2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk
Innhold 1 Innlednng... 3 2 Oljevrksomheten, omfang, nasjonal avgrensnng og nærngsklassfserng... 4 2.1 Omfang... 4 2.2 Nasjonal avgrensnng... 5 2.3 Nærngsgrupperng og utvalg...5 3 Verdberegnnger... 8 3.1 Produksjonsmengder... 8 3.2 Prser, transportkostnader og verd...8 3.3 Prosesserng på felt og termnaler... 10 3.4 Inntektsførng på grensefeltene... 10 3.5 Verden av vrksomhet på kontorer og baser for operatørene... 10 3.6 Lønn/sysselsettng... 10 3.7 Verden av rørtransport... 11 4 Kostnader... 13 4.1 Kostnader ved landvrksomhet... 13 4.2 Transport- og prosesserngskostnader... 15 4.3 Tjenestenærngen... 16 4.4 Avgfter... 16 5 Referanser... 17 Vedlegg 1: Produksjonsforløp og tdsplan...18 Vedlegg 2: Skjema og rettlednnger... 19 Vedlegg 3: Utvalg og enhetsregster... 42 Vedlegg 4: Innlastng av data... 45 Vedlegg 5: Revsjon... 48 Vedlegg 6: Beregnnger økonomarkene... 50 Vedlegg 7: Spesalførnger... 53 Vedlegg 8: Publserng... 55 De sst utgtte publkasjonene seren Notater... 59 1
1 Innlednng Dette dokumentasjonsnotatet har som ambsjon å omtale alle aspekter knyttet tl produksjon av den årlge strukturstatstkken for oljevrksomheten, med hovedfokus på de prnspper som følges og praktske tlnærmnger tl produksjon av statstkk. Notatet dokumenterer beregnnger som utføres forbndelse med den årlge undersøkelsen over produksjonsnntekter og -kostnader, lønn, sysselsettng, drftskostnader m.m. for nærngene Utvnnng av råolje og naturgass, Tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng og Rørtransport. En del teknske og teoretske detaljer er henvst tl egne vedlegg. Kapttel 2 omhandler de generelle temaene som omfang, avgrensnng og klassfserng. Her beskrves en del trekk ved de nærnger som er omfattet av undersøkelsen, og behovet for en del speselle tlnærmnger for denne statstkken. I kapttel 3 går v nn prnsppene for fastsettelsen av verdskapnngen nærngen. Verdberegnngene omfatter produksjonsverd og nntektsberegnnger men må ses nær forbndelse tl kostnadssden som omtales det påfølgende kaptlet. En del spesfkke verdberegnnger må oljestatstkken beregnes fra kostnadssden. Et ganske omfattende sett med vedlegg dokumenterer en del konkrete metoder og beregnnger, og praktsk gjennomførng av undersøkelsen. 3
2 Oljevrksomheten, omfang, nasjonal avgrensnng og nærngsklassfserng 2.1 Omfang Den årlge undersøkelsen skal g en total økonomsk overskt over olje- og gassvrksomheten Norge. Med olje- og gassvrksomheten Norge mener v denne sammenheng de tre nærngsgruppene Utvnnng av råolje og naturgass, Tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng og Rørtransport. Dette nnebærer en overskt over produksjonsnntekter, drftskostnader, produksjonsverd, nvesternger, lønn og sysselsettng. Dette er varable som er nødvendge for å beregne oljevrksomhetens bdrag tl norsk økonom Nasjonalregnskapet. Størrelsene er basert på nformasjon fra oljeselskapene, drekte leverandører av tjenester tl dsse og offentlge regulerngsmyndgheter. Produksjon av olje og gass foregår Norge kun offshore, dvs. på Den norske kontnentalsokkel. Produksjon skjer ved at man pumper opp olje og gass fra grunnen under havet, ved hjelp av en plattform, produksjonsskp eller ved hjelp av nstallasjoner på bunnen. Oljen fra de fleste felt fraktes fra feltet ved hjelp av tankskp, mens gassen transporteres gjennom rørlednnger på havbunnen. Noen felt får prosessert råoljen og gassen ute på sokkelen før den eksporteres, mens andre transporterer produksjonen tl mottakstermnaler på land for prosesserng og eksport. Nasjonalregnskapet er lagt opp slk at produksjonsverden skal allokeres tlbake tl produksjonsenheten. For å få tl dette må v gjøre noen speselle tlpasnnger for utvnnngs- og rørnærngen oljestatstkken sammenlgnet med annen strukturstatstkk. I oljesektoren er det det enkelte felt, rør, termnal eller kontorsted som er den produserende enheten, og hver av dsse enhetene kan sammenlgnes med en bedrft. Det som gjør oljevrksomheten spesell er at den er organsert slk at det kan være flere selskaper som har rettgheter tl ett felt, mens det er ett av dem som har operatøransvaret. Et felt er dermed kke en bedrft under operatøren normal forstand, og det er derfor v denne strukturstatstkken kke kan bruke Bedrfts- og foretaksregsteret (BOF) på vanlg måte, men må ha et eget enhetsregster hvor hvert felt regstreres som en egen enhet for å få dekke hele aktvteten. Undersøkelsen dekker produksjonskostnader for felt drftsfasen og for termnaler og rørlednnger drft. I tllegg oppgs lønn, sysselsettng, tmeverksforbruk, forbruk av brensel, elektrstetsproduksjon og mljø- og produksjonsavgfter for felt, termnaler og rørlednnger drft, samt opplysnnger om hvert kontorsted og hver base som operatører og rettghetshavere har på land tlknytnng tl olje- og gassvrksomheten. Det spørres både om kostnader som er påløpt forbndelse med admnstratv og teknsk tjenesteytng tl operatørvrksomhet og kostnader tl vrksomhet for egen regnng (100 prosentkostnader). I tllegg bes det om admnstrasjonskostnader, kjøpte teknske tjenester og forskrngspremer for landvrksomhet samlet. Nærngen Tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng leverer tjenester tl oljeselskapene. Denne nærngen består av bedrfter som drver med en rekke forskjellge aktvteter, men har tl fellestrekk at det er tjenester som leveres drekte tl selskapene utvnnngsnærngen. For denne nærngen følger statstkkproduksjonen tlnærmet det samme opplegg som for strukturstatstkken for ndustrbedrfter, med utvalg fra Bedrfts- og foretaksregsteret, færre og enklere skjemaer og større bruk av Nærngsoppgave 2 som v mottar fra Skattedrektoratet. Statstkkproduksjonen for nærng 11.200 skller seg fra ndustrstatstkken ved at v bruker skjema med egen overskrft og noen få tlleggsspørsmål. For å få med det som er særegent for oljevrksomhet har v spesfsert spørsmålet om salgsnntekter slk at Nasjonalregnskapets behov blr varetatt for denne nærngen. Det er behov for å spesfsere nntektene forhold tl om det er nntekt ved salg av boretjenester, nntekt ved utlee av rgger eller om det er nntekt fra andre tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng. I tllegg har v etter 4
