SKANDINAVIAKRYSSET Hvorfor satse på infrastrukturen?

SKANDINAVIAKRYSSET Hvorfor satse på infrastrukturen? INFRASTRUKTUR & TRANSPORT

SKANDINAVIAKRYSSET Hvorfor satse på infrastrukturen? Oppdragsgiver Oppdragsgivers repr. Revisjon 1 Dato 2009-08-30 Utført av Elisabeth Nordli og Anne Marstein Kontroll av Elisabeth Nordli Godkjent av Anne Marstein Antall sider: 18 inkl bakside Vår ref: 1080486 Rambøll Norge AS Engebretsvei 5 Pb 427 Skøyen 0213 Oslo www.ramboll.no 2 - SKANDINAVIAKRYSSET

INNHOLD Sammendrag 5 1. Innledning 7 2. En vekstkraftig region midt i Skandinavia 8 2.1 Området er ikke et utkantstrøk, men en vekstkraftig region på tvers av grensen 2.2 Utviklingen skjer på tvers av grensen 3. Infrastrukturens betydning for transporten 10 3.1 Hva er viktig for persontransporten? 3.2 Hva er viktig for godstransporten? 4. Hva er Skandinaviakrysset? 12 4.1 Skandinaviakrysset på tvers av grensen 4.2 Värmlandskrysset med fokus på øst vest og nord syd forbindelse 5. Krysset er viktig for mange relasjoner 14 6. Satsing på skandinaviakrysset kan gi mergevinst 15 7. Hvordan få til økt satsing på infrastrukturen? 17 SKANDINAVIAKRYSSET - 3

4 - SKANDINAVIAKRYSSET

SAMMENDRAG Indre Skandinavia nokså midt i Skandinavia - blir i transportplaner betraktet som svensk og norsk utkantstrøk, men hvor det bor 1 million mennesker. Det er stor kommunikasjon og samhandling på tvers av grensen og som øker. Området ligger midt i sentrale transportårer øst - vest og nord syd som krysser hverandre på tvers av grensen. Begrepet Skandinaviakrysset er lansert for å få fram dette. Skandinaviakrysset ligger på lenken mellom Oslo og Stockholm som er viktigste infrastrukturforbindelse mellom hovedstedene. Krysset forener to nord syd forbindelser på norsk og svensk side. Nordover går den ene forbindelsen mot Midt og Nord Sverige fra Karlstad/Kil og den andre mot Indre Østlandet, Midt og Nord Norge fra Kongsvinger/Kløfta. Sydover fra Karlstad går forbindelsene sammen gjennom Sverige mot Gøteborg, Malmø/Øresund og kontinentet. Svak satsing Det har vært svak satsing og lav prioritering av infrastrukturen i dette krysset både fra norsk og svensk side. Det er relativt lav standard både på veg og jernbane. For vegnettet skaper det uforutsigbar reisetid, dårlig bæreevne og mange ulykker. Jernbanenettet i krysset er 1. generasjons jernbane med lav standard som taper i konkurransen med bil. Infrastrukturen er likevel av stor betydning for mange relasjoner som eksempelvis: Infrastrukturnett på tvers av grensen er viktig særlig for lange relasjoner - både øst - vest og nord syd. Ulike rammebetingelser og standard i de to landene skaper flaskehalser. Transportforbindelsen mellom hovedstedene Oslo - Stockholm er av stor nasjonal betydning. Tilgjengelighet til Nordens største internasjonale flyplass Gardermoen. Veg- og jernbanenettet i Indre Skandinavia bygger ikke opp om denne relasjonen. Gevinstmuligheter En satsing på infrastrukturen i Skandinaviakrysset kan gi mergevinst både i et internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt perspektiv. Følgende er noen av gevinstene: Kan få en Hovedstadsbane Oslo Stockholm om fremføringshastigheten blir konkurransedyktig Kan avlaste et tungt belastet infrastrukturnett rundt Oslo-området og skape større fleksibilitet for lange transporterrelasjoner særlig i nord syd relasjon. Kan gi store deler av Sverige god tilgjengelighet til Nordens største internasjonale flyplass Kan sikre et større regionalt marked på tvers av grensen Kan skape et trafikksikkert og bærekraftig transportsystem; ikke bare lokalt, men for transporter over lengre strekk. Nasjonal forankring Til nå har den satsingen som har vært for utbedring av infrastrukturen, vært lokalt initiert. Det er nødvendig å få en sterkere nasjonal forankring. Følgende kan bidra til å få en sterkere satsing på et så sentralt kryss: Få til bilaterale avtaler eller en felles Skandinavisk Transportplan mellom de to landene. Finne ny investeringsform for jernbane mellom landene. Et Nordisk investeringsfond kan være en mulighet for å sikre prosjektfinansiering. Få hovedstedene Oslo og Stockholm med på satsingen. Hovedstadsbanen Oslo Stockholm bør lanseres som et begrep og som også kan berede grunn for sterkere internasjonal satsing med en særlig forsterkning av øst-vest relasjonene. Utarbeide en felles transportstrategi for begge landene for å få en overføring av gods fra veg til jernbane. SKANDINAVIAKRYSSET - 5

