UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN o VARE FISKERIER er under omstiing både teknisk, økonomisk og menneskeig. Vår fiskefåte har atid hevdet seg på havet, på nære og fjerne fiskefeter, takket være et førstekasses menneskematerie. Vi vi fortsatt forsvare denne «arbeidspass» med ae våre resurser av menneskeig karakterstyrke, teknisk innsikt og økonomisk vindskibeighet. Vår bank har gjennom årtier fugt med i fiskerinæringens utviking og vi vi fortsatt yte våre tjenester sik at fiskerinæringen fremdees kan bi en hoved næringsveg for kystbefokningen. Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fi skeriorganisasjonene og den enket e fisker. S U N M Ø R E K R E D T BA N K A/ S Åesund Voda Ø rsta Fosnavåg Brattvåg Langevåg Usteinvik 0. JANUAR 1966 3
Fiskerioversikt for uken som endte 15. januar 1966. 0. JANUAR 19665. ARGA_NG AV INNHOLDET DETTE NR.: 3 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 31. Side desember 1965................ 49 Sveit's innførse av fersk og frossen satvannsfisk i november 1965.. 56 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 1515/8 og 31 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 46 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Værforhodene i uken som endte 15. januar var ustabie med en de uvær, hest nordpå. Fiskeutbyttet i Finnmark var større enn i uken ti 8. januar. En ser forhodsvis optimistisk på utsiktene for skreifisket i Troms og Vesteråen. På Nordmøre be det også siste uke tatt noen notfangster av småsei ved kysten, mens tråerne som fikk sei på Egga kanten ikke ser noe mere ti denne der. Derimot har garnfåten vært i aktivitet med storseifiske på Tampen, hvor utbyttet var ujevnt, tides godt, men en de hemmet av konkurransen om pass på fetet med tråere. Måøy meder om bra pigghåfiske utfor kysten. Feitsid og småsidfisket innskrenker seg nå ti en de mussafangster på SørHegeand, i NordTrøndeag og SørTrøndeag. Nordsjøen har snurping og tråing vært i gang siden midten av uken, og det er andet en de fangster både av sid og makre. Stor utenandsk fåte er også på fetet. Fisk m.v. utenom sid og øyepå. Finnmark: Det medes om ustabie, devis uværspregete værforhod. Ukefangsten av fisk nådde 06,9 tonn sammeniknet med 71 tonn i uken ti 8. januar. Detakesen utgjorde 00 båter med 873 mann mot 166 båter med 508 mann uken før. I båttaet, som knapt utgjorde 50 prosent av vanig beegg, inngikk 8 tråere, 19 motorfarkoster. Det be tatt 43,7 tonn fisk med trå, 16,8 tonn med garn og not, 695,9 tonn med ine og 40,4 tonn med snøre. Ukefangsten fordeer seg såedes på fiskesortene: Torsk 708,4 tonn, hyse 45,5 tonn, sei 11 O tonn, brosme 8,6 tonn, kveite 3,8 tonn, fyndre 3,9 tonn, steinbit 0,3 tonn, uer 6 tonn og båkveite 0,3 tonn. Av ever hadde en 44 h. Det be produsert 1 h tran og satet 7 h rogn. Trmns: Utenom skrei be det i uken i fyket andet 5,8 tonn annen fisk og reke sammeniknet med 5,9 tonn uken før. I partiet inngår 119,8 tonn annen torsk, 15 tonn sei, 51, tonn brosme, 4,4 tonn hyse, 6,4 tonn kveite, 0,3 tonn uer,,4 tonn ange, 7,3 tonn reke. Vesteråen: For Andøya har en utenom_ skrei hatt om ag 60 tonn sei, O tonn ange og brosme samt tonn uer i ukefangst. Det var oppti 3 hee og devise utrors dager, og dermed forhodsvis vanskeige forhod. Imidertid ser en forhodsvis optimistisk spesiet på skreifisket. For Bø hadde en av sei 16 tonn. Skreifisket: Det er i gang skreifiske i Troms, men oppgaver over dette vi først foreigge om en uke. I Nor d and be det i uken av skrei tatt 334,4 tonn, hvorav for Andøya 40 tonn og Bø 93,4 tonn. I at har disse to distrikter 454, tonn skrei, hvorav hengt 89,5 tonn, satet 56, tonn og iset 08,5 tonn, tran 17 h, ever ti forskjeig bruk
Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar15. jan. 1966 Ising og frysing Anvendt ti Skrei... Loddetorsk. Fiskesort Meng Ho= f Oppde Rund Fiet Sating Henging tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk. 161 36 739 153 133 Hyse... 31 16 1631 3 Sei... 17 7 135 7 3 Brosme "... 18 18 Kveite... 37 37 Båkveite... Fyndre... 7 7 Uer... 10 10 Steinbit... Reke...,.., Annen fisk. I at.....,,1]_ 8171 = 1 43 / 037 160 197 «pr. 16/1651 043 / 611 11 36 1 46 150 «pr. 18/1 641 51 185 193 63 80 1 Lever 763 h, tran 199 h. 136,5 h, rogn 19 h, hvorav satet 7 h, iset 114 h, ti hermetikk 8 h. Det fiskes forhodsvis bra, skreien er stor og fydig, men det var en de dårig vær. I fjor samtidig var det for Andøya og Bø fisket 15 tonn skrei. SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken som endte 8. januar andet 113,1 tonn ferskfisk, hvorav 35,4 tonn torsk, 9,4 tonn sei, 3,1 tonn hyse,,5 tonn ange og brosme, I, tonn kveite,, tonn marefyndre, itt yr, uer, steinbit og annen fisk. Levendefish: Trondheim hadde meget stor tigang på evende torsk fra Levendefisdagets distrikt i siste uke, nemig 85 tonn. På grunn av kuden risikerer en ikke enger å frakte torsk østpå med brønnbåter. Enn videre be det transportert 30 tonn evende torsk fra dette distrikt ti Bergen. Fisket er godt, sies det, idet det også forekommer en god de sn01 efisk. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 8 tonn evende torsk. I Hordaand hadde en iuken føgende evendefiskfangster: Torsk 3,5 tonn, småsei 1,5 tonn. Rogaand hadde 7 tonn. viøre og Romsda: Nordmøre meder om itt seifiske med not i kystfarvann. En garnbåt er kommet fra Hatenbanken med 56 tonn storsei, men forekomsten på dette fet var foreøpig ikke stor. En de torsk og annen fisk tas på kysten. I uken son1 endte Fisk brakt i and Troms i tiden 1. januar15. jan. 1966 Fiskesort Meng de ing og!..,..mg Rund Fiet Hermetikk Anvendt ti Sating Henging tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk. 141 103 0 Sei... 7 13 Lange... Brosme... 6 8 53 Hyse.. '... 40 6 16 18 Kveite... 14 14 Båkveite... Fyndre... ; Uer... 8 Steinbit... = Størje... Pigghå... ~ Reke... 8 I at... 1 79 9 136 i 8 84 «pr. 16/65j 455! 117 04 / 49 83 «pr. 18/1641 41 \ 89 79 13 58 7 8. januar hadde Nordmøre ferskfisktigang på 87,7 tonn, hvorav 17,6 tonn torsk,6,6 tonn sei, 4,3 tonn tonn hyse, 0,4 tonn kveite, 0,5 tonn fyndre samt itt yr, ange, brosm_e og annen fisk Sunnmøre og Roms da hadde i uken ti 15. januar tigang på 81,6 tonn fisk, hvorav 96 tonn torsk, 655 tonn sei, I tonn ange, 5,5 tonn brosme, 19 tonn hyse, 0,3 tonn kveite, 0, tonn fyndre, 0,6 tonn skate, 3 tonn hå og tonn diverse fisk. Seien var bitt tatt med garn på Tampenbanken, hvor fangstene var ujevne. Sogn og Fjordane: Ukefangsten nådde opp i 874 tonn med hovedposter på 38 tonn sei, hvorav det meste stammet fra Tampenbanken, samt 534 tonn pigghå fra kystfarvann. For øvrig be det andet 37 tonn torsk, 7 tonn hyse, 4 tonn yr, 17 tonn ange, 7,5 tonn brosme, 0,4 tonn kveite, tonn fyndre, 0,3 tonn uer, tonn skate og 5,5 tonn diverse fisk. Hordaand: Ukefangsten inkusive de omtate 5 tonn evende fisk utgjorde i at 10,5 tonn. Av død fisk be det andet I tonn sei og yr, 4 tonn torsk, 16 tonn ange og brosme, tonn hyse, 55 tonn pigghå og 7 tonn diverse fisk samt 0,5 tonn reke. Rogaand: Av fisk be det andet 60 tonn søyd og 7 tonn evende konsun1fisk, enn videre 30 tonn pigghå. Swgerahkysten: Det be av de vanige konsumfisksorter fisket 50 tonn og av pigghå 15 tonn. 47
Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag, Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januari tiden 1. januars. januar 1966,1 8. januar 1966,1 Fiskesort Mengde Skrei... Anvendt ti Ising Herog fryting ging Sa Hen me og sing tikk Fiskeme dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk... 35 8 7 Sei... 9 4 5 Lyr... Lange... Båange... Brosme... Hyse... 3 3 Kveite... 1 11 11 Rødspette... Marefyndre... Å... Uer... Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk... Hummer... Reke... Krabbe... I at... 113 79 34 ' 1 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Osofjorden: Fjordfisk meder om mottak uken på 8,5 tonn fisk og 0,5 tonn pigghå. Mahrefishet: Snurpefåten, som i uken har operert sørvest av Lindesnes, har tatt en de makrefangster. Kristiansand meder at om ag 35 tonn av denne fisk be omsatt ti sating, fersk eksport og frysing. Enn videre be ca. 000 h makre evert i Randesund ti me og oje og bort imot 40 000 h Egersund. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Herog fry Sa ~en~ me og sing ting gmg tikk tonn tonn Skrei... tonn tonn to= Fiskeme dyrefor tonn Annen torsk... 98 97 Sei... 158 157 Lyr........, i Lange Båange... Brosme... = Hyse... 34 34 Kveite... Rødspette... Marefyndre... Å.... Uer... Steinbit... Skate og rokke. Håbrand.... = Pigghå... Makrestørje.., Annen fisk... 6 6 Hummer... Reke... Krabbe... I at.... 98 Herav: 95 3 Nordmøre 88 85 3 Sunnmøre og... Romsda... 10 10 I at 9/1 1965 671 560 77 4 30 «1t 964';8o_6 "_5_3_o'; z5 r30t o, 1_ 1 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Shadyr: Av reke hadde Fjordfisk,5 tonn kokte og 4 tonn rå, Skagerakfisk 7 og 5 tonn, Rogaand Fiskesasag 8 og 3 tonn. Enn videre meder Hordaand om 0,5 tonn reke og Troms om 7,3 tonn. Skagerakfisk hadde også tonn hummer. Sid og øyepå. Feits1~d og småsidfishet: I NordNorge, vesentig på SørHegeand be det i uken fisket 5 00 h mussa, hvorav 4 300 h be sogt ti hermetikk og 800 h1.:i fabrikk. I kvantumet inngår også de mussafangster som be tatt på Namsen, ved Vikna og andre passer i NordTrøndeag. 48 BuhomsråsaStad: Her be det i uken fisket 79 h mussa, som be evert ti hermetikk. Brisingforekomster i distriktet vi nå bi utnyttet, idet det er gitt dispensasjon fra fangstforbudet. Det er vesentig storbrising det dreier seg om, og den vi bi hermetisert som sid. Sør for Stad be det i uken tatt 460 h småsid (mussa), som gikk ti hermetikk. Fis!?.et i Nordsjøen: Fra onsdag har det vært en de aktivitet på fetet sørvest av Lindesnes, hvor en større fåte av norske snurpere og_ tråere har befunnet seg sammen med en stor utenandsk fiske
Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr 31. desember 1965. 1 Distrikter (prissones) Råfisk pr. 31/1 1965 Råfisk Sjøtivirket fisk pr.31/1 1965 Småkva 31/1 Tørr Sat kjøtt Fersk Frys H_eng1 Sat Op?1 I at mg mg mg mamg 1964 fisk fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn pr. Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone )... 4 070 49 730 I 379 3 183 031 69 393 51 514 109 8 Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner 3)... 8 01 75 439 31 375 I 563 4 093 130 671 13 11 389 78 78 R esten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 456)... 14 464 38 413 30 799 10 354 9 747 103 777 9 74 517 87 5 B rønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 78)... 4 80 4 353 5 600 1477 911 17 143 16 401 33 3 83 N ordmøre (prissone 9)... 009 8 134 68 4 781 3 0 0 68 1 079 90 3 94 5 I at pr. 31/1 1965... J 33 546J76 069J 81 835J 31 358j 18 804j341 61J X 3 150j 3 499j 688 I at pr. 31/1 1964... j 31 500j1 8j 8 349j 35 OOIJ 34 716j X j304 848j J j 1 Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn ti aget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. Herav 187 tonn dyrefor. fåte. Fangstene har vært ujevne, og ti des bestående av makre, kanskje mest av denne. En betydeig de av siden er bitt benyttet ti bedre anvendese, derav atskiig ti hermetikk (kippers). Noregs Sidesasag oppyser at ukefangsten utgjør 36 944 h sid, hvorav 15 00 h be iset for eksport, 700 h frosset for konsum og 00 h anvendt ti hermetikk samt 18 844 h ti me og oje. Det at vesentige av dette be evert i Egersund. Av øyepå og annet be det i uken evert 31 h ti me og oje samt 70 h ti dyrefor. Nord for Stad be det evert 435 h øyepå ti me. Summary. For the week ending ] anuary 15th it is reported of unstabe weather in North Norway and on the south coast. In Finnmark 1107 tons of white fisk were anded compared with 71 tons the preceeding week. Among other species the andings incuded 708 tons of cod, 45 tons of haddock and 110 tons of saithe. In Troms 6 tons of white fisk were anded. This figure, however, does not incude the andings of spawning cod, as reports are yet not avaiabe. The spawning cod fishery is carried on aso in Vesteråen from the Andøya and Bø districts, where 334 tons were anded during the week. The tota catch is stated to amount to 454 tons in these districts and it is reported that the fisking ooks promising. N et vesses from Sunnmøre and Sogn og Fjordane Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januara. januar 1966.1 Fiskesort I at Av detse ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg. g mg met1kk mahng tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 6 6 Sei... 8 8 Lyr... Lange... 1 1 Brosme... Hyse... 1 1 Uer... Kveite... 1 1 Rødspette Skate... Pigghå... 7 7 Makrestørje Å... Hummer... Reker... Krabbe... Annen fisk 1 I at... j 7 6 1 «pr. 9/1651 61 60 1 _,, «pr. 11/164/ 5 5 _: 1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 49
Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 10/115/1 og pr. 15/1 1966. Feitsidjiskernes Sagsag, H Harstadkontoret (GrenseJakobsev B R uhomsråsa) Feitsid... T: ( s I uken I at Fersk, ising Frysing 5 1001 H H Småsid... 69~1 Brukt ti Sating Herme Dyre og Me og Eksport ~Innen. Konsum Agn tikk fiskef6r oje Lodde... Øyepå og annet... _, I at... 5 001 6 9001 eitsidjiskernes Sasgsag, rondheimskontoret. BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå og annet... _ 601 601 79 965 435 690 I at... 9741 9151 1 id og brisingsasaget. ( Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... To bis... Øyepå og annet... 36 944 43 960 18 900 460 560, 5BzJ 3 6341 I at... 39 986[ 48 1541 18 9001 I at: 43 9601 Nordsjøsid... 36 944 1 18 900 Feitsid... 60 60 Småsid... 5 839 84~1 Vintersid... Isandssid... ' Fjordsid... S1d 1 at 1 43 0431 5 6451 18 9001 Lodde... 43~1 To bis... Øyepå og annet... 3 017 I at.... 3 0171 4 341 Brising, skjepper.. Makre, tonn... = = = = H H H H H H H = = = 6 1001 800 6 1001 1 800 67 = 119 74 51 434 ~ 690 671 191 511 1 1198 5161 001 1 344 ~ 5601 918 716 5161 7601 9181 4 060 671 = 5161 001 1 344 119 74 O 7 181 34 671 5161 191 8 3811 1 65 918 3 406 9181 3 406 = = = = = = 1 Da summene også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. took pm ty good catches of saithe (mature fish) on the Tampen ground. A baut 655 tons were anded at Møre parts and 30 tons at Sogn og Fjordane parts. Sogn og Fjordane aso reports of andings of 534 tons of dogfish this week. The fish had been taken off the coast. In the herring sector the purse seine feet was busy off Lindesnes from Wednesday. A considerabe feet as o of foreign fishing vesses was gathered there. The andings in Norway amounted to about 37 000 hectoitres of hen ing of which 18 00 hectoitres were sod for consume purposes. The feet aso anded about 40 000 hectoitres of nwckere frojn the same area. s D IMPORT AV ALLE SLAG hyse, torsk, kveite, sei, aks, hummer, m. m. D. KOCH HAMBURGALTONA Gr. Ebstr. 133 Teefon 39 1 55/56 Teex 15 Te.adr. Fischagentur Haugesund T i tj e n e ste 50
MASKINER FOR DEN FISKERIARBEIDENDE INDUSTRI Mekanisert bearbeiding av sid «Baader 653» Vaskemaskin «Baader 480» Ensretter siden for innmatning «Baader 33» Fietermaskin for sid «Baader 676» Vask og utbødningstromme «Baader 680» Damptunne med automatisk dosering av sidefiet i boks Denne inje produserer 5 000 boks a 00 gr. hermetisert sidefiet pr. 8 timer, med minima betjening NORDISCHER MASCHINENBAU RUD.BAADER P.O Boks 110 Lubeck, Tyskand. Innhent tibud fra vår norske representant:... F. a. Mons Brynidsrud, Storgaten 1, Oso. Tef. 331866 Teex 603 teegr. adr. «Hardenite» Mysteriøst vandringssett. Vitenskapeige forskere ombord i forskningsfartøyet «Discovery» har sporet et mysteriøst vandringssett i NordAtanteren. Det innbefatter et vedig anta fisk og dyr. Mr. Ronad Currie, forskningsederen, berettet dette i forrige uke, da skipet returnerte ti Mibay Docks, Pymouth, etter et tre måneders tokt. Nye ekkoodd hadde avsøret at dyrene vandret opp og ned i vannet med dybdevariasjon på ca. 000 fot to ganger i døgnet. «Det er et mysterium, hvorfor,» sa Mr. Currie. («Fishing News» 17. desember). Reguerte avseiinger for Hutråere etter juehøytiden. Tråerne i den konvensjonee Hufåte be etter jue og nyttårshøytiden, da mer enn havparten av fartøyene å i havn, sendt ti sjøs igjen etter en seiingspan, som be satt opp av Hu Fishing Vesse Owners' Association. Det gjeder om å få både avseiing og tibakevending inn i norma gjenge. Innti videre avseier I skip hver mandag, og 7 hver av de øvrige ukedager, oppyser «The Fishing News» (31. desember). U S S R i et and med befokning på 30 miioner. Han sa at det økte fangstutbytte skydtes to faktorer moderniseringen av fåten og utvikingen av fiske på nye fiskefeter. Om ag to tredjeparter av totafangsten tivirkes på havet. («Fishing News» 31. desember). Ytterigere to nasjoner med Capefisket utfor SørAfrika. VestTyskand og Itaia er de to siste bant nykommerne på de rike, men fjerne fiskebanker utfor SørAfrika beretter «Fishing News» (31. desember). De brin... Verdens største fryserifiskefåte. ger antaet av nasjoner, som nå detar i tråing eer størjefiske med iner utfor Sovjetunionens fiskefåte har i øpet SørAfrika, SørvestAfrika og Angoa, av sju år fordobet sin fangst, og fåte opp i åtte. kapasiteten er 5 ganger større enn for 15 Storbritannia er gjennom White Fish år siden. De feste fartøyer som er i bruk Authority en bant fire eer fem andre er mindre enn 10 år game og den mo nasjoner en vet om som nærer interesse derniserte fåte innbefatter verdens stør for ysingfiske og annen bunnfisk, som ste serier av store fryseritråere, fryseskip er å finne bant forekomstene på disse og fabrikkskip samt hvafangstfåter. fet. Taene stammer fra fiskeriminister Den første tyske detaker er den 53 Ish~ov, som også uttate at den nå fot ange og 44 fot brede fabrikkhekkværende fangst på 5 658 800 tonn, inn tråer «Sagitta Maris» på 145 bruttobefattet hva, ikke tifredsstier behovet tonn. Den tihører Busse and Co. i Bre 51
Rogaand Fiskesagsag 8 /L HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord 9 09 Teegramadr. Rogaandsfisk Teex 3059 Avd. Haugesund, tf. 3 971 } " Egersund " 91 496 Teegramadr. Rogaandsfisk Assuranseforeningen «HAV F S KE» Gjensidig Teegr.adr.: Assurancen Postadr. : Boks 05, Aaesund Teefon : 88 overtar kaskoforsikring på havfiskefartøyer, trawere, hvabåter etc. GLEMENT JOHNSENA/s BERGEN Teegramadresse: C LEMEN T Teefon 19 760 Kjøper og omsetter Tørrfisk, Satfisk, Tran og Rogn PR V AT BA N KEN A/s AALESUND T E L E FO N 31 TELEGRAMADR.: PRIVATBANK TELEX 38 AALESUND FILIALER: SYKKYLVEN og SPJELKAVIK s E AKFISK ~ KRISTIANSANDS Sentrabord 6 510 Teegr.adr.: Skagerakfisk Eksport av hummer, reker, fisk og hermetiske reker FISKEREDSKAPER for sjø og ferskvannsfiske Monterte nøter, garn og trå,samt tau, snører og monteringstibehør. Sto på Campeen når det gjeder kva K\:~ Iitet styrke og fiskeighet. «Campeen» Teegramadresse «Campeco» Teefonsentra 98195 BERGEN s TENS F SE LESUND EKSPORT AV FROSSEN SILD, FISK, KVALKJØTT. KJØLELAGERISFABRIKKRØKERI TELEFON 3144 TELEGRAM: FROSTPRODUKT LEI VI s E s ODD P. BJELLAND & co. SKIBSBYGGERI TELEFON: 363 STORD 5