ønske fra Utenrksregnskapet bedt om å få spesfsert verden av varer som er mportert fra utlandet men som kke er regstrert statstkken over utenrkshandelen. Dette spørsmålet vl sannsynlgvs være overflødg på skt. 2.2 Nasjonal avgrensnng Den norske sokkelen regnes som en del av Norge. I prnsppet skal all vrksomhet som drves på sokkelen nngå norsk statstkk på samme måte som vrksomheten på fastlandet. Analogt tl norske selskapers øvrge vrksomhet utlandet burde norske selskapers oljevrksomhet utenfor norsk kontnentalsokkel kke regnes med norsk statstkk. Boreplattformers nasjonaltet. Moble oljeborngsplattformer blr behandlet på samme måte som skp utenrksfart når det gjelder nasjonaltet. Dette betyr at et norsk selskap med en norskregstrert oljeborngsplattform blr regnet som en norsk bedrft, uten hensyn tl om plattformen opererer nnenfor eller utenfor norsk kontnentalsokkel. Tlsvarende blr en utenlandsregstrert plattform kke regstrert norsk produksjonsstatstkk når den borer på kontraktsbass på norsk kontnentalsokkel. Vrksomheten dsse selskapene drver på norsk sokkel, blr regstrert som mport av tjenester. Rørlednnger. Rørlednnger blr behandlet etter eerprnsppet. En rørlednng fra norsk kontnentalsokkel tl et annet land og som ees av et norsk selskap regnes som helhet med norsk statstkk selv om det meste av lednngen kan lgge utenfor norsk sokkelgrense. Verden av transport av utenlandsked olje og gass regnes dermed som norsk produksjonsverd. Termnal- og mottaksanlegg som lgger utlandet regnes kke med norsk statstkk. Rørlednngen Norppe Ol, som transporterer olje fra Ekofsk-området tl Storbrtanna, transporterer olje fra norske og fra brtske felt. Sden rørlednngen er norsked, skal verden av transporten fra alle feltene være med. Rørlednngsnettet tl Gassled nkluderer også mottakstermnaler på kontnentet. Dsse er kke en del av rørnærngen, og skal holdes utenfor statstkken. Dette må dermed trekkes fra Gasscos nntekter. Grensefelt. På norsk og brtsk kontnentalsokkel er det øyeblkket to produserende grensefelt: Statfjord og Murchson. Statfjord opereres av norskregstrert selskap, mens Murchson opereres fra brtsk sde. I norsk statstkk føres nvesternger og produksjon for dsse feltene samsvar med norsk eerandel tl olje- og gassreservene. Varennsatsen og lønnskostnadene for Statfjord tas med sn helhet. For at bearbedngsverden og drftsresultatet skal bl rktg trekker v fra brtsk andel av nntektene, og nntektsfører den delen av kostnadene som belastes brtske andelshavere. Brtsk andel av kostnadene føres som eksport av tjenester fra Norge tl Storbrtanna. For felt som er operert fra brtsk sde ber v kun om å få rapportert den norske delen av drftskostnadene og de norske ansatte. 2.3 Nærngsgrupperng og utvalg V følger oljestatstkken standarden Standard for nærngsgrupperng (SN2002) 1, som er basert på NACE-systemet. NACE-kodene for de tre oljenærngene er: Utvnnng av råolje og naturgass - 11.100, Tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng - 11.200 og Rørtransport - 60.300. Statstkk for oljevrksomheten er utgangspunktet en fulltellng av hele populasjonen, og v trekker således kke et utvalg vanlg forstand. For nærng 11.200 gjelder mdlertd kke dette helt, da v prakss gjør et uttrekk. Se mer om dette nedenfor. 11.100 Utvnnng av råolje og naturgass. Alle selskapene som drver med utvnnng på norsk sokkel eller vrksomhet på landtermnaler form av å være operatør, og alle selskaper som har rettgheter lsenser, skal være med denne nærngen. V 1 Fra og med 2007-statstkken brukes den nye standarden SN2007, hvor oljenærngene har fått nye numre men hvor v bruker samme nndelng og defnsjon på hovedgruppene. 5
tar utgangspunkt OEDs faktahefte og nformasjon fra OD for å følge med endrnger populasjonen fra år tl år. Enhetene oppbevares og vedlkeholdes vårt eget enhetsregster for oljestatstkken 2. Standard for nærngsgrupperng ser at nærngen omfatter utvnnng av råolje, naturgass, kondensat og våtgass (NGL), nkludert stablserng, separerng og fraksjonerng. Nærngen omfatter også prosjekterng og borng for egen regnng og vrksomhet tl rettghetshavere. Nærngen omfatter kke tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng utført på kontrakt. Produksjon av raffnerte petroleumsprodukter og ndustrgasser grupperes egne nærnger. 11.200 Tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng Denne nærngen omfatter mange ulke aktvteter, og kan kke ses å være særlg homogen. Nærngen nnholder såkalte boreselskaper, som er eere av borergger. Dsse selskapene kan også drve med annen aktvtet, og lee ut mannskap som drver aktvtet på andres borergger. Vdere nkluderer nærngen selskaper som er typske ngenørselskaper, som leer ut mannskap og utstyr tl oljeselskapenes daglge drft og nvesternger på produksjonsplattformer og skp. Dette kan være alt fra store selskap som tar seg av store deler av drften ute på feltet, eller det kan være mndre selskap som leverer enkelttjenester. Det er veldg mange små foretak som har lten betydnng for resultatet denne nærngen. Relatvt få foretak står for 99 prosent av nærngens omsetnng, og v gjør derfor en "cut-off" ved selskaper som har omsetnng lavere enn 50 mlloner og som har færre enn 3 ansatte. Foretak med mange ansatte og lav omsetnng tar v altså med, og lkeledes for foretak med høy omsetnng og ngen ansatte. Dette skyldes nærngens struktur, særlg for rggselskaper, hvor det er tlfeller hvor ett selskap eer en rgg, og har store nntekter ved utlee av denne, men de har ngen ansatte. Lkeledes er det selskaper som rammes av generelle problemer med konsern, hvor v kan ha foretak med mange ansatte og ngen nntekter, mens nntektene føres på et annet foretak samme konsern, som kanskje kke har noen ansatte. V gjør tllegg en løpende skjønnsmessg vurderng hvor v henter nformasjon om foretak som lgger grenseland. Informasjon om foretakene 11.200 hentes fra BOF, NO-basen (årsregnskap og årsrapport) og Internett. Det kan en del tlfeller være vanskelg å gjøre avgrensnnger forhold tl andre nærnger, ford defnsjonen Nærngsstandarden og fra Eurostat kke er entydge. Standard for nærngsgrupperng ser at nærng 11.200 omfatter borng av lete-, avgrensnngs- og produksjonsbrønner utført på kontrakt m. m., mens geofysske, geologske og sesmografske undersøkelser grupperes under egen nærng. Utdypende defnsjon fra Eurostat ser: Ths class ncludes: ol and gas extracton servce actvtes provded on a fee or contract bass: drectonal drllng and redrllng; "spuddng n"; derrck erecton n stu; reparng and dsmantlng; cementng ol and gas well casngs; pumpng of wells; pluggng and abandonng wells etc. Ths class excludes: geophyscal, geologcal and sesmographc surveys Se for øvrg mer om avgrensnngsproblematkk for nærng 11.200 eget vedlegg om utvalg. 60.300 Rørtransport Alle selskapene som er operatør for rørlednnger på norsk sokkel skal være med denne nærngen. Også her tar v utgangspunkt OEDs faktahefte og nformasjon fra OD for å følge med endrnger 2 Ved opprettng av nye enheter 11.100 og 60.300 må det alltd sjekkes at enheten kke lgger nne vårt lokale enhetsregster fra før, som naktv. Det er vktg at den da legges med samme organsasjonsnummer, fnr og nr. Hvs et felt skfter operatør er det også vktg at Inr beholdes, men at Fnr endres. Dette for hstorkkens skyld, ford det gjør det enklere å gjøre analyser på felt over td. 6