6 - SKANDINAVIAKRYSSET

1. INNLEDNING Østlandsforskning har utarbeidet en rapport om Skandinaviakrysset for å synliggjøre betydningen av infrastrukturen i Glåmdalsregionen i skandinavisk, nasjonal og regional sammenheng. Rapporten har vært et oppdrag for Styringsgruppen for samferdsel for Samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen. Rapporten gir en god beskrivelse av infrastrukturens status og fremtidige utvikling. Styringsgruppen har ønsket å få belyst enda tydeligere betydningen av en sterkere satsing på infrastrukturen. Rambøll as ble engasjert for å få frem dette. Som en del av arbeidet ble det arrangert et idemøte (20 april 2009) med noen aktører som har god kjennskap til området og problematikken. Målet med møtet var å diskutere betydningen av infrastrukturen og hvilken betydning Skandinaviakrysset har lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Rapporten fra Østlandsforskning ble lagt til grunn for diskusjonen. ØF-rapport nr. 03/2009 Skandinaviakrysset - Glåmdalsregionens infrastruktur i skandinavisk, nasjonalt og regionalt perspektiv av Per Kristian Alnes, Kristian Lein og Tor Arnesen På møtet 20 april deltok følgende personer: Camilla Dahlström (Strateg, Region Värmland), Trond Hagrud (Adm. dir. Recon Mapej), Eirik Mathiesen (Spesialrådgiver, Akershus Fylkeskommune), Guttorm Tysnes (leder av Lastebileierforbundet i Hedmark/ Oppland) samt Elisabeth Nordli og Anne Marstein (Rambøll). Videre er det i etterkant gjennomført drøftinger i møter og pr telefon med Jonas Andersson (Arvika kommune) og Kjell Myhre (Cargonet). Denne rapporten er en sammensying av diskusjonen fra 20. april og konkretisering fra Rambøll basert på foreliggende rapporter og annet materiale. Det er tatt utgangspunkt i hovedrapporten til Østlandsforskning om Skandinaviakrysset. SKANDINAVIAKRYSSET - 7

