Kompetansebehov i et langsiktig perspektiv

Transkript

1 Kompetansebehov i et langsiktig perspektiv

2 Innhold 1. Innledning Gjøvik-regionen Demografi Befolkningsutvikling... Feil! Bokmerke er ikke definert Arbeidsmarkedet Utdanningsnivå Dagens utdanningstilbud - Framtidige behov i regionen Videregående opplæring - ungdomsopplæring Videregående opplæring - vokenopplæring Framtidige behov i regionen Anbefaling Anbefaling videregående opplæring Anbefaling - Videregående opplæring ungdomsopplæring Anbefaling - Videregående opplæring - voksenopplæring Etterord Referansegrupper Kilder

3 1. Innledning Gjøvikregionen blir regnet som et nyskapende og teknologisk sentrum i Innlandet. I dette ligger det store muligheter for framtiden. Det er mange ulike næringer og bransjer i regionen, og næringslivet har fokus på arbeidskraft med evne til innovasjon, omstilling og nyskaping, relevant kompetanse for et næringsliv i endring på lik linje med endring ellers i samfunnet. Visjonen for regionen er «Gjøvikregionen attraktiv, nyskapende og med vilje til vekst». Ambisjonen er at Gjøvikregionen skal ta del i veksten i Oslo-/Akershusområdet og bidra til å løse utfordringene som følger av sentralisering og befolkningsvekst. Det er et uttalt mål at antall innbyggere, arbeidsplasser og besøkende skal økes. Vi må derfor jobbe aktivt for å bli attraktiv som bosted for bedrifter og arbeidskraft og for besøkende og opplevelser. I Regionalt handlingsprogram for 2015 er det to prioriterte samarbeidsområder for Gjøvikregionen som er viktig å ha med seg i denne sammenhengen. Det ene er å samarbeide for og videreutvikle Campus Gjøvik for å øke forsknings- og utviklingsaktiviteten i næringslivet. Det andre prioriterte området er å styrke satsingen på realfag ved å stimulere til økt bruk av Vitensenteret, samt medvirke til realisering av Senter for Innovasjon i tjenesteyting og etablering av Global Center of Expertise (GCE) i tilknytning til Raufoss Industripark/Sintef. Høgskolen i Gjøvik er blitt en del av NTNU, og fra høsten 2015 starter Gjøvikregionen International School på grunnskolenivå. Viktige hendelser som er med å sikre riktig kompetanse til et variert næringsliv som konkurrerer i verdensmarkedet. I en kronikk i Oppland Arbeiderblad 25.mars peker Maria Henningsson, prosjektleder i Gjøvikregionen International School, Emma Østerbø, prosjektkoordinator NCE Raufoss og styreleder for Gjøvikregionen International School, på at «Gjøvikregionen bør sørge for at man har en regional politikk som sikrer at man har riktig kompetanse, ikke kun for å vedlikeholde eksisterende næring og industri, men for å få til vekst gjennom nyetableringer, gjerne i nye næringer, skape flere arbeidsplasser og derigjennom få et økt innbyggerantall.» Dette er viktige moment at vi har med oss i debatten rundt dimensjonering av våre firevideregående skoler. Videreutvikle sterke bedrifts- og forskningsmiljøer som er ledende nasjonalt og internasjonalt er et uttalt mål i Regionalt Handlingsprogram for Oppland En viktig målsetting for Gjøvikregionen med sitt varierte næringsliv og internasjonale fokus gjennom bl.a. GCE. Fylkestinget vedtok høsten 2013 Strategiplan for videregående opplæring Her pekes det på viktigheten av at ungdommen får muligheten til å komme tidligere ut i bedrift. Dette krever tett samarbeid med både privat og offentlig sektor. Det er nødvendig at flere både velger og fullfører opplæring med fagbrev. Målsettingen om å øke antall læreplasser både i privat og offentlig sektor er nødvendig for å nå dette målet.