populasjonen fra år tl år. Enhetene oppbevares og vedlkeholdes vårt eget enhetsregster for oljestatstkken 2. Standard for nærngsgrupperng ser at nærngen omfatter transport av olje og gass hovedlednngssystemer fra utvnnngssted va termnal, mens dstrbusjon av naturgass, syntetsk gass, vann og damp fram tl forbruker grupperes egen nærng. Utenlandske aktørere 3 NUF er en utenlandsk enhets vrksomhet Norge. NUF er ngen selvstendg jurdsk person men kan være et avdelngskontor. V tar med noen av de største NUFene oljestatstkken, ford det er noen meget sentrale aktører på sokkelen. Petroleumsloven (lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvskomhet) 3-3 annet ledd ser at utvnnngstllatelse kan tldeles jurdsk person som er stftet overensstemmelse med norsk lovgvnng og er regstrert Foretaksregsteret, når annet kke følger av nternasjonale avtaler. Utvnnngstllatelse kan også tldeles fyssk person hjemmehørende en EØS-stat. Av nvtasjonen fra departementet tl aktuelle selskaper om å søke om utvnnngstllatelse (utlysnngsteksten), fremgår det så at utvnnngstllatelser tldeles tl aksjeselskaper regstrert EØSområdet. Det er således ntet krav om etablerng av et norsk selskap, men altså ett som er regstrert nnenfor EØS. I prakss er det som oftest ngen rettghetshavere som kke er norskregstrerte selskaper. 3 Utenlandske enheter som opptrer Norge, og skal regstreres tlknyttet regster, er regstrerngsplktg Enhetsregsteret, jf enhetsregsterloven 4. Utenlandske foretak som drver nærngsvrksomhet her landet eller på norsk kontnentalsokken skal regstreres Foretaksregsteret, jf. foretaksregsterloven 2-1 annet ledd. Det er kke satt vlkår at vrksomheten skal drves fra fast forretnngs- eller drftssted. V må vurdere hvorvdt det drves nærngsvrksomhet her landet. Med nærngsvrksomhet vl det s at vrksomheten må ha økonomsk karakter, være av en vss varghet og ha en vss størrelse. Enhver som benytter seg av arbedstaker Norge for utførelse av arbed mot vederlag, er å anse som arbedsgver. Det samme gjelder en som benytter seg av arbedstaker forbndelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøske petroleumsforekomster på den norske kontnentalsokkel og dertl knyttet vrksomhet og arbed, samt den som selv eller ved fullmektg utbetaler vederlag som det skal betales arbedsgveravgft av etter folketrygdlovens 16-3. 7
3 Verdberegnnger Statstkken lages på den måten at selskapene selv rapporterer sne drftskostnader på skjema, mens det aller meste av nntektene beregnes ut fra produksjonsvolumer fra Oljedrektoratet og ndrekte prsnformasjon fra selskapene. Råvareprsene som rapporteres skal rmelghetsvurderes mot data fra Olje- og energdepartementet og Seksjon for utenrkshandel. 3.1 Produksjonsmengder V får produksjonstall fra Oljedrektoratet på forespørsel. OD henter dsse tallene ut fra sn database PetroBank Stavanger hvor selskapene laster sne produksjonsmengder nn løpende 4. Produksjonen fordeles på produktene Crude Ol, Condensate, Gasolne, Ethane, Butane, Isobutane, Propane, uspesfsert LPG, uspesfsert NGL og Natural Gas. Uspesfsert LPG er gret, da dette produktet går som NGL Nasjonalregnskapet. Uspesfsert NGL kan mdlertd være både Condensate og Gasolne. For å gruppere dette produktet rktg, må v sammenlgne produktets tetthet med de andre produktene. Tl nå har tettheten vært nærmest Gasolne fra de andre feltene. Dermed er dette Kondensat NRtermnolog (CPA-nr: 232003), og kke NGL (CPA-nr: 232021). V får opplyst både brutto og netto produserte mengder, fordelt på det produserende feltet. V legger nettoproduksjon tl grunn når v beregner verden av produksjonen for hvert felt, da nettoproduksjon er defnert som den salgbare mengden målt ved utskpnngspunkt, som er felt eller termnal. Produksjonstallene må gjennomgås nøye da det er store verder som står på spll. Det er vktg at datamateralet fra OD er komplett, og at alle produkter er oppgtt alle relevante måleenheter. Dersom noen enheter mangler bør man be OD om å levere ny og komplett datafl stedenfor å estmere data på egenhånd. I tllegg er det vktg at det brukes samme feltnndelngen som v bruker spørreskjemaene, slk at alle som får skjemaet Felt drft, også har produksjonsvolumer, og at kke noen felt står gjen uten skjema. Dette er veldg vktg ford den endelge produksjonsverden kobles tl skjemadataene. Bruttoproduksjon av naturgass nneholder gass tl njeksjon, faklng, utslpp og forbruk på feltet tl elektrstetsproduksjon. Nettoproduksjon er det som er solgt fra salgspunkter (Kårstø, Kollsnes, Emden og lgnende.), dvs. eksklusv mengder som handles nternt på sokkelen. Også for naturgass blr det dermed rktg å beregne produksjonsverd ut fra nettoproduksjon. 3.2 Prser, transportkostnader og verd Oljeprs V ber kke rettghetshaverne rapportere stt salg av olje, men bruker Olje- og energdepartementets normprser. Dsse fastsettes etterskuddsvs, og skal svare tl den prsen som vlle ha vært gjeldende mellom uavhengge parter et frtt marked. Denne vl være basert på en skjønnsmessg totalvurderng av markedsstuasjonen, og det er denne som brukes departementene ved fastsettng av skatter og avgfter. Prsen på et fat olje er kke helt lk for alle feltene på sokkelen, men avhenger av oljens kvaltet. Derfor fastsettes det en normprs for hvert felt eller område. Ikke alle felt får sn egen normprs, men v antar at felt som lgger geografsk nærhet tl hverandre har olje av noenlunde samme kvaltet. Felt 4 All petroleum som produseres og eksporteres fra norsk kontnentalsokkel måles forbndelse med kjøp og salg, allokerng og beregnng av skatt og avgfter. Oljedrektoratet fører tlsyn med målngene. Det fnnes en egen forskrft for fskale målnger fastsatt av Olje- og energdepartementet. De vktgste målestedene er landanleggene Mongstad, Kårstø, Sture og Kollsnes, eksporttermnalene St. Fergus, Teessde, Dunkerque, Zeebrügge og Emden/Dornum, og lastebøyene på feltene Statfjord, Gullfaks, Åsgard, Norne, Hedrun og Draugen. 8