merhaven og er bygget av Richmers Werft i 1965. Under sitt fiske utfor SørAfrika vi dette fartøy ha basis i Cape Town, vi tråe ned ti på 300 a 400 favner og vi ande fangster, hvorav 90 Ofo vi bestå i Kappysing. Fangsten vi bi tivirket ombord, hvor det er instaert et 4 injers Baader kappe, søye og fieteringsanegg. Fisken fryses i bokker i et Jackstoneanegg, hvis kapasitet er 30 tonn pr. døgn. «Sagitta Maris» kan agre 450 tonn frosne bokker ved ; 30 C. Fartøyet er også utstyrt med fiskemeanegg, som kan bearbeide 8 tonn råfisk dagig. Det finnes agerpass ombord for 00 tonn fiskeme pakket i sekker. Ny russisk femårspan. I Sovjetunionen er det bitt utarbeidet en ny femårspan for fiske og fangst. Etter det foreøpige utkast ska fangsten av fisk, hva og bøtdyr samt andre sjøprodukter i 1970 nå et kvantum av 8,5 mi. tonn, hviket er om ag 51,8 Ofo Eeatrisa 0 VARMLUFTSVIF E Sprutsikker utførese. Korrosjonsbestandig. mer enn i 1965. På fiskefangsten ska det fae 7,8 mi. tonn, hvorav mesteparten ska tas i internasjonae farvann på det åpne hav. En sik økning krever imidertid nye fartøystyper innenfor fåten. Fartøyene må ha større fart og må utrustes med at det nyeste bant annet på fiskeredskapenes og bearbeidingsmaskineriets områder. («Fishing News»). Nytt avregningssystem for mannskaper i Sovjetunionens fiskefåte. Etter hva fiskeriminister Ichkov i korthet har meddet «Vodnyj Transport» ska Sovjetunionens fiskerier i framtiden rette seg etter forbrukernes behov. Skipperne ska sties fritt og sevstendig i fiskeriet. Også fartøyenes innkomster ska fordees på en het ny måte. En de av fortjenesten ska fordees ti besetningen og en annen de benyttes ti forbedring av besetningens evnedsbetingeser samt ti forskjeige kuturee formå. En har på denne måte ti hensikt å gjøre fartøyenes besetninger interessert i fiskeriet fra et økonomisk eer forretningsmessig synspunkt, samt i omhyggeig behanding av fiskeredskapene og i fangst av de mest etterspurte sorter. Etter det nye system vi fiskernes inntekter bi betydeig forhøyet. A nventesesområter Oppvarming av verksteder fa brikkokaer agre drivhus og aneggsbarakker m. m. Nottørking uttørking av hus kestørking m. m. Avriming av kjøe og fryserom. Pris fra kr. 490.. STR. FRA 3 5 KW KAN OGSÅ MONTERES FOR VEGG PYROX, KVALITET. TELEFON 57 570 SANDVIKSVN. 110 BERGEN Argentinas fiskerier. Argentinas fiskerier ga i 1964 et utbytte på 160 306 tonn, som var ny rekord og kjennetegnende for den betydeige utviking som har funnet sted i de senere år. I 196 var utbyttet 9 36 tonn, i 1963 1 308 tonn og i 1964, som nevnt 160.306 tonn, hvorav 143 587,5 tonn fat på sjøfiskeriene, 14 76,6 tonn på innandsfisket og 955,9 tonn på ager etc. Intensiveringen av fisket i beretningsåret be påvirket av to hovedfaktorer: For det første måtte det stigende innenandske fiskebehov dekkes og for det annet steg kjøttprisene sterkt og fra juni 1964 be det innført forbud mot kjøttkjøp mandager og tirsdager. Forbruket øket fra 3,3 kio pr. innvåner i 1963 ti 4, kio i 1964. En annen viktig faktor ti økt fiskeri er det økende behov for fiskeme ti dyrefor på det argentinske innenandsmarked. Det be i 1964 produsert 11 85, tonn fiskeme mot 8 055,3 tonn året før. Havfiskefåten be i året økt med fem nye tråere på tisammen 830 brt. og med to ombyggete fartøyer på tisammen 460 brt., og tate dermed ca. 50 enheter 53
med 53 manns besetning. Ytterigere detok seks fiskefartøyer fra medemsand i den søramerikanske frihandessone i de argentinske fiskerier. Kystfåten be utvidet med 15 nye enheter. Denne fåte har sin spesiee betydning som everandør ti konserves og fiskemefabrikkene samt ti det innenandske ferskfiskmarked. Som før er Mar de Pata den viktigste fiskehavn, der be 89,7 Ofo av a sjøfisk andet. Også de feste tivirkerbedrifter igger i Mar de Pata. I beretningsåret var etterspørseen på fiskefieter spesiet ivig, og av sike i fersk og frossen tistand be det produsert 0 986,3 tonn, vesentig ysing, og at i at dobbet så meget som i 1963. Fangstmengden i 1964 fordeer seg med 39 766,4 tonn på sjøfisk ti konsum, 4 830,5 tonn ska og bøtdyr ti konsum, 6 377,9 tonn ferskvannsfisk (eksk. «Pejerrey og andre ti konserves) ti] konsum, 505,1 tonn <<pejerrey» ti konsum, 7 5 931,5 tonn fisk, skadyr og bøtdyr ti forarbeiding av konserves etc., 9 838,7 tonn fisk ti me og oje samt 955,9 tonn ager. Verdien av dette var 1999187 068 pesos. Den tivirkete mengde av fisk, ska og bøtdyrkonserves utgjorde 4 901,4 tonn, av haieveroje 4,9 tonn, av fiskeoje 484,7 tonn, av guano og fiskeme 11 85, tonn, av sjøfugguano 355 tonn og av ager 141,7 tonn. Disse produkters samete verdi oppgis ti 3 043 670 61 pesos. Havfiskefåten andet i 1964 i at 75 796,7 tonn fisk etc., hviket var 18515,9 tonn mer enn i 1963. Heri inngikk som viktigste fiskesort 70 89 tonn ysing mot 5 97 tonn i 1963. Tunfisk, makre, boniter kommer på annen pass med 1 194 tonn sammeniknet med 14 753 tonn i 1963. Fra kystfisket be det andet 67 790,8 tonn, som var 14 7 51,6 tonn mer enn i 1963. Ansjosfisket be intensivert og utbrakte 17 138 tonn mot 4 618 tonn i 1963. Også av de øvrige sorter, som først og fremst anvendes ti me, be det tatt mer enn før. I denne forbindese kan det nevnes at ansjosstimene opphodt seg enger enn før i kystfarvann, nemig ti midten av november. Landingen fra innandsfisket på 14 76,6 tonn var 774,3 tonn større enn året før. Den økte etterspørse ga anedning ti utvidet fiske. Spesiet økte fiskeutbyttet fra fodene Parana, a Pata og Uruguay. I mengden er imidertid ikke medregnet de fangster som innbyggerne angs fodbreddene sikret seg. I Argentina drives det også fiskeoppdrett, og 54 bant annet drives det med kekking av ørretrogn. I beretningsåret fantes det i Argentina 50 fiskekonservesfabrikker, 45 fryseri og fietbedrifter, 70 saterier, 19 bedriftei av forskjeig art, 5 fiskemefabrikker basert på sjø fisk, 11 fodfiske.. mefabrikker, et fiskerokeri og et agerhus = 0 fiskebearbeidende bedrifter. Disse bearbeidet i årets øp 107 653,3 tonn fisk etc. eer 7 917,6 tonn mer enn året før. Argentina utførte i 1964 av fiskeriprodukter tisammen 4 585, tonn ti verdi av 110,1 mi. pesos mot 8 918,5 tonn, verdi 17, mi. pesos året før. Innførseen på sin side utgjorde i at 4 745,9 tonn, verdi 35,3 mi. pesos mot 366,7 tonn, verdi 115,9 mi. pesos i 1963. I innførseen inngikk bant annet 48,6 tonn bacaao, verdi 136,9 mi. pesos. (Produccion Pesquera Argentina 1964 fra Direccion Genera de Pesca). Fiskemeproduksjon i Peru og Chie. Av «Pesca» framgår det at 5 043 0 tonn anchoveta be andet i Peru i de første seks måneder av 1965. Ti utgangen av juni var det av denne råstoffmengde bitt produsert 880 19 tonn fiskeme. I samme tidsrom av 1964 beøp produksjonen seg ti 869 68 tonn og i 1963 ti 701 507 tonn. I samme tidsrom be det ti europeiske and eksportert 668 07 tonn fiskeme, ti amerikanske and 0 578 tonn og ti asiatiske and 48 605 tonn, som gir tisammen 919 55 tonn. Fra Chie foreigger det meding om at det i årets 9 første måneder