4 2. Gjøvikregionen 2.1. Demografi Befolkningsutvikling Gjøvikregionen har hatt en befolkningsvekst de siste årene som i hovedsak skyldes nettoinnvandring. Ifølge befolkningsframskrivingene fra SSB er det ventet en befolkningsvekst i Gjøvikregionen. I disse er fruktbarhet, dødelighet, flytting, inn- og utvandring hensyntatt med middels, lav og høy vekst. I tabellen under sammenlignes tallene fra 2014 med middel og lav framskriving for 2024 og 2040 i hver aldersgruppe. Alder/År lav vekst 2040 lav vekst 2024 middels vekst 2040 middels vekst 0-17 år år år Befolkning Fig. 1: Befolkningsutvikling til 2040 i Gjøvikregionen fordelt på aldre. Kilde SSB Arbeidsmarkedet Gjøvikregionen har med sine industrimiljøer en klart høyere andel ansatte i industribedrifter enn andre regioner, fylket som helhet og i landet for øvrig. For framtiden til disse bedriftene vil det være viktig at man kan noe, det vil si at den enkelte skaper verdi i bedriften, man må ha kvalifiserte ansatte. De kvalifikasjonene store deler av arbeidsmarkedet etterspør er relevant kunnskap, personlig bidrag, samt fleksibilitet. Det vil komme ny teknologi, men menneskene vil ikke bli overflødige, vi må være fleksible å gjøre andre arbeidsoppgaver. Det er stadig forandring og høy endringstakt i næringslivet. Utviklingen i samlet antall arbeidsplasser i Gjøvikregionen har en vekst, men svakere enn Norge sett under ett. I offentlig sektor er der økningen er, mens i privat sektor er det en mindre økning fra år 2000, og antallet arbeidsplasser i denne delen av arbeidsmarkedet er svakt nedadgående. Under vises arbeidsplassfordelingen i ulike tjenester og næringer i Gjøvikregionen fordelt i %. Vi ser at helse- og sosialtjenester utgjør omtrent 25 % av alle arbeidsplassene i regionen, mens industriarbeidsplasser er omtrent like mange som varehandel, til sammen drøyt 30 %. Arbeidsplasser relatert til undervisning og offentlig administrasjon utgjør til sammen 15 %, det samme som bygg- og anleggsvirksomhet sammen med eiendomsdrift. De siste 14 % er fordelt på 7 sektorer med hovedvekt på transport og logistikk, samt personlig tjenenesteyring med 4 og 3 %. 4

5 Fig. 2: Arbeidsmarkedet i Gjøvikregionen fordelt på sektorer. Kilde NAV Fremtidens arbeidsmarked Hvilken kompetanse etterspørres om 10 år? Vi må bygge videre på det oljeutviklingen har lært oss å konkurrere globalt. Næringer vi vet fortsatt vil ha stort behov for arbeidskraft er: Helse- og sosialtjenester Undervisning Transport og logistikk Bygg- og anleggsvirksomhet I tillegg antar vi for vår region at det vil bli stort behov for: Industrielle teknologiarbeidsplasser Stikkord for de ferdighetene dette arbeidsmarkedet vil etterspørre er teknologisk kompetanse, kommunikasjon- og språkferdigheter, samt sosial intelligens. Vi må utvikle gode ferdigheter i STEMfagene, science, technology, engineering og mathematics, samt øve for å få gode kommunikasjonsevner. NHOs Kompetansebarometer for 2015 viser at etterspørselen er stor etter fagarbeidere innen byggenæringen, elektrobransjen og industriell produksjon. 60 % av NHO-bedriftene har behov for yrkesfaglig kompetanse på videregående nivå. Halvparten signaliserer at de har behov for arbeidskraft med fagskoleutdanning. NHO ønsker derfor å doble antallet fagskolestudenter innen Fagskolen Innlandet har en viktig plass i utviklingen av kompetansen til arbeidsmarkedet, både i Gjøvikregionen og også ellers i Innlandet Statistisk utdanningsnivå Utdanningsnivået i Gjøvikregionen viser de 10 siste årene en reduksjon i antall som oppgir å ha grunnskole som høyeste utdanning. For videregående utdanning som høyeste nivå er det en liten økning for Land-kommunene, mens det er en liten reduksjon i de tre andre kommunene. Høyere