som kke har egen normprs gs derfor den samme prs som det feltet som er nærmest, eller eventuelle felt som har felles utskpnngspunkt eller transportsystem. Prs på NGL, kondensat og tørrgass Prser for NGL, kondensat og naturgass får v gjennom skjemaet "Tllegg tl Nærngsoppgave 2". Dette skal besvares av alle operatører og rettghetshavere, med opplysnnger om salgsverd og salgsvolum for NGL, kondensat og naturgass, fordelt på felt. Verden beregnes tl landførngsstedet før transportkostnaden er trukket ut. Rapporten skal omfatte gass som har passert ext-punktene fra Gasscos område D tl utlandet. Ved rapporterngen skal eventuelle kostnader utlandet utenfor norsk domene holdes utenom. Dette kan være transportkostnader eller kostnader på mottakstermnaler på kontnentet. På bakgrunn av dette regner v ut en volumved gjennomsnttsprs for hvert produkt, for hvert felt. Transportkostnad Transportkostnaden skal trekkes fra salgsverden ford verden av olje- og gassproduksjonen skal beregnes tlbake tl produksjonsstedet. På denne måten allokerer v en salgsverd tlbake tl feltet, og kvantfserer dermed utvnnngssektorens verdskapnng. Sden rørlednngene er sklt ut som egen vrksomhet er det nødvendg å solere denne kostnaden, og v vlle fått en dobbelttellng hvs kke dette ble gjort. For gassrør som nngår Gassled får v rapportert samlet tarffkostnad som er betalt for hver av Gassledsonene (se avsntt 3.7). V beregner hvert felts andel av transportkostnaden en transportsone tl å være tlsvarende feltets andel av gassproduksjon sonen. I tarffen tl sone D-ext nngår termnalkostnader på mottakspunkt på kontnentet. Dsse må trekkes fra. Slk rapporterngen foregår dag, og på opplysnnger fra Gassco, er det kke mulg å trekke ut denne termnalkostnaden eksakt. V har laget et anslag på at denne kostnaden står for 15 % av den total D-ext tarffen, men uskkerheten er stor (se avsntt 3.7 nedenfor). Transportkostnad andre rør enn de som er operert av Gassco rapporteres på eget skjema som er tllegg tl skjemaet "Rør drft". Her rapporteres mengde transportert av hvert produkt, og verden av transporten. Dermed kan v lokalsere transportkostnaden tlbake tl rktg felt. Det er noen rør det kke rapporteres kostnader for, og hvor det heller kke rapporteres transportert mengde og verd. Dette gjelder for rør som er tett knyttet tl spesfkke felt. Rørkostnaden ses dermed som en del av produksjonskostnaden. Prnspelt burde denne kostnaden soleres slk at kke produksjonsverden blr skjev mellom utvnnngsnærngen og rørnærngen. I prakss bryr v oss mdlertd kke om dette så lenge det er snakke om enkelte små rør. Verd av produksjonen V beregner verden av produsert olje, NGL, kondensat og naturgass på samme måte. Det v får oppgtt som nettoproduksjon fra OD er defnert som salgbare mengder. Derfor er det denne som legges tl grunn når verden av produksjonen ved hvert felt skal beregnes 5. Da blr: Verd = ( nettoproduksjon produktprs) tarffkostnad 5 For gass var det tdlgere slk at v beregnet verden av produksjonen som det produksjonsvolumet v hadde som leveranse fra feltet multplsert med salgsprsen fra tlleggsskjemaet. Sden det var noe forbruk transportleddet ble produksjonstallet dermed for høyt forhold tl verden av salget. Oljedrektoratet gkk så over tl å måle produksjonsvolumet ved salgspunktet, slk at det OD oppgr som netto produksjon nå tlsvarer det som er faktsk salgbare mengder. 9
3.3 Prosesserng på felt og termnaler Noen felt prosesserer olje og gass for andre, og har nntekter av dette. Særlg gjelder dette Ekofskområdet, og tl en vss grad Statfjordfeltet (som prosesserer for Snorre). Inntekter som feltene har av denne vrksomheten tas kke med statstkken. Årsaken er at dette er en ntern tjeneste sektor 11.100, samme geografske område, som kke berører bearbedngsverden for nærngen. Den feltspesfkke bearbedngsverden kan bl noe skjev som følge av dette, men det har ngen betydnng for statstkken. Dermed trekker v også ut eventuelle kostnader som føres for dette på feltene. For at termnalene skal få produksjonsnntekter blr prosesserngsnntekter på Kårstø og Kollsnes 6, og som rapporteres av Gassco som sone C og E, ført som nntekt på termnalskjema. Både Kårstø og Kollsnes er operert av Gassco. For enkelhetsskyld oppretter v et eget skjema for enheten Gassled under Gassco, hvor denne nntekten føres automatsk ved hjelp av en spesalførng (post O 009). 3.4 Inntektsførng på grensefeltene Mye av petroleumsforekomstene Nordsjøen lgger helt på grensen mellom Norge og Storbrtanna. Det medfører at noen felt kan lgge både på norsk og brtsk sde. Feltene Statfjord og Murchson er slke eksempler, og dsse skal være med statstkken. Feltene behandles noe ulkt avhengg av om de er operert fra norsk eller fra brtsk sde, men verden av produksjonen beregnes på samme måte. Den brtske andelen av produksjonen trekkes fra på en egen post økonomarkene. På kostnadssden er det noe annerledes. For felt som er operert fra norsk sde tar v med alle kostnadene, men fører den brtske andelen av dsse som nntekt gjennom en egen spesalførng for dette ('Inntekt ved grensefelt' = Brtsk andel * D 290). Alle ansatte anses dermed som norske. For felt som er brtsk operert ber v om å kun få rapportert den norske delen av drftskostnadene og de norske ansatte. Skjemaet sendes tl den største norske rettghetshaveren (for Murchson er det Statol som fyller ut norsk andel). 3.5 Verden av vrksomhet på kontorer og baser for operatørene Kontorstedene på land bærer en del kostnader men har utgangspunktet kke nntekter. Det er derfor vktg å få allokert noe av produksjonsverden også tl land. Denne beregnes fra kostnadssden og omtales kapttel 4.1. 3.6 Lønn/sysselsettng Det opplyses om antall ansatte og lønnskostnader på alle skjemaene slk at hele vrksomheten dekkes. I alle nærngene er det her vktg å fnne gode kontroller. Se på gjennomsnttlg lønn/ansatt, og se om mange har store avvk fra dette. Man kan også gjøre en sjekk av våre tall mot tall fra NHO og bransjeorgansasjoner. Sammenlgnet med nærngslvsorgansasjoner kan v ha en noe ulk defnsjon av sysselsettngen oljenærngen. I SSB defneres oljenærngen som NACE 11.100 + 11.200 + 60.300. Andre vl også ta med sysselsatte leverandørndustren, men det har v kke gode tall for da v kke har egne nærnger for underleverandører tl oljendustren. Dsse er med ndustrstatstkken. 6 Kollsnes har tl nå hatt et enklere anlegg, og alt har gått vdere tl Vestprosess (VP). Det er Troll som levere tl Kollsnes. Troll leverer tørrgassen sn rør drekte tl eksport (Gassled), men sender kondensat tl VP. Troll eer Kollsnes, og betaler kke tarff der. Termnalkostnadene tl Kollsnes nngår således Trolls drftskostnader. I 2004 ble anlegget utvdet, og det sendes også NGL fra Kvtebjørn ht. Da ble også deler av Kollsnes med Gassled, og rapporteres fra Gassco som sone E. 10