be andet 306 08 tonn anchoveta ti fiskeme framstiing. I samme tidsrom av 196,! beøp tigangen seg ti 7 34 86 tonn. I tiden januarseptember be det i 1965 produsert 51 906 tonn fiskeme sammeniknet med 16,361 tonn i samme periode 1964. Prøvedrift av nederandske tråere i nordige farvann. Siden 1963 har det ved hjep av statssubsidier i Nederand vært i gang et forsøksfiske for tråere i fjerne farvann nærmere betegnet omkring Isand og på fiskebanker utfor NordNorge. I statsstøtte be det beviget mi. gyden, som i 1965 be økt ti å utgjøre, 7 mi. gyden. Tidsskriftet «De Visserijwered» kommer i en artikke om nederandsk tråfiske i 1965 inn på denne forsøksdrift og skriver: «Dengang myndighetene ga støtte ti 3årspanen om atter å gå inn for fisket i fjerne farvann, vakte dette titak gede. Subsidier be stit ti rådighet for ca. 10 tråere ti, i hensikt å innvinne erfaringer, å foreta 50 sike turer. Antaet turer be i 1964 og 1965 satt ti 7 5 pr. år ti farvannene omkring Isand og fiskebankene i NordNorge. 1963 be utført 39 turer. Taet steg i 1964 ti 56 turer og i 1965 ti 7 5 turer, sik at i inneværende år be subsidiene fut nyttet. Et treta skip har gjort sike reiser gjennom hee dette år. Syv fartøyer foretok 56 turer, hvorav noen ti K vitehavet og ti farvannene ved Barentsøya. Fangstresutatene be etter hvert bedre sev om driften i 1965 ikke var ønnsom. I årets første de be foretatt tifredsstiende turer. Nå har dessverre det opprinneige pro~ sjekt tatt sutt, sik at forsøket ikke enger kan fortsette i samme skaa. Riktignok har myndighetene avsatt et beøp ti forsøksfiske i sin aminneighet «med sikte på å skaffe de nødvendige kompiment ti de i øpet av 1965 avsuttete fiskeriforsøk i fjerne farvann». Fisket i disse farvann er i dag het oppagt ikke i stand ti å stå på egne ben. Uten offentig støtte vi den hitti innvundne, men utistrekkeige erfaring gå tapt igjen og den av det offentige og av rederiene investerte æretid være fustendig bortkastet. De invoverte rederier håper derfor at en utvei må bi funnet sik at ytterigere erfaringer kan bi gjort. I så måte skue det være hedig om skipene be gitt større frihet i vaget av marked. Erfaring har vist at bestemte fangstsorteringer kan i utandet finne et betrakteig bedre marked. Med anerkjennese konstaterer fiskerinæringen hos myndighetene en titakende reaistisk interesse for denne næring.» Bugarsk fiskeritibud ti Uruguay. Iføge «Commercia Fisheries Review» (november) ska Bugaria ha tibudt å bygge et fiskehermetikkanegg og kjøeager i Uruguay, som ska kunne betaes med andbruksprodukter. Uruguay har imidertid neppe et så stort fiskeri, at det kan benytte seg av tibudet. Dersom anegget bir bygget kan det danne basis for dette og andre Østbokdands fiske på Patagoniasokkeen utfor SørAmerika. Det ot seg eventuet også utvike et marked for fiskefartøyer i Uruguay.
Itaias innførse av visse fiskevarer i tiden januaraugust 1965. Som utdrag av den offisiee utenrikshandesstatistikk gis nedenfor en oppgave over Itaias innførse av tørrfisk, kippfisk og satfisk i tiden januaraugust 1965. Tørrfisk tota Herav: Isand.. 7 037 «Baccaå. (kippog satfisk) tota 151 17 89 776 40 948 Norge... Herav: Januar/ Jui/ Januar/ Juni August August 100 kg 100 kg 100 kg 1 8 659 30 781 14 80 1434 7 5 16 36 14 6 VestTyskand... 17 96 9 00 46 98 Isand.. 39 534 1 946 5 480 Norge... 4 747 1 98 55 675 Danmark.. 30 896 7 816 58 71 Canada.. 4 018 4 018 Den tyske fiskefåten er bitt større. Situasjonen for det tyske havfisket har i fjor ikke endret seg vesentig i forhod ti 1964. I de enkete produksjonsgrener er det imidertid gjort en de forandringer. Anta fangst og fabrikkskip økte fra 48 ti 56, hvorav 7 (4) er «Vofrosten>, mens den konvensjonee tråerfåte nesten be som den var med 99 (98) enheter. Hee fangstfåtens totatonnasje økte ti 131 436 (11 981) BRT., og frysekapasiteten fra 8 93 cbm ti 14 438 cbm. Når det gjeder ferskfiskfangsten er den økonomiske situasjon «meget anstrengt». Denne formuering be brukt av en tasmann for havfisket overfor pressen. For denne tonnasjes vedkommende har det bare vært muig å oppnå en tifredsstiende rentabiitet i kombinasjon med sidefisket. Som en betydeig begivenhet i 1965 betrakter havfiskets representanter det faktum at den tyske fåte atter gjør seg gjedende i sidefisket (som den i femtiårene ot seg trenge ut av), og dette aerede i to sektorer, nemig «sjøfrossen» rundsid og «sjøfrossen» fiet, samt fersksid fra Isand. For denne tradisjonee gren innen det tyske havfisket betyr dette opptakten ti en renessanse som fra 1966 av vi bidra ti å forbedre det økonomiske grunnag. Den tyske fangstfåte vi i år ha iandført ca. 00 000 tonn ferskfisk i motsetning ti 10 000 tonn i 1964 og.37 000 tonn i 1963. I øpet av de siste 10 år har fangsten gått tibake med gjennomsnittig ca. 10 000 tonn pr. år. Av de 00 000 tonn i 1965 be det sogt 137 000 tonn innenands, 3 000 (33 000) tonn be eksportert, mens 7 000 (I 000) tonn be «stående usogt», d. v. s. gikk ti fiskemefabrikkene. Ve en femtede av iandbrakt fisk kunne ikke seges direkte, idet markedet dessuten måtte ta imot 49 000 tonn (35 000) importert ferskfisk, hvorav 19 000 (16 000) tonn var direkte andinger, b. a. meget edefisk fra Danmark. Iandbrakt fersksid kom opp i 1 000 i 1965 (14 000 i 1964). Avsetningen var her for det vesentige sikret gjennom faste kontrakter på 8 900 (1 000) tonn. Fra fisket ved Isand kom det for første gang 3 100 tonn fersksid på markedet. For dypfrossen fises vedkommende fortsatte den positive trend i 1965 med ae typiske vanskeigheter for en ny gren. Den totae produksjon av dypfrossen fisk vi for 1965 komme opp i 45 000 tonn i forhod ti 33 000 tonn i 1964, nemig 37 000 (6 000) tonn fiet og 8 000 (7 000) tonn rundfrossen fisk. Omregnet ti ferskfisk svarer dette ti en fangst på 107 000 (73 000) tonn og for fieten henhodsvis 13 000 (I 000) tonn rundfisk. Man regnet med at der i Forbundsrepubikken be sogt 0 000 tonn fiet av dypfrossen fisk. Utbyttet av det store tyske havfisket viste praktisk tat ingen forandring. Mindre kvanta be utiknet gjennom høyere priser (for sideråvaren ti des 3040 prosent mer). Det var imidertid ikke muig å stoppe kostnadsstigningen, og dessuten be fangstsubvensjonene reduserte fra 15 ti 9 miioner DM, hvorav der tikom havfisket netto 3,5 (7,6). Man har i havfisket, gjennom arbeidsgrupper, begynt med å utarbeide et angtidsprogram som ska karegge den fremtidige markedsutviking i Forbundsrepubikken, fangstkapasiteten, markedsordningene i EEC og titak i forbindese med