FOR FARTØY- FANGST- UTSTYR- ANSVAR VE~ TA .~:~- UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN 2.

Transkript

1 FOR FARTØY FANGST UTSTYR ANSVAR REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN \ 2. DESEMBER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN.~:~ \_i<f FO R SK R NGS A ~ E 5 EL S KA P ET VE~ TA STIFTET 880 SAMMENSLUTTET MED

2 Fiskerioversikt for uken som endte 27. november DESEMBER ÅRGANG 48 AV INN HOLDET DETTE NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 74 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges 'Råfiskag pr. 30. o<tober Rapport om eting etter nye snurrevadfeter på Hegeands<ysten 78 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Råd stu pass O Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69 8, eer på bankgirokonto 5 52/82 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 70 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Værforhodene i uken som endte 27. nov. var forhodsvis bra i NordNorge og nordige de av Vestandet, men ite gode i sørige farvann. Finnmark og Troms hadde forhodsvis bra fisketigang i uken og i begge fyker utgjorde torskeutbyttet ca. havdeen av den samete ukefangst. Vesteråsfarvann be det tatt en de sei på garn og not, men notfisket avvikes nå. Småtråere tok rike seifangster i Eggakanten utfor Møre, og en de av fisken be evert i Trøndeag. Også notbrukene fikk en de sei, og både Nord og Sunnmøre hadde en de tigang på bankfisk. Noen større fart i fisket fra Sogn og Fjordane var det ikke, og enger sør hemmet værforhodene driften. Det er smått med feitsid og småsid angs kysten. Skagerak var værforhodene stadig dårige, og sidefiskerne hadde ikke mere enn ett driftsdøgn. Det be tatt en de sid og makre. På Vik i ngbanken og bankene utfor Møre tas det bra med øyepå på trå. Fis< m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Ukeutbyttet be på 2 052,7 tonn fisk mot 962 tonn uken før. Det detok 565 båter, hvorav 528 motorfartøyer, 23 tråere og 4 åpne båter med samet besetning på 944 mann. Uken før utgjorde detakesen i at 548 båter med 895 mann. Tråerne andet 499,5 tonn fisk i uken, garn og notbåter 86,2 tonn, inebåter 262, tonn og båter med snøre 04,8 tonn. Det be tatt 32,2 tonn torsk, 59,9 tonn hyse, 25,5 tonn sei, 30,9 tonn brosme, 9,5 tonn kveite, 3,5 tonn fyndre, 5,9 tonn steinbit, 23,8 tonn uer og 3,5 tonn båkveite. Leverutbyttet utgjorde 70 h. Troms: Ukefangsten oppgis å ha vært på 67,9 tonn fisk og reke mot 500 tonn uken før. Det be andet 559,9 tonn torsk, 3 7 5,3 tonn sei, 4,6 tonn brosme, O tonn hyse, 4,9 tonn kveite, 8,7 tonn båkveite, 26 tonn uer, 3,7 tonn steinbit og 7,7 tonn reke. Vesteråen: Fra Bø medes det om devis ugunstige værforhod. Det be med not oppfisket 33,2 tonn sei, og det oppyses at de feste notbrukene nå har avsuttet sesongen. Andenes hadde ukeparti på 270 tonn, hvorav,9 tonn torsk (ine, juksa), 225,5 tonn sei (garn), 24 tonn hyse, 5,5 tonn uer, itt kveite og annet. Det er ite åte i sjøen, sies det, og seien er derfor uroig. SørHegeandSørTrøndeag: I uken som endte 20. november be det i området andet 22,9 tonn ferskfisk, hvorav 38, tonn torsk, 39 tonn sei,,6 tonn yr, 5,6 tonn ange, 4 tonn brosme, 4, tonn hyse, 0,9 tonn kveite, 5,5 tonn rødspette, 2 tonn uer og mindre sumper av andre F. G. nr. 48, 2. desember 965

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar27. nov Fisk brakt i and Troms i tiden. januar27. nov Fiskesort Anvendt ti Ising og frysing.. He m i Opp tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse 3 957j Sei J Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke... t Annen fisk. 8 8 I at «pr.28/643029! j23 60j «pr.30/ o ! Damptran 753 h. Rogn 349 h, herav satet 8 h, fersk 68 h. 2 Lever h. 3 Herav 3 tonn ti dyrefor. 4 Herav rotskjær av skrei 5 tonn, av oddetorsk 287 tonn, av annen torsk 82 tonn, av sei 759 tonn. 5 Damptran h. Rogn 48 h, hvorav 395 h satet 69 h fersk. 6 Herav 6 tonn ti guano. fiskesorter. Om fisket i siste uke medes at det bant annet be tatt 89 tonn kveite på Trænabanken. Hovedtyngden av fisketigangen i distriktet besto i tråfanget sei fra Mørekysten, som småtråerne everte der ti hengning. Kvantumet dreiet seg om 200 tonn. Levende fish: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 30 tonn evende torsk og ti Bergen 30 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane tonn evende torsk og fra Rogaand 6,5 tonn evende småsei. Rogaand hadde for øvrig samet evendefiskutbytte på 32 tonn. Hordaand meder om evendefiskutbytte i fyket i siste uke på 4 tonn evende torsk og 42 tonn småsei. Møre og Rmnsda: I uken som endte 20. november be det på Nordmøre andet 646,2 tonn ferskfisk, hvorav 530 tonn sei,, tonn yr, 6 tonn ange, 7 7,6 tonn brosme, 3,7 tonn hyse,,7 tonn kveite, tonn rødspette, 2, tonn skate, 3,9 tonn hå og itt annen fisk. 0n fisket i sist forøpne uke medes at det var bra. Seks bankbåter everte fangster på 2 ti 8 tonn, tisammen ca. 40 tonn, og småtråerne, som fisket på Eggakanten tok gode fangster på tisammen ca tonn. Det be også tatt seifangster med not. Sunnmøre og Romsda meder om ukeutbytte på F. G. nr. 48, 2. desember 965 Mengde Rund Fiet Satmg i Hengmg tikk maing Anvendt ti Meng Fiskesort de Ising og frysing.,sating Henging Rund j Fiet tonn j tonn tonn tonn Skrei i Annen torsk. 8 OO~I S ei ' ' 60 Lange... j 88, Brosme Hyse J' 847 Kveite : 29 Båkveite Fyndre.... 8: 8 Uer ! 509 Steinbit so 276 Størje..... tonn Hermetikk tonn Pigghå.... Reke ~~~~! at... j ,7 230! «pr.28/64j45 302J 6 579j ' «pr.30/63j i 7 203j9 506! Tran 437 h. Lever 435 h. Rogn 503 h, herav 00 h satet og 403 h fersk og hermetikk. 26,2 tonn, hvorav 5,5 tonn torsk, 63 tonn sei, 2 ange, 3 tonn båange, 8 tonn brosme, 4,8 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 0,5 tonn fyndre, tonn hå, 8 tonn diverse samt av skadyr 0,9 tonn hummer og 5 tonn krabbe. Fjerne farvann: To fartøyer kom fra New Found. and og to fra VestGrønand ti Åesund. De hadde samet fangst på 885 tonn satfisk, 3 tonn frossen fisk og 3 tonn frossen kveite. Sogn og Fjordane: Noen av distriktets båter er ved Shetand for tiden, m.en værforhodene har vært dårige der borte. I ukens øp be det innbrakt 29,.? tonn fisk, hvorav 7,3 tonn torsk, 6,6 tonn hyse, 7,3 tonn sei, 8,6 tonn yr, 5, tonn ange, 0,5 tonn brosme, 0,5 tonn kveite, 0,9 tonn fyndre, O, 7 tonn uer,,5 tonn havå, 0,2 tonn skate, 22, tonn diverse og 57,9 tonn pigghå. Hordaand: Ukefangsten innbefattet omtate 46 tonn evende fisk be 205 tonn. Av søyd fisk hadde en 9 tonn sei og yr, 3 tonn torsk, 8 tonn ange og brosme, 5 tonn diverse fisk og 5 tonn pigghå samt dessuten 9 tonn reke. Rogaand: Det var en de dårig vær. Av fisk be det andet 50 tonn søyd konsumfisk og 32 tonn evende samt dessuten 50 tonn pigghå. 7