3.7 Verden av rørtransport Verden av rørtransporten beregner v som summen av alle nntektene for alle rørene på sokkelen. Dsse nntektene får v rapportert fra operatøren tl hvert enkelt rør. Tarffkostnader Tarffkostnader rørtransport faktureres generelt tl hver enkelt skper/rettghetshaver, og belastes kke feltet. Dermed skal v kke nødvendgvs fnne gjen tarffkostnadene (R009) på D-skjemaets post 237. Om lag ¾ av verden rørtransportnærngen genereres av Gassco. Gassco er operatør for alle gassrør som nngår Gassled, og det er vktg å ha klart for seg hvordan gasstransportregmet er organsert. I dag opererer Gassco med 5 transportsoner. Av dsse er det kun 3 som er transport rør, mens de to andre dekker behandlng av gassen på termnaler. De 5 sonene er: A. Statppe rkgass. Transport fra blant annet feltene Tampenområdet. B. Åsgard transport. C. Gassbehandlngsanlegget på Kårstø. Omhandler ulke typer av fraksjonerng og ekstraherng. D. Eksport av tørrgass tl kontnentet. Deles nn 2 deler: Entry og Ext. Man må betale for å komme nn sonen, og for å komme ut. I denne sonen lgger blant annet Ekofskfeltene. E. Gassbehandlngsanlegget på Kollsnes. Den transportmengden som oppgs av Gassco stemmer kke nødvendgvs med produksjonsmengder fra OD. Dette skyldes at v ber om verd av transporten og den mengden det beregnes verd av, og kke nødvendgvs de fyssk transporterte mengder. Transportverden for hver av sonene fordeles på de feltene som lgger hver sone, etter produksjonsmengde. Kun de feltene som har gassproduksjon og som bruker Gasscos transportnett får tldelt transportkostnader fra Gassco. Transportkostnad andre rør trekkes fra på de feltene som bruker rørene. På tlleggsskjema for rør drft opplyses det om transportert mengde gjennom hvert rør, fordelt på felt. Om Ext-D-tarffen De rapporterte transportnntektene tl Gassco for sone D (ext) nneholder, tllegg tl ren transportkostnad, noen termnalkostnader. Dsse består av drftskostnader og kaptalkostnader på mottakstermnaler på kontnentet. Admnstrasjonskostnadene kan soleres for hver termnal, mens resten av kostnadene kke kan spesfseres for alle termnalene. Gassco har anslått termnalkostnadene tl å lgge rundt 15 % av total tarff for D-ext, men dette er et uskkert anslag 7. 7 Et konkret eksempel fra Gassco for 2003-årgangen: Admnstrasjonskostnadene på termnalene beløper seg tl 280,1 mll. Resten av termnalkostnadene kan kun trekkes ut for de termnalene som har egen kaptaltarff (Zeeppe og Dunkerque), og utgjør totalt 200 mll. De oppgtte drftskostnadene dekker hele sone D, og er dermed for høye for termnalene. Samtdg er kaptalkostnadene for lave. Dsse manglene trekker hver sn retnng. Totale drftskostnader for område D var 1.818 MNOK 2003. 480,1 MNOK utgjør dermed 15,4 %. Konklusjonen fra Gassco blr dermed at den beste metoden er å trekke ut 15% av D-ext tl termnalkostnader. 11
Norppe Ol AS Fra og med 2002 har v bestemt at v skal ha med all transport gjennom Norppe Ol AS, da dette er defnert som norsk produksjon (ref. NR SKA-prosjekt, Rapport 2006/8). Tdlgere tok v kun med transport fra norske felt. I 2005 foretok v en revsjon tlbake tl 2002 og kom samarbed med Nasjonalregnskapet frem tl at v kke revderer dette lenger tlbake td. Beløpet som manglet lgger overkant av 100 mlloner, og er kke nok tl at det kan revderes NR. Injeksjonsgass Gass som pumpes ned reservoarene for å øke oljeutvnnngen regnes kke med nettoproduksjonen tl OD. Dette er tråd med NRs prnspper om at transaksjoner nternt foretaket kke regnes med. Nettoproduksjonen er defnert som salgbare mengder og måles fra utskpnngssted. Som en følge av dette blr kke gass som kjøpes og selges mellom felt regnet med nettoproduksjonen, e heller verden av transporten av slk gass. Et eksempel er Granefeltet som er operert av Norsk Hydro Produksjon AS. Granefeltet kjøper gass fra andre felt området og njserer denne reservoaret for å øke trykket slk at man kan øke oljeproduksjonen. I 2004 utgjorde dette en varennsats på 3 mrd NOK (nkludert transport). Gassen kan komme fra forskjellge felt, men det har kommet en del fra Oseberg. Gassen har blant annet bltt kjøpt fra Statol og Exxon, forruten Hydro selv. Gassen kjøpes tl markedsprs og kostnaden ved dette, nkludert transport, har bltt ført på D-skjema som "annen kostnad" (post 261). Dsse kostnadene er kke ført som nntekt noe sted, da nntekten jo beregnes som nettoproduksjon*prs. Ved å defnere dette som ntern handel på sokkelen utelater v derfor denne transaksjonen helt. V stryker altså denne posten på drftskostnadene tl Grane. I tllegg må v utelate dette som en nntekt for Grane gassrør slk at kostnaden kke trekkes fra som tarffkostnad verdberegnngen. På tross av at kke all nformasjon fra transportrørene brukes, sender v ut tlleggsskjemaet "mengde/tarff". Det kan være at det føres andre kostnader enn kostnader tl kjøp av gass nternt på sokkelen, og ved å sammenlgne det som er rapportert på feltet med det som rapporteres på røret kan man altså beholde dfferansen. 12
4 Kostnader Kostnadene årsstatstkken består hovedsak av drftskostnadsdata fra selskapene. Alle kostnadene hentes nn på skjema. Det er store lkhetstrekk mellom skjemaene 'felt drft', 'rør drft' og 'termnal drft', og de bygger på samme mal. Kostnadene på skjemaet skal reflektere lsensregnskapet og består ved sden av lønnskostnader av utgfter tl vareforbruk, drft og vedlkehold, tjenesteforbruk og såkalte ndrekte kostnader. I revsjonsprosessen er det nyttg å ha en dalog med Oljedrektoratet for å sammenlgne de rapporterte drftskostnadene med det som fremkommer av lsensregnskapet. I noen tlfeller er det flytende overganger mellom kostnader for felt, rør og termnal tlfeller hvor det er stor grad av ntegrasjon mellom dsse aktvtetene. Dersom det er snakk mndre aktvteter aksepterer v en vss grad av omfordelng mellom dsse. Dette må v ta høyde for når v sammenlgner våre kostnader med Oljedrektoratet. Alle nntekter og alle kostnader på feltene på sokkelen deles mellom de selskapene som har rettgheter tl dsse henhold tl lsensregnskapet. For strukturstatstkken er det mdlertd kke nødvendg å dele kostnadene på hver rettghetshaver, da det er selve feltet som er den produserende enheten som det lages statstkk over. 4.1 Kostnader ved landvrksomhet Landkostnadene, som påløper ved selskapenes kontorer og baser på land, består stort sett av lønnskostnader, admnstrasjonsutgfter og teknske tjenester, og de fordeles på kontorenes geografske belggenhet. Alle landkostnadene dekkes av Skjema for landvrksomhet (skjema B som sendes tl hovedkontoret tl alle operatørene) og Skjema for rettghetshavers vrksomhet (skjema K som dekker såkalt fnanserngsvrksomhet tlknytnng tl olje- og gassvrksomhet). Strukturstatstkkene skal ha produksjonsverd fordelt på geografsk belggenhet, og v har derfor skjema som sendes tl hvert enkelt av operatørenes kontorsted (hjelpevrksomhet, skjema A og H). Dsse skjemaene kan ses på som bedrftsskjema sammenlgnng med annen strukturstatstkk. Summen av alle skjemaene for hjelpevrksomhet skal summere seg tl hovedskjemaet for landvrksomheten tl operatøren. Kostnadene som påløper på land deles nn "Operatørkostnader" og "100-prosent-kostnader". Operatørkostnadene er kostnader som selskapet kan føre på lsensregnskapet, som er kostnader som er knyttet spesfkt tl drft av feltet og som refunderes av lsensen. 