å vurdere å inkludere følgende: Frisklivssentral (del av et desentralisert tilbud) Kontor for lag/foreninger (må sees i sammenheng med frivilligsentralen) Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten rettet mot barn/unge Apotek Boliger for eldre, eventuelt kommunale omsorgsboliger Ambulanse I tillegg må det være en fleksibilitet i forhold til antall leger, fysioterapeuter og ansatte på helsestasjonen. Med bakgrunn i blant annet Primærhelsemeldinga (Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet), den forventede befolkningsutviklingen og 7

erfaring fra andre kommuner, bør Risør kommune legge til rette for ca 1000 pasienter pr fastlege, det vil konkret si totalt 7 fastlegehjemler som skal etableres i senteret. I tillegg bør kommunen ha èn sykehjemslege, til sammen 8 hjemler. Sluttrapporten er utarbeidet av styringsgruppa i Risør kommune, men sendes på høring hos referansegruppene Fastlegene, Fysioterapeutene og Helsestasjonen. Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne får rapporten til behandling parallelt med den politiske prosessen. Det har vært gjennomført et informasjonsmøte med referansegruppene (25. januar), og 26 personer fra referansegruppene deltok på studietur til Lillesand og Søgne helsesentre 4. februar. Studieturen viste at det er mange ulike måter å organisere et helsehus på, men at fokuset fra de involverte aktørene har stor betydning hvor hvordan senteret utformes og fungerer i det daglige. Verken Lillesand eller Søgne har identisk konsept/samarbeidsfokus som i Risør, men det er likevel nyttig å besøke andre lokasjoner for å se hva vi ønsker å lære av, og hva vi ønsker å gjøre annerledes. Det er tydelig at for å få til god samordning, er en avhengig av å legge til rette for samarbeidsarenaer ut over felles inngang/trapp. Sambruk av arealer og utnyttelse av fellesfunksjoner er noe som Helsesenteret i Risør må fokusere på. I tillegg ser vi at styring og ledelse av et helsehus er avgjørende for den helhetlige samhandlingen. Prosjektet er avgrenset til «samordning av helsetjenester». Spørsmål om lokasjon og konkrete fysiske løsninger er ikke inkludert i rapporten, men må utredes nærmere før bystyrebehandling. Økonomi Risør kommune søkte om og fikk tildelt 375 000 kr til utarbeidelse av prosjektet. Midlene er først og fremst brukt til å dekke lønnsutgifter og møtegodtgjørelse. Det skal utarbeides en rapport til Helsedirektoratet som viser hvordan midlene er brukt. Samlokalisering i et helsesenter vil kunne gi økonomiske innsparinger for de næringsdrivende og kommunen med hensyn til sambruk av rom, utstyr, programvarer og lisenser. Behovet for hjelpepersonell kan også reduseres. Grad av besparelse ved sambruk er imidlertid vanskelig å anslå og må vurderes nærmere, blant annet er det avhengig av lokalenes utforming, kontrakts- og avtaleforhold, antall brukere/pasienter, mulig sambruk av hjelpepersonell og utstyr. På nåværende tidspunkt er det ikke avklart om kommunen skal eie eller leie helsesenteret, eller om noe eksisterende bygningsmasse kan benyttes, eller om en må bygge nytt. Det finnes mange eksempler på ulike modeller. For kommunen er det viktig å legge til rette for god samhandling og effektive tjenester, men økonomien i prosjektet er også av stor betydning. Imidlertid pekes det i primærhelsemeldinga på at det vil være store framtidige kostnader til helsetjenestene i kommunene, og at nettopp dette gjør det viktig å samordne tjenestene: Veksten i behov for tjenester i kommunene skaper bærekraftutfordringer. Det vil bli problemer med å rekruttere nok helse- og sosialpersonell. Det vil også bli kostbart. Dette gjør det nødvendig å utnytte de samlede ressursene bedre.(kapittel 4, 2015) For Risør kommune er det relevant å se på hvor mange kvadratmeter som skal inneholde offentlige/kommunale helsetjenester, hvor mange kvadratmeter som skal inneholde private helsetjenester, og hvor mange kvadratmeter som er fellesarealer (med en fordelingsnøkkel), men dette må konkretiseres/detaljeres i det videre arbeidet med lokasjon. Kommuneplan I forbindelse med kommuneplan 2014-2023 ble det utarbeidet et utfordringsdokument som peker på de viktigste framtidige utfordringene i kommunen. Hovedutfordringer innen folkehelse og levekår er å: 8

engasjere hele kommunen i folkehelsearbeid og forebygging, med spesielt fokus på barn og unges levekår opprettholde kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene med økt antall og mer krevende brukere snu negativ utvikling i livsstilssykdommer (fedme, lungesykdommer med mer) og styrke faktorer som fremmer god helse effektivisere tjenestene gjennom velferdsteknologi, nye rutiner og samarbeidsmønstre Kommuneplanen for 2014-2025 har hovedmålet Vi skal vokse. Det er vedtatt tre satsingsområder; kunnskap, regionalt samarbeid og attraktivitet. Et velfungerende helsesenter er viktig for både fastboende og besøkende, og bidrar spesielt til satsingsområdet attraktivitet. Folkehelse, bedre levekår og klima er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen. Risør kommune har, som de andre kommunene i Østre Agder, betydelige utfordringer knyttet til levekår (spesielt knyttet til folkehelse og andel utenfor arbeidslivet). I befolkningsframskrivingene er det innbyggere i gruppene eldre og innvandrere som vil vokse mest i Risør kommune. For kommunen vil det være viktig å tilrettelegge for at disse gruppene blir positive ressurser for lokalsamfunnet som bidrar til ønsket utvikling. Folkehelse og levekår Samordning av helsetjenester vil ha store gevinster for brukerne og for de ansatte. Det kan gi bedre og mer koordinerte helsetjenester. Risør kommune er opptatt av forebygging og tidlig innsats, noe som kan styrkes gjennom en etablering av helsesenter. Klima og miljø Foreløpig har ikke prosjektet store konsekvenser for klima/miljø, men dette er et tema som blir svært viktig når lokasjon og fysiske løsninger skal utredes. Næringsperspektiv Det er viktig at Risør kommune legger til rette for arbeidsplasser og et godt næringsgrunnlag. Arbeidsplasser innen helse er kompetansetunge, framtidsrettede og vil sannsynligvis øke i framtida. En samlokalisering vil gjøre det enklere å rekruttere helsepersonell, da det sees på som attraktivt å arbeide i tverrfaglige miljøer. I Risør kommune er det allerede mye kompetanse innen velferdsteknologi og e-helse, og dette er områder som vil vokse i framtida. Det er viktig å inkludere disse perspektivene i utviklingen av helsesenteret, spesielt fordi det kan være muligheter for nyetableringer. (Foreløpig er det ikke tenkt å flytte senteret for velferdsteknologi (Frydenborgsenteret) til senteret, men det vil tilrettelegges for rom/utstyr for kommunikasjon.) Et helsesenter i Risør har mange ansatte og mange brukere hver dag. Beregninger viser at helsesenteret vil ha ca 250 personer innom hver dag (både ansatte og brukere). I et helsesenter vil det være ansatte med høy kompetanse, noe som gjør det relevant for andre å etablere seg i nærheten. Det er dermed flere faktorer som gjør at et helsesenter kan bidra til ytterligere næringsvekst i kommunen. Vurderinger En viktig diskusjon omhandler hvordan kommunen best kan sikre seg god styring og ledelse av de kommunale helsetjenestene. Primærhelsemeldinga er tydelig på at kommunens ledelse av helsetjenestene må forsterkes og forbedres. Det er viktig at Risør kommune, som alle andre kommuner, bygger en helhetlig og framtidsrettet kommunal helse- og omsorgstjeneste som fyller funksjonen som grunnmuren i pasientens helsetjeneste. Rådmannen mener det er viktig at kommunen selv har kontroll innenfor sitt handlingsrom, og i dette inngår hvilke tjenester som skal samlokaliseres, hvordan det fysisk gjennomføres og økonomisk forutsigbarhet og styringsmulighet. Slik rådmannen vurderer det, gir samlokalisering så store gevinster at det bør gjennomføres i Risør kommune, både for brukere, ansatte, kommunens tjenesteproduksjon, økonomi og styringsmuligheter. Hovedutfordringen kommunen står overfor, er å utvikle og organisere 9

helsetjenestene i den retningen som samhandlingsreformen og Primærhelsemeldinga trekker opp innen ressursene som finnes i dag. Selve samlokaliseringen av ulike helseprofesjoner, med ulike ansettelsesforhold og med ulike finansieringsordninger, er en tidkrevende prosess. Noen vil være selvstendig næringsdrivende, andre vil være kommunale tjenestemenn. For å lykkes med en god samlokaliseringsprosess, behøves ledelseskraft, faglig kompetanse, forhandlingsevne, entreprenørskap og prosesskompetanse. Å legge til rette for samordning og samhandling av leger og andre helseprofesjoner er derfor mye mer omfattende enn å planlegge et bygg. Det pågår som nevnt viktige vurderinger om framtidig organisering av fastlegene. Mye tyder på at kommunen går i retning av i større grad enn i dag å ha fast ansatte leger der kommunen har større styringsrett. Det samme gjelder innenfor deler av fysioterapien. Rådmannen vurderer det til å være svært viktig at kommunen selv har myndighet til å styre og planlegge hvordan tjenestene organiseres og lokaliseres. Rådmannen mener derfor at de framtidige helsetjenestene best ivaretas i et kommunalt helsesenter hvor kommunen selv har styring. I prosjektet har det vært godt samarbeid med fastlegene og fysioterapeutene, og de er positive til å etablere et samlokalisert helsesenter i Risør. De vil utgjøre «kjernen» i et helsesenter, sammen med helsestasjonen og psykolog. Beregninger viser at de vil ha mange fordeler av å samlokaliseres, både faglig/kompetansemessig, i forhold til brukertilfredshet/sømløse tjenester og arealmessig/økonomisk. I sluttrapporten påpekes det viktigheten av det er en bygningsmessig fleksibilitet, slik at innholdet i helsesenteret til en hver tid tilpasses behovene. Fram til det avklares nærmere om lokasjon/bygning, er det usikkert hvilke andre aktører som skal inkluderes i prosjektet. I bystyrevedtaket i juni 2015 (sak 88/15) er det vedtatt at rådmannen skal legge fram en ny sak med modeller for hvilke helsetjenester som bør inkluderes i samlokalisering. Dette mener rådmannen er inkludert i sluttrapporten. Det ble samtidig vedtatt at det skulle gjøres en revidering av helseplan (omsorgsplan), boligplan og en samlet vurdering av steds- og byutvikling i forhold til økonomisk bæreevne, og at dette ville gi bystyret nødvendig informasjon for å fatte vedtak for organisering og lokalisering av framtidens primærtjeneste. Rådmannen mener det foreligger mye informasjon, relevante mål og strategier gjennom allerede vedtatte planer og utredninger. Spesielt vil rådmannen trekke fram Kommuneplanen 2014-2025 Utfordringsdokumentet til kommuneplanen (fra 2013) Omsorgsplanen 2010-2020 (riktignok mangler de siste endringene i samhandlingsreformen, og planen er planlagt rullert i 2017/2018) Utredningen om kommunale boliger fra 2014 Handlingsprogrammet og økonomiplan 2016-2019 Budsjettet for 2016 Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune (2016, ikke vedtatt ennå) Sammen med sluttrapporten utgjør dette det politiske beslutningsgrunnlaget for arbeidet. Samtlige utredninger/planer ligger på kommunens heimesider, under fanen dokumenter/planer. Utredningen om steds- og boligutvikling er til politisk behandling i mars 2016. Det skal utarbeides ny planstrategi innen oktober 2016, og her vil det gjøres vurderinger av hvilke planer som må utarbeides i kommunestyreperioden. Her må det drøftes hvorvidt det skal utarbeides flere planer for å gjøre en samlet vurdering av steds- og byutvikling i forhold til økonomisk bæreevne. Rådmannen mener en slik samlet vurdering har med kommuneplanen og handlingsprogrammet å 10

gjøre, siden det er viktig at mange faktorer sees i sammenheng. Kommuneplanen ble sist vedtatt i september 2014, og i forbindelse med planstrategiarbeidet i 2016 skal det besluttes om vi skal rullere hele eller deler av kommuneplanen. Spesielt relevant for denne vurderingen er de nye befolkningsframskrivingene som først presenteres juni 2016 (ssb.no). Rådmannen ønsker å trekke fram at det allerede foreligger mange planer, utredninger og dokumentasjon som peker på at det er hensiktsmessig og formålstjenelig å samordne helsetjenestene, og at det vil innebære en stor forsinkelse for prosjektet dersom både helseplan, boligplan og en vurdering av steds- og byutvikling i forhold til økonomisk bæreevne må utarbeides og vedtas først. Rådmannen mener Risør kommune, gjennom kommuneplanen og andre planer/utredninger/vedtak, har godt nok beslutningsgrunnlag til å gå videre med prosjektet. Rådmannens konklusjon Bystyret tar rapporten til orientering og legger den til grunn for videre arbeid med Risør helsesenter. Rådmannen bes om å utrede aktuelle lokasjoner. 11

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2016/448-1 Arkiv: L05 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 01.03.2016 Steds- og boligutvikling i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/16 Eldrerådet 15.03.2016 2/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 15.03.2016 7/16 Kulturkomitéen 16.03.2016 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Miljø- og teknisk komité 12/16 Helse- og omsorgskomitéen 16.03.2016 Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: Den vedlagte utredningen legges til grunn for Risør kommunes steds- og boligutvikling fram til ny kommuneplan vedtas. 12

Vedlegg: 1 Utredning: Steds- og boligutvikling i Risør kommune Kort resymé I den siste tiden har det i bystyret blitt stilt spørsmål rundt de kommunale steds- og boligstrategiene. Rådmannen har utarbeidet en utredning som viser viktige statlige,, regionale og kommunale føringer for steds- og boligpolitikken i Risør kommune. I tillegg er det gjort en oppdatering av statistikk og beskrivelser for boligmarkedet i Risør kommune. Utredningen viser at steds- og boligutviklingen har mye å si for attraktivitet, befolkningsvekst og verdiskaping. Kommunen har en svært sentral rolle for steds- og boligutviklingen. Et viktig funn i utredningen er at kommunens boligtilbud ikke framstår som tilstrekkelig variert. Saksopplysninger Spørsmål omkring den kommunale steds- og boligpolitikken har vært reist i tilknytning til flere politiske saker. I saken om kjøp av Hollenderskjæret i Risør sentrum (sak 48/15, 26. mars 2015), ble det fra talerstolen i den politiske debatten etterspurt hvorvidt dette inngår som en del av sentrumsstrategien og hva som er tenkt med om utviklingen av Risør sentrum. Dette spørsmålet ble gjentatt i saken om statlig sikring av området (13/16, 28. januar 2016). Spørsmålene ble ikke direkte besvart, men et flertall i bystyret vedtok både kjøp (mars 2015) og sikring (januar 2016). I saken om mulighetsstudie for samlokalisering av helsetjenester i Risør sentrum (sak 88/15, 18. juni 2015), vedtok bystyret følgende (utdrag): Bystyret ber rådmannen framlegge en ny sak med modeller for hvilke helsetjenester som bør inkluderes i samlokalisering, jf. Stortingsmelding 26 (2014-2015) framtidens primærhelsetjeneste, nærhet og helhet som ble lagt fram 7. mai 2015. Sammen med revidering av helseplan (Omsorgsplan), boligplan og en samlet vurdering av steds- og byutvikling i forhold til økonomisk bæreevne vil dette gi bystyret nødvendig informasjon for å fatte vedtak for organisering og lokalisering av framtidens primærhelsetjeneste. I saken om utvikling av boligområder på Randheia og områdene B6 og B7 i kommuneplanen (sak 155/15, 26. nov 2015), vedtok bystyret følgende (utdrag): Punkt 3: Det gis en grundig orientering fra rådmannen til Bystyret så snart som praktisk mulig når det gjelder status for planer som gjelder private og kommunale tomter og boliger. Videre en gjennomgang av kommuneplanens omtale av dette tema. Det skal og settes av tid til en presentasjon fra de ulike politiske partier til deres programpunkter og synspunkter når det gjelder boligpolitikken fremover. En avklaring på kommunens steds- og boligpolitikk er et omfattende tema som må sees i sammenheng med kommuneplanen, både samfunnsdelen (mål/strategier) og arealdelen. Hvorvidt hele eller deler av kommuneplanen skal rulleres, må vurderes i planstrategien. Risør kommune skal innen oktober 2016 vedta ny planstrategi for perioden 2016-2019 og denne bør omfatte to deler: 1) en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og 2) en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden 13