2. EN VEKSTKRAFTIG REGION MIDT I SKANDINAVIA 2.1 Området er ikke et utkantstrøk, men en vekstkraftig region på tvers av grensen Indre Skandinavia som ligger nokså midt i Skandinavia, består på svensk side av Värmlands og Dalarnas län med ca 550.000 innbyggere og på norsk side av Hedmark fylke og deler av Akershus og Østfold fylker med ca 475.000 innbyggere, dvs mer enn 1 mill innbyggere totalt (se fig 1). Det er forskjeller i utviklingstrekkene i Norge og Sverige. Befolkningsveksten har vært sterkere i Norge, noe som i stor grad skyldes fødselsoverskudd. Konjunkturbunnen på begynnelsen av 1990-tallet var dessuten dypere i Sverige enn i Norge. Videre er det i begge land en større vekst i sentrumsområder enn i periferi, men på norsk side er Indre Skandinavia mer sentral i norsk sammenheng enn svensk del av Indre Skandinavia i svensk sammenheng. Selv med svak nasjonal satsing på infrastrukturen, har det totalt vært en vekst i grenseområdet både med henhold til befolkning og arbeidsplasser. Veksten er ikke så stor som i og rundt Oslo, men større enn i utkantstrøk og i nærområdene til andre store og mellomstore byer. Det er også økende kommunikasjon, og grensependlingen vokser betydelig. Trafikkveksten over grensen har vært meget stor både for person- og godstransport. Bare persontrafikken med bil økte med 31 % fra 2002 til 2007 og godstransport på veg med 50 % i samme periode. Busstrafikken har også økt. Det kan spørres hvordan dette er mulig med så dårlig standard som det er på store deler av infrastrukturen i området. Andre erfaringer viser en stagnasjon og tilbakegang der det ikke er noen særlig satsing på infrastrukturen. FIGUR 1 Indre Skandinavia med fylkene Hedmark, Akershus og Østfold i Norge, samt Värmlands og Dalarnas län i Sverige markert i grønt. Noe av årsaken er trolig at dette er ikke et utkantstrøk. Det er en levedyktig grenseoverskridende region i et sentralt område midt i Skandinavia mellom to hovedsteder Oslo og Stockholm. Området har infrastrukturforbindelser mot midt Norge og midt Sverige og mot sør mot Göteborg, Malmø/Øresund og kontinentet. 8 - SKANDINAVIAKRYSSET

2.2 Utviklingen skjer på tvers av grensen For Indre Skandinavia har innpendlingsområdet og vekstsonen rundt Oslo vokst utover og gradvis krysset grensen til Sverige. I tillegg ligger det muligheter for regionforstørring rundt de store transportkorridorene. Den økte betydningen av bosted som grunnlag for næringslivsvekst som er blitt mer og mer aktuell de siste 10 15 årene, kan også gi muligheter for regional vekst. Det handler om å få attraktive bo-områder som har tilfredsstillende infrastruktur for god kommunikasjon til arbeids markeds områdene. Både Norge og Sverige påvirkes av internasjonale konjunkturer, avtaler, rammebetingelser etc. som gir muligheter og utfordringer for personer, foretak og organisasjoner også for Indre Skandinavia. FIGUR 2 Befolknings og arbeidsplassutvikling de siste 5 10 årene Oslo Karlstad (kilde: Tilvekstkorridoren Oslo Karlstad Stockholm. Rambøll 2007). SKANDINAVIAKRYSSET - 9

3. INFRASTRUKTURENS BETYDNING FOR TRANSPORTEN 1.1 Hva er viktig for persontransporten? Persontransport på bane: Persontransport på veg: Trondheim Det er strekningen Oslo Kongsvinger som er mest trafikkert, men antall passasjerer har gått ned særlig etter at Nettbuss ble satt i rute. Utenom rush er det raskere å reise med buss. Den har også flere avganger på strekningen. Strekningen Stockholm Karlstad er bygget ut slik at det kan kjøres krengetog på strekningen. Reisetiden er i dag 2 timer 15 minutter med tog på denne strekningen. Det er også mye trafikk mellom Karlstad og Arvika. Det mangler en god baneforbindelse mellom Stockholm og Oslo, det lange strekket HOVEDSTADS-BANEN. I dag består strekningen av mange små enkeltbaner som ikke synliggjør den nødvendige helheten. Oslo Karlstad må utbedres for å få 4 t reisetid Oslo Stockholm. Da vil bane kunne bli en konkurrent til fly. En slik satsing vil også gi mulighet for å utvide Intercity (IC) strekningen og innlemme Karlstad i IC-regionen til Oslo. Vegnettet har høy ulykkesfrekvens, noe som øker behov for midtdeler. Det ikke nødvendig å bygge ut til 4 felts veg på alle strekninger for å få midtdeler. Trafikkgrunnlaget er relativt lavt. Utbygging til 2 + 1 eller 1 + 1 med forbikjøringsstrekninger vil derfor være tilstrekkelig. Utretting og bredere skuldre vil også sikre større fremkommelighet og høyere komfort. Busstrafikken kan økes på grensekryssende trafikk. Buss fra Norge stopper ved kjøpesentrene, men kunne kjørt videre mot Arvika og Karlstad. Busstrafikk fra Sverige kjører til Oslo. Hamar Gardermoen OSLO GÖTEBORG Elverum Kongsvinger Charlottenberg Kil Arvika Karlstad FIGUR 3 De lange forbindelsene mellom Norge og Sverige (Kilde: Ett gränslöst klimatsäkrat transportsystem i Hedmark ogch Västra Värmland) STOCKHOLM Stort behov for rask transport mellom Värmland og Gardermoen, spesielt med tanke på næringslivets behov. Flyplassen i Karlstad er først og fremst et tilbud for charterturisme. 10 - SKANDINAVIAKRYSSET