100-prosent-kostnader er kostnader som er knyttet tl selskapets egen drft. Operatørkostnader skal utgangspunktet fnnes gjen på skjema for felt drft under postene "Indrekte kostnader". I prakss kan det være vanskelg å avstemme dette. Produksjonsverd Produksjonsverd og landkostnader henger nøye sammen. Landvrksomheten, som leverer tjenester tl felt, rør og termnaler, har utgangspunktet ngen egne nntekter. Nasjonalregnskapet skal fordele produksjonen på geografsk belggenhet, og har behov for å synlggjøre vrksomheten på land. Det beregnes derfor en "kunstg" produksjonsverd på land slk at drftskostnadene ved landkontorer balanseres med nntekter. Tl dette er postene "Leearbed" og "Egne nvesterngsarbeder" sentrale. Produksjonsverden utvnnngsnærngen består prnsppet av samlet verd av produsert og bearbedet olje og gass + annen nntekt på sokkelen (grensefelt) + egne nvesterngsarbeder. V kan kalle dette den reelle produksjonsverden utvnnngsnærngen. Den "kunstge" produksjonsverden beregnes som summen av kostnadene ved landvrksomheten (lønns- og admnstrasjonskostnader og andre kostnader både for operatører og rettghetshavere). Produksjon på land består delvs av egne nvesterngsarbeder, mens resten regnes som tjenester levert 13
tl produktnnsats på feltene 8. Dermed blr både produksjonsverden og produktnnsats noe oppblåst, men dette påvrker kke bruttoproduktet (bearbedngsverden) nærngen. I oljevrksomheten kan det være vanskelg å sklle mellom nærngene utvnnng og rørtransport. Noen av landkostnadene som rapporteres utvnnngsnærngen er relatert tl rørtransport og dsse trekkes fra når "Leearbedet" utvnnngsnærngen beregnes. Lønnskostnader for landvrksomhet knyttet tl rør er nkludert de samlede drftskostnadene på land. I tllegg påløper det noen admnstrasjonskostnader som er knyttet tl drften av rør. Dsse kostnadene legger v mdlertd tl produksjonsverden for rørnærngen på samme måte. Denne metoden er ønsket av seksjon for Nasjonalregnskap. V har oljestatstkken tdlgere år også tatt med lokal transport og verden av prosesserng ute på feltene. Dette er et produkt som utgangspunktet skal balansere ute på sokkelen. Ett felts prosesserngsnntekter, vl være et annet felts kostnader. Dette kan ses på som en ntern leveranse nnenfor samme nærng og fylke, som dermed bare bdrar tl å blåse opp tallene. V holder derfor dsse kostnadene utenfor beregnngene av produksjonsverd, tråd med prnsppene for nasjonalregnskapsberegnnger. Produksjonsverden for utvnnngsnærngen består da av følgende poster: Samlet verd av produsert olje og gass Annen nntekt på sokkelen (nntekt fra grensefelt) Verd av produksjonen på termnalene - kunstg Alle kostnader påløpt på landkontorer (nkluderer egne nvesterngsarbeder) - kunstg Fratrukket andel landkostnader som er relatert tl rørtransport - kunstg For nærng 60.300, rørtransport, beregnes produksjonsverden helt analogt: Samlet verd av transporten Alle påløpte kostnader på landkontorer - kunstg Varennsats I tllegg tl det v kan kalle vanlg produktnnsats tar v altså med posten "Leearbed" som kan ses på som en kunstg varennsats. Se omtalen av produksjonsberegnngene ovenfor. Varennsatsen utvnnngsnærngen består av følgende poster: Varennsats på felt drft o o o Fratrukket kostnader tl transport og prosesserng Fratrukket lønnskostnader Fratrukket kostnader som allerede er nkludert landkostnadene Varennsats på termnaler 8 Denne produktnnsatsen blr gtt produktnummeret 000371 "Godtgjørelse for leearbed" Nasjonalregnskapet. 14
o Fratrukket lønnskostnader Leearbed o o o o Alle kostnader på land Fratrukket andel landkostnader som er relatert tl rørtransport Termnalkostnader Fratrukket egne nvesterngsarbeder utvnnngsnærngen 9 (fra nvesterngsstatstkken) Andre kostnader på land o o Reparasjoner på egne aktva Admnstrasjonskostnader på land For rørtransportnærngen består varennsatsen på samme måte av: Varennsats på rør drft o o Fratrukket lønnskostnader Fratrukket kostnader som allerede er nkludert landkostnadene Leearbed o o Alle kostnader på land Fratrukket egne nvesterngsarbeder rørnærngen 10 (fra nvesterngsstatstkken) Andre kostnader på land o o Reparasjoner på egne aktva Admnstrasjonskostnader på land 4.2 Transport- og prosesserngskostnader På skjema for felt drft ber v om å få opplyst kostnader som feltet har forbndelse med leeprosesserng og transport av olje og gass. Med samme begrunnelse som på nntektssden (se avsntt 3.3) holder v dsse kostnadene utenfor. Alle kostnader forbndelse med transport og prosesserng på termnaler dekkes gjennom egne skjema, og eventuelt tlbakeføres tl feltet. Om dette dermot er nterne tjenester mellom felt på sokkelen dekkes de kke av dsse skjemaene, men da skal de heller 9 Hentes fra kvartalsvs nvesterngsstatstkk for oljevrksomhet. Postene I300_2, I599_2, L019_2, L029_2, L039_2, L049_2, T300_2, U400_2, U799_2 og U820_2. Perodserngen er noe spesell denne statstkken. For eksempel for statstkkåret 2004 hentes dsse postene for de fre kvartalene 20042, 20043, 20044 og 20051. 10 Hentes fra kvartalsvs nvesterngsstatstkk for oljevrksomhet. Postene A300_2, R400_2 og R820_2. Dsse har tdlgere bltt trukket fra på leearbed utvnnngsnærngen ford landkostnadene rørnærngen kke har vært høye nok tl å dekke nn egne nvesterngsarbeder. Etter denne omleggngen har v ført flere av landkostnadene rettmessg over på rør, og dermed trekkes også egne nvesterngsarbeder fra nå. Se fotnote 9 for perodserng. 15
kke være med. Tjenester som leveres nnen samme nærng og nnen samme område skal tråd med Nasjonalregnskapets prnspper holdes utenfor, da dette bare bdrar tl å blåse opp produksjonsverden. 4.3 Tjenestenærngen Kostnadene tl tjenestenærngen påløper både tl havs og på land, og v fordeler nntekter og kostnader på geografsk belggenhet på vanlg måte ved at det sendes ut skjema tl alle bedrfter foretakene. De foretak som har vrksomhet på sokkelen skal ha en egen bedrft for denne vrksomheten. Kostnadene hentes nn på skjema fra foretaket og gjennom Nærngsoppgave 2 etter sammen mal som ndustrstatstkken og andre strukturstatstkker. 4.4 Avgfter Staten skrer seg en stor andel av verdene som blr skapt på sokkelen gjennom skattleggng, avgfter og drekte eerskap. Avgftene utgjør en relatvt lten andel av dsse nntektene. Bearbedngsverd tl faktorprs, såkalt faktornntekt, er defnert som bearbedngsverd fratrukket avgfter. V har frem tl og med 2005 hentet nn produksjonsavgft, tllegg tl mljøavgft (CO2- avgft), fra felt og rør drft. Fra og med 2006 skal det kke lenger betales produksjonsavgft fra produsert mengde petroleum. Produksjonsavgften ble beregnet som en prosentsats av brutto produksjonsverd fratrukket transportkostnader, dog aldr over 16%. CO 2 -avgften skal betales per Sm3 gass som blr brent eller sluppet drekte ut, og per lter petroleum som brennes. På skjema skal det rapporteres betalt avgft, og mengden det betales avgft for. 16