(sitat fra Plan og bygningslovens 10-1 om kommunal planstrategi). Kommunens stedsutviklings- og boligpolitikk er omtalt i kommuneplanen 2014-2025 (vedtatt 24. sep 2014), men i forbindelse med planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Da kommuneplanen ble sluttbehandlet (sak 92/14, 24. sep 2014) ble det vedtatt følgende (utdrag): Bystyret ønsker at innføring i gjeldende planstrategi og planverk for Risør kommune inngår som et viktig punkt i opplæringen for nye folkevalgte høsten 2015. Det fremlegges sak for bystyret i løpet av første halvår 2016 slik at det kan vurderes om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Dette for, ved behov, å kunne vedta ny planstrategi senest ett år etter konstituering høsten 2015. Det ble gjennomført en temadag om planer 28. januar 2016. Da ble kommuneplanen og kommuneplanprosessen presentert, og det ble også vist forslag til prosess for planstrategien, hvor rådmannen foreslår å utarbeide planstrategien i løpet av våren/sommeren 2016, med sluttbehandling i september 2016. Det er to årsaker til at rådmannen ønsker å utsette planstrategiprosessen: 1) Kommunereformprosessen pågår for fullt våren 2016, med endelig vedtaksfrist 1. juli. Det er stor usikkerhet rundt utfallet av prosessen, og arbeid med å utarbeide en intensjonsavtale pågår. Dersom det blir fattet vedtak om kommunesammenslåing, vil det ha stor betydning for planstrategidokumentet. 2) Kommuneplanen er utarbeidet på bakgrunn i Statistisk Sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivinger, sist oppdatert i 2014. Samtlige framskrivingsalternativ har vist en betydelig befolkningsvekst for Risør kommune, og i kommuneplanarbeidet (2013/2014) ble det vedtatt at middels-alternativet skulle legges til grunn for dimensjonering av tjenester (til 8 039 innbyggere i 2030), mens høy-alternativet skulle legges til grunn for dimensjonering av arealbehov, også for boligbehov (8677 innbyggere i 2030), se kommuneplanen side 15/16. Flere ganger har politikere på bystyrets talerstol stilt spørsmål ved grunnlaget og holdbarheten av framskrivingene. SSB legger fram nye befolkningsframskrivinger i juni 2016. Rådmannen mener at befolkningsframskrivingene er grunnleggende forutsetninger for kommunens samfunnsplanlegging, og dersom det har skjedd store endringer i befolkningsframskrivingene, vil det være tungtveiende argumenter for å gjøre en grundig rullering av hele kommuneplanen. I bystyrets spørretime 18.feb. 2016 spurte representanten Petter Emil Gundersen (H) ordfører om når det er tenkt å utarbeide og presentere en utredning om kommunens steds- og boligutvikling. Ordfører svarte at på grunn av rådmannens kapasitet, allerede planlagte dagsmøter for bystyret og den omfattende saken om kommunereformen, kan bystyret først få en temadag om stedsutviklings- og boligpolitikken i september 2016. Med bakgrunn i de store og viktige sakene som bystyret må behandle i løpet av våren 2016, mener rådmannen det allerede nå er viktig å utarbeide overordnede strategier for steds- og boligutviklingen i Risør kommune, og det er bakgrunnen for at det allerede nå er utarbeidet en utredning om kommunens steds- og boligutvikling. Temaet vil også være vesentlig i bystyrets vurdering av planstrategiens innhold, og spesielt hvorvidt kommuneplanen skal rulleres. I vedlegget er rådmannens utredning om steds- og boligutviklingen i Risør kommune. 14

I utredningen er det brukt en rekke dokumenter for å vise viktigheten av steds- og boligutvikling, og hvilke konsekvenser det har for attraktivitet, befolkningsvekst, næringsutvikling, trivsel, folkehelse og miljø. Et sentrum med et variert tilbud er nøkkelen til mer liv og aktivitet. I utredningen pekes det på følgende viktige tiltak for å skape et attraktivt sentrum: Flere boliger Flere arbeidsplasser En må bygge tettere og mer kompakt Tilrettelegge for næringsutvikling Framtidsrettet service/tjenester (helse, opplevelser, personlig pleie) Kontorarbeidsplasser må tilbake i sentrum Skape gode møteplasser: kafeer, bibliotek, kultur God kvalitet i byrom, parker og friområder God parkeringsdekning for fastboende og besøkende Tilrettelegge for barn og ungdom Besøkstunge virksomheter må være i sentrum Skape bedre forhold for gående/syklende Ta vare på historie/identitet/særpreg Aktivitet, arrangementer og opplevelser i byen det må skje noe! Ta i bruk torvet, plassene og gatene Steds- og boligutvikling er nært knyttet sammen verdiskaping. Forskning viser at stedsutvikling kan ha mye så si for næringsutvikling, konkurransekraft og bosetting: at det å satse på stedsutvikling bidrar til å skape attraktive steder som tiltrekker seg nye innbyggere og virksomheter. I utredningen vises det at kommunen har en svært viktig rolle for steds- og boligutviklingen, og må ta ansvar for en aktiv og helhetlig sentrums- og lokalsenterpolitikk: som premissgiver, myndighetsutøver og planmyndighet som bygnings- og grunneier som tjenesteutøver (bl.a helse, skole, kultur, arrangementer) som største arbeidsplass og for publikumstilgjengelighet Boligpolitikken har stor betydning for stedsutviklingen. I utredningen presenteres statistikk og beskrivelser av boligmarkedet i Risør. Oversikten viser at det i dag ikke tilbys et bredt spekter av boliger til de ulike befolkningsgruppene i Risør kommune. Spesielt er det svakt tilbud på enebolig-sida i Risør-området (kun èn enebolig til salgs pr 3. mars 2016), og det må også påpekes at tilbudet for leiligheter/småhus/tomannsboliger er svakt i lokalsentrene våre (kun èn tomannsbolig til salgs). Boligbehovet endrer seg med livssituasjon og alder. Befolkningsframskrivingene viser at det først og fremst er gruppene «eldre» og «innvandrere» som vil øke mest i Risør i framtida. Det vil bli et økt behov for boliger i sentrum og i lokalsentrene, spesielt flermannsboliger/leiligheter med livsløpsstandard. Dersom Risør kommune skal ivareta dette behovet og samtidig kunne tiltrekke seg nye innbyggere, må man ha et variert boligtilbud. Kommunen må i tillegg være i forkant og planlegge for nye attraktive boligområder for varierte boligtyper (både leiligheter, småhus og eneboliger) i tilknytning til Risør sentrum og lokalsentrene våre. Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging peker på at det skal bygges tett og arealeffektivt i sentrumsnære områder, men sier samtidig at det i områder hvor kommunen 15

vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan planlegges for et mer differensiert utbyggingsmønster med variasjon i bebyggelsen. Dette synes viktig å satse på i Risør kommune. I utredningen er det også gitt en oversikt over behov for kommunale omsorgsboliger på kort og lang sikt. Økonomi Det har ikke vært direkte kostnader forbundet med utredningen. Kommuneplan Kommuneplanen og bakgrunnsdokumentene til kommuneplanen er vesentlige dokumenter i utredningen. Kommuneplanens hovedmål «Vi skal vokse», satsingsområdene (spesielt satsingsområdet attraktivitet, videreført med delmålet «Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut») samt de gjennomgripende temaene definerer målsettingene for kommunens steds- og boligpolitikk. Arealstrategiene som ble utarbeidet i forbindelse med kommuneplanen er også svært viktige for utredningen og kommunens stedsutviklings- og boligstrategier. Folkehelse og levekår I kommuneplanen er folkehelse og levekår gjennomgripende tema. I utredningen er dette tatt inn som vesentlige perspektiver for steds- og boligutviklingen. Klima og miljø I kommuneplanen er klima og miljø gjennomgripende tema. I utredningen er dette tatt inn som vesentlige perspektiver for steds- og boligutviklingen. Næringsperspektiv For å være en attraktiv kommune, er det viktig å ha arbeidsplasser og et nyskapende næringsliv. Kommunen har mange virkemidler for å stimulere til mer næringsaktivitet, og blant disse er steds- og boligutviklingen. Forskning peker på at kommunene ved å tilby attraktive boligområder kan tiltrekke seg mennesker med kompetanse og gründervilje. Mange rapporter peker på at det å satse på stedsutvikling bidrar til å skape attraktive steder som tiltrekker seg mennesker og næringsliv. Samtidig må Risør kommune fokusere på det regionale arbeidslivet som vi er en del av. Vurderinger I den vedlagte utredningen er det redegjort for føringer/retningslinjer/planer som påvirker steds- og boligutviklingen i kommunen. Kommuneplanen og bakgrunnsdokumentene definerer mål og strategier for steds- og boligpolitikken (spesielt gjennom arealstrategiene), og sammen med oppdatert statistikk og beskrivelser av boligmarkedet i Risør, danner utredningen et viktig bakgrunnsdokument for de politiske beslutningene som skal tas fram til ny kommuneplan er vedtatt. Temaet steds- og boligutvikling er svært relevant i forbindelse med planstrategien (skal senest behandles i september 2016) hvor kommunens planbehov skal drøftes og det også skal gjøres en vurdering av hvorvidt hele eller deler av kommuneplanen skal revideres. Gjennom utredningen håper rådmannen å skape et beslutningsgrunnlag for de viktige politiske sakene som skal behandles. 16

Rådmannens konklusjon Den vedlagte utredningen legges til grunn for Risør kommunes steds- og boligutvikling fram til ny kommuneplan vedtas. 17

RISØR KOMMUNE UTREDNING STEDS- OG BOLIGUTVIKLING I RISØR KOMMUNE VERSJON TIL POLITISK BEHANDLING Vedtatt av Risør bystyre xx.xx.20xx, politisk sak xx/xx, Arkivsak 2016/448 Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 18

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 2 INNHOLD 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) Vedtak... 3 Sammendrag og anbefaling... 4 Innledning... 6 Nasjonale og regionale føringer... 7 4.1 Nasjonale føringer... 7 4.2 Regionale planer... 9 Føringer fra Risør kommune... 10 5.1 Kommuneplanen 2014-2015... 10 5.2 Omsorgsplanen for Risør kommune 2010-2020... 14 5.3 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseoversikten) 15 5.4 Utredning om kommunale boliger (2014)... 15 Befolkningsutviklingen... 16 6.1 Befolkningsutvikling siste 30 år.... 16 6.2 Innvandrerandel... 17 6.3 Alderssammensetting, Risørs befolkning... 18 6.4 Befolkningsframskrivinger... 18 6.5 Aldersmessige befolkningsframskrivinger... 20 Stedsutvikling... 23 7.1 Stedsutvikling siste 10 år... 23 7.2 Store samfunnsendringer og byspredning... 23 7.3 Sentrale dokumenter... 24 7.4 Strategier for utvikling av Risør sentrum og lokalsentrene:... 27 Boligutvikling... 29 8.1 Ulike befolkningsgrupper ulike boligbehov... 29 8.2 Boligbehov i kommunen... 30 8.3 Boligmarkedet i Risør... 32 8.4 Hva finnes på markedet i Risør kommune i dag?... 36 8.5 Boliger/Tomter til salgs i sentrum og i lokalsentrene... 36 8.6 Leiemarkedet i Risør... 40 8.7 Kommunale boliger... 41 8.8 Behov for sykehjemsplasser... 42 8.9 Behov for omsorgsboliger... 43 8.10 Strategier for boligutvikling i Risør kommune... 44 19

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 3 1) Vedtak Settes inn etter bystyrebehandling 31. mars 2016 20

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 4 2) Sammendrag og anbefaling Utredningen om kommunens steds- og boligutvikling skal bidra til å gi et bedre beslutningsgrunnlag for politiske vedtak om steds- og boligplanlegging fram til ny kommuneplan vedtas. Risør kommunes steds- og boligpolitikk har stor betydning for utviklingen og attraktiviteten til kommunen som helhet, for Risør sentrum og lokalsentrene Søndeled, Hope/Sandnes og Akland/Moen. Kommuneplanen for Risør kommune 2014-2025 definerer målsettingene for kommunens steds- og boligutvikling. Kommuneplanens hovedmål «Vi skal vokse», konkretisert gjennom blant annet satsingsområdet «attraktivitet», peker på at en ønsker en befolkningsvekst og næringsutvikling i kommunen, men også en styrking av stedskvaliteten. Ett delmål er særlig relevant for steds- og boligpolitikken: «Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut». I mange byer, også i Risør, har det siden bilens erobring vært en flytting av funksjoner ut av byene, en byspredning med den konsekvens at byene har blitt utflytende og sentrum mister attraktivitet. Et sentrum med et variert tilbud er nøkkelen til mer liv og aktivitet. I utredningen pekes det på følgende viktige tiltak for å skape et attraktivt sentrum: Flere boliger i sentrum En må bygge tettere og mer kompakt Tilrettelegge for næringsutvikling Framtidsrettet service/tjenester (helse, opplevelser, personlig pleie) Kontorarbeidsplasser må tilbake i sentrum Skape gode møteplasser: kafeer, bibliotek, kultur God kvalitet i byrom, parker og friområder Tilrettelegge for barn og ungdom Besøkstunge virksomheter må være i sentrum Skape bedre forhold for gående/syklende Ta vare på historie/identitet/særpreg Aktivitet, arrangementer og opplevelser i byen det må skje noe! Ta i bruk torvet, plassene og gatene Steds- og boligutvikling er nært knyttet sammen verdiskaping1. Forskning viser at stedsutvikling kan ha mye så si for næringsutvikling, konkurransekraft og bosetting: at det å satse på stedsutvikling bidrar til å skape attraktive steder som tiltrekker seg nye innbyggere og virksomheter. I utredningen vises det at kommunen har en svært viktig rolle for steds- og boligutviklingen, og må ta ansvar for en aktiv og helhetlig sentrums- og lokalsenterpolitikk: som premissgiver, myndighetsutøver og planmyndighet som bygnings- og grunneier som tjenesteutøver (bl.a helse, skole, kultur, arrangementer) som største arbeidsplass og for publikumstilgjengelighet 1 Regjeringens nettsted www.stedsutvikling.no 21

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 5 Boligpolitikken har stor betydning for stedsutviklingen. I utredningen presenteres statistikk og beskrivelser av boligmarkedet i Risør. Oversikten viser at det i dag ikke tilbys et bredt spekter av boliger til de ulike befolkningsgruppene i Risør kommune. Spesielt er det svakt tilbud på enebolig-sida i Risør-området (kun èn enebolig til salgs pr 3. mars 2016), og det må også påpekes at tilbudet for leiligheter/småhus/tomannsboliger er svakt i lokalsentrene våre (kun èn tomannsbolig til salgs). Boligbehovet endrer seg med livssituasjon og alder. Befolkningsframskrivingene viser at det først og fremst er gruppene «eldre» og «innvandrere» som vil øke mest i Risør i framtida. Det vil bli et økt behov for boliger i sentrum og i lokalsentrene, spesielt flermannsboliger/leiligheter med livsløpsstandard. Dersom Risør kommune skal ivareta dette behovet og samtidig kunne tiltrekke seg nye innbyggere, må man ha et variert boligtilbud. Kommunen må i tillegg være i forkant og planlegge for nye attraktive boligområder for varierte boligtyper (både leiligheter, småhus og eneboliger) i tilknytning til Risør sentrum og lokalsentrene våre. Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging peker på at det skal bygges tett og arealeffektivt i sentrumsnære områder, men sier samtidig at det i områder hvor kommunen vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan planlegges for et mer differensiert utbyggingsmønster med variasjon i bebyggelsen. Dette synes viktig å satse på i Risør kommune. I utredningen er det også gitt en oversikt over behov for kommunale omsorgsboliger på kort og lang sikt. 22

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 6 3) Innledning I utredningen er det redegjort for føringer/retningslinjer/planer som påvirker stedsog boligutviklingen i kommunen. Kommuneplanen og bakgrunnsdokumentene definerer hovedmål og strategier for steds- og boligpolitikken i Risør kommune. Det presenteres vesentlige sentrale, regionale og kommunale føringer før målsettingene med kommunens steds- og boligutvikling vises. I kapittel 7 (stedsutvikling) og 8 (boligutvikling) presenteres fakta og statistikk. For stedsutviklingen i Risør kommune er både Risør sentrum og lokalsentrene viktige, men Risør sentrum står i en særstilling som kommunens administrasjonssenter og bysentrum. For Risør sentrum er det i arealstrategiene pekt på en urbanisering, en fortettingsstrategi, som skal bidra til en mer levende by med en god blanding av funksjoner og tilbud. Innholdet i utredningen er hentet fra følgende dokumenter: Kommuneplan for Risør kommune 2014-2025 (vedtatt september 2014) Utfordringsdokumentet til kommuneplanen (2013) Arealstrategiene til kommuneplanen (2013) Utredning om boligbehov til kommuneplanens scenarier (2013) Utredning om behov for sykehjemsplasser og tilrettelagte boliger (2013) Boligutredning for Risør kommune (2014) Vurderinger i den politiske saken om avklaring Randheia-utbygging (2015) Plan- og bygningsloven (2009) Statlig planretningslinje og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) Regjeringens nettsted www.stedsutvikling.no Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder (2015) Veileder: Statlig lokalisering og god by- og stedsutvikling (2009) Veileder: Kulturplanlegging i norske byer og tettsteder (2005) Dokumentet bør gjennomgås og eventuelt oppdateres når de nye befolkningsprognosene fra statistisk sentralbyrå presenteres i juni 2016, siden disse er av stor betydning for forventet boligbehov og -dimensjonering. Utredningen er laget av samfunnsplanlegger, Rådmannens stab, Risør kommune. Det har ikke vært medvirkningsprosesser i utarbeidelsen av dokumentet. Utredningen vil legges fram for uttalelse i Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og samtlige fire komiteer før formannskapet innstiller til bystyret. Utredningen omhandler ikke fritidsboliger eller boplikt. 23

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 7 4) Nasjonale og regionale føringer 4.1 NASJONALE FØRINGER 4.1.1 Plan og bygningsloven Plan- og bygningsloven (PBL) er sentral for all arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge, og har som formål å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Kommuneplanen, kommunedelplaner og reguleringsplaner skal utarbeides i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. 4.1.2 Statlig planretningslinje for samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging Det er vedtatt en egen statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (fastsatt ved kongelig resolusjon av 26.09.2014)2. Formålet med planretningslinjene er å markere nasjonal politikk på områder som det er spesielt viktig at blir fulgt opp i den kommunale planleggingen, for på denne måten å sikre god steds- og byutvikling. Målsettingene til planretningslinjene er følgende (utdrag fra punkt 3): Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. 4.1.3 Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) I folkehelseloven er formålet å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. I 7 framkommer kommunens ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Flere av disse temaene er relevante i forhold til steds- og boligutvikling. 4.1.4 Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging (juni 2015) For å fremme en bærekraftig utvikling, utarbeider regjeringen hvert fjerde år nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (ihht PBL 6-1). De nasjonale forventningene skal legges til grunn for kommunestyrenes arbeid med 2 Andre statlige planretningslinjer: Planretningslinje for klima og energi (2009) og Planretningslinje for strandsonen langs sjøen (2011). Se lovdata.no. 24