3.2 Hva er viktig for godstransporten? Det er et mål å få mer gods i regionen transportert på en miljømessig og bærekraftig måte samt at transportsystemet skal skape grunnlag for større regional vekst. Jernbane er nøkkelen for å oppnå målene i de sentrale og lange transportaksene. Godstransport på bane: Jernbane er best for miljøriktig transport av store godsstrømmer som eksempelvis trelast/ tømmer og malm som er viktig transport i området. Regionen ligger i skjæringspunktet for 3 viktige transportakser øst vest (Oslo Stockholm), nordøst sørvest (Østlandet til Nord-/Mellom-Sverige) og nordvest sørøst (Midt-/Nord-Norge til Mellom- og Sør-Sverige og kontinentet). Jernbane utgjør en viktig del av infrastrukturen i disse transportaksene, men har sine begrensninger og rammebetingelser. Dagens kapasitet er begrensende for ytterligere trafikkvekst på jernbane, men med ulike tiltak på banenettet og utvikling av terminalområder kan vekst oppnås (Kilde: Miljøfremmende godstransport fra bil til tog, Jonas Andersson og Rolf Gillebo, 2007): - Økt kapasitet for godstog mellom Trondheim og Østlandet og til Sverige - Økt vekst i innlandet med bedre transporttilbud - Uttransport av blant annet tømmer kan bli billigere - Gir økt konkurransedyktighet for industrien i Värmland Godstransport på veg: Godstransporten på Rv2 har hatt meget stor vekst de siste årene. Over grensen økte den med 50 % fra 2002 til 2007. Veksten har vært større enn på E18. Godstrafikken øst vest er særlig viktig Godstrafikken på veg dominerer på strekninger som er mindre enn 2-300 km fraktstrekning. Trafikksikkerheten er av stor betydning for tunge kjøretøy. Mange smale veier med smale skuldre skaper uttrygghet. Mellom Oslo og Karlstad er ulykkesfrekvensen større på svensk enn på norsk side noe som trolig skyldes høyere hastighet. Det er stor andel utforkjørings- og møteulykker. Med økende andel tungtrafikk kan det forventes større ulykkesrisiko. Det er ulike rammebetingelser for godstransport på veg i Norge og Sverige. Sverige tillater EU kravene med 25,25 lengde på tunge kjøretøy og 60 tonn, mens Norge tillater 22 m vogntog og 50 tonn totalvekt. Økte krav til kjørelengde og vekt stiller høyere krav til bedre vegstandard og høyere bæreevne. Det er særlig manglende elektrifisering av Solørbanen/Rørosbanen, få kryssingsmuligheter og manglende terminaler, bl.a. godsterminal Kil/ Arvika, som er flaskehalsene Økt kapasitet på bane i regionen kan gi avlasting av banenettet gjennom Oslo som er tungt belastet i dag samt at det kan gi mulighet for bedre kapasitetsutnyttelse og færre tomtog. I rapporten Miljøfremmende godstransport fra lastebil til tog (Andersson/Gillebo, 2007) anbefales det et felles opplegg for Hedmark og Varmland for å få på plass eksport av trelast (vognlast) etter flere års fravær. SKANDINAVIAKRYSSET - 11