4 Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag, i tiden. januar0. november 965. Fiskesort Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Ivakrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe.... Anvendt ti Mengde Ising Sa Hen Her~Fiskeme og fry me og sing ting ging tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn I at I føge oppgaver 'fra Norges Råfiskag, Trondheim. 2 Herav 3 tonn satfisk 3: 5 tonn rå fisk. 3 Lever h. Rogn 899 h, hvorav 92 h fersk, 707 h satet. Skagerahkysten: I dette distrikt be fiskeutbyttet 50 tonn av de vanige sorter, 30 tonn pigghå og tonn å. Osofjorden: Fjordfisk mottok siste uke av vanig konsumfisk 8 tonn og av pigghå 6,5 tonn. Makrefisket: Med harp og andre ettere redskap be det i uken tatt 80 tonn makre for konsumformå. Dessuten hadde sidesnurperne en de makrefangster, som det redegjøres for under sidefisket. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 4 tonn kokte og 3,5 tonn rå, Skagerakfisk 6 og 7 tonn, Rogaand Fiskesasag 2 og 4 tonn. Enn videre meder Hordaand å ha hatt 9 tonn reke og Troms å ha hatt 7,7 tonn. Sunnmøre og Romsda hadde 0,9 tonn hummer og 5 tonn krabbe, Sogn og Fjordane 2,7 tonn hummer og stk. krabbe, Skagerakkysten tonn hummer. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: I NordNorge be det i uken bare fisket h sid mot h uken 72 2 Fis < brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 20. november 965. Fiskesort Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrand.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Anvendt ti Her~ M d Ising ' og fry me og sing ting. ging tikk dyrefor eng e Sa Hen~ Fiskerne tonn tonn Krabbe I at tonn tonn tonn tonn i i = ~~~~ ~~ Herav: Nordmøre Sunnmøre og ' Romsda i ~, I at 2/ , I «23/ f4437f Etter oppgaver fra Norges Råfiskag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72%. 2 Lever 740 h. 3 Herav 3020 tonn satfisk~ :595 tonn råfisk. 4 Damvtran 674 h...k.ogn 249 h, herav h satet, 38 h fersk. 6 Herav 632 tonn satfisk 3:0857 tonn råfisk. 6 Herav 59 tonn ti fiet. før. Av fangsten be h fisket på Tanafjord i Finnmark og 6 95 h på Hegeandsfetene (mest Rana og Vefsn) i Nordand. I Nordand besto fangstene for det meste i mussabanding (40 prosent mindre enn 0 cm). NordTrøndeag: Ukefangsten nådde opp i 632 h, hvorav 52 h be sogt ti frysing, 000 h (mussa) ti hermetikk og 584 h ti me og oje. BuhomsråsaStad: Det er smått med sid i distriktet, hvor ukefangsten, som vesentig stammet F. G. nr. 48, 2. desember 965

5 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januaro. november 965. Fiskesort I at Torsk... Sei... Lyr... Lange... Brosme... Hyse... Uer... Kveite... Rødspette Skate... Pigghå... Makr.størje. Å H R K A... ummer... eke... rabbe... nnen fisk tonn I at... j8 57 «pr.4/ «pr.6/63j2o 753 Av dette ti Ising og j. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metkk mamg tonn ~ o tonn tonn tonn ! 645! 36 i Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Herav 80 tonn satfisk :>: 30 tonn råfisk. tonn fra Romsda, be på 240 h feitsid og 238 h småsid, hvorav satet henhodsvis 0 og 5 h, ti hermetikk 22 og 57 h, ti fabrikk og 7 06 h. Enn videre be det evert 9 h feitsid ti agn og 6 h ti innenandsbruk. Sør for Stad be det fisket 3 h feitsid og 87 h mussa. Sistnevnte be anvendt ti hermetikk. Fjordsid: Herav hadde Skagerakfisk 3 tonn og Fjordfisk 20 tonn, som be sogt fersk ti innenandsbruk. Brising: Fra distriktet BuhomsråsaStad be det i uken evert ti hermetikk (pakkes som mussa) 565 skjepper brising. Sør for Stad be det tatt 320 skjepper brising ti hermetikk og ansjos. Snurpe og tråfisket i Skagerak og Nordsjøen: Tirsdag 23. november nevnes som den eneste brukbare fiskedag i uken, som var sterkt uværspreget. En de fangster både av sid og makre be tatt i Skagerak nærmere den norske kyst. I Randesund oppyses det å være bitt evert h sid og 7 55 h makre ti me og oje. Egersund meder om tiførser ti me og oje på 98 h tråsid, h F. G. nr. 48, 2. desember Makrefisket. Anvendese Fersk innenands... i i tiden I at I at 5/20/ pr. 20/ pr. 2/ tonn tonn tonn Fersk eksport Frysing, rund... Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Forme Røking Diverse I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. snurpesid, 2 98 h snurpemakre og 93 h øyepå. Enn videre be det pakket 3 tonn tonn fersksid og innbrakt 309 kasser f6rfisk. De sunkne forsyninger rakk ikke enger nord enn ti Haugesundsdistriktet, hvor 670 h snurpesid og 27,8 tonn tråsid be behandet for konsumformå. Ti me og oje gikk det 2 h øyepå og 8 h fisk. Det be dessuten andet kasser f6rfisk. Nordenfor be det andet ikke så ite øyepå, på Møre såedes h. Nord for Stad everte også et fartøy 523 h makre ti oje. I henhod ti Sid og Brisingsasagets oppgave be det i uken tatt h nordsjøsid, hvorav h be sogt ti bedre anvendese, h ti me og oje. Sør for Stad be det også fisket 4 58 h øyepå og annet, hvorav ti me 035 h. Summary. The weather conditions during the week ending November 20th were reasonabe in North and Western Norway, but adverse in southern waters. The white fish suppies amounted to tons in Finnmark and 68 tons in Troms. In the previous week these districts had 962 and 500 tons. The cod andings are the most important now and amounted to 32 tons in Finnmark and 560 tons in Troms. The andings of saithe are decreasing, as the purse seine outfits, having carried on the saithe fishery, change to other fishing. The reports from Møre og Romsda te of good catches of saithe by sma trawers and of party good catches for deep sea ongine vesses. Four vesses arrived at Åesund from New Found 73

6 F, eitsidfiskernes Sagsag, R arstadkontoret (Grense Jakobsev B uhomsråsa) p, T: ( Feitsid... Småsid... Lodde... Øyepå og annet... fisket etter sid og in:iustrifisk samt brising og makre i uken 22/27/ og pr. 27/ 965. \ Brukt ti I uken I at Fersk, ising Frysing Sating Herme Dyre og H Me og Eksport j Innen. Konsum j Agn tikk fiskef6r oje H H H H H H H H H ~ I at eitsidfiskernes Sasgsag, rondheims kontoret. BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå og annet ~ I at O s id og brisingsasaget. (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid j To bis / Øyepå og annet ~ ~ I at I at:...! Nordsjøsid Feitsid Småsid... '.. ' Vintersid..., Isandssid % Fjordsid Sd at J Lodde... To bis... Øyepå og annet... I at Brising, skjepper..., Makre, tonn Da summene også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. 2 Korrigert. 76 and Western Greenand with aggregate catches of 885 tons of sated cod, 8 tons of frozen fish and 8 tons of frozen haibut. The fat and sma hen ing fisheries in coasta and fjord waters are dissappointing. The occurences of hen ing seem for the time being to be snw in inner waters. The pur se sezne feet operating in Skagerak and North Sea waters had its ane and ony fishing day on November the 24th, when a most hectoitres of herring were anded. About hectoitres were sod for consumption purposes and the remaining quantity for nea and oi. 74 H eigdagsfredningen under sidefisket i Nordsjøen og Skagerak. Da det fra fiskerhod er reist spørsmå om i hviken utstrekning dea pågående sidefiske i Nordsjøen og Skagerak er underagt heigdagsfredningsbestemmesene i sideoven, ska Fiskeridirektøren oppyse: Loven om sid og brisingfjskeriene og dermed ovens heigdagsfredningsbestemmese gjeder for fiske ved den norske kyst uten hensyn ti om fisket foregår på eer utenfor norsk sjøterritorium. Loven har for tiden ingen bestemmeser om hva som ska forstås med fiske ved den norske kyst. Sike bestemmeser må i tifee gis i ovs form. Det kan midertid tjene som veiedning for fiskerne F. G. nr. 48, 2. desember 965

