Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012
Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk
Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt annen type kunnskap enn praktisk kunnskap, fjernt fra praksis? Praktisk kunnskap er selvtilstrekkelig, lærere har ikke bruk for noen form for teori? Kvernbekk, 2005
Teori-praksis problematikken: Egentlig problematisk? Det finnes ikke praksis uten teori. All erfaring «Vi kan bruke flere teorier på en forutsetter spørsmål, gang, eller vi kan bruke deler av en tenkning og dermed teori. teori. (Weniger, Men 1990) verken teorier, Alle råd lærere eller har en andre kunnskaper er utstyrt «praksisteori» med som består iboende bruksanvisninger av et eller foranderlig fiks system ferdig relevans det er av opp kunnskaper, til den erfaringer som bruker dem.» og verdier som har (Kvernbekk, betydning 2005:148) for den enkeltes undervisningspraksis. (Handal og Lauvås, 1993)
Wells læringsspiral (1999) «The spiral of Knowing» inspirert av Wells
Sammenheng og integrasjon i lærerutdanningen Gode lærerutdanningsprogrammer kjennetegnes av integrasjon og sammenheng Mellom ulike kurs Innad i kurs Mellom ulike læringsarenaer (universitetet og i skolene) (Levine, 2006; Hammerness, 2006)
Observasjon Mål for observasjon Kunne gjengi virkeligheten for å ha samme virkelighet å snakke ut i fra Kunne bruke observasjon som grunnlag for vurderinger Grunnlag for veiledning Grunnleggende for å kunne vurdere sin egen og andres undervisning, og for å kunne veilede studenter
Observasjon er forandring av informasjon Reduksjon av sanseinntrykk Utvalg av sanseinntrykk Organisering Supplering (Gjøsund og Huseby, 2005)
De vanligste feilkildene Observatørens psykiske og fysiske tilstand Førsteinntrykket/sisteinntrykket Selvoppfyllende profetier Oppvurderingseffekt/sentrumseffekt/negativisme Reduksjon av feilkilder
Hukommelse og observasjon Umulig å huske alt vi observerer Derfor trenger vi redskap til å hjelpe oss å strukturere
Fokus: Tid Tema/aktivitet Observasjon Vurdering Teori/begreper
Fokus: Oppstart Tid Tema/Aktivitet Observasjon Vurdering/teoretiske begreper 8.35 8.43 8.50 Start av timen Instruks til gruppearbeid Læreren tar fravær, leser opp navn, ser ikke på elevene To elever kommer inn. Lærer sier: Momentum Hei, vi er nå i gang med og aktivitetsflyt L sier hvem, hva. E reiser seg, flytter pulter. Så: Ola, nå setter du deg ned til jeg sier ifra!! ( ) Dere får 10 min til arbeidet. Hvorfor bruke tid på dette? Er det andre måter å starte opp timen på? Hyggelig gjort, men er det lurt? Hvorfor? Uro, forvirring. Uheldig å gripe inn igjen etter at arbeidet er i gang. Relasjon som klasseleder Laveste effektive inngepsnivå Tydelig instruks
Spørsmål som fokus før observasjon: Elevsamtalen Hva handler samtalen om? Hva dreier seg om faglige spørsmål, og hva dreier seg om personlige og sosiale spørsmål? Hvilken samtale er det? I hvilken grad er samtalen dialogisk? I hvilken grad bærer den preg av å være monolog? Brukes det åpne eller lukkede spørsmål? I hvilken grad er den strukturert? Hva er utbyttet av samtalen? Hvilken læringsverdi har den for eleven? Har læreren eller du blitt mer kjent med eleven? Kan læreren utvikle sin samtalepraksis?
Observasjon av elevaktivitet
Lærer- og elevaktivitet
Sosiometriske undersøkelser
Klasseledelsesoppgaven Målet med oppgaven er å: observere og analysere utfordringer en lærer står overfor i møtet med en klasse/gruppe elever. gi innsikt i sentrale begreper og prinsipper for klasse- og gruppeledelse. gi innsikt i hvordan en lærer kan skape et læringsmiljø som legger til rette for elevers læring.
Veiledningssamtalene Forventningssamtalen Førveiledningssamtalen Etterveiledningssamtalen Samtalen om veiledningssamtalene Den vanskelige samtalen: Skikkethet kvalitet? Sluttsamtalen
Plan for timen
Progresjon i veiledning Praksis skal gå fra mindre til større utfordringer Praksis skal være veiledet Veiledningen skal tilpasses studentenes erfaringer og undervisningsferdigheter
Hva når praksis fungerer greit? Man kan alltid utvikle seg og bli bedre! Hva synes du du trenger å jobbe med? Hva synes veileder du bør jobbe med? Bruk retningslinjene og vurderingskriteriene for systematisk å finne utviklingspunkter
Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet
Eksempler på tema for veiledning Timens organisering Timens start og avslutning Overgang mellom aktiviteter Arbeidsformer (plenum, grupper, individuelt) Bruk av hjelpemidler Hvordan utnyttes lærestoffet (i fht elevenes kunnskaper, erfaringer, verdier) Hvordan ivaretas differensiering? Hvordan ivaretas motivasjon? Foregår andre, utenomfaglige, aktiviteter? Læreren som veileder Kommunikasjon Stemmebruk Hvordan gis og oppfattes instruksjon? Åpen kommunikasjon i plenum: læreren stoffet? Nonverbal kommunikasjon Hvem dominerer kommunikasjonen? Mål Bruk kvalitetsbeskrivelser Hvordan tekkes og kriterier elevene inn? Hvilke typer spørsmål for vurdering stiller elevene av praktisk og læreren? Hvordan er lærerdyktighet responsen? for å finne Hvordan prøver nye tema å læreren arbeide å få med flest med - mulig? sørg for Hvordan progresjon! konkretiserer Hvilke mål er det for timen? Er de tatt fra læreplanen? Blir elevene kjent med målene? Hvordan? Er elevene delaktige i å bestemme målene? Forstår elevene målene, er de tilpasset elevene? Blir de realisert? Skapes nye mål underveis? Er dette rimelig? Hva hindrer realisering?
Skolebesøk fra ILS Kort møte med kontaktpersonen Møte i plenum Tema er observasjon og klasseledelse Basert på case fra studentene Skal hjelpe studentene til å knytte pedagogisk teori til observasjonene fra praksis Møte med studentene samlet Møte med studentene én og én Møte med alle veilederne Kort oppsummering med kontaktpersonen
Praksiswikien https://wiki.uio.no/uv/ils/ppu/