4. HVA ER SKANDINAVIAKRYSSET? I både Norge og Sverige er det lokalt tatt initiativ til å arbeide for en sterkere satsing på infrastrukturen i det Indre Skandinavia og på tvers av grensen. Interreg-arbeidet med Tilvekstkorridoren Oslo Karlstad Stockholm (2007) - som utgjør det tredje benet i det Nordiske Triangelet Oslo Stockholm København - viser at infrastrukturen i Triangelet er dårligst i grensestrøket mellom Oslo og Karlstad. Denne strekningen er langt fra den lavest trafikkerte strekningen. Noe av forklaringen på hvorfor denne strekningen ikke er prioritert utbedret fra verken norsk eller svensk side, er trolig at Glåmdalsregionen blir sett på som utkantstrøk i Norge og tilsvarende blir Värmland i Sverige. I de nasjonale transportplanene stopper infrastrukturen på grensen. Det er imidlertid et stort lokalt engasjement og initiativ på både norsk og svensk side for å få til en sterkere og mer felles satsing for å sikre en bedre infrastruktur i området og over grensen. Begge landene lokalt i grenseområdene viser til betydningen for en satsing øst vest, men også syd nord. 4.1 Skandinaviakrysset på tvers av grensen Fra norsk side er det særlig pekt på øst vest forbindelsen mellom Oslo og Stockholm, men også betydningen av nord syd forbindelsen mellom det sentrale østlandsområdet og midt Norge mot Gøteborg utenom Oslo. Videre er det fra Glåmdalsregionen også pekt på betydningen av forbindelsen mot Midt og Nord Sverige. Det er særlig Glåmdalsregionen som har hatt et sterkt lokalt engasjement, men i nært samarbeid med Hedemark og Akershus fylke og Värmland og Dalarna Län. Glåmdalsregionen er grense-regionen som utgjør den sørlige delen av Hedmark og består av kommunene Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Nord- Odal og Sør-Odal. I Glåmdalen er det flere viktige veg- og jernbaneforbindelser som i stor grad går i samme transportkorridor og som viser at Kongsvinger utgjør et sentralt knutepunkt. I et skandinavisk transportbilde vil Glåmdalsregionen ha en viktig posisjon i øst-vestforbindelsen. Samtidig FIGUR 4 SKANDINAVIASKRYSSET foreslått fra Glåmdalsregionen (Kilde: Styringsgruppen for samferdsel for Samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen) 12 - SKANDINAVIAKRYSSET

utgjør infrastrukturen i regionen en forbindelse nord - sør/øst, der det bl.a transporteres personer og gods mellom det sentrale Østlandsområdet, Trøndelag og Nord-Norge til Sverige. Begrepet Skandinaviakrysset er lansert for å få fram dette. Det har vært særlig fokus på Rv2 mellom Kløfta, Kongsvinger og Riksgrensen og videre Rv 61 mot Karlstad. Krysset bygger også opp om en satsing på en forlengelse av E-16 til Gãvle i Sverige. I dag går E16 mellom Londonderry i Nord-Irland, gjennom Storbritannia til Bergen og videre til Sandvika utenfor Oslo. Det foreslås at den tar av Rv 35 ved Hønefoss til Gardermoen, videre Rv 2 til Kongsvinger og deretter Rv 200 mot Torsby, E45, Rv 71, Rv 80 og videre mot Gävle (ny E-16 ). I tillegg vil krysset innebære en kobling til E45 mellom Torsby, Karlstad og Gøteborg. For jernbane har det vært særlig fokus på strekningen Lillestrøm Karlstad som en viktig lenke på Hovedstadsbanen Oslo Stockholm. Videre er Solørbanen og Rørosbanen i Norge og jernbane mellom Karlstad og Göteborg og videre til Malmø en viktig forbindelse. 4.2 Värmlandskrysset med fokus på øst vest og nord syd forbindelse På svensk side har det også vært fokus på øst vest forbindelsen samt forbindelsen syd nord dvs mot Gøteborg og Malmø/Øresund og mot midt og nord Sverige. Region Värmland har tatt til ordet for en sterkere infrastruktursatsing for bedre kommunikasjon i Nord Europa, og har kalt dette for Värmlandskrysset. Det har vært arbeidet i lang tid for å få samlet og entydig ført frem argumenter som kan påskynde nødvendig infrastrukturinvesteringer i regional infrastruktur. I Värmland er det både fokus på Rv61 fra Karlstad Arvika - Charlottenberg til Riksgrensen og på E-18 fra Karlstad Årjäng - Töcksfors til Riksgrensen i øst vest perspektivet. Videre i et nord syd perspektiv er særlig E45 pekt på som en viktig forbindelse fra Göteborg til midt og nord Sverige. Värmlandskrysset er lansert som et begrep på denne satsingen. Forbedring og utbygging av infrastrukturen og kommunikasjon gjør det mulig å få et større arbeids-marked ikke bare lokalt, men regionalt og på tvers grensen som kan skape vekst og tilvekst. Dette har vært noe av motivasjonsfaktoren for infrastruktursatsingen. FIGUR 5 Värmlandskrysset mellom Norge, Baltikum og Russland, i skjæring med kommunikasjon fra Norrland mot kontinentet. (Kilde: Länsplan för regional transportinfrastruktur i Värmlands län 2004-2015, Länsstyrelsen 19 april 2004) SKANDINAVIAKRYSSET - 13