5 Referanser Faktaheftet 2006: Faktaheftet Norsk Petroleumsverksemd 2006. Olje- og energdepartementet. Berner,Kjetl og Lse Dalen: "Oljevrksomheten. Dokumentasjon av kvartalsvs nvesterngsundersøkelse og årsstatstkk". Notater 94/14, SSB Gronna,Danute og Stenar Todsen: "Nasjonalregnskap: Beregnnger av olje- og gassnærngene". Notater 2006/21, SSB. Evensen,Trude Nygård (red.): "Oljenærngen - dokumentasjon av klder, beregnnger mv. (SKA-prosjekt). Rapport fra prosjektgruppen". Notater 2006/8, SSB. 17
Vedlegg 1: Produksjonsforløp og tdsplan Overskt over gangen statstkkproduksjonen med veledende tdsplan 1. Lke etter nyttår går man gang med arbedet med utvalget tl undersøkelsen. Dette nnebærer første omgang en gjennomgang av hele populasjonen, dvs. alle foretak som er regstrert Bedrfts- og foretaksregsteret med nærng som tlhører oljevrksomheten (for SN2002: 11.100, 11.200 og 60.300). For utvnnng- og rørnærngen nnebærer dette å oppdatere vårt lokale enhetsregster oljeapplkasjonen, mens det for tjenestenærngen er noe mer omfattende forhold tl å kontrollere formål og arbedsområde tl alle som er regstrert BOF. For tjenestenærngen må det også opprettes et delregster BOF for året. 2. Parallelt med arbedet med utvalget kan man også starte arbedet med å gjennomgå alle skjema og rettlednnger. Skjemaene fnnes elektronsk og på papr. Dsse to skjematypene henger nøye sammen forhold tl koder på de enkelte cellene, noe som blant annet er vktg forbndelse med nnlastng tl databasen. Ved endrnger skjemaene er det derfor veldg vktg å nvolvere alle berørte seksjoner, dvs. seksjon 203 og dverse seksjoner på avdelng for IT og datafangst, fra første stund for å unngå problemer. Ved endrnger IDUN-skjemaene er det vktg å beregne noe td tl testng. 3. Når utvalget og alle skjemaene er klare for ny årgang kan man starte utsendngen av skjema, rettlednnger, følgebrev mm. Avdelng for IT og datafangst kobler vårt utvalg mot de aktuelle skjematyper, og tldeler brukernavn og passord tl IDUN-løsnngen tl det enkelte skjema. Brukernavn og passord skal prntes både på følgebrevet som følger utsendngen og på det enkelte skjema. Det er vktg å teste dette også før endelg utsendng for å skre at alle tlganger fungerer, og at alle de relevante skjemaene er tlgjengelge for hver oppgavegver. Utsendng av skjema bør skje på våren med en måneds nnleverngsfrst og td tl å sende ut purrng før sommerferen. Målet er at alle data skal være nne løpet av sommeren. 4. V etterspør også data fra andre oppgavegvere som kke leverer på skjema. Samtdg med utsendngen av skjema sendes forespørsel om data fra dsse. Dette gjøres fortrnnsvs på e- post, og gjelder Oljedrektoratet, Gassco og Olje- og energdepartementet. 5. Når alle data er nne skal data lastes nn oljedatabasen. Se egen nstruks om dette, da det er vktg å laste nn de forskjellge dataene rktg rekkefølge. Ved eventuell mangel av enkelte oppgaver kan det være nødvendg å laste nn enheter uten data. Dette ford enkelte spesalførnger genereres tl poster skjemaet. Særlg krtsk er det for de tre drftsskjemaene. 6. Når alt er lastet nn databasen er det td for revsjon. Avtal et løp for revsjon av tjenestenærngen med revsoren for olje på ndustrgruppa. Under revsjonsprosessen er det vktg å holde tett dalog med Oljedrektoratet, seksjon for Nasjonalregnskap og seksjon for Utenrkshandel for å gjøre løpende rmelghetsvurdernger av det nnkomne materalet. 7. Endelg gjøres det sluttkontroller og analyse av tdsserer før statstkken bør publseres utpå høsten året etter referanseåret. Tl publserngen skal publserngstabellene oppdateres med ny årgang, det må skrves en artkkel med eventuelle fgurer og Statstkkbanken skal oppdateres med ny årgang. 18
Vedlegg 2: Skjema og rettlednnger Nærng 11.100: B: Landvrksomhet - sendes tl alle operatørene (hovedkontor) - Skjema RA-0188 D: Felt drft - sendes tl operatøren for hvert felt (felt) - Skjema RA-0125-1 og -2 F: Nedstengng - sendes tl operatøren for felt som er nedstenget (felt) - Skjema RA-0337 H: Hjelpevrksomhet - sendes alle kontorene tl operatørene på felt og termnal (tlsvarer bedrftsnvå) - Skjema RA-0124-H K: Rettghetshavers vrksomhet - sendes alle rettghetshaverne (foretaksnvå) - Skjema RA-0273 O: Termnal drft - Sendes operatøren for hver termnal (bedrft) - Skjema RA-0308-1 og -2 1: Tllegg tl Nærngsoppgave 2 - Sendes alle operatører og rettghetshavere (foretaksnvå) - Skjema RA-0253 19
Seksjon for for energ- og og ndustrstatstkk Seksjon for energ- og ndustrstatstkk Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Kongens gt. 6, Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Telefon 21 21090949491919 / 21 eller 0921 47096547 - Telefax: 70 21 09 49 96 Tlf. 21 09 49 19 el. 21 09 47 70 E-post: Telefaks ons@ssb.no 21 09 49 96 Statstkk for oljevrksomhet 2005 Landvrksomhet Underlagt taushetsplkt Opplysnngsplkt Anskaffet året Solgt året Kode 1 000 kr 1 000 kr Frst for nnsendng: Maskner, verktøy, utstyr 701 B Bler 702 Andre transportmdler 703 Inventar, kontorutstyr 704 Bolger 705 Kode Vennlgst fordel kostnadene på de to typene: Operatørkostnader 100-prosentkostnader 1 000 kr 1 000 kr I alt 7. Investernger Velferdsanlegg 706 Kontorbygnnger 707 Lagerbygnnger, ndustrkaer 708 1. Lønnskostnader 2. Admnstrasjonskostnader 3. Kjøpte teknske tjenester Lønn tl ansatte på land 101 Andre ytelser tl beste for lønnstakerne 102 Arbedsgveravgft tl folketrygden 103 Lønnskostnader alt (101+102+103) 190 Huslee, brensel, telekostnader mm. 201 Kontorutstyr 202 Honorarer,reser, opplærng 203 Andre admnstrasjonskostnader 204 Admnstrasjonskostnader alt (201+202+203+204) Geolog/geofyskk 290 301 Sesmkk 302 Speselle studer 303 Feltevaluerng/feltutvklng 304 FOU 305 Kjøpte teknske tjenester alt (301+302+303+304+305) 390 4. Kostnader alt (190+290+390) 490 Andre nvesternger. Spesfser: 709 710 711 Investernger alt (701-711) 790 7a. Investernger tl mljøverntltak utslpps - og renseutstyr løpet av