overgangstiden. Arbeidsgruppene vi fremegge sine resutater i øpet av våren 1966. I Bremerhaven og Cuxhaven pågår drøfteser om en koordinering som også ska omfatte de store bedrifter. Havfiske i Sydatanteren. Første ast av «KingcijJ» kommer snart ti Bremerhaven. Av «Handesbatt», 30. desember 1965 fremgår det, at om få uker vi man på det tyske marked kunne få tibudt fisk fra SørAtanteren. I øpet av mars/mai 1966 vi den første fryseast med «Kingcip» (en sags heefisk), samt ysing, bi osset i Bremerhaven. Fisken er fanget og forarbeidet av fryseskipet «Sagitta Maris» som begynte fisket i sutten av desember 1965. Det er FischereiGeseschaft F. Busse & Co., som har startet dette fiskeriforsøket i SørAtanteren, og forsøket synes å begynne bra. Fangstskipet fisker oppti ca. 100 mi fra kysten og forarbeider og dypfryser fangsten på forhodsvis korte turer. Fangsten bir så brakt i and i Cape Town eer i WafsichBay for fryseagring. Deretter bir den fraktet hjem med fryseskip. Det tyske fisket tar hermed ikke i bruk et generet nytt fangstområde. Reisene ti disse fjerne farvann har ti hensikt å fordee risikoen bedre. I Sør Atanteren er eers Japan, Russand, Bugaria, Israe og Spania aerede representerte. «Sagitta Maris» gikk herfra ti SørAfrika i oktober og ventes tibake mars/mai 1966. «Nordsee» Deutsche Hochseefischerei GmbH., Bremerhaven, panegger også å sende ut et «forsøksskip» ti dette området om kort tid. Isandske fiskefangster i 1965. Fiskifjeag Isands offentiggjorde 30. desember fangsttaene for 1965. Disse viser at årets totafangst, trass i et forhodsvis misykket torskefiske, igger nærmere 0 prosent over fangsten i 1964. Det er tisammen fisket opp 166 tusen tonn, mens totafangsten i 1964 var på 97 tusen tonn. Økningen fra fjoråret er atså 194 tusen tonn. Som kjent tok sidefisket seg kraftig opp mot sutten av sesongen, og det be i at brakt i and 7 53 tusen tonn. Dette e' 09 tusen tonn mer enn i 1964 en økning på hee 38 prosent. Torskefisket ga en totafangst på 361 tusen tonn, hviket er 54 tusen tonn, tisvarende 13 prosent, mindre enn forrige år. Loddefisket kom opp i nærmere 50 tusen tonn mot bare ve 8 tusen tonn i fjor, og fangsten av skadyr (hummer og reke) var 4 tusen tonn, som er ubetydeig mer enn i 1964. Det kan tiføyes at tråerfåten svarte for 7 5 tusen tonn av torskefangsten. Dette er 10 tusen tonn mer enn i fjor. Isandsk fiskerieksport i Ceyon. I henhod ti «Ceyon News Letter» for 4. desember 1965 vi en isandsk fiskeriekspert, G. Iugason, tjenestegjøre i Ceyon ett år for FAO. Han vi bi tiknyttet Fisheries Corporation og ære opp ceyonesiske skippere og kapteiner i arbeidet med de tråere som Ceyon har kjøpt fra Jugosavia. Herr Iugason hadde en tisvarende tjenestegjøring i 1961/1963. ss
OM TRANSPORT Transport er viktig. Men transport er i reaiteten ikeve bare et edd i den totae distribusjon. Vag av riktig transportmåte er av avgjørende betydning. Så når De ska foreta et sikt vag, bør De egge vekt på i hviken grad den vagte transportmåte med sikkerhet kan tipasses Deres totae distribusjonspaner. Det gjør vi. Bergenske. Når De kontakter oss, vi De ikke bare få grei beskjed om nøyaktig hviken dato varene sendes fra avskiperhavnen og ankommer mottakerhavnen, men også hjep ti å bestemme den mest rentabe transportmåte het frem ti bestemmesesstedet. TIL KONTINENTET Ti Hamburg fra Trondheim ukentig. Kjøerom, fryserom, bomøft 030 tonn. Ti Rotterdam fra Bergen ukentig ekspressrute ( døgn). Kjøerom. Ti Rotterdam og Amsterdam fra Trondheim ukentig. Kjøerom, fryserom, bomøft 0 tonn. Ti Antwerpen fra Trondheim ukentig. Kjøerom, fryserom, bomøft 5 tonn. 10 skip i stadig fart direkte meom VestNorge ~g ae viktige knutepunkt på Kontinentet's nordkyst en meget effektiv transportdekning frem ti hjertet av Kontinentet's eget veutby{jde kommunikasjonuett. MED RGEN KE Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i november 1965. Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i november 1965 og i tiden januar/ november 1965: November Januar/november tonn sv.frs. tonn sv.frs. Norge.......... 74,7 173 68 884,1 161 075 Danmark........36,0 433 137 4 671,6 13 466 673 VestTyskand.... 54,7 150 76 405,3 154 05 Frankrike........ 6,0 7 980 84,5 39 39 Itaia.......... 10,1 3 658 96,,3 307 568 Nederand.. 43, 65 018 565,3 3 570 981 Beg./Lux....... 0,01 190 8,1 7 634 Spania...... 1,4 9 17 8,6 43 589 Portuga.... 9,1 16 805 5,3 113 405 Isand 4,0 8 74 7,0 14 588 Sverige.... 0,03 108 0,1 71 Heas..........,5 17 460 10, 49 659 Marokko.... 0,7 3170 1,7 7 796 Ceyon.... 0,01 806 0,06 9 419 Maaysia.. 0,01 617 0,03 3 85 Senega 1,4 6 705 Canada........ 7,8 19 553 Tunisia........ 0,07 8 Japan.......... 0,0 1118 SørAfrika...... 8,0 0 430 Storbritannia..,8 1 89 China.......... 0,1 850 Israe.......... 0,01 418 Kenya.......... 0,01 00 Thaiand.. 0, 103 SørKorea..,4 19 440 Austraia........ 4,0 8 835 Tota 1965.. 568,5 141 848 5 873,9 1 571 536 Tota 1964......483, 566 83 5 565,0 17 987 11:5 Dessuten kom det fra Norge i november 1965 14 45 kio annen fisk og andre skadyr ti en verdi av sv.frs. 4 7 566. Sisapakktau Sytråd Sekkesygarn M. STEFFENSEN & CO., Sandbrugt. 11, Bergen Teefon 13 517 Eksport av C N AR ae sorter AJ~ir)\\\\\\\~,\ ~O SILD FISK S bau '*~ Kjøeagere n WI ~ Teefoner: 1119, 11 191 Teex 14 Teegr. Hausviko BERGEN
Russisk fiskefartøy gjør det godt med snurpenot i NordAtanteren. Sovjetfartøyet «Aist», som er utstyrt med PatusM «hydroocation device» og en snurpenot av ny konstruksjon, som er 650 meter ang og 130 meter dyp, driver nå sidefiske i NordAtanteren, oppyses det i «Fishing News» (7. januar). Noten er forsynt med byvekter og avtagbare snurperinger av bronse, sik at den synker fort og ettvint kan transporteres tibake ti pattformen akter. I øpet av.3 måneder har «Aisb> foretatt 41 kast og har hatt fangset på tisammen 550 tonn sid. Enketkastene har vært på oppti 70 a 80 tonn sid. Innti nå har Sovjetfartøyene brukt drivgarn i NordAtanteren. De nye snurpenøter vi redusere utgiftene ti redskaper med 60 prosent samt vi øke fangsten og bedre fiskens kvaitet. Sesongens første aks ga rekordpris i Dubin. I Eire er aksesesongen begynt og rekordpris be betat for første aksen i sesongen på auksjon i Dubins fiskemarked forrige ørdag, oppyser «Fishing News» den 7. januar. Fisken, som veiet 11 pund, be betat med :f. 11 15 sh, eer med :f. 10 5 sh pr. pund. Laksen var bitt fanget av Mr. John Horton fra Dubin etter to timers fiske på Liffeyeva samme morgen. Den be auksjonert av Muoy and Co. og be kjøpt av