5. KRYSSET ER VIKTIG FOR MANGE RELASJONER I et større perspektiv vil Skandinavia-krysset og Värmlandskrysset i prinsippet utgjør et og samme kryss. Skandinaviakrysset ligger på lenken mellom Oslo og Stockholm som er viktigste infrastrukturforbindelse mellom hovedstedene. Krysset forener to nord syd forbindelser på norsk og svensk side. Nordover går den ene forbindelsen mot Midt og Nord Sverige fra Karlstad/Kil og den andre mot Indre Østlandet, Midt og Nord Norge fra Kongsvinger/Kløfta. Sydover fra Karlstad går forbindelsene sammen gjennom Sverige mot Gøteborg, Malmø/Øresund og kontinentet. OSLO MIDT- og NORD-NORGE Riksgrensen MIDT- og NORD-SVERIGE STOCKHOLM/ BALTIKUM Skandinaviakrysset Dette er ikke et kryss for bare lokal trafikk, men også for de lange relasjoner. Behovet for satsing på infrastrukturen er særlig stort for en sterkt økende godstransport over grensen. Det er ikke bare flaskehalser i rammer og regelverket, men også lav og ulik standard med et gammelt jernbanenett med bl.a. behov for elektrifisering av deler av banenett og et vegnett med ulik bæreevne og hastighetskrav. Transporten i Norge og Sverige konkurrerer ikke, men kompletterer hverandre. Videre er godstrafikken økende og særlig er trafikk fra Øst-Europa økende. Infrastrukturen skaper dårlig forutsigbarhet og lav trafikksikkerhet for godstransporten. Norge og Sverige vil ha ulike behov for satsingen på Skandinaviakrysset. Fra norsk side vil godstransporten være av særlig betydning, mens for Sverige vil persontransport for pendlingstrafikk være av stor betydning. Felles er det et ønske om å styrke kommunikasjonen mellom hovedstedene. GØTEBORG/MALMØ NORD-EUROPA FIGUR 6 Skandinaviakrysset i norsk/svensk relasjon Skandinaviakrysset er viktig for flere relasjoner: Internasjonal transportrelasjon øst- vest og mot nord Internasjonalt ligger krysset sentralt og inngår i Tilvekstkorridoren og i det Nordiske Triangelet. Denne forbindelse øst vest er av stor betydning for den stadig økende transporten fra Øst-Europa og nordover særlig til Norge, men også Sverige. Krysset er sentralt i det økende markedet mellom Norge og Sverige hvor Sverige står for en høy andel eksport til Europa. Hovedforbindelse mellom Oslo Stockholm Oslo Stockholm har gode flyforbindelser med 14 avganger pr dag, mens toget bare har 4 avganger og bruker mer enn 6 timer. Fremføringshastigheten er lav og godstog har vanskelig for å konkurrere med bil. Vegnettet i Skandinaviakrysset har også lav standard som gir høy ulykkesfrekvens og relativt lav fremføringshastighet. Gardermoen - Nordens største internasjonale flyplass Det er behov for bedre tilgjengelighet til Gardermoen flyplass. Trafikken øker kraftig og Gardermoen er i ferd med å bli den største flyplassen i Norden med flest reisende. Gardermoen vil være hovedflyplass for store deler av Sverige og særlig for Värmland. 14 - SKANDINAVIAKRYSSET