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 8 kommunale planstrategier og planer, og samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Forventningsdokumentet er retningsgivende for regional og kommunal planlegging. Fra forventningsdokumentet framgår viktige føringer, som samtidig forklarer bakgrunnen for en helhetlig steds- og boligutvikling (utdrag, s 19): Samtidig med at byene og tettstedene vokser, er manglende samordning av transportsystem og bolig-, nærings- og arbeidsplasslokaliseringer en utfordring. For å redusere byspredning, transportbehov og klimagassutslipp, må vi utvikle kompakte byer og tettsteder, og bygge tett rundt kollektivknutepunkt. Et levende sentrum med et variert tilbud av boliger, handel, tjenester og kultur er viktig for byer og tettsteders attraktivitet og konkurransekraft. Mange sentrumsområder har i dag lite liv og aktivitet, samtidig som sentrumshandelen taper markedsandeler. For å styrke by og tettstedssentrene, er det derfor viktig at kommunene har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk og tilrettelegger for etablering av både boliger, arbeidsplasser, handel og servicefunksjoner i sentrum. Kompakt by- og tettstedsutvikling vil bidra til økt aktivitet i sentrum, samtidig som korte avstander mellom bolig og daglige gjøremål gjør hverdagen enklere. God tilrettelegging for gående vil også gi økt aktivitet i sentrum. Kommunene og privat næringsliv oppfordres til å samarbeide om sentrumsutviklingen. Vi vil i fremtiden etterspørre byer og tettsteder med både urbane og grønne kvaliteter, og med attraktive byrom, møteplasser og utearealer. God arkitektur, historiske bygninger og bymiljøer bidrar til stedsidentitet og positive opplevelser av sentrum, og er ressurser som bør utnyttes for å utvikle attraktive by- og tettstedssentre. Regjeringen forventer følgende (spesielt relevant utdrag): Kommunene har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk for å skape et godt og levende bymiljø. Kommunene tilrettelegger for etablering av boliger, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. Et forpliktende samarbeid mellom kommunen og privat næringsliv bør vektlegges. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer tas aktivt i bruk som ressurser i sentrumsutviklingen. 4.1.5 Statlig lokalisering og god by - og stedsutvikling, Veileder fra Miljøverndepartementet og Sta tsbygg (2009) Dette er en eksempelsamling utgitt av Miljøverndepartementet og Statsbygg i samarbeid. Rapporten formidler den nasjonale politikken gjennom tekst og eksempler på god praksis, hvorav Vinmonopolet i Risør er et av eksemplene på god lokalisering. Hensikten er å gi anbefalinger i forhold til hvordan statlige/offentlige aktører kan bidra til god by- og stedsutvikling. I rapporten framgår åtte nasjonale mål for god stedsutvikling utledet av ulike stortingsmeldinger og retningslinjer (utdrag fra side 17 og 18): Redusere utslipp av klimagasser Bidra til godt miljø lokalt Bruke arealene effektivt Legge til rette for verdiskapning Bidra til et levende sentrum 25

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 9 Bidra til kvalitet i utforming Bevare kulturmiljøer Sørge for tilgjengelighet og brukbarhet for alle Et levende sentrum som er en attraktiv møteplass for befolkningen og som bidrar til at servicetilbud kan etableres, er viktig for stedets attraktivitet for ny virksomhet. Å samle mest mulig på ett sted gir også best mulig grunnlag for et variert tilbud av kulturelle og kommersielle tilbud. 4.1.6 Kulturplanlegging i norske by er og tettsteder, Veileder fra Statsbygg, 2005 I denne veilederen er temaet kulturplanlegging, og den viser kulturens positive effekter i utvikling av byer og tettsteder. Når kulturliv, næringsliv og det offentlige møtes i en felles satsing, skapes det store verdier, både menneskelige og økonomiske. Veilederen gir eksempler og innblikk i sentrale forutsetninger for å få til en vellykket kulturplanlegging i kommunen. I veilederen heter det bla at: «Byog stedsutvikling forutsetter omfattende og integrerte strategier og arbeidsformer. Hensikten er å utvikle fysiske omgivelser, miljø og næringsgrunnlag i byen eller stedet som helhet.» 4.2 REGIONALE PLANER Følgende planer har særlig relevans for utredningen: 4.2.1 Regional plan for senterstruktur og handel (Aust fylkeskommune, 2015) -Agder Den regionale planen er bindende for kommunene, og viderefører mange av de statlige føringene og forventningene til planlegging og regional utvikling. I planen er det definert en senterstruktur, inkludert hva som er sentrum og lokalsentre i samtlige kommuner. For Risørs del er Risør sentrum definert som kommunesentrum, med Østebø og Søndeled som lokalsentre. (I vår kommuneplan er Risør sentrum definert som kommunesentrum, mens Hope/Sandnes, Søndeled og Moen/Akland er definert som lokalsentre). Målet for regional plan for senterstruktur og handel er å legge til rette for attraktive, miljøvennlige by- og tettstedssentra med bredt utvalg av forretninger, i tillegg til viktige funksjoner som møtested, offentlige kontorer og et godt og variert boligtilbud. Planen skal hindre byspredning og legge til rette for en helhetlig arealog transportplanlegging. 4.2.2 Regionplan Agder 2020 Hensikten med Regionplan Agder 2020 er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling. De fem hovedmålene er: Klima: Høye mål, lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Risør kommune vil bidra til at de regionale målsettingene nås gjennom eget planarbeid og aktiv medvirkning i regionalt samarbeid. 26

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 10 5) Føringer fra Risør kommune 5.1 KOMMUNEPLANEN 2014-2015 Kommuneplanen definerer også mål og strategier for steds- og boligpolitikken i Risør kommune. I plan- og bygningsloven 11-1 står følgende om kommuneplanen: Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Målsettingene og satsingsområdene i den vedtatte kommuneplanen 2014-2025 er følgende: I kommuneplanens innledning framgår følgende om målsettingene: Kommuneplanen skal sette retning på den utviklingen fellesskapet ønsker. I kommunens hovedmål Vi skal vokse ligger mer enn at det skal bli flere innbyggere i Risør kommune. Gjennom utvikling av samfunnet i den retning våre satsingsområder Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet setter, ønsker vi å legge til rette for å videreutvikle det som er bra, og å bedre det som ikke er så bra. Folkehelse og levekår samt miljø og klima er gjennomgripende tema. Satsingsområdet Attraktivitet er spesielt relevant for steds- og boligutviklingen (utdrag): Den tydeligste indikatoren på om vi lykkes med å øke kommunens attraktivitet, er om de som flytter hit og bor her blir værende. Dette krever en bred sammensetning av ulike typer tiltak. Mål for tiltakene må være å 27

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 11 heve kvaliteten og mulighetene for de som allerede bor her, driver næring her og besøker oss. 5.1.1 Kommuneplanens konsekvenser for arealbehov Kommunens arealplan skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk3. Arealplankart, med bestemmelser og planbeskrivelse, skal bidra til å fremme ønsket utvikling i tråd med mål og tiltak i kommuneplanen. I kapittel 6.4 i kommuneplanen framgår viktige føringer for kommunens arealbruk og beregning av boligbehov. SSB har tre ulike alternativer for befolkningsframskrivinger (lav, middels og høy vekst). For dimensjonering av arealbehov til bolig ble alternativet med høy vekst lagt til grunn (8 677 innbyggere i 2030). «En offensiv holdning legger til rette for større vekst i befolkningen enn ved mer forsiktige prognoser» (s. 16). For dimensjonering av kommunale tjenester, som kan ha en større direktekostnad, ble middels-alternativet lagt til grunn (8039 innbyggere i 2030). I samtlige framskrivinger er det forventet en befolkningsvekst i Risør kommune (se mer om beregning av boligbehov i kapittel 8). I kommuneplanprosessen (2013/2014) ble det utarbeidet en rekke sentrale bakgrunnsdokument/utredninger. Flere av dem er relevante for kommunens stedsog boligutvikling: 5.1.2 Utfordringsdokumentet til kommuneplanen (2013) Dokumentet ble utarbeidet tidlig i kommuneplanprosessen og tydeliggjør kommunens viktigste utfordringer, både i nåtid og framtid. Utfordringsdokumentet var avgjørende for hva som ble tatt opp i kommuneplanens samfunnsdel, og la dermed føringer for mål, strategier og tiltak4. I utfordringene, som omtales i dette dokumentet, ligger også mange mulighetene for Risør kommune. Overordnede trender i samfunnsutviklingen: Sentralisering og regionalisering Befolkningssammensetning (Økt innvandring, flere eldre) Arealøkonomisering Klima og miljø Kommunenes økonomi Hovedutfordringer i Risør kommune 2014-2025: Befolkningsutviklingen (ingen vekst siden 70-tallet) Utfordringer innen barnehage, skole, oppvekst Arbeidsmarked og næringsutvikling Folkehelse og levekår, inkludert helse/omsorg Kultur: mangfold, skaperkraft og identitet Risør sentrum Miljø og klima Innovasjon, utviklingskultur og organisering Flere av utfordringene går direkte inn i arbeidet med steds- og boligutvikling. 3 Plan- og bygningsloven 11-5 4 En oppsummering av utfordringsdokumentet er lagt i kapittel 6.5 i kommuneplanen, s.17. 28

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 12 5.1.3 Arealstrategiene til kommuneplanen (2013) Strategiene ble vedtatt av bystyret i mars 2013, og skal være et bindeledd mellom samfunnsdelen og arealdelen i kommuneplanen. I dokumentet framgår viktige føringer for kommunens arealpolitikk og arealforvaltning. Spesielt relevant for arbeidet med steds- og boligutviklingen er temaene om Risør sentrum og tettstedene: I Risør kommune har vi ett bysentrum, Risør by med tilhørende boligområder. Vi har tre lokalsentre, Søndeled, Hope/Sandnes og Moen/Akland. Tre av disse fire stedene har skole, barnehage og butikk. I kommuneplanperioden ønskes å øke bosetting i tilknytning til byen og lokalsentrene. Spesielt relevante avsnitt fra arealstrategiene: Risør sentrum: 1 Risør sentrum skal styrkes ved å tilrettelegge for flere boliger, flere arbeidsplasser, gode kulturtilbud og møteplasser, flere handelstilbud og bedre parkeringstilbud. 2 Det skal være høy arealutnyttelse i sentrumsnære områder, fortrinnsvis gjennom fortetting og utbygging av leiligheter. 3 Risør sentrum skal videreutvikle sin egenart og sitt særpreg i samsvar med verneplanen. 4 Antall parkeringsplasser i Risør sentrum skal økes, uten at det går på bekostning av areal på bakkeplan. På sikt bør antallet gateparkeringsplasser reduseres. 5 I Risør sentrum skal en ivareta og sikre grøntstrukturer, nærfriluftsområder, grønne lunger og snarveier samt tilgang til sjø, både i planarbeid og i eksisterende områder. I enkelte tilfeller må kommunen vurdere å erverve eiendom for å få dette til. Barn, unge og myke trafikanter skal ha særlig oppmerksomhet. Lokalsentre og tettsteder: 6 I Risør kommune er det tre lokalsentre, Søndeled, Sandnes/Hope og Moen/Akland. Lokalsentrene skal utvikles og styrkes som attraktive bosteder, gjerne med mer konsentrert bebyggelse. 7 Kort avstand til skole, barnehage, nærbutikk og attraktive leke- og friluftsområder er viktige kvaliteter ved lokalsentrene5. 8 Det skal tilrettelegges for at alle innbyggere har tilgang på gode møteplasser. 9 Det skal være en avgrensning mot områder som ikke skal bebygges6. Boliger 10 Risør skal til en hver tid ha byggeklare og attraktive boligtomter av høy kvalitet og god variasjon, som også inkluderer sosial boligbygging. I enkelte tilfeller må kommunen vurdere å erverve grunn for å få dette til. 11 Nye boligområder knyttes først og fremst til byen, eksisterende lokalsentre, 5 Kort avstand regnes i denne sammenheng som 2 km (relatert til skolebarns gå/sykkelavstand til skolen). 6 Tettstedsavgrensningen skal vise hvilke områder som skal skjermes for utbygging (f.eks landbruk, verdifulle kulturmiljøer) og hvilke som er aktuelle for utbygging. 29

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 13 12 13 14 15 16 tettsteder og grender. Moen, Røed og Akland vurderes som spesielt interessante tettstedsområder på grunn av nærheten til E18 og sjøen. Nye boligområder utenom disse skal fortrinnsvis etableres i tilknytning til kollektivaksen fv. 416 og med nærhet til E18, inkl fv. 418. Det skal tilrettelegges for økt utbygging av konsentrert bebyggelse som leiligheter og rekkehus. Universell utforming skal så langt som mulig legges til grunn. Kommunen skal føre en restriktiv politikk for boliger og fritidsbebyggelse i LNF-områder, særlig i hensynssoner. Grender merket med LNF: spredt boligbygging i arealkartet gir mulighet for utbygging. Se pkt 11. Eldreboliger/institusjoner/bokollektiv skal primært utvikles i tilknytning til Risør sentrum og lokalsentrene. Det skal vektlegges å sikre stedsnære (sammenhengende) grøntområder når nye boligfelt planlegges. Boligplaner og grøntstrukturplaner må sees i sammenheng. Det er særlig viktig i og rundt tettstedene. Næring 26 Risør skal tilby varierte og attraktive næringsarealer for ulike typer næring, også i tilknytning til sjø. Det skal tas hensyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer, samtidig som arealbruken avklares mot andre bruks- og verneinteresser. Næringsarealer som ligger i tilknytning til sjø, skal brukes til næringer som har behov for å ligge nær sjøen. 27 Nye næringsområder skal lokaliseres langs hovedvegnettet (fv. 416, E18 og fv., 418) og/eller i tilknytning til Risør sentrum og lokalsentrene. 28 Detaljhandel skal fortrinnsvis legges til Risør sentrum, lokalsentrene og tettsteder. Næringsområder utenom disse skal primært romme plasskrevende varer og industri (for å styrke Risør sentrum og lokalsentrene). 29 Utviklingen langs E18 i Risør kommune må sees i sammenheng med den regionale utviklingen, spesielt Brokelandsheia. Folkehelse 36 Gjennom arealbruk skal det tilrettelegges for økt aktivitet i befolkningen. Arealer til gang- og sykkelveger, lek, idrett samt turstier/friluftsområder er viktige tiltak. 37 Universell utforming legges til grunn ved all utbygging og i alle boligområder 38 Gjennom utvikling av stedskvalitet, gode møteplasser og aktiviteter skal Risør styrke innbyggernes mulighet til deltakelse, livskvalitet og mestringsevne. 5.1.4 Utredning om boli gbehov til kommuneplanens scenarier (2013) I kommuneplanprosessen ble det utarbeidet fem utredninger som skulle gi kunnskap om hvordan en kan møte framtidas utfordringer og legge til rette for ønsket utvikling. Blant dokumentene var en utredningen om bolig- og næringsarealer, ferdigstilt januar 2013. Utredningen ble utarbeidet hos enhet for plan og byggesak. Det ble gjort vurderinger av behov for areal til bolig og næring basert på de fire framtidsbildene Bokommunen, Storkommunen, Framtidskommunen og Historiekommunen. Disse er basert på dagens situasjon og ser på mulige utviklinger fram mot 2025. Bildene er lett karikerte og har som mål å stimulere til tanker om hvordan Risør kommune kan og bør utvikle seg. For alle framtidsbildene 30

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 14 ble det lagt til grunn kommunens forventning om høy vekst dvs. en høy befolkningsvekst, høy levealder, middels innenlandsk flytting og høy innvandring (jfr avsnitt 5.1). Det er viktig å merke seg at spesielt gruppene med eldre og innvandrere vokser mye. Husk at framskrivningene tar utgangspunkt i historiske data og forutsetninger, ikke hvordan framtida vil kunne kommer til å se ut dersom det gjøres endringer i Risørsamfunnet. 5.1.5 Utredning om behov for sykehjemsplasser og tilrettelagte boliger (2013) Dette var en annen utredning som ble laget i forbindelse med kommuneplanprosessen, og her framgår de viktigste strategiene for hvordan boligtilbudet kan tilrettelegges for å imøtekomme framtida behov, og samtidig legge til rette for en god og effektiv helse- og omsorgstjeneste: Risør kommune har i dag et godt omsorgstilbud, og hovedtrekkene i dagens tjenester bør opprettholdes. Befolkningsutviklingen i årene som kommer tyder på en økning i antall brukere av kommunale omsorgstjenester, samtidig som de økonomiske rammene blir strammere. Tjenestene må innrettes slik at forebygging og rehabilitering bidrar til å redusere eller utsette behov for mer omfattende tjenester. Teknologi må tas i bruk der det fremmer effektivisering og kvalitetssikring. En større andel av befolkningen velger allerede og vil velge en bolig som er fleksibel og tilrettelagt for eventuelle fremtidige funksjonsnedsettelser. Omsorgsplanen trekker fram at kommunen bør samarbeide med private utbyggere for å sikre økt tilgang på universelt utformede boliger. Det er viktig å innrette boligen ute og inne slik at den oppfordrer til aktivitet. Det samme gjelder ute områder og offentlige arenaer. Miljøer hvor mennesker lett kan ferdes, og som samtidig innbyr til opphold, samvær og rekreasjon, medvirker til større sosial deltakelse og aktivitet. I kapittelet om boligutvikling (8) presenteres mer detaljerte framskrivinger av behov for omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Risør kommune har også en rekke andre planer som har føringer for steds- og boligutviklingen. Samtlige planer ligger på kommunens heimeside, under fanen dokumenter/planer, se http://www.risor.kommune.no/dokumenter/kommunaleplaner/ 5.2 OMSORGSPLANEN FOR RISØR KOMMUNE 2010-2020 Planen ble vedtatt i 2010, og legger viktige føringer for kommunens helse- og omsorgstjenester7. Fra omsorgsplanen framgår følgende sentrale veivalg for Risør kommunes omsorgstjenester frem mot 2020: (ikke prioritert rekkefølge) 1. Økt vekt på forebygging og rehabilitering 2. Økt bruk av teknologi 3. Samhandling og interkommunale prosjekter 4. Videre fokus på Universell Utforming 7 I planstrategien for 2015 og 2016 er det pekt på at planen bør rulleres i 2017 for å inkludere de siste endringene i samhandlingsreformen. Det er også behov for å utvide perspektivet i planen, slik at den defineres som en helseplan. 31