året Investernger anlegg og utstyr for rensng og utslppsreduksjon (prosessekstern, også kalt end-ofppe), kke beholdnngsverder 8. Inntekt ved vrksomhet for egen regnng, dvs. utenom lsensregnskapene Teknsk assstanse (letng, utbyggng, drft) 751. Luft/klma 752. Jord og grunnvann 753. Produksjonsvann og avløp 754 Avfall 755. Annet Salg av sesmkk 802 Annen vrksomhet. Spesfser: 803 Inntekt alt (801+802+803) 890 801 1 000 kr 1 000 kr 5. Forskrngspremer 590 Spesfser: 601 Henvendelser fra Statstsk sentralbyrå kan rettes tl: 6. Andre kostnader 602 603 Navn og telefonnr. Dato og underskrft Andre kostnader alt (601+602+603) 690 RA-0188 06.2006 VEND! Statstkk for oljevrksomhet Landvrksomhet Rettlednng Generelt Omfang Oppgaven omfatter den samlede vrksomheten ved kontorer og baser land tlknytnng tl olje- og gassutvnnng, for operatører på norsk kontnentalsokkel. Merk at selskapets lønns- og nvesterngskostnader rapportert på skjema for hjelpevrksomhet vl være en delmengde av dsse rapportert 3. kolonne på skjema for landvrksomhet. Lønn og nvesternger rapportert på landvrksomhetsskjema utgjør dermed summen av selskapets lønn og nvesternger rapportert på skjemaene for hjelpevrksomhet. Lønnskostnader for felt drft rapporteres utelukkende på skjema for felt drft. Enkelte kostnader skal fordeles på operatørkostnader og 100-prosent-kostnader. Operatørkostnader Operatørkostnader omfatter kostnader som selskapet har hatt egenskap av operatør og som er tatt med lsensregnskapet. 100-prosent-kostnader 100-prosent-kostnader er kostnader som er knyttet tl oljevrksomheten og som bæres fullt ut av selskapet selv eller tjenester som selges tl andre. Kostnader som blr belastet selskapet som rettghetshaver en lsens, av et annet operatørselskap, skal kke være med. Fordelng av operatørkostnader og 100-prosent- kostnader på underposter kan om nødvendg foretas skjønnsmessg. Lovhjemmel og datavern Oppgavene nnhentes med hjemmel statstkkloven av 16. jun 1989. Dersom De mener at De kke har plkt eller lovlg adgang tl å g oppgaver, kan De klage over pålegget nnen 3 uker. Klageretten gjelder kke spørsmålet om oppgaveplkten er rmelg eller nødvendg. Oppgavene er underlagt taushetsplkt og vl bl oppbevart og eventuelt tlntetgjort på en betryggende måte. De vl kke bl publsert eller utlevert en slk form at det er mulg å gjenkjenne tall for en enkelt bedrft, uten spesell tllatelse fra den bedrft det gjelder. Seksjon for energ- og ndustrstatstkk Kongens gate 6, Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Tlf: 21 09 49 19 / 21 09 47 65 - Faks: +47 21 09 49 96 E-post: ons@ssb.no De enkelte avsntt 1 Lønnskostnader 101 Lønn tl ansatte Skal være med: - opptjent lønn for alle ansatte før fradrag av skatt, trygdepremer, pensjonspremer e.l. - verd av fr trygd, ferepenger, lønn under sykdom, mltærtjeneste og annet fravær, tanteme, gratale og avtalte naturalytelser, så som avgftsplktg bl- og dettgodtgjørelse, telefon og avs. Skal kke være med: - forskuttert sykelønn, pensjoner, arbedsgvers bdrag tl pensjonsordnng for de ansatte, arbedsgvers andel av trygdepremer. - erstatnnger, godtgjorte kost- og reseutgfter, utgfter tl arbedsklær e.l. - kke-avgftsplktg bl-, telefon- og dettgodtgjørelse (plasseres postene 301 og 303). 102 Andre ytelser tl beste for lønnstakerne Denne posten skal nneholde ytelser tl de ansatte som kke er lønn eller avtalte naturalytelser, men som representerer en fordel for de ansatte. Skal være med: - pensjonsutbetalnger - arbedsgvers bdrag tl pensjonsordnng tl de ansatte - arbedsgvers andel av premer tl syke- og ulykkesforskrng etablert ved tarff eller arbedsavtale. - stønader ved bedrftsulykker, utgfter tl ansattes frtdsvrksomhet. Skal kke være med: - dettpenger - utgfter tl ansattes deltakelse kurs - produksjonsfremmende ytelser utenom lønn 2 Admnstrasjonskostnader 202 Kontorutstyr Ta med kontorutstyr med varghet nntl ett år denne posten. Utstyr med varghet utover ett år føres post 804. 204 Andre admnstrasjonskostnader Kostnader tl EDB forbndelse med admnstrasjon og regnskap (kjøpte tjenester). 3 Kjøpte teknske tjenester Her skal kke rettghetshaverens lsensrelaterte kostnader oppgs. Dette ford operatørene oppgr samlede lsensregnskapstall for slke kostnader. Det er derfor kun eventuelle 100-prosent-kostnader som skal oppgs her. 305 FOU Omfatter blant annet kostnader tlknytnng tl teknologavtaler. 5 Forskrngspremer Oppg selskapets totale brutto betalte forskrngspremer oppgaveåret. 6 Andre kostnader Kostnader som kke er tatt med noen av de øvrge postene. Avskrvnnger, tap på fordrnger og fnanskostnader skal kke tas med. 7 Investernger Omfatter anskaffelser av varge drftsmdler som ees av selskapet eller av en gruppe. Som varge drftsmdler regnes alle drftsmdler som har brukstd på ett år eller mer, både aktverte og drekte utgftsførte. Maskner, verktøy, utstyr, transportmdler og nventar regnes som anskaffet det året utstyret er mottatt, selv om de kke er betalt eller aktvert regnskapet. Som anskaffelse av bygnnger, anlegg e.l. oppgs bygnnger m.m. nnkjøpt året og bygge- og anleggsarbeder utført året for selskapets regnng uten hensyn tl når betalng skjer. Byggelånsrenter skal kke være med. 701 Maskner, verktøy, utstyr - - løfteutstyr - - skkerhetsventler - - kjøreutstyr - - måleutstyr 704 Inventar, kontorutstyr EDB-utstyr og kjøpte programmer med brukstd utover ett år føres her. 7a Prosesseksterne nvesternger Investernger utstyr og anlegg for å samle opp, måle eller fjerne forurensng etter at den er oppstått produksjonsprosessen, samt behandle og deponere avfallstoffer. Dette er utstyr og anlegg som er uavhengg av produksjonsprosessen. Slkt utstyr betegnes også som "endof-ppe utstyr" 751 Luft og klma For eksempel: flter, kjølesystemer, katalysatorer for behandlng av prosessgasser, tltak som begrenser utslpp, overvåknngsutstyr. 752 Jord og grunnvann For eksempel: utstyr for rensng av forurenset jord, tltak for å forebygge eller begrenser forurensng av jord og grunnvann. 753 Avløp eller produksjonsvann For eksempel: tltak som begrenser utslpp, eget renseanlegg, kjølesystemer for produksjonsvann, utstyr for behandlng av avløpslam, overvåkngsutstyr. 754 Avfall For eksempel: contanere, sorterngsutstyr, egne deponer, avfallspresse, slamtørkeseng, utstyr for forbehandlng. 755 Andre mljøvernformål For eksempel: nnbyggng av støyklder, utstyr for å redusere vbrasjoner, kjøp av datasystemer for mljøstyrngssystemer og mljørapporterng. 8 Inntekt ved vrksomhet for egen regnng Godtgjørelse for arbed som selskapet har gjort for andre tlknytnng tl oljevrksomhet. Fnansnntekter skal kke være med. RA-0188-rettl 04.2006 VEND!