Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Mandat: Med bakgrunn i drøfting av status og dagens kompetansetilbud i regionen og sett i forhold til forventet utvikling i regionens arbeidsmarked: Gi innspill på regionens kompetansebehov i et langsiktig perspektiv -> 2024 Hvilke forhold må tillegges vekt ved fremtidig kompetansebehov og dimensjonering av videregående opplæring i regionen
Prosessen Regi kompetanseforum i Gjøvikregionen: Tore Jan Killi-regionsjef og leder for gruppa Liv-Kari Ringen-leder Karriere Oppland/OFK Elin Limoseth-personalsjef Gjøvik kommune Bente Øverby-kommunalsjef Nordre Land kommune Knut Åge Berge-kommunalsjef Søndre Land kommune Per Olav Strande-voksenopplæringsleder Vestre Toten kommune Roy Thomassen-kommunalsjef Østre Toten kommune Ivar Lien-rektor Fagskolen Innlandet Reidun Karlsen-leder NAV Gjøvik/representant for NAV-kontorene i Gjøvikregionen Gro Jeppestøl Vatne - etter-/videreutdanningsansvarlig Høgskolen i Gjøvik Emma Østerbø- prosjektkoordinator NCE-Raufoss Tina Stensen-Næringsrådet i Gjøvikregionen Åse Sletten-rektor Gjøvik videregående skole/rektorgruppa i Gjøvikregionen Torun Dotseth-sekretær/leder for Karriere Oppland Gjøvikregionen Avholdt 3 møter i utvidet forum, inkludert fellesmøte med regionrådet. Kompetansebehov var hovedtema på Regiontinget høsten 2014.
Dagens utdanningstilbud 4 videregående skoler med 5 skolesteder som dekker det meste av utdanningsprogrammene. Kommende år dimensjonert for ca 2900 elever 1400 dim ant elever 2015/16 1200 1000 1228 av ant elever i Oppland 800 776 600 550 400 300 200 0 gjøvik vgs raufoss vgs dokka vgs lena vgs
Forventer befolkningsvekst i perioden + 5.000 innbyggere (MMM) Gjøvik øker mest (1,3% i 2014). Positivt også for Totenkommunene sentralisering også ift skolevalg??? Anslag på 200 flere elever-dette antas å være et for lavt anslag iflg tilflyttingstall fra SSB er det vesentlig barnefamilier som flytter til regionen- i tillegg er 20% fra utlandet som statistisk sett får flere barn pr familie.
Arbeidsmarkedet i regionen OBS vi er en del av et større arbeidsmarked
Framtidas arbeidsmarked Forskningsrapporten Vartannat jobb automatiseras inom 20 år. Her konkluderer forskerne med at 53 prosent av jobbene vil forsvinne. Det er stort trykk på de unge om å ta mer fagutdanning. Men det er også viktig å tenke over hvilken utdanning man tar: Det er kanskje ikke så kult å bli sveiser, hvis de fleste sveisere blir rasjonalisert bort av sveise-roboter Vi trenger da heller noen som er flinke til å programmere robotene. De unge som skal ta fagutdanningene må være forberedte på å måtte legge om arbeidet flere ganger i løpet av livet. For å makte det kan allmennkunnskaper også være nyttige
Regionalt antar vi det fortsatt vil være et stort behov for arbeidskraft innen; Helse- og sosialtjenester Undervisning Transport og logistikk Bygg- og anleggsvirksomhet I tillegg antar vi for vår region at det vil bli stort behov for Industrielle teknologiarbeidsplasser Arbeidsmarkedet vil etterspørre teknologisk kompetanse, kommunikasjon- og språkferdigheter, samt sosial intelligens. Vi må utvikle gode ferdigheter i STEMfagene, science, technology, engineering og mathematics, samt øve for å få gode kommunikasjonsevner.
Omstilling gir muligheter I en kronikk i Oppland Arbeiderblad 25.mars peker Maria Henningsson, prosjektleder i Gjøvikregionen International School og Emma Østerbø, prosjektkoordinator NCE Raufoss og styreleder for Gjøvikregionen International School, på at «Gjøvikregionen bør sørge for at man har en regional politikk som sikrer at man har riktig kompetanse, ikke kun for å vedlikeholde eksisterende næring og industri, men for å få til vekst gjennom nyetableringer, gjerne i nye næringer, skape flere arbeidsplasser og derigjennom få et økt innbyggerantall.» Dette er det også viktig at vi har med oss i debatten rundt dimensjonering av våre 4 videregående skoler. globalisering
Regionale prioriteringer som bør påvirke etterspørsel av kompetanse
Omstillingskrav; vilje, evne og mulighet Å utvikle samarbeidet mellom arbeidslivet og skolene, er viktig for å imøtekomme behovet for fagkompetanse. Næringslivet etterspør skoler som klarer omstilling raskt, og som ønsker å være i utvikling for å imøtekomme næringslivets behov. Gis det nok rom /stimuli til en slik utvikling? Har man nok intensiver? De videregående skolene må være aktive i bruk av ulike modeller, og se på varianter av opplæringsløp som gjør at elever og bedrifter får den kompetansen de har behov for og som etterspørres. Eksempler; - yrkesfaglig studieforberedende innen helseutdanning - LUT-team etablert i regionen
Utfordringer Ikke alltid samsvar mellom læreplasser og lærlinger. I noen fag er det for mange læreplasser, f.eks. i noen fag innen Teknikk- og industrifag (TIP). Innen helsefagene, barne- og ungdomsarbeider og helsefagarbeider er det for flere som ønsker læreplass enn det som er tilgjengelig. Kommunene må utfordres til å etablere flere læreplasser- kanskje også etablere samarbeidsløsninger for å følge opp lærlinger Relativt små endringer i studietilbud på små og/eller spesialiserte skoler vil kunne føre til uheldige konsekvenser eks bortfall av påbygg ved Raufoss vgs
Anbefaling Ta høyde for økt befolkningsutvikling og et stigende antall elever Ta høyde for å utvikle eksisterende skoletilbud i regionen plukk ikke ned tilbud uten å vurdere skolens totale tilbud og attraktivitet Bidra til å gi skolene egenart gi mulighet for å utvikle spisskompetanse Gjør vurderinger og iverksett tiltak på hva som må gjøres for at skolene skal framstå som omstillingsdyktige og attraktive for næringslivet Gjøvikregionen med 40% av elevene i Oppland har fortsatt behov for 4 robuste skoler og et bredt og variabelt utdanningstilbud Landbruksutdanningen på Valle må i tillegg utvikles som kompetansesenter også utover Oppland