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 15 5. Frivillighet/nettverk/aktiv omsorg/kultur 6. Økt satsing på hjemmetjenester og egnede boliger 7. Kompetanse og rekruttering 8. Økt satsing på dagtilbud og avlastning Omsorgsplan 2010-2020 trekker fram at utviklingen av omsorgstilbudet fra sentralt hold er styrt i retning av desentralisering, integrering og avinstitusjonalisering gjennom bl.a. reform for utviklingshemmede, handlingsplan for eldre og opptrappingsplan for psykisk helse. En rekke oppgaver er overført/overføres fra fylke og stat til kommune. Utviklingen har gått fra særomsorg til fellesløsninger og fra institusjon til hjemmetjenester. Bruken av velferdsteknologi bidrar til å forsterke denne utviklingen. 5.3 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER (FOLKEHELSEOVERSIKTEN) Risør kommune ferdigstilte i november 2015 den lovpålagte oversikten over folkehelsen og påvirkningsfaktorer. Oversikten viser at til tross for at det er dårlig score på en rekke indikatorer, er det også mange positive trekk ved folkehelsen. Når Risør kommune i sitt planarbeid skal prioritere tiltak for å bedre folkehelsen, må betydningen av hver indikator vurderes, hvordan utviklingen har vært over tid samt sammenligningsgrunnlag mot andre kommuner og landet. Seks temaområder er belyst i folkehelseoversikten, og for flere av dem har stedsog boligforhold stor betydning: 1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4. Skader og ulykker 5. Helserelatert atferd (tobakksbruk, bruk av rusmidler, kosthold, aktivitet) 6. Helsetilstand (sykdom, medisinbruk og forebygging) 5.4 UTREDNING OM KOMMUNALE BOLIGER (2014) Boligutredningen hadde til hensikt å samle en del tråder i det kommunale boligarbeidet. Det ble sett på organisering, lokalisering av boliger samt behov for nye boliger og tiltak på kort og lang sikt. Hovedfokuset i utredningen var kommunale boliger, men det ble også gjort noen vurderinger av boligsituasjonen i Risør kommune. De kommunale boligene skal tilby nødvendig hjelp til personer som har problemer med å skaffe seg egen bolig. Målet med det kommunale boligarbeidet er at alle skal bo trygt og godt på egen hånd. Det defineres tre ulike grupper av kommunale boliger: 1. Boliger for personer med heldøgns pleie- og omsorgstjenester 2. Tilrettelagte boliger for personer med redusert funksjonsevne, demens, psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet 3. Boliger for andre vanskeligstilte Det er forventet et økt behov for kommunale boliger i framtiden på grunn av flere eldre og flere flyktninger. Samtidig har flere av de kommunale boligene for eldre for dårlig standard i forhold til krav om tilgjengelighet/universell utforming. Utredningen om kommunale boliger er en oppdatering og videreføring av Boligsosial handlingsplan (2011). 32

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 16 6) Befolkningsutviklingen 6.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING SISTE 30 ÅR. Folketall pr. 1. januar 2016 viser at Risør kommune har 6920 innbyggere. Aust-Agder Hele landet 1986 1991 1996 2001 2006 2011 2016 6 907 6 953 6 962 7 006 7 041 6 863 6 871 6 920 90 629 94 669 97 314 100 211 102 714 104 084 110 048 115 785 4 092 340 4 159 187 4 249 830 4 369 957 4 503 436 4 640 219 4 920 305 5 213 985 Tabell med folkemengde 1. januar for Risør kommune, fylket og landet. SSB.no. Befolkningsutviklingen siden 1981 viser at innbyggertallet i kommunen har vært svært stabilt, mens det i landet for øvrig og i fylket har vært en kraftig vekst (27%). Prosentvis endring fra 1981 Risør 1981 Befolkningsutviklingen i prosent 1981-2016 30 25 20 15 10 5 0-5 1981 1986 1991 1996 2001 2006 2011 2016 Risør 0 0,67 0,8 1,43 1,94-0,64-0,52 0,19 Aust-Agder 0 4,46 7,38 10,57 13,33 14,85 21,43 27,76 Norge 0 1,63 3,85 6,78 10,05 13,39 20,23 27,41 Grafen viser prosentvis vekst med 1981 som referanseår. Mens landet og fylket har hatt en stor prosentvis økning (27%), har Risør hatt en prosentvis økning på svake 0,19%. Dersom Aust-Agders og landets vekst legges til grunn, skulle Risør de siste 30 årene ha hatt 1 900 flere innbyggere og et innbyggertall på 8 800 personer (en vekst på 27,41%). Det er en tydelig befolkningsmessig trend for Risør kommune at det er fødselsunderskudd, det vil si at det dør flere innbyggere enn det fødes. Det er også en trend at kommunen har positiv innflytting, det vil si at det er flere som flytter inn enn ut. Spesielt er denne veksten positiv for innflytning fra utlandet, dvs innvandrere. Befolkningsutviklingen i Risør hadde vært i dramatisk nedgang dersom det ikke hadde vært for innvandringen (dette gjelder for mange kommuner). 33

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 17 6.2 INNVANDRERANDEL Innvandrerandel i Risør kommune 7 6 Prosent 5 4 3 2 1 0 Innvandrerandel 2001 2006 2011 2016 2,34 3,06 4,77 5,75 Tabellen (basert på tabell 07108, ssb.no) viser at andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, har økt de siste 15 årene. Fremdeles har landet og fylket en mye høyere andel. Norge har pr. 1. januar 2016 en innvandrerandel på 16, 27 %, fylket har 12,44 %. (Flesteparten av beboerne hos asylmottaket Egebo AS regnes ikke med i statistikken.) Innvandrernes landbakgrunn i Risør kommune er som følger: Antall innvandrere og landbakgrunn i Risør kommune 450 Antall personer 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2001 2006 2011 2016 Europa unntatt Tyrkia 165 210 328 398 Afrika 20 42 54 120 Asia med Tyrkia 34 76 126 206 Nord-Amerika 12 9 9 13 Sør- og Mellom-Amerika 5 3 11 12 Tabellen (basert på tabell 07108, ssb.no) viser at det har vært en kraftig økning i andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra spesielt Europa, Afrika og Asia. Størstedelen av de europeiske innvandrerne er arbeidsinnvandrere. En stor andel av innvandrerne fra Afrika og Asia er flyktninger. 34

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 18 6.3 ALDERSSAMMENSETTING, RISØRS BEFOLKNING Alderssammensetting, 1991-2016 Folkemengde 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1991 1996 2001 2006 2011 2016 0-5 år 495 486 500 397 401 393 6-15 år 942 915 919 902 820 770 16-66 år 4336 4404 4438 4454 4526 4472 67 år eller eldre 1189 1201 1184 1110 1124 1285 Tabell 07459 (SSB.no) viser hvordan befolkningens alderssammensetting har endret seg de siste 25 årene. Det har vært en nedgang blant de minste barna på 102 personer siden 1991, men mest dramatisk er endringen i gruppen 6-15 år, hvor antallet er redusert med 172. Det har vært en svak økning i gruppene 16-66 og 67 år eller eldre. I løpet av de siste fem årene har det skjedd vesentlige endringer i alderssammensettingen i befolkningen, som ikke kommer tydelig nok fram i tabellen over, men som peker på en utfordrende utvikling. 0901 Risør 2011 2015 2016 Endring 20112016 Prosentvis endring 11-16 0-5 år 401 410 393-8 -2 % 6-15 år 820 770 770-50 -6,1 % 16-66 år 4526 4505 4472-54 -1,19 % 67 år eller eldre 1124 1224 1285 161 14,32 % SUM 6871 6909 6920 49 0,7 % Tabellen (07459, ssb.no) viser at samtlige aldersgrupper under 67 år har blitt redusert de siste fem årene. Legg spesielt merke til gruppen i skolepliktig alder 6-15 år, som har hatt en nedgang på - 6,1 %. Gruppen 67 år eller eldre har hatt en økning på 14,3 %. Den store økningen i gruppen over 67 år er ventet, og har vært en del av befolkningsframskrivingene i mange år, hvor det har blitt pekt på at det særlig er i gruppene «eldre» og «innvandrere». For Risør kommune blir det viktig å tilrettelegge for at disse gruppene blir positive ressurser for lokalsamfunnet som bidrar til ønsket utvikling. I tillegg blir det viktig å tilrettelegge for en økt tilflytting av andre befolkningsgrupper, slik at Risørs profil blir mest mulig lik landets (viktig i forhold til økonomi/tilskudd/ skatteinntekter og attraktivitet). 6.4 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER SSB legger grundige analyser til grunn for sine framskrivinger som beregner framtidig, forventet folkevekst i hver kommune. De har ulike alternativ basert på beregninger om fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring og innenlandsk flyttenivå. For hver av beregningene er det foreslått tre verdier; lav (L), middels (M) eller høy (H). Navnet MMMM angir at mellomnivået er brukt for alle komponentene. Dette 35

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 19 anses av SSB som å ha en noe høyere sannsynlighet for å bli realisert enn de andre 2, og brukes av de fleste kommuner. Befolkningsmodellene tar høyde for variasjoner mellom kommuner, og sentraliseringstendensen er hensyntatt8. Framskrivinger og faktisk utvikling Folkemengde 9500 9000 8500 8000 7500 7000 6500 Faktisk utv. 2011 2016 6871 6920 2020 2030 2040 Lav 6974 7071 7278 7339 Middels 7011 7193 7720 8114 Høy 7043 7339 8284 9280 6878 6892 6905 6919 0,02-utredning 6871 Tabell 10213 viser faktisk befolkningsutvikling og SSBs tre framskrivingsalternativ for lav, middels eller høy vekst. I tillegg er det tatt med et framskrivingsalternativ basert på en bestillingsrapport fra Telemarksforskning (2011), hvor Risør kommune ba om å få en framskriving basert på befolkningsutviklingen siste fem år (2006-2011). Den innebærer i prinsippet ingen befolkningsøkning, men noe endring i befolkningssammensetningen. Grafene viser at den faktiske utviklingen i 2016 ligger noe under den forventede veksten i SSBs framskrivingsalternativer. Tall fra nabokommunene og regionen viser at det har vært en svak befolkningsutvikling i vårt område de siste årene. Våre nabobyer Kragerø og Tvedestrand hadde begge befolkningsnedgang i 2015 (Risør hadde en vekst på 11 personer). Storbyen Arendal hadde en befolkningsvekst på kun 94 innbyggere, noe som må oppfattes som et svakt resultat jamfør sentraliseringstendensene og storbyveksten i Norge. Regionen som helhet (med unntak av Grimstad/Lillesand og Kristiansandsregionen) har hatt en svak befolkningsutvikling de siste årene, og kan dermed sies å ha mistet attraktivitet og tiltrekningskraft. Dette henger sammen med mange faktorer, ikke minst næringsliv og arbeidsmarked, som er sårbart for blant annet de store utfordringene i oljerelatert virksomhet. 8 For Risør er sentraliseringstendensen vurdert til å være 2,2. Tendensen avhenger av avstand til landsdelssenter og regionalt senter. Risør er for langt unna Kristiansand (60 min), men nærheten til Arendal er positivt. Lillesand har eksempelvis en sentraliseringstendens på 3,2. 36

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 20 6.5 ALDERSMESSIGE BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER Antall barn Framskriving, barn i Risør kommune 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2020 2030 2040 0-5 Lav 430 421 411 0-5 Middels 477 489 486 0-5 Høy 520 582 622 6-15 Lav 782 818 797 6-15 Middels 785 922 931 6-15 Høy 794 1050 1147 Tabell 10213, ssb.no, 2014, framskrivinger i gruppene 0-5 år og 6-15 år. Utviklingen i antall barn viser i hovedsak en forholdsvis stabil situasjon, bortsett fra en kraftig vekst i høy-alternativet, spesielt for barn i skolepliktig alder. Det er vedtatt at Risør kommune skal legge middels-alternativet til grunn for dimensjonering av tjenester, det vil si antall skoler osv. Slik det ser ut, vil vi ha tilstrekkelig med barneskoler/ungdomsskole for å møte framtidas behov. Antall personer Framskriving, 67 år eller eldre 2600 2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1000 2020 2030 2040 Lav 1422 1669 1822 Middels 1458 1813 2094 Høy 1495 1949 2365 Tabell 10213, ssb.no, 2014. Grafene viser en sterk økning i antall personer over 67 år i Risør kommune, i samtlige framskrivingsalternativ. I 2016 er det 1285 personer i denne gruppen, og framskrivingene peker på en sterk økning fram mot 2020. Både store fødselskull etter krigen og bedre helse bidrar til at gruppen øker. Kan vi stole på befolkningsframskrivingene? I kommuneplanen fra 2006 ble det gjort befolkningsframskrivinger basert på SSBs beregninger (2005). Befolkningstallet var da på 6863 personer. Befolkningsframskrivingene tilsa at Risør i perioden 2006 2020 først skulle ha en nedgang før trenden skulle snu rundt år 2015. I 2020 var det forventet at 37

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 21 befolkningstallet skulle være 6874, en total vekst i perioden 2006-2020 på 0,2 %. Det var forventet at befolkningstallet i 2010 skulle vært 6781 personer og i 2015 en befolkning på 6798 personer. Denne befolkningsframskrivingen er i grove trekk i tråd med den faktiske utviklingen. Imidlertid har SSB gjort omfattende justeringer i sine antakelser om den forventede befolkningsveksten (2012) og legger til grunn en stor befolkningsvekst for hele landet de neste 20-30 årene. Det er mange faktorer som har betydning for framskrivinger og faktisk befolkningsutvikling. Som teksten ovenfor viser, er utviklingen i Risør tett knyttet til utviklingen i regionen, som har hatt en svak befolkningsutvikling, særlig det siste året. Selv om det er mange usikkerhetsmomenter i framskrivingene, har de vist seg å stemme temmelig bra for Risør kommune tidligere, og vi har ikke noen analyser eller faglige verktøy som kan gi oss en bedre antakelse om befolkningsveksten. SSB vil presentere nye framskrivinger i juni 2016, og det blir interessant å se hvordan de antar befolkningsutviklingen i Risør kommune vil bli, basert på utviklingen de siste fem årene. Det er naturlig å ta en drøfting av behov for boliger i forbindelse med befolkningsframskrivingene og i rullering av kommuneplanen. Næringsutvikling Steds- og befolkningsutviklingen er sterkt påvirket av næringsutviklingen. Det er kun gjort noen få analyser av næringsutviklingen i denne utredningen. En oversikt over Risør og regionen viser at det er stor ulikhet i hvordan omsetningsutviklingen har vært siden 2008. Omsetning per innbygger i detaljhandel 100000 90000 Kroner pr. innbygger 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2008 2010 2012 2014 0815 Kragerø 78625 77782 80240 84701 0901 Risør 63799 62311 62670 66143 0904 Grimstad 67969 63196 67468 70160 0906 Arendal 87176 86814 91157 89569 0911 Gjerstad 53225 58198 67363 71883 0912 Vegårshei 38110 38762 35177 31558 0914 Tvedestrand 71480 83526 84735 89262 Tabell 04776 viser omsetning per innbygger i detaljhandel 2008 til 2014. 38

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 22 Risør har hadde en omsetningsnedgang fra 2008 til 2010, men har siden hatt en økning, slik at totalveksten fra 2008 har vært 3,71 %. For 2015 er ikke tallene klare enda, men næringa lokalt melder om gode resultater, mye på grunn av sommeren 2015. Økningen i omsetning har vært særlig stor for våre nabokommuner Tvedestrand og Gjerstad, med henholdsvis 25% og 35% vekst siden 2008. Utviklingen av Grisen kjøpesenter samt mer handelsvirksomhet på Brokelandsheia er hovedårsakene. Vegårshei hadde en nedgang på 17% fra 2008 til 2014. Når det gjelder arbeidsplassutvikling, har det vært store endringer i perioden: Tall fra Telemarksforskning, 2015. Prosentvis endring i antall arbeidsplasser i næringslivet fra slutten av 2008 til 2014. Tallene viser at det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser i Risør på 3,2 % de siste 8 årene. Den største veksten har vært vest i fylket. Det har vært en økning i offentlige arbeidsplasser i Aust-Agder, mens de private arbeidsplassene har blitt redusert. Både handels- og arbeidsmarkedstilbudet har betydning for Risør kommunes attraktivitet og befolkningsutvikling. Imidlertid er det en viktig erkjennelse at vi er en del av et regionalt arbeidsmarked, og at positiv utvikling i regionen også er positivt for attraktiviteten til Risør. 39