7 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr 30. oktober 965. Distrikter (prissones) Råfisk pr. 30/0 965 Råfisk Sjøtivirket fisk pr.30/0 965 Småkva 3/0 Tørr Sat kjøtt Ing Ing Ing maing 964 fisk fisk Fersk Frys Heng Sat Opp I at Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn pr. Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone ) ' Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner 23) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 456) ' Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 78) Nordmøre (prissone 9) I at pr. 30/ , ) ) ) ) X i at pr. 3/ ) ) ) X )272 48) 2 049) 8 Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke bprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn ti aget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. 2 Herav 687 tonn dyrefor. 866) 5 3 at det av bestemmeser i sjøfartsovgivningen framgår at fiske innenfor en avstand av 90 nautiske mi av and anses som kystfiske. Sjøveisregene. I sirkuærebrev fra Sjøfartsdirektoratet, datert 4. november 965 heter det: Fra artiker i avisene og ved forespørser ti Sjøfartsdirektoratet framgår at det foreigger en de divergenser bant pubikum med hensyn ti hvoredes bestemmesene i 3 i «Særskite sjøveisreger for indre farvann», om fritakese fra pikten ti å føre sideanterner, akteranterner og toppanterner for fartøyer hvis største engde er under 7 meter, ska forståes. Sjøfartsdirektoratet finner det derfor riktig å orientere om sitt syn på disse spørsmå. Først vi en generet peke på at de internasjonae sjøveisreger ska føges for a trafikk så ve i inetrnaojonat som i norsk innenands farvann, hvis ikke annet særskit er bestemt. Norsk innenands farvann er definert i sjøveisregenes og er farvann som igger innenfor den utenskjærsgrensen som er særskit fastsatt i osovgivningen. I «Særskite sjøveisreger for norsk innenands farvann», som er gitt med hjemme i de internasjonae sjøveisregers rege 30, er det imidertid gitt en de supperende bestemmeser. Særskite bestemnzeser for signa og anterneføring i innenands farvann. I innenandsregenes 3 er det såedes gitt visse F. G. nr. 48, 2. desember 965 etteser med hensyn tiariterneføringen. Såedes kan maskindrevne fartøyer som ikke har vanig mast, og hvis største engde er under 9,80 meter, føre den anterna (en anterne med hvitt ys) son er nevnt i de internasjonae regers rege T a, avere enn der bestemt, dog ikke i avere høyde enn.9 cm over sideanternene eer den sammensatte anterna som er foreskrevet i rege 7 a 2 for fartøyer under 9,80 meters engde. ' Det er atså her i 3 a bare gjort unntak fra de internasjonae bestemmeser med hensyn ti høydepasseringen av toppanterna. I 3 b er åpne maskindrevne fartøyer hvis største engde er under 7 meter og hvis høyeste fart ikke overstiger 8 knop, i innenands farvann fritatt fra pikten ti å føre sid ean terner (eer sammensett rød/ grøntanterne) toppanterne og akterys. Etter Sjøfartsdirektoratets oppfatning vi fartøyer hvis høyeste oppnåeige fart overstiger 8 knop ikke komme inn under sistnevnte fritakesesbestemmese, sev om de senker farten og seier med en fart under 8 knop, idet uttrykket «høyeste fart» i den sammenheng det står er ment å skue bety fartøyets høyeste oppnåeige fart ved bruk av fu maskinkraft. Fartøyer hvis største engde er under 7 meter og ikke kan kjøre med større fart enn 8 knop ska såedes etter bestemmesene i 3 b, detsom de benytter seg av ovennevnt~ fritakesesrege, føre ett hvitt ys som bestemt i 3 b, mens fartøyer under 7 meters engde som kan gjøre en fart større enn 8 knop må føge bestemmesene under 3 a og ikke kan nøye seg med å bruke en hvit anterne. Utenfor indre norsk farvann gjeder ikke fritakesesbestemmesene i de særskite reger for indre norsk farvann. 75

8 WISNESS & CO. LTD. NEWCASTLEONTYNE Teegramadr.: "Norewis, NewcaseonTyne" Teex: 532 Import av: Ae sorter norsk fisk og sid Kjøe og fryseager TRONDHEIM Ledende megerfirma i fersk fisk Eksport av frossen aks Teefoner: Sentrabord (4injer)Riksteefon Kors nes boig Lehn boig 2775 Teegramadresse: OKEY, Trondheim F eitsidfiskernes Sag sa a Teegramadresse: Sidkontoret Hovedkontor: Hovedkontor: TRONDHEIM HARSTAD Teefoner: Teefoner: Sentrabord Nyhetstjenesten Direktør Nordheim Kontorsjef O, Rørbakk Sagsavdeing Direktør Nyborg personig O. Rørbakk, privat Distriktskontorer: Åesund, Mode, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Øksfjord, Vadsø hundre år BERGEN Teegramadresse: «Rebsagerbruun» Teefon (sentra) Butikk Strandkaien produsent av redskaper for de norske fiskere Unngå ergreser Reduser kostnadene Bruk tette, kontroerte SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER A/s FLEKKEFJORD Norges Makreag sil Kristiansand S Makrefiskernes sagsorganisasjon Sentrabord 2460 Teegramadresse: Norgesmakre Eksport av fersk, frossen og satet makre Dypfrossen makrefiet i protangee Forme og ojefabrikk Finnmark Fskeprodusenters Feessag Teegramadresse FELLESSALG HAMMERFEST Teefon nr. 85 Teex nr N. ANTHONISEN & CO. ETABL. 858 BERGEN TLF.3307 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteer kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 76 F. G. nr. 48, 2. desember 965

9 OM TRANSPORT Transport er viktig. Men transport er i reaiteten ikeve bare et edd i den totae distribusjon. Vag av riktig transportmåte er av avgjørende betydning. Så når De ska foreta et sikt vag, bør De egge vekt på i hviken grad den vagte transportmåte med sikkerhet kan tipasses Deres totae distribusjonspaner. Det gjør vi. Bergenske. Når De kontakter oss, vi De ikke bare få grei beskjed om nøyaktig hviken dato varene sendes fra avskiperhavnen og ankommer mottakerhavnen, men også hjep ti å bestemme den mest rentabe transportmåte het frem ti bestemmesesstedet. BATER KJØPES! Ønsker tibud på ae typer, brukte og nye fartøyer fra 20 ti70 fot, for eksport. Kontant oppgjør ved evering. Skriftig tibud med ae oppysninger og pris snarest. Fa. Magnar Sjøie. Midtsandan. st. Dansk fiske i oktober. TIL KONTINENTET Ti Hamburg fra Trondheim ukentig. Kjøerom, fryserom, bomøft 2030 tonn. Ti Rotterdam fra Bergen ukentig ekspressrute (2 døgn). Kjøerom. Ti Rotterdam og Amsterdam fra Trondheim ukentig. Kjøerom, fryserom, bomøft 20 tonn. Ti Antwerpen fra Trondheim ukentig. Kjøerom, fryserom, bomøft 25 tonn. 0 skip i stadig fart direkte meom VestNorge og ae viktige knutepunkt på Kontinentet's nordkyst en meget effektiv transportdekning frem ti hjertet av Kontinentet's eget veutbygde kommunikasjonsnett. MED BERGENSKE Av den offis~ee danske fiskeriberetning framgår det at tonn fisk, kreps og skadyr be andet i danske havner i oktober måned. Utbyttet er tonn større enn i september måned, men tonn mindre enn i oktober i fjor. I utbyttet inngår tonn andet av svenske fartøyer. Månedsutbyttet av fatfisk rødspette, skrubbe og sandfyndre be på G 200 tonn, hvorav tonn rødspette. Dette sistnevnte fiske var mindre enn i fjor, og den samete nedgang i forhod ti samme måned i fjor be på 400 tonn. Torskefisket ga 5 00 tonn, eer 200 tonn mer enn i oktober 964. Av fangsten stammet tonn fra Nordsjøen, 400 tonn fra den østige og 200 tonn fra den vestige Østersjø. Av sid be det andet tonn, eer tonn mer enn i oktober 964. Nordsjøen var hovedsentret for fisket med ca tonn. Dessuten be det i Skagerak fisket tonn, Kattegat tonn og Bethavet 400 tonn. Ca. 70 prosent av månedsfangsten be anvendt ti framstiing av me og oje. Utbyttet av øyepå utgjorde tonn og stammet fra fiske i Nordsjøen og Skagerak. Det be fisket 800 tonn brising, som overveiende be brukt ti me og oje. Utbyttet av makre be 000 tonn og av å 650 tonn. Laksefisket i Østersjøen be drevet i farvann ved Gotand og i mindre omfang utfor den russiske kyst. Fangstene, som for det meste be tatt med garn, var gjennomgående gode og månedsutbyttet nådde 60 tonn mot 50 tonn i oktober i fjor. Det be fisket 640 tonn krepsdyr havt om havt av sjøkreps og reker. Skjefangsten i Limfjorden ga 700 tonn. Gjennomsnittsprisene ti fisker i månedens øp be føgende.(danske øre pr. kio): Torsk, rund øre (i fjor 6), evende rødspett 27 øre (98), søyd rødspette 29 øre (203), hyse 96 øre (9), aks 322 øre ( 706), sei 50 øre (35), makre 3 øre (8), konsumfisk 83 øre (63), industrifisk 30 øre (22). 77