en av firmaets direktører, Mr. Tom Muoy, som er fiskedetajist. Den be videresogt ti Shebourne Hote. Forrige års rekordpris be :f. 7 18 sh pr. pund. Hurtig ossing av frossenfisk. Frysetråernes æra, med kapasiteter som angt overgår de konvensjonee tråeres, har skapt et nytt probem det å skape ossemuigheter for soide bokker av frossenfisk i stedet for ferskfisk Et hurtig, kontinuerig system som krever minima håndtering, og som benytter seg av et transportanegg, er konstruert av et britisk firma og er aerede tatt i bruk på Northern Trawers fryseritråer «Victory». Det består av en såkat «eevatorconveyor» i form av en omvendt «U» med base på and og som passeres over skipet ved hjep av skipets egen bom. Den ene enden befinner seg i asterommet og den andre fører ned ti kaien. Bæresynger meom de endeøse, pa raee kjedene i transportbåndets paneer danner ommer hvor de 50 kio tunge bokkene av frossenfisk passeres nede i rommet. Bokkene bæres gjennom osseinnretningen og ned på et portabet transportbånd på kaien, hvorfra de mates inn på paer som så fraktes med astebi ti kjøeageret. Forskjeer i tidcvannshøyde under ossingen kan oppveies ved justering av seve transportbåndet. Stor fiskeriutstiing i Cape Town i oktober. En storstiet utstiing av fiskeri og fisketivirkingsutstyr vi bii avhodt på Goodwood Showgrounds i Cape Town i oktober i år. Den hodes under beskyttese av Division of Sea Fisheries og næringens forskjeige handesmessige og tekniske foreninger, og bir den mest omfattende utstiing av kommersiee fiskeredskaper, båtutstyr og tivirkingsutstyr som er bitt vist under ett tak i SørAfrika. The Fishing Industries Exhibition bir organisert av et nytt sørafrikansk seskap, som har paner om fere iknende, spesiaiserte industriee utstiinger i Johannesburg og Cape Town i øpet av 1966. Seskapet, S. A. Exhibition Organisers (Pty.) Ltd., er et datterseskap av den verdensomspennende avis og pubisistsgruppe, The Thomson Organisation Ltd. SørAfrika er et av verdens hurtigst voksende fiskemarkeder. Områdets fangst overstiger nå 500 000 tonn om året. Sørog SørvestAfrika bidro i 1964 med 300 000 tonn herav og oppnådde inntekter på i at f 30 mi. for sin produksjon av hermetiske fiskevarer, frosne sjøkrepshaer, fersk og frossen fisk samt fiskeme og oje. Fangsten be andet av om ag 000 fartøyer og tivirket i 40 fabrikker og andre anegg meom Wavis Bay og Durban. Næringens tråergren aene bruker f 500 000 årig ti nøter. Næringen er en moderne kapitakrevende industri, som er viig ti å prøve det nyeste i ustyr for fiske og tivirking. I et gjennomsnittsår erverver den 4050 nye fartøyer og har en konstant etterspørse på diesemotorer, fiskesøkeutstyr, garn, nøter og haingsutstyr, navigasjonshjepemider og mange sags fabrikkanegg og maskineri. Utstiingen vi finne sted i Ha of Commerce på Cape ShowGrounds, Goodwood, hvor utstiere kan eie høveige stands etter en pris av Rand,50 pr. kvadratfot ( Rand = $ 1,40). Utstiingen finner sted i tiden 11. 15. oktober 1965, og firmaer, som har interesse av den kan henvende seg ti South Ah ican Exhibition Organisers (Pty.) Ltd., P. O. Box 667, Cape Town, South Africa. Tunafiskmarkedet i Japan. En uvanig situasjon utviket seg på det japanske tunfiskmarked i desember. Norm at bruker etterspørseen på innenandsmarkedet å være meget sterkt på denne årstid på grunn av den tistundende feriesesong i januar. Da en imidertid ventet 6070 tunafartøyers ankomst fra det vestige Stiehav, Indiske Hav og Atanteren i desember fat exfartøyprisen for innenandshandeen med om ag 0 prosent i forhod ti desemberprisene i 1964. Nedgangen tiskrives også den generet trykkete økonomiske situasjon i Ja p an, minkende etterspørse på ferskfisk skåret i skiver (sashimi) og iten omsetning av fiskepøser. På den annen side medes det at eksportmarkedet for frossen tunfisk var fast og viste oppadgående tendens siden november. Prisen på rundfrossen abacore ex fartøy, som i sutten av november be notert i 140 yen pr. kio (US $ 353 pr. short tonn) steg i desember ti 145 yen. Kjøpetibud fra USA for abocore å på oppti $ 45 pr. short tonn c.i.f., for abacore i stykker (oin) $ 85835 pr. tonn c.i.f. samt for Atantisk abacore $ 360370 pr. tonn f.o.b. Las Pamas. («Suisan Tshushin», 6. desember 1965). Fees coumbianskjapansk tunaforetakende. Det medes at det japanske fiskeriseskap Higashi Taiheiyo Gyogyo (Eastern Pacific Fisheries Company), som er et datterseskap av Taiyo Fishing Company, sammen med handesforetakendet Mitsui Bussan, håper å kunne etabere et fees tunafiskeriforetakende med og i Coumbia. De coumbianske statsmyndigheter betrakter panen, som opprinneig be utkastet for to år siden, med vevije, sies det. Medingene går ut på at feesforetakendet vi fiske med snurpefartøyer etter yeowfin. Samtidig medes det at det japanske firma Kyowa Suisan har paner om opprettese av et iknende feesforetakende i Ecuador. Dette seskap med sete i Guayaqui, Ecuador, ventes å begynne driften med to tunafartøyer. («Suisan Keizai Shimbun», 5. november J 965). 57
U'1 00 :n 0... :::1 w tv? ~ :::1 c... Ø " "' <3' O' TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Oso.... 7 Kristiansand.... 31 Egersund.... 33 Stavanger.... 35 Kopervik.... 36 Haugesund.... 38 Bergen.... 39 Forø.... 61 Måøy.... 40 Åesund.... 41 Mode.... 4 Kristiansund.... 43 Trondheim 51 Bodø.... 53 Svovær.... 55 Tromsø.... 56 Hammerfest.... 58 Vardø.... 64 Andre.... 5 sos 461 750 8 1 51 5 1 o19 1 o9 1469 1469 14 7 3 86 111 630 ~~~~=~~ 1596 1610 6 6 18 18 18 30 67 96 17 70 086 789 ' 380 8 63 77 6 36 3 5 5 39 10 13 11 17 88 1147.. 40 1 403 1 4! 8, 1 S 4 40 18 3 1 1 = MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. 03 Fredrikstad... Frossen Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0001. 0301. Stat. nr., 0301. 0301. 353359 351359 10 51 381 38 385 386 501 39 Forø... 184 6 56 15 1 17 14 68 64 153 56 18 106 54 Stat. nr. 0301. 451,459, 50599 14 908 6 54 19 39 9 O 7 16 75 195 19 36 3 4 7 13 313 38 378 70 1 075 1181 66 80 659 99 319 Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti 5. desember og uken som endte 5. desember 1965. Tonn. ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~~1~1 Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsid eers i at 1101 110 1103 11 101 10 103 104 105 106 107 108 109 110 111 11 113 114 1 1301 130 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301.,. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 151 15 153159 151159 010 051 05 10 103 104105 107 181 18 185 186 187 191 351 35 ~~i 41 ~~ 841 ~i 14 ~~~ 6 6 16 14 16 46 45 _, 3 171 789 3 6 170 171 103 8 17 3 154 809 454 10 8 5 81 4 48 54 13 67 19 7 4 58 19 30 4 18 136 319 146 64 58 98 1 66 688 3 40 19 3 66 8 14 4 11 0 369 59 64 3 9 10 454 6181 54 1 31 89 169 044 166 84 405 3 11 89 1 O+ 8o goi 1 1 I at... 79 I 050 5 336 9 114 509 744 48 76! 34 I 487 91 I 895 I 14 04 7 66 505 I 73 119 41 6 019! 3 543 I uken... 15 15 5 5 50 4 31 t 4 74 96 Rund Rund Rund Rund Rund Rund ~en Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet Frossen frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskesid sid aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at eers i at størje fisk hyse eers TOLLSTEDER 1303 13 1401 140 1403 1404 1405 1406 1407 14 15x 1 15 x 1601 160 1603 1604 1605 1606 1607 16 17x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 030. 701 70 703 79 793 750 101109 06 Oso... 31 6 11 47 11 40 41 7 Kristiansand... 18 957 3 9 7 013 7 4 47 134 05 41 31 Egersund... 33 33 397 4 7 650 16 4 4 33 Stavanger... 35 35 7 175 94 4 4 504 346 5 189 179 395 13 35 Kopervik... 173 173 77 78 36 Haugesund... 660 660 73 3 3 7 17 8 73 8 101 38 Bergen... 384 593 179 8 48 336 439 87 960 059 56 58 780 397 475 3 10 9 3 985 166 105 169~ 43 6 6 61 Måøy... 9 698 17 5 10 53 5 47 313 16 39 151 40 Åesund... 5 401 776 O 35 186 3 839 1438 684 8 33 744 85 79 41 Mode... 3 3 71 40 14 184 45 5 4 Kristiansund... 16 1117 37 5 50 56 368 4 95 098 959 860 146 01 65 9074 49 43 Trondheim... 3 980 47 15 7 37 404 999 7 310 654 4 77 911 0 47 898 9 637 753 51 Bodø... 5 5 11 4 17 34 3 569 46 53 Svovær... 8 410 40 3 4 30 018 4040 9 88 33 7 798 379 55 Tromsø... 13 8 1197 348 9 99 53 3 05 773 36 498 548 949 988 56 Hammerfest... O 7 447 464 17 65 954 7 45 6 939 8 58 Vardø... 11 11 1905 1985 1580 8 17 5 496 1: 65 17 565 795 64 Andre... 31 31 3 61 3 07 1 597 3 880 135 83 843 639 4 61 635 415 9 I at.... 3 148 11 709 854 11 o4 1 s 969 1 47 13 361 13 986!6 867 1 533 147 11131 jo 680 15 3351 0711 001 I 311 13 335 5 979 169 849j8 787 I uken... 4 137 1 13 10 5 3 583 747 3 3 101 417 63 10 57 647 17 56
i;~ TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Oso.... 7 Kristiansand.... 31 Egersund.... 33 Stavanger.... 35 Kopervik.... 36 Haugesund.... 38 Bergen.... 39 Forø.... 61 Måøy.... 40 Åesund.... 41 Mode.... 4 Kristiansund.... 43 Trondheim 51 Bodø.... 53 Svovær.... 55 Tromsø.... 56 Hammerfest.... 58 Vardø.... 64 Andre.... Satet J Satet Satet Satet Satet Annen Kipp~ Kipp Kipp~ Sid Høgvit. Veteristorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum R k Seoje oje, Hai hod. Medisin nær vårsid i at, og sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer e er rå rå tran tran, oje tran tran 1801 180 1803 1804 18 19x 19x 19x3 19x4 19x5 19x6 19x7 19x8 0x1 0x 0x3 0x4 101 10 103 104 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St0~0nr.ISt0J0tr. Stat. nr. Stat~ Stat. nr. St0~0nr. Stat. nr. Stat. nr.,s~j0 nr stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 030. 030. 030. 03 04 01 06 030. 030. 030. 401 40 030. 030. 501 50 030. 0303. 0303. 1504. 1504. 1504. 1504. 1504. 1504. 01, 0 05 1 06 08 : 09 08 = 09 301309 403406 4o74os 4oo ' 503 505 1 1 504 : 509 60 100 308 3oo 400 50 I, 50 506 601 60 83 109 806 887 197 64 6 4 33 3 16 17 4 84 8 63 13 978 991 n' ~~~~~~~~~~ 19 50 1. 106 5 77 9 13 1 19 930 349 135 3 017 040 5 668 6 005 51 14 08 70 33,, L 9 86 680 64 6 363 765 684 3 37 39 64 47 1 986 633 : = ~~~ ~~~ 734 51 44 361 177 1: 15 96 88 34 1134 15 4950 18 601 6 8 10! 5 608 116 114 3 33 5 346 34 83 I 881 ~ = 4 4 30 147 65 558 17 87 11 oo6 5 15 = = = 86 378 17 9 171 5 37 547 344 7 563 19 758 635 89 378 535 5 76 1593 '1110 '530 111 360 ~~~ )~ = 1 16 j 135 14 1u u is = = = = 1 6z6 = _, 83 14 3 89 15 80 36 13 = = 1 851 = = 19 635 471 11546 675 756 '1309 I at... 13 389 345 1 085 887 16 706 I 65 JO 704J10 68J4 350 J8 441J4 319 7 509 J 957 35 14 336 J 0 13 3491 69 14 I 366 16 90 ~ uken... 13 19 33 34 149 167 7 365 11 17 34 11 10 6 611 54 1 4 Bank og Raff. etc., Herme Hermebr. b. Tran sjødyr tisk tisk industri i at og fiske brising småsid Kippers tran og ojer røykt TOLLSTEDER b.tr.avf. 1 X 301 30 304 tr. m. v. Stat. nr. S S Stat. nr. Stat. nr. 907 909 1604. 1604. 1604. 105 1504. 1504. 901903 1504 1508. 101 tat. nr. tat. nr. Stat. nr. 111113 114119 11 03 Fredrikstad... 414 3 06 Oso... 3 310 447 40 11 13 7 Kristiansand... 31 Egersund... 33 Stavanger... 4 69 7 891 730 35 Kopervik... 14 36 Haugesund... O 13 54 100 107 38 Bergen... 3 001 5 308 1384 143 3 948 1191 39 Forø... 5 41 61 Måøy... O 135 75 183 17 40 Åesund... 139 4916 6 4 68 56 41 Mode... 4 Kristiansund... 413 7 73 53 43 Trondheim... 78 15 1395 19 53 Svovær... 55 Tromsø... 17 17 56 Hammerfest... 58 Vardø... 51 Bodø... 64 Andre... 580 58 1 13 1 7 488 I at... 18 734 117 03314 390 16 74 114 61513 93 I uken... 161 301 5 55 8 49 A. sid herme Meke tikk 305 306 Stat. nr. Stat. nr. 1604. 1604. 119 93 17 6 O 136 5 4 168 1 36 153 85 8 51 810 1 Middags Annen Fiske Fisk i Spesia :Bi i:i Skadyr Fiske Annet Tangog Rogn herme fiske herme hav be "(;$ c z herme Side ever fiske tar em e utjenig Rå setikk herme tikk konserv. handet ~ Eh~ tikk me me me ti men skinn tikk i at sid neske 307 308 3 4x 5x ~~~... 5x3 5x4 5x5 5x6 5x7 føde 5x9 C1oE 5x8 Stat. nr. Stat. "'~St t nr Stat. nr. 5 X Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1604. 1604. Stat. nr. ; 604 1604. 301. 301. 301. 1405. 0515. 4301. 9496 13g9~9, 1604. 310499 8189 ng~:~g~,p9~91 00 301 30 004 005 601609 Stat. nr. 1605. 174 65 95 99 433 i 11 3 54 54 9 10 14 89 95 5 590 49187 134 811 15 341 316 9 564 186 49 99 49 7 76601 7~ 11 835 '67 831.~ 9 899 59 13 6345 30 65 1 6 840 18 79 550 15 5 981 865 50 63 =i 108 0 439 9 8186 640 74 59 851 57 315 76 3 076 540 703 177 5 1 193 8 751 50 335 4 4 078 19 138 15 557 000 5 93 03 8 83 109 3167 O 18 105 7 011 1147 166 166 44 7 483 0 7 35 35 19 7 941 515 18 1 5 64 5 10 49 990 1453 44 11 03 187 35 77 14 5 763 3 169 99 1 751 11 961 11 7581 757 11 967 11 61 11 65 140131 915 114 489 19 99 1 5 316 10 4 347 10 3 5 4 3451 0 180 38 = :n 0 :: ::s :V IV? ;;; :: c: p) s... "' O'> O'> U' "()
Herig å være nybakt far. Han har gedet seg og spart i ni måneder. Det burde ha vært enger. Med barnevogn, seng, babytøy og annet utstyr står sønnen ham i 1.800 kroner utenom sigarene! Tenk om det be tviinger. Begynn sparingen i dag! ÅPN EN KONTO*) *) Med regemessig sparing bir sev små beøp ti store summer. Banken hjeper Dem med vag av kontotype og sparemåte. ~ ;::... " ~ J ~'1111 1855 '/' A.s John Griegs Boktrykkeri Bergen