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 23 7) Stedsutvikling Dokumentene som er presentert i kapittel 4, nasjonale og regionale føringer, viser at stedsutvikling er et viktig tema innen planleggingen, og at det har stor betydning for steders attraktivitet, trivsel og skaperkraft. I kommuneplanen er det en strategi om at Risør sentrum skal styrkes ved å tilrettelegge for flere boliger, flere arbeidsplasser, gode kulturtilbud og møteplasser, flere handelstilbud og bedre parkeringstilbud. Lokalsentrene skal utvikles og styrkes som attraktive bosteder, gjerne med mer konsentrert bebyggelse. For Risør kommune er det viktig å satse på sentrum og lokalsentrene for å sikre skolestruktur, næringsutvikling, trivsel og vår tilhørighet i det regionale arbeidsmarkedet. Spesielt viktig for kommunens attraktivitet og tiltrekningskraft er utviklingen av Risør sentrum, både i forhold til boliger, besøk, kulturelle aktiviteter, næringsutvikling og arbeidsplasser. 7.1 STEDSUTVIKLING SISTE 10 ÅR Basert på SSBs befolkningstall på grunnkretsnivå, er det gjort analyser som viser befolkningsutviklingen i Risør sentrum, lokalsentrene og kommunen for øvrig. 2006 2011 2016 SUM 20062016 Prosent 2006-2016 997 943 871-126 -9,7% 4559 4586 4604 45 1% Søndeled 399 407 431 32 8% Moen/Akland 530 525 534 4 0,8% Hope 306 319 342 36 11,7% Resten av kommunen 1069 1034 1009-60 -5,1% SUM 6863 6871 6920 0 0,8% Risør sentrum Risør sentrum + Viddefjell/Randvik + Frydendal + Krana Tabellen (basert på tabell 04317, ssb.no) viser befolkning på grunnkretsnivå, hvor grunnkretsene til de aktuelle lokalsentrene er lagt sammen. For Risør sentrum er det utarbeidet to grupper: både sentrumskjernen og en større gruppe som også omhandler grunnkretser på Randvik/Viddefjell (til og med Frivoll/Trondalen), Frydendal og Krana. Oversikten viser at det har vært en befolkningsnedgang i Risør sentrum og i kommunen utenom lokalsentrene de siste ti årene. Spesielt er situasjonen for Risør sentrum dramatisk, med en nedgang på nesten 10 %. Dersom tallene for siste 15 år legges til grunn, er befolkningsnedgangen i Risør sentrum på hele 18 %. Lokalsentrene på Søndeled og særlig Hope har hatt en fin vekst, noe som blant annet kan skyldes utvikling av kommunale boligområder i lokalsentrene. 7.2 STORE SAMFUNNSENDRINGER OG BYSPREDNING Tidligere var lokalsamfunnene tettere, avstandene kortere, det var et helt annet arbeidsliv, familieliv og transportsystem. Risør bys struktur og bygningsmasse har endret seg relativt lite siden den gang (selv om innholdet er totalforandret), og med de enorme endringene i samfunnet, er det helt andre behov som etterspørres i dag. 40

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 24 Den mest fremtredende endringen for Risør er avstanden til hovedtransportaksene. Tidligere lå byen sentralt til ved Skagerak, mens den i dag befinner seg tolv svingete kilometer fra E18 og enda lenger unna jernbane og flyplasser. Risørs naturlige fortrinn har endret seg fra sentralitet og båter/trelast til å handle om gode bokvaliteter, natur og kultur. Risør kommune er en naturlig del av det regionale arbeidsmarkedet mellom Grenland og Kristiansand. I mange byer, også i Risør, har det siden bilens erobring vært en flytting av funksjoner ut av byene, en byspredning med den konsekvens at byene har blitt utflytende og en i større grad har fått en bilavhengighet. Dette har også hatt konsekvenser for arealdisponering til boliger, handel, skoler og næring, og viser seg å bidra til klima- og miljøproblemer, handelslekkasje og mindre liv i byer/tettsteder, økt ensomhet og fedme/overvekt. For Risør sentrum har både kommunehus, kontorarbeidsplasser, skoler, handel og servicefunksjoner, industri, boliger, idrettsanlegg og fritidsaktiviteter flyttet ut av byen. Mange påpeker at det er lite liv i byen, og omsetningen viser også at det er stor handelslekkasje (tilsvarende 80 arbeidsplasser/80 millioner kroner9). Med tanke på at det har flyttet ut så mange mennesker og funksjoner fra Risør sentrum samt og at trehusbyen har utviklingsutfordringer på grunn av vernehensyn, er det en naturlig konsekvens at det har blitt mindre liv og aktivitet i byen. På mange måter har dette vært en styrt utvikling (selv om konsekvensen for liv/aktivitet i Risør sentrum ikke har vært ønsket). 7.3 SENTRALE DOKUMENTER I avsnittene nedenfor er det vist en rekke sitater som viser viktigheten av å få til en helhetlig stedsutvikling. Det pekes på at god stedsutvikling er av stor betydning for attraktivitet, befolkningsvekst, innovasjon, næringsutvikling, trivsel og folkehelse. Dokumentene peker også på kommunens avgjørende rolle som stedsutvikler. 7.3.1 Statlig planretningslinje for sam ordnet bolig -, areal - og transportplanlegging De store utfordringene for Risør sentrum og lokalsamfunnene er ikke særegne i Norge. Planretningslinjen er utarbeidet fordi dette er et tema som regjeringen ønsker at det settes spesiell fokus på10. Kommunene skal legge retningslinjene til grunn for vedtak etter plan- og bygningsloven og enkeltvedtak. Målet med retningslinjen er svært relevant for steds- og boligutviklingen i Risør kommune, og bidrar til å videreføre satsingen fra kommuneplanen. Fra retningslinjen må det synliggjøres noen spesielt relevante punkt for Risør kommunes steds- og boligutvikling: Punkt 4.3: I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. Punkt 4.5: Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt 9 Telemarksforskning, 2014 Forskrift til Plan- og bygningsloven, vedtatt ved kongelig resolusjon, sept. 2014, FOR-2014-0926-1222. Se lovdata.no 10 41

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 25 senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Punkt 4.7: I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen I kapittel 5, om beslutningsunderlaget, må også noen punkt framheves som spesielt relevante for Risør kommune: 5.4. Regionale analyser av befolkningsvekst og befolkningssammensetning og lokale og regionale analyser av boligmarkedet bør inngå i grunnlaget for planleggingen I kapittel 6, om samarbeid og ansvar for gjennomføring, må følgende punkt trekkes fram: 6.4 Kommunene skal legge retningslinjene og vedtatte regionale planer til grunn for arbeidet med egne planer og for behandling av private planforslag. Kommunene bør i overordnede planer fastsette minimumskrav til utnytting i fortettingsområder. 6.5 Kommunale, fylkeskommunale og statlige etater og foretak skal legge retningslinjene til grunn for lokalisering av egne virksomheter. 6.7 Planer i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse eller innvending. Statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending. Innsigelse eller innvending skal avgrenses til konflikter med nasjonale eller vesentlige regionale interesser. Planretningslinjen er tydelig når det gjelder kommunens ansvar for å planlegge for gode steder og en helhetlig og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Mange av punktene omhandler spesielt storbyområder hvor det er viktig å prioritere miljøvennlig transport og høy arealutnyttelse, men prinsippene er viktige for å utarbeide gode lokalsentre med liv og aktivitet. 7.3.2 Stedsutvikling.no Regjeringen har en egen nettside stedsutvikling, som er en kunnskapsbank for fagtema og prosesser om god stedsutvikling. Til grunn for stedsutvikling.no ligger perspektivet om at attraktive byer og tettsteder er viktig for folks trivsel, trygghet og tilgjengelighet til viktige tilbud og tjenester i hverdagen. Det kan også bety mye for næringsutvikling, konkurransekraft og bosetting På nettstedet kan en lese følgende om betydningen av å fokusere på stedsutvikling: God stedsutvikling fremmer verdiskaping og næringsutvikling. Attraktive steder tiltrekker seg nye innbyggere og virksomheter og går ofte seirende ut av konkurransen om den beste arbeidskraften. Målrettet og langsiktig stedsutvikling med vekt på forpliktende samarbeid mellom offentlige og private aktører, gir større forutsigbarhet og optimisme hos næringslivet. Det bidrar igjen til å øke risiko- og investeringsviljen lokalt. For å sikre et godt og bredt tilbud av handel og service, må kommuner, gårdeiere og sentrumsforeninger i fellesskap arbeide for å gjøre det attraktivt å etablere seg i sentrum. Den lokale natur- og kulturarven bør brukes som en ressurs i utviklingen av stedet, og som grunnlag for verdiskaping og 42

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 26 næringsutvikling. Et godt stedsomdømme er viktig for næringsutvikling. Den beste garantien for et positivt omdømme er stolte og fornøyde innbyggere og næringsaktører. Stedsutvikling kan være en viktig strategi for omdømmebygging. På regjeringens nettsted vises det også til hvordan en kan styrke kommunen som samfunnsutvikler: Erfaringer fra norske kommuner viser at en satsing på stedsutvikling kan bidra til å utvikle kommuneorganisasjonen og styrke kommunen som samfunnsutvikler, samt å utvide det lokalpolitiske handlingsrommet. Gjennom arbeidet blir kommunene utfordret til å ta et tydelig lederskap, tenke kreativt og utvikle nye arbeidsmetoder. Kommunene må koble prosesser og fysiske tiltak, og ha en helhetlig tilnærming basert på tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. De må utvikle kompetanse knyttet til dialog, prosess og kunnskapsutveksling, og kunne være hjelper og katalysator for samarbeid med innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Nye samarbeidsarenaer og partnerskap kan bidra til å realisere prosjekter og løse oppgaver som ellers ikke hadde vært mulig innenfor rammene av kommunale budsjetter. 7.3.3 Statlig l okalisering og god by - og stedsutvikling Veileder fra Miljøverndepartementet og Statsbygg (2009) presenterer noen viktige erfaringer som er gjort blant kommuner som satser på stedsutvikling (s 8): Stedsutvikling handler i stor grad om verdiskaping, næringsutvikling og arbeidsplasser. Attraktive steder tiltrekker seg både bedrifter og den beste arbeidskraften. Stedsutvikling kan i seg selv bidra til flere arbeidsplasser og til å skape større optimisme og fremtidstro. Resultater viser at antallet ideer og planer for nyetableringer skyter i været etter hvert som det kommer positive, synlige resultater på stedet. Erfaringer viser at de kommuner som lykkes best med stedsutviklingen, evner å påta seg rollen som samfunnsutviklere. De har også et helhetlig, langsiktig og overordnet grep på arbeidet og spiller på lag med innbyggere og næringslivet i eget lokalsamfunn. Kommunene har et politisk lederskap som ser muligheter der andre ser begrensninger og som tør å vise mot og ta nye grep for å skape sin egen fremtid. Ved å gi spillerom for all den kreativitet, skaperkraft og engasjement som finnes lokalt, øker mulighetene for å lykkes med arbeidet, samtidig som lokaldemokratiet styrkes. 7.3.4 Andre kilder Kommunal- og regionaldepartementet peker i tidsskriftet Plannytt (1/2014) på at viktige plangrep for god byutvikling er å samordne areal-, bolig- og transportpolitikken, kombinert med at urbane kvaliteter vektlegges. Vista Analyse v/forsker Hanne Toftdahl har pekt på mange viktige faktorer for å skape attraktive byer11: En må skape mer liv og aktivitet i byene 11 Foredrag i regi av Lillesand vekst 1. april 2014 43

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 27 Boliger må tilbake i sentrum Kontorarbeidsplasser er framtidens mulighet Offentlige arbeidsplasser må inn i sentrum igjen Det behøves en offentlig innsats for attraktive og kompakte sentrum Forskeren peker på at forbruket endres fra varer til tjenester. Framtidens byutvikling handler i stor grad om opplevelser, aktiviteter, trening, helse, hud og hår. Forsker Hanne Toftdahl mener at tidligere, gjennom de rikspolitiske bestemmelsene og areal- og transportplanlegging, hadde de private aktørene et stort ansvar for fortetting og liv i byene. Hun påpeker at det offentlige har et minst like stort ansvar for helhetlig og god byutvikling, noe som også tydeliggjøres gjennom de statlige planretningslinjene. Hun sier: «Byene må være tette, kompakte og attraktive slik at det oppstår gode møteplasser og en følelse av byliv og urbane kvaliteter. Byene må ikke spre virksomhetene, men fokusere på attraktive møteplasser». 7.4 STRATEGIER FOR UTVIKLING AV RISØR SENTRUM OG LOKALSENTRENE: Føringene fra sentrale/regionale dokumenter og forskning viser viktigheten av å satse på stedsutvikling, og det pekes på den vesentlige rollen som kommunen har for å utvikle gode steder. For å oppfylle kommuneplanens målsettinger om at «Vi skal vokse» og «Vi skal ha flere innbyggere som flytter inn enn ut», skal Risør tilrettelegge for levende og gode steder. Risør kommune har følgende strategier for stedsutviklingen12: Risør sentrum Risør sentrum skal styrkes ved å tilrettelegge for flere boliger, flere arbeidsplasser, gode kulturtilbud og møteplasser, flere handelstilbud og bedre parkeringstilbud. Det skal være høy arealutnyttelse i sentrumsnære områder, fortrinnsvis gjennom fortetting og utbygging av leiligheter. Risør sentrum skal videreutvikle sin egenart og sitt særpreg i samsvar med verneplanen. Antall parkeringsplasser i Risør sentrum skal økes, uten at det går på bekostning av areal på bakkeplan. På sikt bør antallet gateparkeringsplasser reduseres. I Risør sentrum skal en ivareta og sikre grøntstrukturer, nærfriluftsområder, grønne lunger og snarveier samt tilgang til sjø, både i planarbeid og i eksisterende områder. I enkelte tilfeller må kommunen vurdere å erverve eiendom for å få dette til. Barn, unge og myke trafikanter skal ha særlig oppmerksomhet. Lokalsentrene Hope/Sandnes, Søndeled og Moen/Akland Lokalsentrene skal utvikles og styrkes som attraktive bosteder, gjerne med mer konsentrert bebyggelse. Kort avstand til skole, barnehage, nærbutikk og attraktive leke- og friluftsområder er viktige kvaliteter ved lokalsentrene13. 12 Hentet fra Arealstrategiene til kommuneplanen, vedtatt mars 2013. 44

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 28 Det skal tilrettelegges for at alle innbyggere har tilgang på gode møteplasser. Det skal være en avgrensning mot områder som ikke skal bebygges14. Stedskvalitet Gjennom arealbruk skal det tilrettelegges for økt aktivitet i befolkningen. Arealer til gang- og sykkelveger, lek, idrett samt turstier/friluftsområder er viktige tiltak. Universell utforming legges til grunn ved all utbygging og i alle boligområder Gjennom utvikling av stedskvalitet, gode møteplasser og aktiviteter skal Risør styrke innbyggernes mulighet til deltakelse, livskvalitet og mestringsevne. 13 Kort avstand regnes i denne sammenheng som 2 km (relatert til skolebarns gå/sykkelavstand til skolen). 14 Tettstedsavgrensningen skal vise hvilke områder som skal skjermes for utbygging (f.eks landbruk, verdifulle kulturmiljøer) og hvilke som er aktuelle for utbygging. 45

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 29 8) Boligutvikling I kapittelet gis en del statistikk som beskriver boligmarkedet i Risør og regionen. I tillegg presenteres behov for kommunale boliger i de neste årene. De siste årene har det vært relativt stor aktivitet for å utvikle flere boligområder i Risør kommune, spesielt etter at det for 15 år siden nærmest ikke fantes ferdigregulerte områder. Både private og kommunale områder er tilrettelagt, og flere nye områder er under planlegging. Gjeldene kommuneplan har en strategi om at nye boligområder skal lokaliseres i tilknytning til eksisterende tettsteder, altså en videreutvikling av eksisterende lokalsamfunn. 8.1 ULIKE BEFOLKNINGSGRUPPER ULIKE BOLIGBEHOV Boligbehov varierer etter livsfase og livssituasjon, og derfor må kommunen bidra til at det er et variert boligmarked i Risør kommune. I kommuneplanen er det tydelige føringer for hvor mesteparten av boligene bør lokaliseres, nemlig i Risør sentrum, i lokalsentrene Søndeled, Hope/Sandnes og Moen/Akland samt langs kollektivaksene, primært fv. 416 (Risørveien)15. Det er mål for Risør kommune at flere flytter inn enn ut. For å bidra til vekst, er det viktig at kommunen kan tilby attraktive boliger til de ulike befolkningsgruppene. Boligbehovet er svært varierende, avhengig av familietype, økonomi og livssituasjon. Nedenfor er noen eksempler på befolkningsgrupper og deres boligbehov: Risør kommune ønsker tilbakeflyttere de som har flyttet ut for å ta utdannelse, men som ønsker å flytte hjem igjen. For denne gruppen er det viktig å tilby eneboliger/tomannsboliger og attraktive tomter, helst i gå/sykleavstand til sentrum/skole/butikk (helst ikke mer enn 2 km unna)16. Risør kommune ønsker innvandrere, men det er viktig at disse integreres i lokalsamfunnene. De behøver ulike typer boliger, både leiligheter, småhus eller eneboliger. Boligene må være lettstelte og helst med gåavstand til butikk/skole/ kollektivakser. Risør kommune vil tilrettelegge for at eldre kan bo hjemme lengst mulig. De behøver lettstelte leiligheter/småhus med livsløpsstandard, gjerne med gåavstand til sentrum/lokalsentrene. Risør kommune har mange aleneboere (med/uten barn). De behøver ofte rimeligere boliger, f.eks (to-/firemannsboliger, leilgheter, rekkehus) med nærhet til skole, butikk, fritidsaktiviteter. Risør kommune ønsker å tilrettelegge for at unge også kan eie bolig, og derfor er rimelige boliger for førstegangsetablerere viktig. Dette kan eksempelvis være fo-/firemannsboliger, leiligheter eller rekkehus med husbankfinansiering, gjerne i nærheten av sentrum/lokalsentrene. 15 I kapittel 4.2 framgikk det at også Østebø hadde status som lokalsenter i Risør, men dette omhandler handelsstruktur (blant annet plasskrevende varer) og ikke boliger. 16 Se kapittel 8.3 som blant annet viser at det er få eneboliger/tomannsboliger til salgs i Risør (kun èn pr 3. mars) I tillegg er det ikke mange eneboligtomter. Både Linddalsplatået og Oterlia 2 tilbyr eneboligtomter, men det er kun de minste tomtene igjen. Det er derfor behov for flere boliger/tomter til denne gruppa. 46