10 Også Ross Group trer inn i den nyfundandske fiskeindustri. Av oktoberutgaven av «Canadian Fisherman» framgår det at Ross Group ska tre i samarbeid med herrene Cavert og Ewart Pratt, sjefer i det game St. J ohn's firma Steers Limited. Provinsens premierminister, J. R. Smawood, oppyste ti pressen at utenom sat og kippfiskanegget ti et kostende av $ , som Prattbrødrene om kort tid vi a bygge i byen, vi et med dette forbundet anegg i samme størresesorden ta seg av tivirking av frossenfisk. I motsetning ti satfiskanegget, som bir statsstøttet, vi f erskfiskanegget bi fustendig finans i ert av Ross Group og Steers Limited. Premierministeren ga også noen mer detajerte oppysninger om sammensmetningen, som er den annen i sitt sag meom et newfoundandsk fiskefirma og et større britisk fiskeriseskap innenfor de siste par måneder. (Ved den foregående kjøpte Bird's Eye majoriteten i North East Fish Industries Limited, og denne sammensmeting innebærer forbruk av 30 mi doars i Harbour Graceområdet i de kommende 45 år og dessuten at en fåte på 25 nye tråere får basis i havnen). Han oppyste at Ross Group vi bringe seks moderne tråere ti St. John's, og at disse sammen med kystfiskere vi dekke aneggets årsbehov. Imidertid vie disse seks skip. bare danne en begynnese. Brødrene Pratt vi administrere foretakendet i St. John's gjennom sitt firma Steers Limited. japansk forsøksfartøy ti banker sør for Austraia. Det japanske forsøksfartøy «Suruga Maru No.» a i begynnesen av september ut på et tokt ti farvann på kontinentasokkeen sør for Austraia. Opphodet i området skue etter panen vare i ve 70 døgn, og hensikten med de forsøksmessige undersøkeser var å finne nye fiskefeter. Operasjon ene vie bi drevet om ag 600 mies av and. («Suizan K.eizai Shimbun»). Laksefisket i British Coumbia mot forventning het misykket. Det var forutsatt at årets aksefiske i British Coumbia vie gi middes utbytte, og itt større fangst enn i fjor, men det er bitt het misykket og et av de dårigste år i provinsens historie. Den 2. august, da totafangsten burde ha igget omkring mi. kasser, var det bare tatt eer færre enn i fjor, oppyser «Canadian Fisherman» (oktober). En tasmann for de federae fiskerimyndigheter uttate at en ikke visste hvorfor aksen ikke kom tibake i år, som forutsagt. Svaret er muigens å finne på havet. Årets innsig hadde som bakgrunn et godt gyteår, og bioogene mener at den skuffende ie tibakevenden skydes av overevingsgrad under havdyphodet, kanskje en ukjent pest. Ross Group omdøper 27 tråere. «Fishing News» (2. november) oppyser at Ross Group har omdøpt 27 tråere, som tihører gruppens datterseskaper Hudson Brothers (Trawers) Ltd. samt Hudson Fishing Co., Hu og Crampin Steam Fishing Co., Grimsby. Hudsonfartøyene har tidigere båret navn etter kjente forbjerg og stjerner med prefiksene «Cape» og «Stea». Eksempevis kommer «Cape Trafagar» nå ti å hete «Ross Trafagar» og «Stea Leonis» ti å hete «Ross Leonis». Crampfåtens skip, som har båret navn fra sportsverdenen, vi få het nye navn. Stortråerne får navn etter større skip i Roya Navy, som «Ross Repuse», og de mindre tråere får navn etter destroyere. Isands sidefiske. Det isandske sidefiske ved Nord og Austandet fortsatte med betydeig tyngde også i uken som endte 3. november, da produksjonen utgjorde 238 tønner satet vare, 7 0 h sid ti frysing og h ti me og oje. Pr. 3. november var totaproduksjonen av satet og anneredes tivirket vare i at tønner. Enn videre var det benyttet h sid ti frysing og h sid ti me og oje. I fjor be fisket avsuttet 4. november og de tisvarende ta var henhodsvis føgende: Fra Reykjavik foreigger det også meding om at utbyttet av sidefisket på Sørandet ti 30. oktober var nådd opp i oppmåte tønner (a,5 h), som i det vesentige er bitt benyttet ti me og ojeproduksjon. East Angiafisket. Ti utgangen av oktober, oppyser < Fishing News» (2. november), hadde East Angiafisket utbrakt om ag i mer enn på samme tid i fjor. Lowestoft og Great Y armouth hadde det vært foretatt 638 andinger på tisammen crans, som be sogt for ;, Gjennomsnittsfangsten utgjorde 28,6 crans og gjennomsnittsprisen 92 sh 8 d pr. cran (a 70,4 iter). I fjor samtidig hadde det vært foretatt 459 andinger på tisammen crans, som be sogt for ;, Gjennomsnittsfangsten var 35 crans og gjennomsnittsprisen 98 sh d. Ross Group etaberer seg på markedet i USA. Ross Group Limited oppyser at Ross Internationa, som er gruppens oversj ø iske omsetningsorganisasjon, ska opprette to seskaper for omsetning i USA. De nye seskaper, Ross New York Ltd., og Ross Caifornia Ltd., vi hovedsakeig bi beskjeftiget med sag av frosne krepshaer og reker fra Rossvirksomhetene i Austraia og MidtØsten. New Yorkkontoret opprettes i samarbeid med Harrison J. Pierce Inc. og ska drive sag ti statene på østkysten og i midtvesten. Ross Caifornia er registrert i Los Angees og driver i forening med R. W. J oyce Co., og har Stiehavskysten som sagsområde. Direktør Phiip Appeyard i Ross Group Ltd.'s internasjonae avdeing uttaer at saget i 966 antas å vie beøpe seg ti over $ og at de venteig vi øke betrakteig i omfang etter hvert som utvidesesprogrammene i Austraia og MidtØsten kommer i gang. I 967 vi også frossen fisk fra det nye RossSteers fiskeriforetakendet i St. John's, New Foundand, bi tigjengeig for omsetning i statene. Det investeres $ i dette foretakende. Britiske tråerskippere peker på manger ved de nye internasjonae sjøveisreger. «Fishing News» (5. november) beretter at skipper Laurie Oiver, som er sekretær i Hu Trawer Officers' Guid, mener at en de av de nye internasjonae bestemmeser ti unngåese av koisjoner meom skip mer setter iv i fare enn beskytter det. Dette syn, som finner støtte bant medemmer av auget, har fått ham ti å ta saken opp med sjøfartsministeren, Mr. Roy Matson, med hvem en antar det vi bi anedning ti nærmere drøfteser på et senere ti ds punkt. I meomtiden er auget bitt kontaktet med henbikk på samarbeide om uttae F. G. nr. 48, 2. desember 965