6. SATSING PÅ SKANDINAVIAKRYSSET KAN GI MERGEVINST Det er mange investeringstiltak som må iverksettes for at infrastrukturen i Skandinaviakrysset skal sikre bedre og mer forutsigbar trafikkavvikling, styrke konkurransefortrinn for de nordiske landene, sikre bedre trafikksikkerhet og bærekraftig transport. Tiltakene på norsk og svensk side er gjensidig avhengig av hverandre og er ikke konkurrerende tiltak. I tidligere transportplaner både i Norge og i Sverige, var kartene på andre siden av grensen markert som hvite felt. Dette signaliserte den manglende nasjonale interesse for infrastrukturen og transportbehovet over grensen. Dette er i ferd med å endre seg. En forankring av Skandinaviakrysset i begge nasjonale transportplaner, vil kunne bidra til å få en sterkere og felles satsing på infrastrukturen på tvers av grensen. En fellesplan eller bilaterale avtaler er trolig nødvendig for å få til en slik satsing. Skandinaviakrysset viser at det er nødvendig å se over grensen for å få effekt av infrastrukturinvesteringer. Satsing på Skandinaviakrysset vil ikke bare gi lokale og regionale effekter, men vil i stor grad være av betydning nasjonalt og internasjonalt. Følgende viser hva økt satsing på Skandinaviakrysset kan gi av mergevinst på et internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå: INTERNASJONAL BETYDNING: Bereder grunn for sterkere internasjonal satsing øst - vest Større nasjonal prioritering av det Nordiske Triangelet og Tilvekstkorridoren viser vilje til satsing på internasjonale viktige forbindelseslinjer. Transporten mellom øst og nord er økende og krever bedre kapasitet og raskere fremføringstid for å sikre god og forutsigbar transportavvikling. Nord-syd aksen er av internasjonal betydning for begge land Samordnet og koordinert satsing på transport fra nord mot syd og videre til kontinentet vil være av betydning for både Sverige og Norge. Det er de lange strekninger, særlig for å få økt godstransport på bane, som er viktig. Utbedringsbehovet er stort og krever omforent prioritering. + SKANDINAVIAKRYSSET - 15