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 30 Punktene viser at boligmarkedet i kommunen må bestå av varierte boligtyper i ulike prisklasser. Spesielt er det behov for småhus/leiligheter i sentrum og lokalsentrene. Familier etterspør ofte boliger med mer plass enn enslige, og folk i arbeid etterspør sentralitet i forhold til arbeidsmarked. Videre vektlegger barnefamilier nærhet til skole og fritidsaktiviteter. Eldre mennesker kan oppleve at det er trygt å bo i nærheten av andre. Et betydelig høyere antall eldre vil ventelig også påvirke boligmarkedet, både i antall og type. Flere vil se etter leiligheter og mindre boenheter som er enklere å vedlikeholde. Pr. i dag er det ikke et optimalt samsvar mellom husholdningstyper og bygningstyper i Risør kommune. Det er mange eldre som bor i boliger som ikke er tilrettelagt for alderdommen. Det kan bety mer press på kommunalt tilrettelagte boformer for eldre. Det er derfor fornuftig å bidra til økt tilgang på universelt utformede boenheter, og det er også viktig å tilrettelegge for velferdsteknologi. Ensomhet er spådd å bli den nye folkesykdommen, og det kan muligens begrenses ved å bo tettere (det gir i tillegg en trygghetsfølelse). Ved å etablere flere boliger i Risør sentrum og lokalsentrene får en god tilgjengelighet til butikker og servicefunksjoner og det blir mer naturlig å gå/sykle noe som også er bra for folkehelsa og for miljøet. 8.2 BOLIGBEHOV I KOMMUNEN Husbanken gjorde i 2008 en analyse om boligbehov i Risør kommune. Rapporten viste at det er mange små husholdninger i Risør, og at det kun er 2,0 personer pr bolig, mot 2,3 på landsbasis17. Husbanken mente Risør kommune ville gå mot en utvikling med kun 1,7 personer pr bolig, først og fremst på grunn av stor andel eldre, men også høy andel enslige og enslige med barn. Generelt pekte Husbanken på at det er behov for en variert boligmasse i Risør kommune framover, men spesielt er det behov for mindre boenheter for single/single med barn og leiligheter med livsløpsstandard for eldre. I tillegg er det behov for ungdomsboliger med lav inngangskostnad samt flere utleieboliger. Boligtyper fordelingen i Risør kommune og landet (SSB 2014): Boligtyper i Risør kommune, 2014 Enebolig 3% 6% Tomannsbolig 6% 8% Rekkehus, kjedehus og andre småhus 4% Boligblokk 73 % Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Basert på tabell 06256, ssb.no. Betegnelsen andre bygningstyper er blant annet boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger. 17 2,0 personer pr bolig er lagt til grunn for beregningene i kommuneplanen. 47

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 31 Boligtyper i Norge, 2014 2% 3% Enebolig Tomannsbolig 23 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus 52 % Boligblokk 11 % Bygning for bofellesskap 9% Andre bygningstyper Det er stor forskjell på fordeling av bygningstyper i Risør kommune og i landet for øvrig. Blant annet er andelen eneboliger langt større i Risør kommune enn landsgjennomsnittet. Den store sentraliseringstrenden, hvor stadig flere bor i byområder, påvirker boligtypefordelingen i Norge. I tillegg er det stadig flere som ønsker mindre, lettstelte boliger med livsløpsstandard. Framtidig boligbehov I forbindelse med kommuneplanarbeidet ble det gjort vurderinger av behov for boliger i kommunen. Det ble vedtatt at kommunen skal legge framskrivingen i høy vekst-alternativet til grunn. Dette tilsier et boligbehov på mellom 750 og 850 nye boliger fram mot 2030, altså ca. 50 boliger i året18. Til sammenligning var det en økning på 37 boenheter i året i perioden 2006-2014, selv om befolkningsstørrelsen var stabil. (Litt under halvparten av boligene var eneboliger, resten var to- og firemannsboliger, rekkehus og leiligheter.) Dette peker på at det bor stadig færre personer pr bolig, og at kommunen har et stort boligbehov selv om innbyggertallet ikke øker. I det forventede boligbehov på 50 boliger pr år ligger både en forventning om økt boligbehov på grunn av både tilflytting (av barnefamilier, innvandrere, eldre), skilsmisser, hjemmeboende barn som flytter ut samt at leietakere kjøper boliger. Årlig boligbehov (jmf. høy vekst) kan anslås til: Skilsmisser 10 boligenheter Barn som flytter ut 10 boligenheter Innvandrere (ulike kategorier) 15 boligenheter Innflyttere/tilbakeflyttere 15 boligenheter SUM pr. år 50 boligenheter De siste årene har det en økning på 37 boenheter, så dermed er ikke avstanden til kommuneplanens målsetting så stor. 18 I perioden 2006-2014 ble det bygget 37 boliger i året, selv om befolkningsstørrelsen var stabil. (Litt under halvparten av de nybygde boligene var eneboliger, resten var to- og firemannsboliger, rekkehus og leiligheter.) Det peker på at det bor stadig færre personer pr bolig, og at kommunen har et stort boligbehov selv om innbyggertallet ikke øker. 48

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 32 Risør kommune vil få et økt behov for boliger i årene fremover, og spesielt flermannsboliger/leiligheter med livsløpsstandard og universell utforming. Dersom Risør kommune skal ivareta dette behovet og samtidig kunne tiltrekke seg nye innbyggere, må man være i forkant og planlegge for nye attraktive boligområder med varierte boligtyper. Boligutbygging må også sees i sammenheng med næringsutvikling. Hvordan en kommune posisjonerer seg for å være attraktive for de regionale næringene, handler ofte om en regional attraktivitet. Derfor er det svært viktig at Risør gjør seg attraktiv, med et mangfold av næringstomter i ulike prisklasser og at kommunen til enhver tid har attraktive boliger og boligtomter som gjør at kommunen kan tiltrekke seg kjøpesterke mennesker og dermed vekst i antall arbeidsplasser. Muligens kan Risør tiltrekke seg både gründere og entreprenører gjennom spesielt attraktive boligmuligheter. I forhold til boligmarkedet stiller Telemarksforskning spørsmålet om det er slik noen steder at det ikke er etterspørsel etter boliger, nettopp fordi det ikke finnes tilgjengelig tilbud av rett type bolig (Telemarksforskning, v/vareide, 2015). Derfor er det viktig å kunne tilby en variasjon av boligtyper, og spesielt muligheten for attraktive og sentrumsnære eneboliger/tomannsboliger og -tomter kan se ut til å være begrenset i Risør. For de andre lokalsentrene er det størst mangel på tomannsboliger/leiligheter. Forholdet til eksisterende boligmasse og boligprosjekt Det er komplisert å vurdere hvilken effekt en økt boligbygging vil ha på boligprisene i kommunen. Etablering av mange nye boliger til samme gruppe samtidig - for eksempel Flisvika, Holmen, Buvika og andre leilighetsprosjekter i sentrum - kan påvirke prisnivået og medføre at det blir et «generasjonsskifte» i eksisterende eneboligmasse. Det kan ha konsekvenser for prisnivået, både på nye leiligheter og bruktmarkedet, men dette er et sammensatt bilde som avhenger av mange faktorer, spesielt arbeidsmarkedet og attraktiviteten ellers i Risør kommune. Det kan også være slik at økt tilbud faktisk gir økt etterspørsel, oppmerksomhet og tilflytting. 8.3 BOLIGMARKEDET I RISØR I de neste avsnittene presenteres statistikk som gir et bilde av boligmarkedet i kommunen (og regionen). Omsetninger selveierboliger 2005-2015 2005 0901 Risør 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0912 Vegårshei 2010 2015 Eneboliger 33 32 43 Småhus 5 5 9 Blokkleiligheter 2 3 6 Eneboliger 303 356 367 Småhus 52 57 69 Blokkleiligheter 40 87 124 Eneboliger 3 12 12 Småhus 0.... Blokkleiligheter 0 1 1 Eneboliger 2 10 14 49

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 33 0914 Tvedestrand 0815 Kragerø Småhus 0 1 2 Blokkleiligheter 0 1 2 Eneboliger 24 46 53 Småhus 5 4 6 Blokkleiligheter Eneboliger 5 25 3 65 10 67 Småhus 0 2 2 Blokkleiligheter 2 20 22 Tabell 06035 fra ssb.no. Omsetninger av selveierboliger i Risør, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Arendal og Kragerø kommuner i 2005, 2010 og 2015. Det er små forhold i de minste kommunene, og derfor kan det være store variasjoner fra år til år for de minste kommunene. Oversikten viser at samtlige kommuner har hatt en vekst i omsetningen av eneboliger fra 2005 til 2015. Salget av småhus og blokkleiligheter har økt. Økt omsetning av selveierboliger bekrefter trenden om at flere kjøper/selger bolig og folk flytter oftere. Innbyggertallet i kommunene har vært forholdsvis stabilt, med unntak av Arendal som har hatt en stor vekst. Nye bygg i Risør kommune Når det gjelder nye bygg, kan Risør kommune en se en positiv utvikling de siste årene: Status siste periode 2012 2013 2014 2015 Boenheter tillatelse 31 21 28 33 Boenheter tatt i bruk 14 26 33 37 Hytter tillatelse 15 10 16 20 Hytter tatt i bruk 17 22 14 24 Næringsbygg tillatelse 5 2 3 2 Næringsbygg tatt i bruk 5 0 10 3 Tall hentet fra årsmelding fra Enhet for plan og byggesak, 2015. Legg spesielt merke til at det i 2015 ble tatt i bruk 37 nye boenheter. Statistikken på hvor mange boenheter som finnes kommunen i 2015 er ikke klar ennå (totaløkning i 2015). 2015 var et aktivt år med hensyn til boligbygging. Vi ser en positiv økning i antall boenheter som har fått tillatelse og som er tatt i bruk. Også for hytter er tallene økende. De oppsatte målene for 2015 er oppnådd for boliger og hytter. Derimot er tallene svake for næringsbygg, noe som er svært beklagelig. Mål for perioden Boenheter tatt i bruk Næringsbygg tatt i bruk Hytter tatt i bruk 2015 2016 2017 2018 2019 25 30 35 40 45 5 6 6 6 7 20 20 20 20 20 Tall hentet fra årsmelding fra Enhet for plan og byggesak, 2015 50

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 34 Boligpriser i Risør og regionen Gjennomsnittlig kvadratmeterpris Eneboliger 25000 Pris m2 20000 15000 10000 5000 0 2005 2010 2015 0901 Risør 10410 15916 16858 0906 Arendal 10606 15933 17876 0911 Gjerstad 8173 9001 0912 Vegårshei 11073 13034 0914 Tvedestrand 10464 14059 14145 0815 Kragerø 10916 12573 17293 Norge 13302 17930 22068 Basert på tabell 06035, ssb.no, gjennomsnittlig kvadratmeterpris, solgte eneboliger. Grafene viser at samtlige kommuner har hatt en vekst på eneboligprisene de siste årene, bortsett fra Tvedestrand kommune, som nesten ikke hadde økning fra 2010 til 2015. Kart, solgte boliger Kart fra finn.no over solgte boliger siste 12 måneder viser at det er i området rundt Risør by det er solgt boliger fra februar 2015 til februar 2016. Skjermdump fra finn.no, solgte boliger siste 12 måneder i Risør kommune, 1. mars 2016. Fritidseiendommer er ikke inkludert i oversikten. 51

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 35 Det er uheldig at det ikke har vært flere solgte boliger i lokalsentrene siste år. Det peker på en stabilitet i befolkningen (ikke vekst) og det viser også at det ikke finnes mange attraktive boliger på markedet. Antall boliger til salgs: Pr 3. mars 2016 er det til salgs følgende boliger i regionen (både brukte, nybygde og prosjekterte/ikke bygget ennå): Kommune Risør Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Arendal Kragerø Boliger til salgs på finn.no pr 3. mars 2016 37 (i Risør kommune) 11 12 58 468 35 Innbyggere pr.1. jan 2016 Antall innb. pr bolig til salgs 6920 187 2473 225 2036 170 6014 104 44313 95 10607 303 Tabellen er basert på tall fra ssb.no og finn.no, mars 2016. Tabellen og søylene nedenfor viser at det er svært varierende hvor mange boliger som er til salgs, sett i forhold til innbyggertallet. Arendal har ca 95 innbyggere for hver bolig til salgs, mens det er mer enn tre ganger så mange i Kragerø (303), noe som viser at Kragerø har et svært begrenset boligmarked. Risør kommune har 187 innbyggere for hver bolig til salgs, litt høyere enn gjennomsnittet. For å få vekst i befolkningen, er det viktig at det er flere attraktive boliger på markedet. Imidlertid må det ikke være for mange, for da kan det gå ut over prismekanismene i markedet, og kvadratmeterprisen kan reduseres slik at det kan gå ut over investeringslysten. Gjennomsnittlig prisantydning - boliger til salgs (kr pr. kvadratmeter) Risør Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Arendal Kragerø 17 435 10480 23855 18357 22016 17658 Prisoversikten (fra 2. mars 2016, finn.no) viser prisantydning på aktive annonser i regionen. Det er store forskjeller i prisantydning mellom kommunene. Prisen i Risør, Kragerø og Tvedestrand er noenlunde lik. Legg spesielt merke til at Vegårshei kommune har høyest pris i regionen på sine aktive annonser. Det er imidlertid viktig å påpeke at for de minste kommunene er det små forhold og dermed kan enkelte bygg være utslagsgivende for summen. 52

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 36 8.4 HVA FINNES PÅ MARKEDET I RISØR KOMMUNE I DAG? Pr 3. mars 2016 er det følgende til salgs i Risør kommune: Bygde boliger (finn.no, totalt 18): Eneboliger 7 Tomannsbolig 2 Rekkehus 3 Leiligheter 5 Småbruk/gårdsbruk 1 Boliger i prosjekteringsfasen (hentet på finn.no, men korrigert basert på telefonsamtaler med utbyggere): Prosjektert/under bygging Eneboliger 4 (Oterlia 2) 1 (Ekornstubben/Oterlia) 7 (Krankleiva) Tomannsboliger 1 (Ringveien 42) 1 (Kranfjorden panorama) Rekkehus - Leiligheter 3 (Oterlia 2) 7 (Buvika) 7319 (Flisvika) 4 (Kranfjorden panorama20) Det er i tillegg tilgjengelige tomter for selvbygging, også kommunale tomter. Tomtene har varierende beliggenhet, størrelse, planstatus og krav til opparbeidelse. Eneboligtomtene regnes som små dersom de er under 750 m2. 8.5 BOLIGER/TOMTER TIL SALGS I SENTRUM OG I LOKALSENTRENE I de følgende avsnittene gjennomgås boligtilbudet i Risør, Hope/Sandnes, Søndeled og Moen/Akland samt hva som er status på kommuneplanens utbyggingsområder. 8.5.1 Risør (inkludert Viddefjell/Randvik/Trondalen/Krana/Frydendal) Boliger: 1 liten enebolig i Risør sentrum 1 bygård med bolig/næring i Risør sentrum. 3 rekkehusleiligheter på Viddefjell 5 leiligheter (3 i Shoppingbakken, 2 i Utsikten borettslag) 19 : Det står i annonsen at det selges 73 leiligheter, men det er kun registrert som èn på finn.no fordi det er så tidlig i prosjektet ennå. 20 Det står i annonsen at det selges leiligheter, men det er kun registrert som èn på finn.no. Etter telefonsamtale med M. Sivertsen Bygg AS er det avklart at det er fire leiligheter til salgs. 53

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 37 Flere prosjekterte boenheter (varierende hvor lang de har kommet i prosessen), både i Oterlia, Krankleiva, Ringveien, Flisvika og i Buvika. Noen er straks i byggefasen. Tomter: Krankleiva: 7 eneboligtomter (små tomter, ca 600 m2). Pris ca 610 000 kr. Oterlia 2: 4 små tomter igjen (av 28). Legg merke til at det kun er èn enebolig til salgs i Risør sentrum pr. 3. mars (det vil si hele Risør by og nærområder). Dette kan ikke oppfattes som et godt tilbud for barnefamilier eller tilbakeflyttere, og det bør gjennomføres tiltak for å stimulere til et økt marked av brukte/nybygde eneboliger og tomannsboliger. I Risør er det mange prosjekter som ikke har blitt realisert eller kommet for salg ennå, men hvor det foreligger reguleringsplan. Et eksempel på dette er Vestlandsstykket, som planlegges med ca 21 boenheter. Her planlegges en miks av eneboliger, to- og firemannsboliger. Spesielt er det et ønske om å tilrettelegge for førstegangsetablerere, med rimelige, praktiske boenheter med 1-2 soverom. Førstegangsetablerere er en gruppe som det ikke har vært godt tilrettelagt for tidligere, men som blant annet Husbanken og kommuneplanen har påpekt er et behov for i Risør. Et annet eksempel er Furumoveien 20, hvor det er en reguleringsplan som åpner for bygging av 5 eneboliger. Det er også noen enkelttomter her og der i Risør. Det kan for eksempel dreie seg om usolgte tomter som har blitt benyttet til andre formål (friområder, midlertidig opplag for båter, parkering osv). En igangsatt digitaliseringsprosess for reguleringsplaner har vist at det sannsynligvis finnes enkelttomter som kan bebygges. Det er gunstig å fortette i attraktive boområder, men det bør ikke gå ut over stedskvaliteten. Det har vært gjennomført ulike analyser for å kartlegge om det er mulig å fortette mer i sentrumsområdene av Risør. Både Buvikplatået og områdene mellom Flisvika og Randvik samt ulike områder i Risør sentrum er kartlagt (eksempelvis ved Pettersmyr, ved Kirkegården), men det har vist seg å være ganske utfordrende, både i forhold til naboer, landskapsvirkning og friluftshensyn. Kommuneplanen I kommuneplanen er det tilrettelagt for nye boligområder. Nedenfor er en oversikt over status på disse områdene: B6 og B7: Risør Utvikling og Vekst (RUV) ønsket å starte reguleringsplanlegging av området (som er en fortetting og videreføring av Utkikken/Leideren), men i bystyret ble det vedtatt å stoppe videre planlegging av områdene, sak 155/15, 26. nov. 2015. B8: Randheia-området hvor Risør Utvikling og vekst (RUV)har utarbeidet forslag til reguleringsplan, hvor bystyret i mars 2016 skal vurdere hvorvidt planen skal på høring. Det er planlagt 12 tomter for enebolig/tomannsbolig og 4 områder for konsentrert bebyggelse, trolig opp mot 40 enheter.det er ikke planlagt bebyggelse i statlig sikret friområde. B9 og B10 er områder ved Hellerskilen hvor en privat grunneier har ønsket å tilrettelegge for boliger. Den sørvestligste delen har ferdig reguleringsplan for 5 eneboliger (Furumoveien 20). Det er ikke startet planarbeid på resterende deler av områdene. 54