11 ser, hvis må er å få bestemmesene endret. Skipper Oiver innhenter nå uttaeser fra de enkete medemmer sik at det kan framegges en soid gjennomarbeidet sak Ti «Fishing News» uttate skipper Oiver, at avsnittet i de nye bestemmeser, som en tok avstand fra, hadde vakt bestyrtese bant byens skippere. Avsnittet, sa han, gjeder de nye ys og ydsignaer i tåke. Vi peide å ha separate signaer for haing, skyting av tråen og tauing, men nå er det bare et signa for ae disse operasjoner. Det er ikke godt nok Signaet forteer et handesfartøy at tråere befinner seg i nærheten og for dette fartøy spier det ingen roe hva tråerne foretar seg, men eet har sin store betydning tråerne imeom. Tråerne arbeider i umiddebar nærhet av hinannen og må vite hva de andre foretar seg, sik at de kan treffe unnvikende titak Under den mørke årstid, eventuet i arktiske farvann, hvor det vi være mørkt både dag og natt, bir det påtrengende nødvendig gjennom navigasjonsysene å kunne gjøre seg kjent med hva hvert skip foretar seg. Om sommeren, når det er yst nok, vi situasjonen ikke være ike ga. Nye russiske tråere og fabrikkskip. Nedenfor føger utdrag av artiker og medinger om utbyggingen av den sovjetiske fiskefåte og om fiskets gang i 3. kvarta 965. «Leningradskaja Pravda», 28. jui meder: Den nye store fryseritråeren «Sever» er bestemt for fangst i Barentshavet og NordAtanteren. Den everer ikke bare dypfrossen fisk, men også nedkjøet ferskfisk. Lengden er 7 meter, bredden 3 og høyden 8 meter. Skipet vi bi fut utstyrt med foredingsmaskineri. For hver tur vi fartøyet kunne evere tonn dypfrossen og nedkjøet fisk samt fiskeme, hermetikk og fiskeoje. Depasementet er tonn, og det dieseeektriske maskineri yder hk. Farten er 3 knop. Maskineriet er automatisert, og det vi ikke være stadig vakt i maskinrommet. Skipet har utstyr for fangst under ae værforhod. 50 døgn ad gangen vi skipet kunne kare seg på egen hånd. De 5 personene i mannskapet vi bi foragt i gode og 2mannsugarer. «Sovjetskaja Litva», 3. jui: Skipet «Rybatskaja sava» på over tonn er evert fra Kie. Både med hensyn ti F. G. nr. 48, 2. desember 965 størrese og kapasitet er det det største fartøy i den itauiske fiskefåte. På et døgn kan det tivirke 90 tonn frossen og 00 tonn satet fisk og dessuten bearbeide 00 tonn fiskeavfa. Temperaturen i asterommet går het ned ti + 40 C. Den fytende basen vi operere på seve fiskefetene. Mens fiskebåtene everer råstoff ti basen, vi de få forsyninger av drivstoff, smøreoje og ferskvann. «Rybatskaja sava» kan ta over tonn fytende ast. «Leningradskaja Pravda»,. august: Den ie tråeren «Kareija», konstruert av eningradfok, har innfridd forventningene. Båtens asterom er utstyrt med stort fryseanegg som kan ta 52 tonn ast. Ae foredings og produksj onsprosesser er heautomatiserte. Seve fangsten foregår etter en forbedret metode. Nå er det bitt muig å drive fangst med to og to fartøyer, hviket øker tråens gap. «Kareij a» be satt i pardrift sammen med en middestor tråer. Skip av «Kareij a»s type ska erstatte de små tråerne i Østersjøen og de nordige farvann. Farten er 9,5 knop og depasementet er 300 tonn. «Trud», 0. august: I 963 be det overført rogn av gorbusjaaks fra det fjerne østen ti poarområdene. Yngeen be kekket ut på utkekningsanstatene i Uraguba, Tajboa og Umba, hvoretter den be suppet i evene på Koahavøen. Nå søker denne yngeen tibake ti yngepassene for å gyte, det kan også dreie seg om ynge suppet i 96 og tidigere. En annen fjernøstig akseart, nerka, er også bitt overført ti den ie even Sidorovka ØstKoa fra Usjkov fiskeoppdretteri på Kamtsjatka. I år ska det settes ut ynge. Man har også satt krabbe fra det fjerne østen ut i Barentshavet, men man vet foreøpig ite om resutatet av dette forsøket. «Summary of Word Broadcasts, Part The USSR», 9. jui 965: Fiskeriminister Isjkov har uttat at fiskeforbruket i 970 vi være øket fra 2 ti 8 kio pro persona. Hovedstammen i Sovj etsamvedets fiskefåte utgjøres nå av 40 store fryseritråere med hastighet oppti 46 knop og som har en tursykus på 34 måneder. Man har også sctore fryseriskip som kan fryse ned 50 tonn på 24 timer. Bare Japans fiskefåte er større enn den russiske. Om paner for framtiden sa Isjkov at skip av typen «Vostok» med tonns depasement og 9 knops fart kan produsere tonn frossenfisk og O 000 bokser hermetikk og dessuten andre produkter. Fangstresutatet for 964 på tonn, ventes dermed å bi overskredet. «Vodnyj Transport», 24. august: Den sovjetiske tunfiskfotijen «Svetyj utsj» ««Lysstråen») driver nå fangst i de tropiske deer av Stiehavet, etter at den har igget i den meksikanske havn Masatan. Opphodet i det tropiske Stiehav er beregnet ti fire måneder. Det isandske sidefiske. Sidefisket ved Nord og Austandet hodt fremdees ved i uken som endte 20. november, da det ytterigere be evert ti me og ojeindustrien h samt dessuten be satet et par hundre tønner og evert en de sid ti fryseriene. Det totae utbytte pr. 20. november utgjorde tønner satet og anneredes tivirket sid, h sid ti frysing og h ti me og oje. Årets fiske har vært rekordartet. I fjor be det avsuttet 4. november med totautbytte på henhodsvis , og Det har også foregått sidefiske på Sørandet, hvor utbyttet den 3. november utgjorde oppmåte tønner (a,5 h). I det vesentige er siden fra Sørandet benyttet ti me og oje. Det tyske oggerfiske. Iføge «AFZ» (20. november) be det av vesttyske oggere i uken som endte 3. november andet tønner satet nordsjøsid. På samme tidspunkt utgjorde totaproduksjonen, som igger betrakteig avere enn den gjorde i fjor, tønner. I en markedsberetning oppyses det at behodningene av tyskprodusert matjessid er het rømmet. Markedet for fusid er anspent med stor etterspørse, små forsyninger og faste priser. Den japanske regjerings syn på 2mis fiskerisonen. «Suisan Keizai Shimbun» (4. oktober) innehoder føgende om 2misgrensen: Den Japanske Fiskeristyrese offentiggjorde. oktober Japan offisiee syn på opprettingen av en 2 mis ekskusiv fiskerisone. Det be uttat: ) For tiden har Japan ikke ti hensikt å opprette ekskusive fiskerisoner angs hee den japanske kyst. 2) Fiskerisonen, som om kort tid bir opprettet rundt Tsushima Isand (i KoreaStredet) i overensstemmese med avtae meom Japan og Repubikken Korea, kommer ikke ti å berøre andre and enn Korea. 3) Det er bevegeser i 79

12 gang US og New Zeaand for oppretting av 2 mis fiskerigrenser, men ensidig opprettete fiskerigrenser vi ikke ha bindende kraft på Japan, og4) fiskerigrenser opprettet gjennom avtaer meom forskjeige and gjeder bare meom avtaemaktene. Denne, den japanske regjerings tikjennegivese av sitt syn, sies å ha tjent ti å dementere de rapporter som på visse hod verserer om at Japan sannsynigvis anerkjenner 2 mis fiskerigrensene som er bitt opprettet av andre and, og at Japan kanskje sev også tar skritt ti oppretting av 2 mis fiskerisone rundt de japanske øyer, samt akter å praktisere denne restriksjon på ae fremmede and. Japans syn på 2 mis fiskerisonen medes å være føgende:. På den annen kongress i Geneve i 960 om Havets Fokerett be det framsatt et forsag vedrørende oppretting av 2 mis fiskerisone innenfor hviken kyststaten skue ha samme jurisdiksjon som den har med hensyn ti fisket i sitt ten itoriafarvann. Dette forsag var ikke beregnet på å kodifisere gjedende internasjona sedvane, men på å harmonisere kravene fra forskjeige and angående bredden av territoriafarvannene, samt på å tiveiebringe internasjona avtae. Derfor var det ikke et forsøk på å anerkjenne de fakta at kystandet på grunnag av aminneig internasjona ov besitter rettigheten ti ensidig å opprette en sådan sone. Da forsaget dessuten be nedstemt må andene, som stemte for det, naturigvis som før innordne seg under bestemmesene i internasjona ov. 2. Siden 960 har en de and avsuttet fiskeriavtaer med sikte på oppretting av 2 mis fiskerigrenser. I disse tifeer be avtaene suttet ene og aene for å sette de avtaesuttende and i stand ti å øse probemer angående deres fiskeriinteresser, som den annen konfe ranse om Havets Fokerett ikke maktet å avgjøre. Fiskerisonene, som be opprettet i y av sike avtaer, hadde derfor ikke ti formå ensidig å hevde rettighetene ti kystand, men var særskite ordninger utviket på grunnag av gjensidig avtae. Såedes berører deres opprettese bare de avtaesuttende and, og har i aminneighet ingen virkning på andre and. Ytterigere er det krefter i gjære i United States og New Zeaand om å opprette 2misgrenser i y av hjemige over. Enhver fiskerisone, som er opprettet ensidig, har ingen bindende virkning for Japan Den japanske regjerings syn på fiskerisoner er at Japan ikke akter å protestere mot noen ordninger, som er basert på gjensidig avtae og er utviket av de avtaesuttende and for å finne praktiske øsninger på sine uoverensstemmeser. Japan står om nødvendig rede ti å rådså med disse nasjoner. 4. Med hensyn ti Japan ROK (Repubic of Korea) avtaen har de to and på grunnag av den spesiee forbindese som består meom dem, gjensidig bitt enige om rettigheten ti oppretting av fiskerisoner. Såedes bir restriksjon er i fiskerisoner som er opprettet av Japan, ikke anvendeige på noe annet and enn Korea. Årsrapporten fra Herring nd u stry Bo ard. Hovedsaken for den britiske sidenæringen er å skaffe sid av den sort som passer ti de forskjeige behov og av de kvanta som behøves, på de steder og ti det tidspunkt når man har forretningsmessig bruk for siden, hevder Herring Industry Baard i sin siste årsrapport. Rapporten gjeder for 964. Hen ing Industry Baard mener at etter hva vitenskapen nå vet kan sidenæringen best tifredsstie behovet i U.K. for sid ved at kystfåten utviker en større asidighet. Det må bi muig for sidefiskerne å fiske de nødvendige kvanta når markedet forretningsmessig trenger det og når det er vanskeige omsetningsmuigheter må det gå an at fiskerne innskrenker fisket. Erfaringene fra andre nasjoner som fisker aternativt etter fisk og sid i Nordsjøen viser tydeig at partråing kan bi en metode som vi gi kystfiskerne den nødvendige asidighet. RetTing Industry Baard har støttet både engeske og skotske fiskere, sik at de har kunnet studere og ære partråing på utenandske båter (svenske og danske). Det må gjøres meget for at britiske fiskere i noen stor utstrekning vi gå over ti partråing, men man kan aerede nå merke en gunstig interesse for denne form for fiske. Årsberetningen viser at fangsten for 964 var 7 prosent mindre enn året før, nemig crans sammeniknet med for 963. Importen av fersk og frossen sid var også crans mindre enn 963. Av fangsten vra crans fisket på drivgarn crans be tatt ved ringnot, og bare crans be fisket på trå. Fisket i Engand og Waes JanJui 965. RetTing Industri Baard er meget tifreds med at saget av sid på hjemmemarkedet har steget med 8 prosent i øpet av de siste 5 år. Konkurransen fra andre matvarer er sterk, Herring Industry Baard vi imidertid hjepe næringen med markedsbearbeiding for å øke saget av sid. The Baard har også vurdert fisket for hver dag, for derved å få oversikt over fangstmengden i forhod ti den dagige etterspørse og for å få greie på om og i hviken utstrekning det er et udekket behov. Det er imidertid vanskeig å få noen påiteig oversikt fordi en større de av fangsten etter hvert bir frossen og markedsføres når det er mange eer ite fersk sid. Rapporten sier imidertid at frossen sid agret på fryseager er teknisk sett ikke brukbar som grunnag for å fye det behov som oppstår når fisket i enkete perioder eer dager sår fei. Det bir imidertid praktisert at man fryser sid for senere å bruke den ti tivirkning, f. eks. ti kippers eer hermetikk når det ikke er tiførser av fersk sid. Når man tar i betraktning mange på engeskfanget fersksid og importen av sid, kan man regne med at det potensiee totae marked for sid er ca. 25 prosent større enn det innenandske fiske. Eksporten av engesk kippers steg i 964 med prosent. De britiske hermetikkfabrikker har imidertid vært skuffet over nedgangen i eksporten ti Au Iandbrakte m~ngder fisk i tonn (ikke medtatt sid, makre og skadyr). I at Av dette tatt i: Barentshavet.... Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten Isandske farvann.... Torsk i at i disse farvann Jui Januarjui F. G. nr. 48, 2. desember 965