NASJONAL BETYDNING: Utvikle en strategi for overføring av gods fra bil til bane Sentralt bør det igangsettes et arbeid for å sikre at rammebetingelsene for å få mer gods fra veg til bane kan skje. I dag er godstransport med bil økende og jernbane taper i konkurransen ikke bare pga dårlig standard, men også pga andre krav og forpliktelser (skatt, avgift med mer). Arbeidet bør koordineres mellom Norge og Sverige for å sikre bedre konkurransegrunnlag for begge land. Mulighet for å benytte heltog for lange strekninger vil være økonomisk gunstig på lang sikt. Felles rammebetingelser og standard Ulike rammebetingelser gir grunnlag for ulik standard. Dette kan skaper flaskehalser. Det må sikres større forutsigbar transport. Det kan også medføre dårligere utnyttelse av materiell samt større behov for bytte. Prioriterer Hovedstadsbanen Oslo - Stockholm Utbedring av banen særlig mellom Oslo og Karlstad sikrer grunnlag for en bedre, mer bærekraftig og ikke minst raskere kommunikasjon mellom Oslo og Stockholm. Dette kan skape en Hovedstadsbane. Selv for godstransport er fremføringstiden for lav med bane til å være konkurransedyktig. Strekningen Oslo Stockholm vil være en bunnplanke i det gjennomgående strøk som passerer Skandinaviakrysset. En utbygging særlig av infrastrukturen Oslo Karlstad vil gi økte muligheter for et større marked Norge Sverige. Bygger opp om en avlastingsstrategi trafikalt for Oslo Oslo-området har stor trafikkbelastning. Trafikk i nord-syd retning krysser gjennom Oslo i dag. Alnabruterminalen benyttes for omlasting for gods til Sverige og til kontinentet. Sterkere satsing på bane kan avlaste Oslo området og de sterkt trafikkerte banene mot Oslo. NASJONAL OG REGIONAL BETYDNING: Integrere Karlstad i intercity til Oslo Hadde Karlstad ligget i Norge, ville det sannsynigvis vært en del av intercityområdet rundt Oslo. Banene til Lillehammer, Skien og Halden inngår i denne satsingen. Det er bare noen få mil lengre til Karlstad fra Oslo enn det er f.eks til Lillehammer. Karlstad er en by på størrelse med Drammen. God tilgjengelighet til hovedflyplassen Gardermoen Gardermoen er en stor internasjonal flyplass som har mulighet for å vokse. Bedre tilgjengelighet til flyplassen for områder i Sverige vil skape større markedsområde og bedre reisetilbud for flere. LOKAL OG REGIONAL BETYDNING: Større bolig- og arbeidsmarked Pendlingstrafikken øker. Folk er mer opptatt av hvor de bor enn hvor de arbeider. Det er bosted som blir viktigere for regional utvikling fremfor arbeidsplass. Infrastrukturen kan bygge opp om dette og skape større arbeidsplassregioner med lengre pendlingsavstander så sant reisetiden er innen rimelig tid. Sikrere og mer bærekraftig infrastruktur Trafikksikkerhet er viktig for all transport. Bedre infrastrukturstandard vil bedre sikkerheten og bedrer tilgjengelighet og reisetid. Særlig vil næringslivet få økt konkurransedyktighet med bedre standard, reduserte flaskehalser, bedre sikkerhet og økt fremføringshastighet. Regional utvikling for Glåmdalen og Vestre Värmland Forbedret infrastruktur som gir reduserte reisetider, skaper grunnlag for større bolig og arbeidsmarkeder. Det skaper også grunnlag for nyetableringer. Siden infrastruktursatsingen vil skje på begge sider av en grense, vil det også skape enda større kontakt og samhandling mellom landene og utvide det regionale markedet på tvers av grensen. Dette vil gi et grunnlag for økt vekst og tilvekst på tvers av grensen. Området vil ikke lenger være utkantstrøk, men sentralt i et Skandinavisk perspektiv. 16 - SKANDINAVIAKRYSSET

7. HVORDAN FÅ TIL ØKT SATSING PÅ INFRASTRUKTUREN? Det er svært lav nasjonal prioritering for satsing på jernbane i Tilvekstkorridoren på strekningen Oslo - Karlstad. Lokalt og regionalt er det et sterkt engasjement for å få opp bevilgningene til utbygging og utbedring av vegnettet. Bompengefinansiering utgjør en viktig finansieringskilde for utbygging av Rv 2 på norsk side. Slik finansiering kan ikke iverksettes i dag i Sverige. Følgende kan gi økte muligheter for å få til en større satsing: Norge og Sverige må utforme bilaterale avtaler eller en felles Skandinavisk Transportplan. Finne ny investeringsform for jernbane mellom landene. Et Nordisk investeringsfond er foreslått som en mulighet for å sikre prosjektfinansiering. Berede grunn for sterkere internasjonal satsing med en særlig forsterkning av øst-vest relasjonene. Hovedstedene må bli med på satsingen. Hovedstadsbanen Oslo Stockholm bør lanseres som et begrep. Utarbeide en felles transportstrategi for begge landene for å få en overføring av gods fra veg til jernbane. Glåmsdalsregionen bør vurdere å melde seg inn i Osloregionen fordi Tilvekstkorridoren bør videreføres med medvirkning fra både Oslo og Stockholm. I en slik videreføring vil det blant annet være behov for å utrede utviklingsmuligheter/strategier innen flere temaer, bla transportbehov og transportløsninger. FIGUR 7 Riksveg 2 - Dagens kryss Kløfta (Bilde hentet fra Vegvesenets nettsider. Foto: Interconsult) SKANDINAVIAKRYSSET - 17