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 38 B11: Området tilhører eiendommen til Sørlandet Helsepark og planlegges for senior+ boliger og tilrettelagte leiligheter for eldre. Det er meldt oppstart av reguleringsplanarbeid (2014). B12: Området ligger på Frivoll, i vestlig forlengelse av Haresvingen. Foreligger ikke reguleringsplan. B13 og B14: Privat grunneier på Østebø, bak Rema/Expert. Ikke startet planarbeid. Livbeltefabrikken, Risør sentrum: Nytt leilighetsbygg, ukjent antall boenheter. Ikke startet planlegging. Det pågår i tillegg reguleringsplanlegging av et stort leilghetsprosjekt på Holmen, Risør sentrum. 8.5.2 Hope/Sandnes: Boliger: Del av tomannsbolig (nybygg) i Spirekleiv Enebolig på veien mot Nipe Tomter: Spirekleiv: 2 små eneboligtomter på Spirekleiv. Pris 145 170 000 kr. Risør kommune. (Ikke på finn.no) Nipe: 2 tomter ved Nipekilen. 1200 m2 (Ikke på finn, men på kommunen heimeside og nipegard.no) Trollbergvika: Trolig noen tomter igjen, men ikke tilgjengelig på finn.no Ligger noen kilometer unna Hope. Kommuneplanen I kommuneplanen er det avsatt flere områder til boligbygging. B3, Trollbergvika: Avsatt område til ca 10 nye boliger, delvis i 100-metersbeltet. Ikke startet reguleringsplanlegging. Ligger noen kilometer unna Hope. B4: Forlengelse av Spirekleiv-området. Ikke startet reguleringsplanlegging. B5: Boligområde bak skolen på Hope. Risør Utvikling og Vekst (RUV) har meldt oppstart av Rønningsåsen til framtidig boligområde, et stort område like ved Hope Oppvekstsenter (barnehage og skole). I tillegg er det tillatt boligbygging for spredt bebyggelse i noen små områder mot Fie og Åkvåg, der det ikke er krav om reguleringsplan. Søndeled: Bolig: 2 eneboliger til salgs. Har lagt til salgs lenge. Tomter: Kalstadheia: 19 små tomter på Kalstadheia. Pris 200 350 000 kr. Risør kommune Søndeled: 1 boligtomt ved skolen (ikke regulert). Ca 1000 m2. Kommuneplanen I kommuneplanen er det avsatt flere områder til boligbygging på Søndeled. B23, B24 og B25 ved Vormlitjenn er det stilt rekkefølgekrav om at skytebanen må flyttes før det kan etableres boliger der. Det er ikke igangsatt reguleringsplanarbeid. 55

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 39 B27 omhandler et boligområde langs Dale-veien, et par kilometer fra skolen (Vasstømyra). Ikke startet reguleringsplanlegging. I de gamle sliperibygningene på Søndeled er det gitt tillatelse til boliger/fritidsboliger i leilighetsbygg, men reguleringsplanarbeidet har ikke startet. På område KF6 (i Apalvika) er det også gitt tillatelse til boliger/fritidsboliger i leilighetsbygg, men reguleringsplanarbeidet har ikke startet. Risør Utvikling og Vekst (RUV) har gjennom vedtak i miljø og teknisk komite i januar 2016 fått klarsignal til å endre reguleringsplanen på Kalstadheia. Det har vært vanskelig å selge tomtene, og kommunen har fått tilbakemelding om at tomtene er for små. Det har vært mange disp-saker til planen. En omregulering innebærer at hele planen gjennomgås på nytt, og det åpnes opp for større tomter med høyere utnyttelse. Det innebærer nok også at det blir færre tomter i feltet. Moen/Akland: Bolig: 2 eneboliger til salgs på Moen Tomter: Kviåsen, Akland: 7 små og 3 litt større kommunale tomter på Kviåsen. Pris 60 000 kr pr tomt. Kommuneplanen I kommuneplanen er det avsatt flere områder til boligbygging på Moen/Akland. Lokalsenteret er det minste i kommunen, og mangler viktige funksjoner som skole/barnehage/butikk. Det er flere sosiale møteplasser, blant annet båtbyggeriene og campingen på Moen samt kafe/bensinstasjon på Akland. Området har en strategisk plassering i forhold til det regionale arbeidsmarkedet og nærhet til E18/kollektivtilbud. B22 er et område på Akland som var framtidig boligområde også i forrige kommuneplan. Det er fremdeles ikke startet reguleringsplanlegging. B21 er et flott område ved Rødsåsen med nydelig utsikt over Sørfjorden. Ikke startet reguleringsplanlegging. B19 er et område på østsiden av bebyggelsen på Moen. Området har fin, vestvendt beliggenhet. Ikke startet reguleringsplanlegging. Utenom lokalsentrene: Bolig: Småbruk på Moland til salgs (skogbruk og historiske bygninger, høy prisklasse). Kommuneplanen I kommuneplanen er det avsatt flere mindre boligområder. Disse er i hovedsak tenkt etablert i tilknytning til tettsteder/bygder/grender eller kollektivakser. Se kommuneplanens side 55 og arealplankartet for en beskrivelse av områdene. Oppsummering, boligbehov Oversikten viser at det i dag ikke tilbys et bredt spekter av boliger til de ulike befolkningsgruppene i Risør kommune. Spesielt er det svakt tilbud på eneboligsida i Risør-området (kun èn enebolig til salgs pr 3. mars 2016), og det må også 56

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 40 påpekes at tilbudet for leiligheter/småhus/tomannsboliger er svakt i lokalsentrene våre (kun èn tomannsbolig til salgs, og det er i Spirekleiv-feltet på Hope). Når det gjelder bosetting utenom lokalsentrene, er det i dag kun et objekt til salgs i kommunen, og det er et stort og flott bruk med en stor skogeiendom på Moland (Akland). Meglere og utbyggere forteller at boligmarkedet i Risør kan vise til økte salgstall i 2015 og første to måneder i 2016. De ser stor forskjell på salgbarheten av prosjekterte og bygde boliger, og merker seg at folk liker å se prosjektet realisert før de kjøper. Fram til nå har det ikke vært problemer med å få solgt nybygg, men for enkelte prosjekt har det tatt litt tid. Meglerne/utbyggerne merker også at det er lettere å selge leiligheter/tomannsboliger enn eneboligtomter. I hovedsak er det de minste eneboligtomtene som er vanskeligst å selge. Kommunen har gjennom kommuneplanen sikret at det er avsatt tilstrekkelig areal til å dekke behovet for boliger i framtida, og det har også vært en strategi om at boligene lokaliseres hensiktsmessig i forhold til god stedsutvikling og samordnet areal- og transportplanlegging. Det framtidige boligbehovet kan framskrives ut fra befolkningsprognosen mot 2030. Hvor stort behovet for nye boliger blir og hvor mye som faktisk bygges, beror imidlertid på mange forhold. Strukturelle forhold er det vanskelig å endre, mens andre faktorer kan påvirkes gjennom kommunal politikk og tiltak, for eksempel gjennom kommunens satsingsområde «attraktivitet». Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging peker på at det skal bygges tett og arealeffektivt i sentrumsnære områder, men sier samtidig at det i områder hvor kommunen vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan planlegges for et mer differensiert utbyggingsmønster med variasjon i bebyggelsen21. Dette synes viktig å satse på i Risør kommune. 8.6 LEIEMARKEDET I RISØR Tall fra levekårsundersøkelsen (2011) viser at av Risørs bebodde boliger (3100) er det ca 667 som leies. Det utgjør 19 %. De fleste utleierne i Risør er private, og mange av dem tilbyr leie i enebolig (sokkeletasje). Ca halvparten av leiehusholdningene består av én person. Det er få profesjonelle utleiere i Risør. Leiemarkedet i Risør kommune er for tiden vanskelig fordi det er svært få ledige leiligheter/hus på det private markedet. Etaleringen av Risør statlige mottak (desember 2013) har påvirket leiemarkedet i kommunen, og kommunen har store utfordringer med å sikre alle innbyggerne et hensiktsmessig botilbud. Egebo AS har nå bosatt ca 160 personer i Risør, og mange av dem leier private boliger. Situasjonen vil snu dersom mottaket ikke lenger får anbudet fra UDI. Da vil det plutselig være mange ledige boliger på det private markedet. En utfordring med leiemarkedet i Risør er bruken av sesongkontrakter, det vil si at personer får tilbud om å leie privathus fra september til mai (blant annet for at huseier skal overholde boplikten). Da behøver personene et nytt bosted i sommermånedene, og en kan ende opp med løsninger som er kostbare og tungvinne. 21 Fra statlig planretningslinje, punkt 4.3 (2014). 57

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 41 8.7 KOMMUNALE BOLIGER Kommunen har et ansvar for at alle i Risør kommune skal ha et botilbud, og skal tilby nødvendig hjelp til personer som har problemer med å skaffe seg egen bolig. I 2014 ble det utarbeidet en boligutredning i Risør kommune, og den hadde til hensikt å samle en del tråder i det kommunale boligarbeidet. Det ble sett på organisering, lokalisering av boliger samt behov for nye boliger og tiltak på kort og lang sikt. Hovedfokuset i utredningen var kommunale boliger, men det ble også gjort noen enkle vurderinger av boligsituasjonen i Risør kommune. Kommunens ansvar er i første rekke rettet mot følgende tre undergrupper: 1. Boliger for personer med heldøgns pleie- og omsorgstjenester Institusjonsplass og omsorgsbolig med døgnbemanning. Kommunen har i dag 38 boliger og 62 institusjonsplasser. Frydenborgsenteret, Orreveien, Sandnes, Tyriveien, Vestlandsstykket. 2. Tilrettelagte boliger for personer med redusert funksjonsevne, demens, psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet Omsorgbolig eller tilrettelagt leilighet med universell utforming hvor kommunen gir punkttjenester gjennom f.eks hjemmetjenesten. Kommunen har i dag 64 boliger (Frydenborgsenteret, noen på Tjennasenteret, Søndeledtunet). 3. Boliger for andre vanskeligstilte Dette er en sammensatt gruppe med ulike behov. Noen har behov for hjelp en kort periode, andre trenger langsiktig bistand og bohjelp. Noen trenger forsterkede boliger og avstand til naboer, andre trenger et botilbud i etablerte boområder som gir mulighet til integrering. Kommunen har ulike boliger til formålet, de fleste i nærheten av Risør sentrum/viddefjell. I det siste har det blitt kjøp opp flere nye boliger, til bosatte flyktninger. Kommunen har også noen langsiktige leiekontrakter. Framtidig behov for kommunale boliger/boliger til eldre I forbindelse med kommuneplanarbeidet ble det laget en utredning om framtidig behov for sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette er relevant siden vi vet at befolkningsgruppen «eldre» vil øke mye i framtida, og at folk lever lenger (også med sykdom) enn før. I utredningen framgår følgende (2013): Fremtidens eldre vil i større grad ønske å flytte fra store hus til ulike typer leiligheter med mulighet for bofellesskap og tilgang på service. Flere innbyggere i boliger som er godt tilrettelagt for alderdommen betyr mindre press på kommunalt tilrettelagte boformer for eldre. Det er derfor fornuftig å søke samarbeid med private utbyggere som kan bidra til økt tilgang på universelt utformede boliger, og som ressurskommune for universell utforming har Risør kommune et godt utgangspunkt. Det bør også legges vekt på nærhet til offentlig transport og gang- og sykkelstier. Det er viktig å innrette boligen ute og inne slik at den oppfordrer til aktivitet. Det samme gjelder ute områder og offentlige arenaer. Miljøer 58

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 42 hvor mennesker lett kan ferdes, og som samtidig innbyr til opphold, samvær og rekreasjon, medvirker til større sosial deltakelse og aktivitet. Nye boligområder må planlegges både med universell utforming, som nå i stor grad følger av lovverket, og med tanke på fleksible boformer. Et nytt boligfelt bør bestå av både eneboliger, tomannsboliger og rekkehus/leiligheter. Slik kan variert bosetting med mennesker i alle aldre og livssituasjoner sikres, og det blir økt mulighet for å flytte internt i boligområdet ved endret livssituasjon, uten å miste kontaktnettet i nærmiljøet Morgendagens brukere av kommunale omsorgstjenester vil både ha høyere utdanning, være mer ressurssterke og forvente å kunne bestemme over egen tilværelse. De vil kreve et individuelt tilpasset tjenestetilbud i større grad enn majoriteten av dagens brukere. De vil stille større krav til aktivitet, sosiale og kulturelle tilbud. Vi vil få flere brukere med annen kulturbakgrunn og utfordringer ifht språk. Dette er faktorer som vil gi nye utfordringer ifht kompetanse og større faglig bredde med vekt på rehabilitering, opptrening, aktiv omsorg. Morgendagens brukere vil ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottakere, men også andre ressurser til å mestre dem. Dette er viktig kunnskap i forhold til planlegging av boliger for eldre. Det pekes tydelig på sentralitet, stedskvalitet og variasjon i boligmassen. Dette tilsier at boliger hvor eldre er en av målgruppene bør lokaliseres til Risør sentrum eller lokalsentrene. Gåavstand til handel/servicefunksjoner, liv og aktivitet er vesentlig for god livskvalitet og helse. I dag finnes det få tilrettelagte boliger med livsløpsstandard i Risør sentrum og lokalsentrene. Unntaket er Søndeled, hvor det er etablert en rekke omsorgsboliger. De er forbeholdt pleietrengende, og det er ingen ledige boliger nå. 8.8 BEHOV FOR SYKEHJEMSPLASSER I Risør kommune har det lenge vært en strategi om at flest mulig skal få punkttjenester i hjemmet framfor å flytte på institusjon. Dette er en løsning som de fleste brukerne ønsker, samtidig som det tilrettelegger for en effektiv og økonomisk gunstig ordning for Risør kommune. Tall fra SSB viser at Risør kommune i dag har en dekningsgrad på 15 % av befolkningsgruppen «80 år og eldre», noe som betyr at 15 % har institusjonsplass. Fra nasjonalt hold har vært lagt opp til en dekningsgrad på 20 25 %. For Risørs del vil en dekningsgrad på 25 % av de over 80 år ligge så mye over det reelle behovet for denne gruppen at det også er kapasitet til å dekke behovet for de under 80 år. Dekningsgrad 2016 2020 2030 2040 Antall eldre 80 år + 362 357 609 784 Dagens nivå, 15 % 54 54 91 118 20 % 72 71 122 157 25 % 91 89 152 196 Tallene for 2016 er faktiske befolkningstall, resten er basert på framskrivingene til SSB (tabell 10213). De siste femten årene har kommunen jobbet målrettet med en samling av tjenestetilbudet innen omsorg til Frydenborgsenteret. Dette har gitt en rasjonell drift og et robust fagmiljø. 59