13 straia, som er det største oversjøiske marked for engesk sidehermetikk. Grunnen herti er oppyst å være dårig sagspromosjon og konkurranse fra annen hermetisk fisk, særig austrask tunfisk, men også fra aks og sardiner. Prisen på sideme var i første havde av 964 omtrent den samme som i sutten av 963, men siden har prisene steget med omtrent 0 prosent. Prisen på sidoje steg itt i begynnesen av 964, men i siste kvarta steg prisene godt og ve over 0 prosent. Økte danske fangstrasjoner av sid. «Dansk Fiskeritidende» (2. november) beretter at de nordjyske siderasjoner be forhøyet fra 8. november. Tidigere utgjorde rasjonen 700 kasser pr. båt og uke. Det Nordjyske Sideutvag endret bestemmesen sik at båter med tonnasje på mer enn 00 tonn for hver påbegynt 25 tonn utover dette får adgang ti å øke det iandbrakte kvantum med 50 kasser pr. uke. Maksimum er bitt fastsatt ti 900 kasser. Sideutvaget, som er sammensatt av representanter for fiskerne, og hvis formann er fiskeskipper Harry Ottesen, Skagen, besuttet samtidig at to representanter for fiskeeksportørene ska ha sete i utvaget. Rekordartet dansk fiskeeksport årets 3 første kvartaer. Iføge «Dansk Fiskeritidende» (2. november) var det ved utgangen av september eksportert tonn fiskevarer ti en verdi av 57 5 mi. kroner fra Danmark. Dette er tonn og 98 mi. kroner mer enn i samme periode i 964. Sidoje er ikke iberegnet i taene. Det noteres en betydeig stigning i utførseen av sidefiet, nemig fra tonn ti verdi 35 mi. kroner i fjor ti tonn ti verdi 55 mi. kroner i år. VestTyskand avtok nesten tonn sidefieter. Eksporten av fersksid gikk tibake, men verdien forbe på det nærmeste uendret. Det be eksportert tonn fersksid mot tonn i fjor. Verdien beøp seg begge år ti 4 7 mi. kroner. Av fiskeme be det eksportert tonn mot tonn ti verdier av henhodsvis 67 og 46 mi. kroner. Det oppyses at verdien av eksporten ti Feesmarkedsand andra ti 250 mi. kroner mot 208 mi. kroner i fjor og ti EFTAand ti 242 mi. kroner mot F. G. nr. 48, 2. desember mi. kroner i fjor. Tyskand er kunde nr., Storbritannia nr. 2, Sverige nr. 3 og Sveits nr. 4, med verdibeøp på henhodsvis 65, 06, 8 og 37 mi. kroner. Ti Itaia be det eksportert for 36,5 mi. kroner og ti USA for 30 mi. kroner. Verdens første kutter med nitrogen kjøeanegg. «Vest jysk Fiskeritidende» ( O. november) oppyser at Esbjergkutteren E. 247 «Eite» vi bi den første i verden som får instaert ei kjøeanegg som arbeider med nitrogen som oppbevares i høyisoerte tanker. Det skjer på forsøksmessig basis. Nitrogen som er en uftart som ikke kan påvirke matvarer, brukes for tiden i kjøevogner. I en kutter hvor det ska anvendes 200 ti 400 kio nitrogen ti erstatning for opp imot 20 tonn is, kan nitrogen bare kare seg prismessig hvis uftarten direkte påvirker den bakteriefora som utviker seg i en fiskeast. Nitrogenen ska under forsøket edes gjennom kobberrør direkte ut i kutterens asterom, hvor fordampningen skjer. Fabrikkskipsdriften i Beringssjøen. Iføge «Suisan Tsushin» (5. oktober) avsuttet Taiyo Fishing Company's 500 tons fabrikkskip «Tenyo Maru» driften i Beringssjøen den 3. oktober og kom inn ti Yokohama den 5. Skipets produksjon utgjorde tonn finhakket «kjøtt» og 4 78 tonn fiskeme. Førstnevnte vare var bitt sogt på kontrakt for over yen (US $ 278) pr. metrisk tonn og fiskemeet for yen (US $ 203) pr. tonn. Det oppyses også at Nihon Suisan har ti hensikt, ombord i sitt fabrikkskip «Gyokuei Maru» på tonn, å a instaere utstyr ti produksjon av 30 tonn finhakket «kjøtt» pr. døgn. Firmaet akter å utkarere skipet for Beringssjøen i mars neste år, hviket er tidigere enn vanig. Fiskesøker festet ti tråen. Den japanske avis «Suisan Keizai Shimbun» (2. oktober) meddeer at en ny trådøs, fjernstyrt fiskesøker ti dypvannstråing som antas å være den første i sitt sag i verden, er bitt utviket av Furuno Eectric Company. Utstyret bebestår av en 200 kiosykers utrasonisk trådøs sender (festet ti trånoten), som sonderer det omiggende område og sender signaer ti tråfartøyet gjennom en 50 kiosykers mottaker som sepes foran noten. Avesningene foretas av et nedskrivingsapparat (recorder) ombord i fartøyet. Det nye redskap som sies å gjøre det muig å foreta kontinuerig observasjon ombord av fisk som kommer inn i noten, av notens kondisjon, hindringer og karingen over bunnen, har med he vært prøvet av fere store japanske hekktråere i NordStiehavet. Det medes at en ved bruk av redskapet unngår notskader på grunn av for stor fisketyngde, en reduserer driftstiden, unngår å sette redskapet fast og en kan også finne igjen tapte redskaper. Redskapet, som er forarbeidet med henbikk på å motstå vanntrykket på en dybde av 200 meter, har rekkevidde på meter, og sies å fungere uten fei ved skipshastighet på oppti 8 knob. Japanske fabrikkskip ska i 966 kjøpe tonn Aaska pooc fra russiske tråere. Det japanske and og skogbruksdepartement bekjentgjorde i begynnesen av oktober at regjeringen hadde besuttet å tiate import av tonn Aaska poock fra Sovjetunionen i 966. Fisken vi bi evert fra russiske tråere, som fisker i Det Okhotske Hav, ti fabrikkskipet «Hoyo Maru» på tonn. Det tihører Hokuyo Suisan. I januarmars 965 kjøp te firmaet på samme måte tonn Aaska poock fra russiske tråere. Dette førte ti at fere japanske firmaer, også det forannevnte, frama søknader for regjeringen om importtiateser for over tonn poock. Landbaserte fiskere og tivirkere i Hokkaido satte seg skarpt imot dette. Saken be avgjort på poitisk nivå. Me og ojefabri kk på Færøyane. «Vesttysk Fiskeri tidende» (24. november) oppyser at den første moderne sidojefabrikk på Færøyane er under oppføring i Fugefjord. Fabrikkens kapasitet bir på 500 tonn råstoff pr. døgn. Kapasiteten for øvrig på Færøyane er 00 tonn pr. døgn i 3 små fabrikker. Det danske «Egnsutvikingsfond» har beviget fabrikken et ån på 90 prosent av aneggskostnaden, som beøper seg ti 5, 7 mi. kroner. Fabrikken ska stå ferdig ved kommende sesongs begynnese ca.. juni. Femten moderne ståkuttere vi evere sine fangster ti fabrikken. Kutterne er utstyrt med kraftbokk 72