6 utdanning t.o.m. 4 år har økt i hele regionen. Det har også andelen med lengre, høyere utdanning gjort, men det utgjør en liten andel av befolkningen. Tabellen viser endringene i høyeste utdanningsnivå for personer 16 år og over pr. kommune sammenlignet med Oppland og Norge. Utdanningsnivå i % Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Oppland Norge Grunnskole 35 til 30 % 46 til 41 % 44 til 39 % 38 til 35 % 38 til 34 % 36 til 31 % 32 til 28 % Videregående 45 til 43 % 42 til 43 % 42 til 43 % 47 til 46 % 46 til 45 % 46 til 45 % 44 til 42 % Høyere utdanning t.o.m. 4 år Høyere utdanning mer enn 4 år 17 til 22 % 11 til 14 % 12 til 15 % 13 til 16 % 14 til 18 % 15 til 19 % 18 til 22 % 3 til 5 % 1 til 2 % 2 til 3 % 2 til 3 % 2 til 4 % 3 til 4 % 5 til 8 % Fig. 3: Personer 16 år og over fordelt på utdanningsnivå 2003 og 2013 i %. Kilde SSB. Vi kan se av tabellen at utdanningsnivået i Gjøvikregionen utvikler seg omtrent som i Oppland og Norge. At andelen arbeidskraft med kun grunnskole går ned er betryggende fordi framskriving gjort av SSB av kompetansebehov hos arbeidskraft viser at etterspørselen stadig er synkende for denne gruppen Dagens utdanningstilbud - Framtidige behov i regionen I Gjøvikregionen har vi 4 videregående skoler med 5 skolesteder som dekker det meste av utdanningsprogrammene. Det er videregående skoler som har et variert og godt tilbud til ungdommen. Noe av utfordringen er at det i enkelte fag ikke er samsvar mellom læreplasser og lærlinger. I fag med stort behov for lærlinger og mange læreplasser er det få elever som søker, f.eks. i deler av industrifagene innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP). Innen helsefagene, barne- og ungdomsarbeider og helsefagarbeider er det flere som ønsker læreplass enn det som er tilgjengelig. Dette er en av hovedutfordringene for riktig dimensjonering innen yrkesfag. Vi som næringsliv må jobbe aktivt for å få rekruttert ungdom til de fagene vi mangler kvalifiserte lærlinger. I de fagene vi mangler læreplasser må vi aktivt rekruttere bedrifter. En utfordring som det jobbes med i Gjøvikregionen er om kommunene kan samarbeide tettere med lærlingene slik at alle kommunene når målet som KS ønsker, med 1 lærling pr innbygger. 6

7 Fordi det ikke er læreplasser velger ungdom å ta påbygging til studiekompetanse som 3. året i videregående opplæring. En for stor andel av disse klarer ikke å bestå alle fagene. Dette er en utfordring fordi retten til opplæring brukes opp til ikke å ha bestått og dermed ikke komme videre Videregående opplæring ungdomsopplæring - Dagens tilbud i Gjøvikregionen Dokka videregående skole Skolen har snaut 300 elever og har dimensjonering for skoleåret 2015/16 på 376 elever innen 5 yrkesfaglige utdanningsprogram, bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon, samt studiespesialisering og påbygg til generell studiekompetanse. Skolen samarbeider godt med næringslivet i lærings- og utviklingsteam (LUT). Av de som er kvalifisert til læreplass innen tekniske fag, elektro og bygg får ca. 75 % kontrakt. Innen helse- og oppvekstfag er det for lite læreplasser selv om Nordre Land kommune er den kommunen i regionen som oppfyller KS sitt mål om læreplassdekning. Gjøvik videregående skole Dette er den største skolen i regionen med 1150 elever inneværende skoleår, og med en dimensjonering for neste skoleår med 1228 plasser. Gjøvik vgs. tilbyr som eneste skole i Oppland og Hedmark International Baccalaureate (IB), et internasjonalt diplomprogram på videregående skoles nivå. Dette er et viktig tilbud å ivareta når vi nå får internasjonal skole på grunnskolenivå fra høsten. Innen yrkesfaglige utdanningsprogram har Gjøvik bygg- og anleggsfag, design og håndverk, helse- og oppvekstfag og service og samferdsel. Også Gjøvik er aktive i bruk av LUT-team for å rekruttere lærebedrifter og avklare hva som er behovet i de ulike delene av bransjene. Innen studiespesialiserende tilbud har Gjøvik videregående skole mange alternativer, musikk/dans/drama, medier og kommunikasjon, formgivingsfag, i tillegg til de vanlige studieforberedende fagområder. Lena Valle videregående skole Avd. Lena har 538 elever inneværende skoleår og er dimensjonert neste skoleår for 580. Lena har studiespesialisering og idrettsfag som tilbud for å få studiekompetanse. Idrettsfag på Lena er populært blant regionens ungdom. En kan velge enten toppidrett innen noen idretter eller breddeidrett. Innen yrkesfaglig utdanningsprogram har Lena helse- og oppvekstfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon med hovedvekt på bilfagene. Avd. Valle har 152 elever dette skoleåret og er dimensjonert for 186 elever neste skoleår. Valle er naturbruksskole med lange tradisjoner. I og med at særlig Østre Toten har stor grønnsaksproduksjon, Land-kommunene fortsatt har skogbruk og det i hele regionen fortsatt er en del gårdsbruk med dyrehold, er det viktig at vi har en god naturbruksskole. Skoleavdelingen samarbeider med flere fagmiljøer i regionen og har aktive LUT-team innen de forskjellige løpene. Raufoss videregående skole Skolen har litt over 500 elever dette skoleåret og er dimensjonert for snaut 550 neste skoleår. Skolen har yrkesfaglig utdanningsprogram innen elektro, helse- og oppvekst, restaurant- og matfag og teknikk og industriell produksjon med hovedvekt på industrifagene. I tillegg har Raufoss flere yrkesfaglige grupper som går over 4 år hvor de både tar studiekompetanse og gjennomfører yrkesfag til fagbrev. I tillegg har de studiespesialiserende med fotball over 4 år og påbygging til generell studiekompetanse for de som har gått yrkesfaglig utdanning først.