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 43 Risør kommune har i mange år hatt en strategi om at flest mulig skal få punkttjenester i hjemmene, og ved å ha flere tilrettelagte og sentrale leiligheter og samtidig tilrettelegge for velferdsteknologi og gode punkttjenester, kan behovet for institusjonsplasser reduseres. Dette viser tydelig hvordan boligpolitikken henger sammen med helsepolitikken, og det er mye å hente ved å ha en livsløpsstandard i boligene. 8.9 BEHOV FOR OMSORGSBOLIGER (omsorgsboliger = kommunale boliger hvor det gis punkttjenester gjennom hele døgnet) Som beskrevet over, har Risør kommune i dag 64 omsorgsboliger: På Frydenborgsenteret er det 28 omsorgsboliger, hvorav 12 er forbeholdt psykisk helse. Det er 16 omsorgsboliger i Annekset. På Søndeled er det 14 omsorgsboliger. Disse har binding til Husbanken (en forpliktelse til at de skal benyttes som omsorgsboliger) til 2019. Risør kommune har en langsiktig leieavtale med Søndeled bygg om framleie av boligene. På Tjennasenteret er det i dag 52 leiligheter. De 14 boligene mot Fredsparken er forholdvis nye, og de er svært populære. De har binding til Husbanken fram til 2019 og defineres som omsorgsboliger. Det er i tillegg 38 leiligheter i bygningsmassen fra 70-tallet på Tjennasenteret, og disse har varierende standard og størrelse. Mange av dem mangler tilgjengelighet, (trappeatkomst), teknologi og er svært små (20m2). De fungerer ikke som omsorgsboliger, og mange av dem står tomme. I det siste har kommunen leid ut noen av boligene til andre vanskeligstilte. Hva er behovet for omsorgsboliger i framtida? Befolkningsframskrivingene viser at det først er fra 2030 den største økningen i gruppen 80+ vil komme.. Det bør vurderes å etablere flere kommunale omsorgsboliger, men samtidig kan bygging av flere attraktive, private boligprosjekt (med mulighet for velferdsteknologi) bidra til å dekke mye av den framtidige etterspørselen etter omsorgsboliger (dette gjelder også for brukere med lettere funksjonshemming). Imidlertid avhenger dette av en rekke faktorer, blant annet personenes helsetilstand og deres bokvalitet i dag. På kort sikt er det også nødvendig å gjøre tiltak for å ha et bedre omsorgsboligtilbud i Risør kommune, både for eldre og for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er mulig å se behovet for omsorgsboliger til omsorgsenheten og behovene til habiliteringstjenesten i sammenheng, men dette avhenger av lokasjon og konsept. I dag bor det flere eldre med behov for kommunale omsorgsboliger i de små, kronglete leilighetene på Tjenna. Det er behov for å erstatte disse med omsorgsboliger med god standard, både i størrelse og tilgjengelighet. På kort sikt er det ca 10 leiligheter som bebos og som må oppgraderes/bygges nytt. I tillegg bør det gjøres tiltak i de resterende 28 slik at de får bedre standard. I tillegg anslår omsorgsenheten at det er behov for ca 10 flere omsorgsboliger for å dekke etterspørselen i dag. Enhet for habilitering anslår at det på kort sikt er et behov for 5-7 omsorgsboliger tilpasset yngre med funksjonshemming. Dette er en gruppe som i størst mulig grad 60

Utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune side 44 bør være en del av samfunnet, og sentral lokasjon helst i Risør - sees på som viktig, spesielt i forhold til tilgjengelighet til transport/handels- og servicefunksjoner og kulturopplevelser. Risør kommune har i dag et behov for 25-27 nye omsorgsleiligheter. Ca 10 omsorgsboliger for å erstatte de dårligste boligene på Tjennasenteret Ca 10 omsorgsboliger for å dekke etterspørselen i dag Ca 5-7 omsorgsleiligheter til unge/voksne med lettere funksjonshemming På sikt bør det planlegges for å erstatte de resterende 28 leilighetene på Tjenna, i tillegg må det være muligheter for å øke antall omsorgsboliger avhengig av befolkningsutviklingen og behovet (avhenger også av det private boligtilbudet). 8.10 STRATEGIER FOR BOLIGUTVIKLING I RISØR KOMMUNE (Hentet fra arealstrategiene som ble vedtatt i forbindelse med utarbeidelsen av kommuneplanen (2013) Risør skal til en hver tid ha byggeklare og attraktive boligtomter av høy kvalitet og god variasjon, som også inkluderer sosial boligbygging. I enkelte tilfeller må kommunen vurdere å erverve grunn for å få dette til Nye boligområder knyttes først og fremst til byen, eksisterende lokalsentre, tettsteder og grender. Moen, Røed og Akland vurderes som spesielt interessante tettstedsområder på grunn av nærheten til E18 og sjøen. Nye boligområder utenom disse skal fortrinnsvis etableres i tilknytning til kollektivaksen fv. 416 og med nærhet til E18, inkl fv. 418. Det skal tilrettelegges for økt utbygging av konsentrert bebyggelse som leiligheter og rekkehus. Universell utforming skal så langt som mulig legges til grunn. Kommunen skal føre en restriktiv politikk for boliger og fritidsbebyggelse i LNF-områder, særlig i hensynssoner. Grender merket med LNF: spredt boligbygging i arealkartet gir mulighet for utbygging. Se pkt 11. Eldreboliger/institusjoner/bokollektiv skal primært utvikles i tilknytning til Risør sentrum og lokalsentrene. Det skal vektlegges å sikre stedsnære (sammenhengende) grøntområder når nye boligfelt planlegges. Boligplaner og grøntstrukturplaner må sees i sammenheng. Det er særlig viktig i og rundt tettstedene. 61

RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2014/1669-23 Arkiv: F03 Saksbeh: Aase S. Hobbesland Dato: 26.01.2016 Østre Agder - Strategisk rammeplan for velferdsteknologi Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/16 Helse- og omsorgskomitéen 04.02.2016 3/16 Eldrerådet 15.03.2016 3/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 15.03.2016 Bystyret Rådmannens innstilling: Risør kommune slutter seg til styret i Østre Agders anbefaling, sak 95/15: «Styret anbefaler medlemskommunene å gi sin tilslutning til Strategisk rammeplan for velferdsteknologi i Østre Agder». Risør kommune legger til grunn at det fra Østre Agders side utarbeides en årlig handlingsplan som igjen skal implementeres i kommunens aktuelle virksomhetsplaner. Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomitéen - 04.02.2016 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Det ble ikke oppnevnt saksordfører. Helse- og omsorgskomiteens innstilling til bystyret: Risør kommune slutter seg til styret i Østre Agders anbefaling, sak 95/15: «Styret anbefaler medlemskommunene å gi sin tilslutning til Strategisk rammeplan for velferdsteknologi i Østre Agder». Risør kommune legger til grunn at det fra Østre Agders side utarbeides en årlig handlingsplan som igjen skal implementeres i kommunens aktuelle virksomhetsplaner. 62

Vedlegg: 1 Strategisk Plan Østre Agder Kort resymé Styret i Østre Agder vedtok 13. mars 2015 Strategisk rammeplan for velferdsteknologi. Formålet med rammeplanen er å sikre at kommunene i Østre Agder har en felles strategi for hvordan sammenslutningen møter fremtidens utfordringer innenfor velferdsteknologi og sikrer en felles satsing innenfor helse-, omsorgs- og levekårsfeltet.. Bakgrunn I planen legges det til grunn kjente scenarier som blant annet framkommer Teknologirådets rapport «framtidens alderdom og ny teknologi» 2009. Her pekes det på mulige dobbeltdemografiske utfordringer i Norge og mange andre nasjoner. Framskrivingene viser en raskt voksende aldrende befolkning med økte behov for helse- og omsorgstjenester og nedgang i tilgjengelig arbeidskraft innenfor feltet. Hvordan skal Norge møte de fremtidige utfordringene knyttet til et raskt økende antall eldre mennesker og mangel på helsepersonell? Slik dagens tjenester er bygd opp, kan befolkningens behov for bistand på sikt overgå tilgjengelig arbeidskraft og ressurser. Regjeringen er tydelig når den understreker hvilke demografiske utfordringer nasjonen vil stå ovenfor, ikke bare i helse- og sosialsektoren, men generelt i samfunnet. For å møte utfordringene vil en av løsningene være å ta i bruk velferdsteknologi. Dette kan bidra til økt selvstendighet, mestring og trygghet hos brukeren og på den måten resultere i økt livskvalitet. Dette kan bidra til at mennesker kan leve lenger i eget hjem, og utsette innleggelse f eks i sykehjem. Det kan i tillegg gi samfunnsøkonomisk gevinst. Arbeidet innenfor ehelse- og velferdsteknologi ble forankret i kommunene i 2013 gjennom ansettelse av e-helsekoordinator og bestemmelsen om å etablere et fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi under Helse- og omsorgslederforum i Østre Agder. Gjennom Østre Agders fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi, hvor alle samarbeidskommunene er representert, styrkes koordinering, kompetanse og innovasjonsarbeidet i sammenslutningen. En har sett det som hensiktsmessig at det utarbeides en overordnet strategisk plan for velferdsteknologi, se vedlegg. Formålet med rammeplanen er å sikre at kommunene i Østre Agder har en felles strategi for hvordan vi møter fremtidens utfordringer og sikrer mulighetene for en felles satsing innenfor dette området. I Østre Agder samarbeidet er det enighet om at interkommunalt samarbeid vil være en styrke når kommunene driver innovasjonsarbeid og igangsetter større prosjekter innenfor ehelse- og velferdsteknologi. Dette danner igjen grunnlaget for Østre Agders satsning og representasjon i interkommunale, regionale og nasjonale prosjekter. Planen kan brukes som et utgangspunkt for den enkeltes kommunes arbeid med å forankre satsingene enten via temaplaner eller virksomhetsplaner. Status for satsningen i Østre Agder Østre Agder sammenslutningen er representert i interkommunale, regionale og nasjonale satsninger innenfor ehelse- og velferdsteknologi. Gjennom prosjektet «Nattilsyn med teknologistøtte» er Østre Agder representert i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet, SAMVEIS, i regi Helsedirektoratet. I tillegg er Østre Agder partnere i to regionale prosjekter på Agdernivå. Østre Agder er også en sentral samarbeidspartner i Agdersamarbeidet. 63

Den 13. januar 2016 ble regional koordineringsgruppe vedtatt opprettet under Agderplan 2020, noe som bidrar til å styrke koordinering av ulike innovasjonsprosjekt, forskning, koordinering, innkjøpskraft mv. mellom kommunene på Agder. Utfordringer og muligheter Regjeringen la i april 2013 fram Stortingsmelding nr. 29 (2012 2013) Morgendagens omsorg. Et viktig siktemål med meldingen er å understøtte utviklingen av flere, bedre og nye former for kommunale omsorgstjenester. Meldingen har følgende fokusområder: - Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. - Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. - Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Meldingen inneholder et eget kapittel (kap.7) som beskriver en nasjonal strategi for utvikling av velferdsteknologi. Stortingsmeldingen er en oppfølging av Hagen-utvalgets utredning og påfølgende høringsuttalelser. Utvalget la i sin utredning hovedvekt på at myndighetene må føre en «en aktiv seniorpolitikk, en barrierebrytende politikk for mennesker med nedsatt funksjonsevne og en moderne pårørendepolitikk». Følgende områder ble bl.a. foreslått som satsingsområder framover: - Næromsorg den andre samhandlingsreformen - Nye rom framtidas boligløsninger og nærmiljø - Teknoplan teknologistøtte til omsorg - Kommunalt innovasjonsprogram I arbeidet med fagfeltet velferdsteknologi har departementet fått utarbeidet en fagrapport fra Helsedirektoratet. Her anbefales det å etablere en nasjonal satsing på velferdsteknologi gjennom et Velferdsteknologisk innovasjonsprogram (2013 2020). Regjeringen har også inngått en avtale med KS om utvikling av kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2012 2015. Her er partene enige om å bidra til nyskaping og nytenkning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten med et særskilt fokus på mobilisering av medborgeransvar og deltakelse, tidlig innsats, forebygging, rehabilitering og bruk av ny teknologi. Økonomi Ikke relevant ved behandling av planen. Kommuneplan Planen setter fokus på viktigheten av aktivt innovasjonsarbeid og tjenesteutvikling gjennom blant annet økt bruk av velferdsteknologi. Kommuneplanen understreker videre satsing på regionalt samordningsarbeid både via Østre Agder og Regional Agderplan 2020. Folkehelse og levekår De demografiske utfordringene er belyst i saken. Klima og miljø På sikt kan økt satsing på velferdsteknologi bety miljøbesparinger ved f.eks. redusert kjøring. 64

Når det gjelder beredskap er det viktig å framheve betydningen av at IKT infrastruktur blir tilgjengelig på døgnbasis, dette for å redusere sårbarheten. Vurdering Endringer i demografi og press på kommunale budsjetter krever ledelse, tjenesteinnovasjon, kvalitets og kompetanseutvikling for å sikre et godt og bærekraftig velferdstilbud til innbyggerne i framtiden. ehelse- og velferdsteknologifeltet er et bredt og omfattende satsningsområde innenfor helse- og omsorg. Innføring av ny teknologi, tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering er alle tre sentrale elementer som kommunene i økende grad benytter seg av. Innføring av velferdsteknologi gir kommunene utfordringer. Utfordringene er blant annet knyttet til IKT infrastruktur, standardiseringer, økonomi, organisering av tjenestetilbudet mv. De økonomiske investeringene man nå foretar seg i teknologisk investering, vil kunne bidra til billigere og mer effektive tjenester i fremtiden. Men denne bakgrunn blir det viktig for sammenslutningen å ha en felles strategisk for hvordan vi kan møte fremtidens utfordringer og sikrer en felles satsing innenfor dette området. Men en vil også understreke viktigheten av at den enkelte kommune utarbeider lokale strategier basert på overordnet strategisk plan. Rådmannens konklusjon Risør kommune slutter seg til styret i Østre Agders anbefaling i Sak 95/15): «Styret anbefaler medlemskommunene å gi sin tilslutning til Strategisk rammeplan for velferdsteknologi i Østre Agder». Risør kommune legger til grunn at det fra Østre Agders side årlig utarbeides en handlingsplan for feltet som igjen kan implementeres i kommunens aktuelle virksomhetsplaner. 65

Prosessbeskrivelse Planen har vært til behandling i Østre Agders fagutvalg for E-helse- og velferdsteknologi, helse- og omsorgslederforum og styret. Dato Sak/Utvalg Beslutning 04.02.15 Fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi : sak 05/15 «strategisk rammeplan for innføring av velferdsteknologi i Østre Agder» «Det utarbeides en strategisk rammeplan for Østre Agder for satsing på velferdsteknologi. Sekretær for planarbeidet er ehelse- og velferdsteknologi koordinator. Tentativ tidsplan: 01.06.2015» 05.03.15 Helse- og omsorgslederforum Arbeid med strategisk plan godkjent 13.03.15 Styret Østre i Østre Agder: sak 16/15/ «strategisk rammeplan» 29.04.15 Fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi: sak 21/15 «strategisk plan (drøfting, refleksjon)» 09.06.15 Fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi: sak 27/15 «oppdatering Strategisk plan» 16.09.15 Fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi: sak 30/15 «Strategisk plan» 23.10.15 Fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi: sak 37/15 «Godkjenning av strategisk plan» 06.11.15 Fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi: sak 41/15 «forslag til vedtak» Orienteringssak: plan er forankret i Helse- og omsorgslederforum, rådmenn og i styret Østre Agder Behandlet som drøftingssak i fagutvalget Behandlet som orienteringssak - Status/fremgang Behandlet som orienteringssak Fagutvalget vil ikke konkludere med å anbefale strategisk plan før forordet og en formulering om tiltaks-/handlingsplan er innarbeidet. ehelse- og velferdsteknologi koordinator og sekretariatsleder for Østre Agder utarbeider forslag til formulering vedr. tiltaks-/handlingsplan. Videre saksgang foregår via mailutveksling til fagutvalgets representanter. Fagutvalget anbefaler at planen går videre til helse- og omsorgslederforum for godkjenning før planen tas opp i rådmannsgruppen og styret for endelig godkjenning. 13.11.15 Helse- og omsorgslederforum «Strategisk plan er godkjent med tilleggs formuleringer relatert til Østre Agders grunnleggende verdier for satsningen på velferdsteknologi». 66

13.11.15 Styret Østre Agder: sak 95/15 «Strategisk rammeplan for velferdsteknologi i Østre Agder» «Styret anbefaler medlemskommunene å gi sin tilslutning til Strategisk rammeplan for velferdsteknologi i Østre Agder». [DATO] [UTVALG]: [SAK/NR] «[Tittel]» [VEDTAK] Dato Sak/Utvalg Beslutning 04.02.15 Fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi: sak 05/15 «strategisk rammeplan for innføring av velferdsteknologi i Østre Agder» «Det utarbeides en strategisk rammeplan for Østre Agder for satsing på velferdsteknologi. Sekretær for planarbeidet er ehelse- og velferdsteknologi koordinator. Tentativ tidsplan: 01.06.2015» 05.03.15 Helse- og omsorgslederforum Arbeid med strategisk plan godkjent 13.03.15 Styret Østre i Østre Agder: sak 16/15/ «strategisk rammeplan» 29.04.15 Fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi: sak 21/15 «strategisk plan (drøfting, refleksjon)» 09.06.15 Fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi: sak 27/15 «oppdatering Strategisk plan» 16.09.15 Fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi: sak 30/15 «Strategisk plan» 23.10.15 Fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi: sak 37/15 «Godkjenning av strategisk plan» 06.11.15 Fagutvalget for ehelse- og velferdsteknologi: sak 41/15 «forslag til vedtak» Orienteringssak: plan er forankret i Helse- og omsorgslederforum, rådmenn og i styret Østre Agder Behandlet som drøftingssak i fagutvalget Behandlet som orienteringssak - Status/fremgang Behandlet som orienteringssak Fagutvalget vil ikke konkludere med å anbefale strategisk plan før forordet og en formulering om tiltaks-/handlingsplan er innarbeidet. ehelse- og velferdsteknologi koordinator og sekretariatsleder for Østre Agder utarbeider forslag til formulering vedr. tiltaks-/handlingsplan. Videre saksgang foregår via mailutveksling til fagutvalgets representanter. Fagutvalget anbefaler at planen går videre til helse- og omsorgslederforum for godkjenning før planen tas opp i rådmannsgruppen og styret for endelig godkjenning. 13.11.15 Helse- og omsorgslederforum «Strategisk plan er godkjent med tilleggs formuleringer relatert til Østre Agders grunnleggende verdier for satsningen på velferdsteknologi». 67

13.11.15 Styret Østre Agder: sak 95/15 «Strategisk rammeplan for velferdsteknologi i Østre Agder» «Styret anbefaler medlemskommunene å gi sin tilslutning til Strategisk rammeplan for velferdsteknologi i Østre Agder». [DATO] [UTVALG]: [SAK/NR] «[Tittel]» [VEDTAK] 68

69

2015-2018 Strategisk ramme plan for velferdsteknologi Faanes,ErlendKydland,eHelse- og velferdsteknologikoordinator ØstreAgder 2015-2018 70