14 Rapport om eting etter nye snurrevadfeter på Hegeands(ysten Av Vennund Dah Snurrevadfiske er et fiske som i de senere år har fått mer og mer betydning for vårt kystfiske. Det er særig fra Stad og nordover ekspansjonen har vært størst de senere år. Særig i sike distrikter hvor inefiske før be drevet som det mest regningssvarende. Ti snurrevadfiske kreves iten bemanning, fra 2 ti 4 mann, og områder med gode bunnforhod, hest sandbunn og dybder meeom 20 og 50 favner. Båtstørresen kan variere meom 30 og 7 O fot. På grunnag av forsag fra fiskeriinspektøren i Nordand og Nordand Fykes Fiskarag be det i forbindese med programmet om fiskeforsøk i 965 satt i gang forsøksfiske med snurrevad for å få kartagt muige fet på Hegeandskysten. Da det utenfor Namdaskysten var utført et iknende forsøk i 960 var det naturig å ta utgangspunkt fra N ordøyane i sør og fortsette nordover ti Saten. Dette området er meget urent, med mye grunner og skjær og vie kreve mye arbeid og fint vær ti undersøkesene. Fangstmuighetene for snurrevadet er størst i den ytre skjærgård, hvor tisig av fisk fra havet er best. Ti forsøket be eiet M/S «Sandøy», reder og skipper Kristian O. Sandøy, Store Sandøy pr. Kristiansund. Sandøy hadde i fere år drevet snurrevadfiske både i Lofoten og andre steder og var godt kjent angs hee Hegeandskysten. Båten var godt utstyrt og hadde 3 snurrevad med tihørende utstyr og 2 ekkoodd,derav et forhodsvis nytt Simrad Skipperodd, som viste seg å være usedvanig godt ti å ete fram sand og eirbunn. Forsøket startet opp mandag 6. august og varte ti 4. oktober 965. Været var stort sett bra og forsøket be gjennomført etter panen. Under forsøket be det mest muig forsøkt å undersøke i ytre områder, men bunnforhodene var meget dårige, særig fra Skibbåtsvær og sørover. På tross av svært ujevn og hard bunn be områdene grundig undersøkt, og overat kontaktet en okakjente fiskere for å få oppysninger om steder det kunne være muigheter for å finne sandbunn eer fate renner, sik at en kunne få snurrevaden ti å gå. 722 Fere steder be sike renner undersøkt, men det var ikke muig å finne noen brukbare feter ute i skjærgården, fra V ega ti Søyøyane. Meom V ega og Dønna fant en noen mindre feter i områdene ved Tjøtta, men ingen i skjærgården på vestsiden. Fra Ytterhomene Fyr og nordover så det ut som om bunnforhodene var noe bedre. I området Ytterhomene, Skibbåtsvær og Åsvær be funnet 7 feter som sikkert vi bi gode snurrevadfeter når det er tisig av fisk. I området ved Træna fant en nange gode fet som sikkert vi gi bra resutater for fiske med snurrevad i dette området. Det samme var også tifee for områdene utenfor Støtt. Her be det funnet fere gode fet, fra V a vær ti og med Grønna. Fra Fugøyvær ti Feinvær ingen brukbare feter. Under forsøket var fangstene hest små, dette hadde sin grunn i en vedig invasjon av akkar på hee Hegeandskysten. Dette bidro ti at en god de av fiskerne hadde innstiet driften da det nesten ikke var kokefisk å få etter at akkaren var kommet. Likeve var en de av fangstene såpass brukbare at det ga en viss retningsviser når en tok forekomstene i betraktning. Likeens fant en ved fere av de nevnte feter si i fisken, og dette er et meget godt merke på gode forhod for snurrevad. Fisken vi nemig søke ti områder der sien graver seg ned i sand, og disse feter bir ofte neget gode snurrevadfeter. En snurrevadfisker fra Møre som a seg ti å fiske på noen av de oppdagede fetene, fikk ca. 2 tonn fisk. Under forsøket be tisammen funnet 3 fet som noten gikk uten noen vanskeigheter og 6 fet som var mer tvisomme. Når en tar i betraktning de områdene hvor disse fetene igger, så tror en de vi gi gode resutater for snurrevadfåten, som øker i raskt tempo, særig i områdene Træna og Støtt. En skue derfor anta at med de snurrevadfetene som her kommer i tiegg ti de som aerede var i bruk så vi det hjepe godt opp i områdene. De indre områdene be bare i iten utstrekning undersøkt, men erfaringen viser at fet i indre fjorder og sund gir ite ønnsomme fangster. F. G. nr. 48, 2. desember 965

15 I' fv' \Ai'IEN TIL ]30Db' Jo'.0' o' 303 So',' :._, Kartskissen viser de oppdagete fet. J ournautdraget innehoder navn, posisjon er, dybder, drottengder, taueretning, fangst og anmerkninger. F. G. nr. 48, 2. desember

16 Lengde Dybde Vær og Taue Dato Stedsnavn Posisjon på drotter Fangst Anmerkninger i favner vind retning i favner 6/8 Sve båen N '2" Lett skift. N stk. hyse Noten gikk utmerket. Dra Knr. 63 ø. 2 5'30" bris 7» torsk get er forhodsvis kort. 6/8. Sve båen N '2" Lett skift. 25 6» hyse Drog ca. 00 fv. skue ti ø. 2 5'40" bris» brosme å snarhive noten gikk fast måtte ta igjen den motsatte vei. 8/8 Vavær N ,2' Stie tykk 20 20» hyse Drog 20 fv. noten gikk Knr. 63 ø. 2 38,2' tåke ti k. 4» torsk fint, var ett å taue, bunnen 2 eers N. 5» fyndre sand ren og fin. Vi betegne bris dette som et brukbart fet. 8/8 Vavær N ,2' Nordig bris 45 7» fyndre Drog 20 fv. noten gikk Knr. 63 ø. 2 38,4' fint. Bunnen er ren og fin. 9/8 Stokh. N ' SV frisk bris N 4» hyse Noten var ett å taue. Knr. 6 ø. 2 3' regn tykke 20/8 Stokh. N ,7' SV bris 290 o Be fast og måtte ta noten Knr. 6 ø. 2 4,4' igjen den motsatte retning. 20/8 Stokh. N ,6' SV bris 50 4» hyse Noten gikk fint. Knr. 6 ø. 2 3'» fyndre 20/8 Stokh. N ,9' SV bris 280» torsk Noten var ett å taue. Knr. 6 ø. 2 7,2' 9» hyse 20/8 Stokh. N ,9' SV bris 340 8» hyse Noten gikk fint, het Knr. 6 ø. 2 7,2' brukbart sted. 23/8 Træna fyr N ,3' SV bris 240 6» hyse Noten gikk fint, si i fisken. Knr. 6 ø. 2 6' 2» torsk 23/8 Knr. 6 N ,8' SV bris 260» hyse Noten gikk fast. ø. 56,' 2» torsk 23/8 K.nr. 6 N ,2' SV bris » torsk Noten gikk fint. Fisken ø. 57,2' 3» hyse hadde mye si i seg, beteg» fyndre ner dette som bra sted. ca. 300 kg i at 23/8 K.nr. 6 N. 66 3' ø. 59,4' SV bris 270 o Noten gikk fast, hård bunn. 24/8 Træna, Bremh. N ' Veksende » torsk Dette sted vi jeg betegne K.nr. 6 ø. 59'42" bris 56» hyse som et godt sted. Noten 8» fyndre gikk fint, ren bunn. Masse si i fisken. 24/8 Træna, Kobh. N '54" Veksende 280 8» torsk Noten gikk fint, bunnen K.nr. 6 ø. 2 2'2" bris 9» hyse ren, si i fisken. 3» fyndre 24/8 Træna, Kobh. N '54" Veksende 75 8» torsk Noten gikk fint, bunnen K.nr. 6 ø. 2 2'30" bris 6» hyse ren, si i fisken. 5» fyndre 24/8 Træna, Djup N ' Veksende 00 8» torsk Noten gikk fint, bunnen bøen K.nr. 6 ø. 2 6'48" bris O» hyse ren, si i fisken. 24/8 evert 2» fyndre 222 kg torsk, 57 kg hyse og 36 kg fyndre. 26/8 Træna N '42" SØ bris 260 2» hyse Noten gikk fint, ren bunn. K.nr. 6 ø. 2 6'42" 26/8 Træna N '8" SØ bris 00 9» sei Noten gikk tungt, masser K.nr. 6 ø. 2 7'48" med tare. 26/8 Træna N '48" SØ bris 80 8» hyse Noten gikk fint, var ett å K.nr. 6 ø. 2 8'0"» torsk taue. 28/8 Ås vær N. 66 5'8" SØ bris 20 Ingen fangst Noten gikk, men var tung. K.nr. 58 ø. 2 9'0" 28/8 Ås vær N. 66 '42" SØ bris 30 Noten be fast, måtte tas K.nr. 58 ø. 2 8' igjen den motsatte vei. 724 F. G. nr. 48, 2. desember 965