8 De 4 skolene i Gjøvikregionen er for neste skoleår dimensjonert for godt elever. Det er viktig i dimensjoneringsprosessen at skolene forblir robuste skoler innen de områdene de skal tilby, at det legges vekt på å opprettholde fagtyngde og godt læringsmiljø Videregående opplæring voksne Dagens tilbud i Gjøvikregionen Karriere Oppland Gjøvikregionen er den videregående skolen for voksne. Det tilbys opplæring på videregående nivå etter søknad fra enkeltdeltakere og på henvendelser fra bedrifter som har behov for opplæring for ansatte. Ca. 500 voksne får hvert år opplæring på videregående skoles nivå. Studiekompetanse For å få generell studiekompetanse når du er over 23 år og har vært i arbeid/skole i 5 år trenger du seks fag. Disse fagene tilbys hvert år. I tillegg tilbyr vi fordypningsfag i matematikk og fysikk. De seks fagene er: Matematikk, minimum praktisk matematikk 1 og 2 Naturfag Engelsk, skriftlig og muntlig Norsk, skriftlig, muntlig og sidemål Historie Samfunnsfag Yrkesfag Vi tilbyr opplæring i de yrkesfagene som etterspørres etter søknad. Dette kan variere fra år til år mellom fag. De mest vanlige fagene er: Helsefagarbeider Barne- og ungdomsarbeider Renholdsoperatør Tømrer/murer Yrkessjåfør/logistikk Anleggsmaskinfører Produksjonsteknikk/CNC/plate-/sveisefag 8

9 Framtidige behov i Gjøvikregionen Med et variert og bredt næringsliv både innen offentlig og privat sektor, og med en forventet befolkningsøkning, er det viktigste at vi har videregående skoler som er robuste med gode fasiliteter og fagtyngde innen de fagområdene de skal utdanne ungdom. Næringslivet peker til stadighet på at det er basiskunnskap som er viktig, slik det også er pekt på i innledningen. Skoler som klarer omstilling raskt, og ønsker å være i utvikling for å imøtekomme næringslivets behov, er det næringslivet stadig etterspør. Å utvikle samarbeidet mellom arbeidslivet og skolene er viktig for å imøtekomme behovet for fagkompetanse. Lena og Gjøvik videregående skoler har søkt om forsøk på en ny helse- og oppvekstutdanning der elevene får programfag i helse- og oppvekstfag og studieforberedende fag slik at de kan gå til høyskole etter 3 år, en ny variant av «yrkesfaglig studieforberedende». De videregående skolene må være aktive i bruk av ulike modeller og se på varianter av opplæringsløp som gjør at elever og bedrifter får den kompetansen de har behov for og som etterspørres. 3. Anbefaling Videregående opplæringstilbud Med bakgrunn i drøfting av status og dagens kompetansetilbud i regionen og sett i forhold til forventet utvikling i regionens arbeidsmarked, ønsker Kompetanseforumet for Gjøvikregionen å gi Komité for opplæring og kompetanse anbefaling til framtidig kompetansetilbud for perioden Anbefaling videregående opplæring ungdomsopplæring I Gjøvikregionen vil det viktigste være å opprettholde fire robuste skoler med gode fagmiljøer som evner omstilling og har faglig tyngde til å imøtekomme behovene i næringslivet. Det må være et allsidig og variert tilbud for de snaut 3000 elevene i regionen. Med fem skolesteder med sine fagområder er det viktigste at disse opprettholdes og videreutvikles, slik at vi har en god bredde i tilbudet totalt. For å få til dette må samarbeidet med næringslivet, offentlig og privat sektor, ivaretas og utvikles. Skolene må klare å imøtekomme endringene raskt nok i de ulike bransjer Anbefaling videregående opplæring voksenopplæring I videregående opplæring for voksen er det viktig at Karriere Oppland får ressurser til å gi opplæring til de som har behov for dette, slik at en i voksen alder har mulighet til omstilling. For de fleste handler det om å endre kompetanse for å imøtekomme endrende behov i arbeidslivet eller at en må omstille seg for fortsatt å kunne være en del av et arbeidsliv. Et variert og allsidig skoletilbud med muligheter for videreutvikling og evne til omstilling er det regionen næringsliv har behov for.

10 4. Etterord behandlingen av saken Kompetanseforum i Gjøvikregionen har gjennomført tre møter der saken har vært opp til behandling. I det første møtet i desember 2014 ble det orientert om saken og saksgangen. Representantene ble bedt om å ta saken til sine fora for intern diskusjon. Det andre møtet var et drøftingsmøte der Gard Tekrø Rolid, leder av Fagopplæring i fylket deltok, og fra Nordre Land kommune møtte ordfører Liv Solveig Alfstad. Det ble der bestemt at en skulle avholde orientering og drøfting om saken i ordfører- og rådmannsmøte sammen med regionalt kompetanseforum. Her fikk både næringslivet, NAV og de videregående skolene presentert sine betraktninger om saken. Anbefalingen bygger på disse innspillene og den drøftingen som er gjennomført i de tre møtene. Regionalt kompetanseforum består av: Tore Jan Killi-regionleder og leder for gruppa Liv-Kari Ringen-leder Karriere Oppland/OFK Elin Limoseth-personalsjef Gjøvik kommune Bente Øverby-kommunalsjef Nordre Land kommune Knut Åge Berge-kommunalsjef Søndre Land kommune Per Olav Strande-voksenopplæringsleder Vestre Toten kommune Roy Thomassen-kommunalsjef Østre Toten kommune Ivar Lien-rektor Fagskolen Innlandet Reidun Karlsen-leder NAV Gjøvik/representant for NAV-kontorene i Gjøvikregionen Gro Jeppestøl Vatne - etter-/videreutdanningsansvarlig Høgskolen i Gjøvik Emma Østerbø- prosjektkoordinator NCE-Raufoss Tina Stensen-Næringsrådet i Gjøvikregionen Åse Sletten-rektor Gjøvik videregående skole/rektorgruppa i Gjøvikregionen Torun Dotseth-sekretær/leder for Karriere Oppland Gjøvikregionen Referansegrupper Følgende har hatt saken til høring: Kompetanseforum for Gjøvikregionen Ordfører- og rådmannsgruppa i Gjøvikregionen NAV ledergruppe Rektorgruppa for de videregående skolene 10

11 Kilder Oppland fylkeskommune Regional planstrategi Oppland fylkeskommune Regional handlingsprogram 2015 Strategiplan for Gjøvikregionen Kronikk Oppland Arbeiderblad 25.mars av Maria Henningsson, prosjektleder i Gjøvikregionen International School og Emma Østerbø, prosjektkoordinator NCE Raufoss og styreleder for Gjøvikregionen International School Oppland fylkeskommune - Strategiplan for videregående opplæring Bedriftsundersøkelsen 2014 NAV SSB NIFU/NHOs kompetansebarometer 2015 Melding om aktivitet og kvalitet 2014 Søkertall for studieåret

12 12