17 Dato Stedsnavn Posisjon Dybde i favner Lengde på drotter i favner Vær og vind Taueretning Fangst Anmerminger 30/8 Fohomene N. 66 0'36" NØ styrke stk. torsk Noten gikk fint, ren bunn. K.nr. 58 Ø. I 0 45'20" regn tykke 7» hyse Tror dette er et godt sted usiktbart 5» fyndre da det var mye si i fisken. 5» kveite /9 Fohomene N. 66 0'48" Stie, 35 3» hyse Noten gikk fint, ren fin K.nr. 58 Ø. 44'50" smu sjø 5» torsk sandbunn. 20 kg iat /9 Fohomene N. 66 0'36" Stie, 70 28» torsk Anser dette for et godt K.nr. 58 ø. 45'20" smu sjø 45» hyse drag når det bir fisk. 43» fyndre ca. 35 kg i at 4/9 Vikh. N '54" SØ iten Nord Ingen fangst Noten gikk tungt, bunnen K.nr. 56 ø. 2 25'42" kuing består av eire. 6/9 Havneseira N '6" SØ aber 240 3» hyse Bunnen besto av eire. K.nr. 56 ø. 2 24'30" 6/9 Tjøtta N '6" SØ aber Nord 4» hyse Noten gikk fint, ingen fisk K.nr. 55 ø. 2 23'20" 6/9 Tjøtta N '36" SØ aber 250 2» hyse Sandbunn K.nr. 55 ø. 2 25'30" 7!9 Vega N '8" SØ ett bris 55 Ingen fangst Noten gikk fast. K.nr. 54 ø. 46' 6" 20/9 Hornsh. N 66 0,2' SØ frisk NNW Ingen fangst Noten gikk fint. K.nr. 59 ø. 2 47,5' bris 22/9 Grønna N. 67 2'0" Nordig 200 6» hyse Noten gikk fint. K.nr. 64 ø. 3 6'0" bris 22/9 Grønna N. 67 '2" Nordig sø 24» hyse Noten gikk fint, ren bunn. K.nr. 64 ø. 3 3'20" bris 6» torsk 23/9 Støttkuven N. 67 0'8" Sydvest goo 20» hyse Noten gikk bra, ren bunn. K.nr. 64 ø. 3 28'0" regn 24/9 Karsh. N ' Lett ti 80 6» hyse Noten gikk bra, ren bunn. K.nr. 63 ø. 3 2'30" nordig bris» torsk 24/9 Karsh. N ,3' Tidigere oppdagede fet. K.nr. 63 ø. 3 0' Intet forsøk. 24/9 Karsh. N ,7' Tidigere oppdagede fet. K.nr. 63 ø. 3 0' Intet forsøk. 24/9 Grønna N ,6' Tidigere oppdagede fet. K.nr. 64 ø. 3 0'! Intet forsøk. 24/9 Grønna N ,5' Tidigere oppdagede fet. K.nr. 64 ø. 3 5,2' Intet forsøk. 25/9 Skorvskjær N. 67 9,3' Østig 20» torsk Noten gikk fint, bunnen K.nr. 64 ø. 4,4' aber 4» hyse bestod av eire, men ren. 28/9 Bremh. N ,2' NØ aber St. V 34» torsk Noten gikk vedig tungt, K.nr. 63 ø. 3 9,' bris 44» hyse ca. / 2 fv. rev i noten i vingen. /0 Skibbåtsvær N. 66 8,2' NØ aber 70 2» gu f. Noten gikk bra, sand. K.nr. 58 ø. 2 3,3' noe sjø 4» hyse» omre 4/0 J otarskotene N. 66 4,3' Stie og 45 Ingen fangst Noten gikk fint, ren sand K.nr. 56 ø. 47,6' smu sjø bunn, bra pass når det bir fisk. Funnet tisammen ca. 30 brukbare fei ter. F. G. nr. 48, 2. desember

18 ;j o :n G : :s.,:>.!»!v c.. ~ () 3 O"' ~ "' ~ C' 0 TOLLSTEDER Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk Fom F=k yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen Ann= = storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsid eers i at Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 6. november og uken som endte 6. november 965. Tonn I Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger O O Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund i Trondheim Bodø ~ 53 Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre : I at I !3 442 I uken =i i MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. Rund Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet Frossen Frossen frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskesid sid aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at eers i at størje fisk hyse eers TOLLSTEDER X 5 x X ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr ,459, Fredrikstad... 2~ 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund O Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest... O Vardø... g = Andre I at IS IS ! I uken I ~

19 CI)oB :n G) ::: :os ~ $0 ~ c. ffi (]) 3 er (]) s... ~ o VI TOLLSTEDER 03 Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre.... Satet Satet Satet J Satet Satet Annen Kipp~ Kipp~ Kipp~ Sid Høgvit. Veteristorsid bank isands sid ' sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum R k Seoje oje, Hai hod. Medisin nærog sid sid eers i at fisk, torsk sei eers torsk ange eers sid mer e er rå rå tran tran, oje tran tran vårsid i at ' : ~ 802 ~~_8!~~= 9x3 ~~~~~ ~ 20x2 ~ 20x4 ~~~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St~j0 tr.!st~;q?nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St~j 02 nr. Stat. nr. Stat. nr. St~j 02nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , 202 2o ; = oo ' ; 509 ' oo , O so I ~ æ 3 6 = = = = :::I,a::t...,.;:3::2=o=s.:0:::;::5::98 753!5660 i i26i40t2 903\ ~ I 358 uken t ! r =f99...!:::; TOLLSTEDER Bank og Raff.etc. Herme Herme A. sid '!Middags Annen Fiske Fisk i Spesia ] <å~ Skadyr Fiske Annet Tangog\ ~og~. br. bl. ~ran sjødyr tisk tisk herme Meke herme fiske herme hav be (;i ~ 2.:;:; herme Side ever fiske tareme ':tjenhg Rå semdustn at og fiske brising småsid Kippers tikk tikk herme tikk konserv. handet ~ ~!::.!4 tikk me me me t men skinn tran og ojer røykt tikk i at sid ~ ~ 8" neske b.tr.avf. 2 22x x 25x '3 b/j:; 25x3 25x4 25x5 25x6 25x7 føde 25x9 tr.m.v. ~ 25x8 _ 205 Stat. nr. Stat. nr. 25 X 2 Stat. nr. t S tf~ S 504 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 604 St t Stat. nr. Stat. nr. St t 605 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Sta.. nr. Stat. nr. Stat. nr. 04 nr. tf~o:r. 907 _ _ 9') i nr rg _ _, : Fredrikstad Oso 'iO Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund ~ Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at IS oub ~Y4:.:: Y~Y. 4Y. ~ ns 6zo s2 483 s o s 2 I uken

20 Tidens krav ti rasjone fiskeomsetning: ~ ~~mm o ~[]~~u Thor Dahkassen byr på mange fordeer: Intet vedikehod * ettere renhod * biigere transport * konstant vekt * bedre kvaitet på fisken * bedre økonomi. A.S. THOR DAHL * PL.A.STINJ SANDEFJORD.. :>... 7 STFLI FRIONOR FRIONOR NORSK FROSSENFISK t FRIONOR NORWEGIAN FROZEN FISH LTD OS L O Eksportorganisasjon for de norske produsenter av dypfrossen fisk, fiskefiet, reker og andre dypfrosne sjøprodukter A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen