1. Hva er en planstrategi

Dato... 31.05.2012 V Ref... KÅB-6135/12 Arkiv... 111 Saksnr... 12/752 Deres Ref... PLANSTRATEGI FOR SØNDRE LAND KOMMUNE 2012 2016 Utkast til formannskapet 6. juni og kommunestyret 18. juni 1. Hva er en planstrategi I en av plan- og bygningsloven av 1. juli 9 ble det tatt inn en ny bestemmelse om kommunal planstrategi. Bestemmelsen innebærer at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett etter konstituering, skal vedta en kommunal planstrategi. Formålet med planstrategien er å klargjøre hvilke planer kommunen skal arbeide med i inneværende valgperiode for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien er et virkemiddel for å styrke den politiske styringen ved at kommunestyret tidlig i valgperioden kan legge føringer for administrasjonens prioritering av planoppgaver. Planstrategien skal ikke være en plan. Den er således ikke en arena for å vedta mål og strategier, men en anledning til å drøfte prioritering av planoppgaver på bakgrunn av de utfordringer kommunen st overfor. 2. Det kommunale plansystemet Kommuneplanen i Søndre Land best av en langsiktig del (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel) og en kortsiktig del (4 ig økonomiplan med handlingsdel og sbudsjettet). De langsiktige planene skal trekke opp visjoner, mål og strategier for utviklingen av Søndre Land samfunnet. Økonomiplan og sbudsjett skal konkretisere kommuneplanens mål og strategiene og angi prioriteringer innenfor kommunens økonomiske rammer. I tillegg til kommuneplanens langsiktige og kortsiktige, utformes og vedtas det temaplaner, fagplaner, sektorplaner og avgrensete arealplaner. Med innføring av en planstrategi gis kommunestyret mulighet til å prioritere planarbeid og legge rammer for både den langsiktige og mer kortsiktige planleggingen som skal foregå i kommende valgperiode. 3. Planstatus i Søndre Land kommune Følgende tabeller viser status for gjeldende planer i Søndre Land kommune fordelt på sektorer 1

3.1 Sektorovergripende planer Plantittel Kommuneplanens samfunnsdel Plan-periode Vedtatt Status Vedtaks organ Myndighetskrav 7-2015 7 Lovpålagt. Vurdere rullering hvert 4. Kommuneplanens arealdel 1-2010 1 Lovpålagt. Vurdere rullering hvert 4. Økonomiplan 2012-2015 2011 Lovpålagt Energi- og klimaplan 2011-2020 2011 Lovpålagt Varmeplan Hov Forslag foreligger Beredskapsplan 1999-8 Under Ikke lovpålagt Lovpålagt Handlingsplan for folkehelse 8 8 Under Ikke lovpålagt Plan for psykisk helsearbeid 7-2010 7 Ikke lovpålagt 3.2 Oppvekst Plantittel Plan-periode Vedtatt Status Strategisk skoleplan 5 8 5 Under Vedtaks organ Myndighetskrav Ikke lovpålagt Handlingsplan mot mobbing i barnehage og skole 2010 - IKT for grunnskole 2012-2015 2010 Lovpålagt Under Ikke lovpålagt 2

3.3 Helse, omsorg og velferd Plantittel Framtidens omsorgsutfordringer: Å se ting i sammenheng Kreftplan for Søndre Land Kommune Plan-periode Vedtatt Status Vedtaks organ 8-2011 Revidert og * skal vedtas i 2012 5-5 2012 * Myndighetskrav Rehabiliteringsplan 5 6 * Helseberedskapsplan 2011 Lovpålagt Kompetanseplan 8-2010 8 FSK * Smittevernplan 5 Lovpålagt Pandemiplan 2010 Lovpålagt Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2011-2013 2011 * 3.4 Lokalsamfunn Plantittel Plan-periode Vedtatt Status Trafikksikkerhetsplan 7-2010 7 Under Vedtaks organ * Hovedplan vann og avløp 2011 2020 2011 Ja Kommunedelplan idrett og friluftsliv 8-2011 2012 * Hjorteviltplan 9-2011 Under Geodataplan (for Gjøvikregionen) Under Myndighetskrav fsk Pålegg fra 2012 Nei 3.5 Stab - støtte Plantittel Plan-periode Vedtatt Status Vedtaks organ Myndighetskrav IA-handlingsplan 2011-2013 2011 AMU Pålagt i sentral Lønnspolitisk plan ( hvert annet ) Handlingsplan verne- og miljøarbeid IA - avtale 2010-2012 2010 Parts- Hovedtariffavt. sammen-satt utv. Revisjon annenhvert 2011 AMU Lovpålagt. Revideres lig 3

IKT-strategi (Gjøvikregionen) 2011 Stjerne (*) i kolonnen myndighetskrav indikerer at statlig eller fylkeskommunal myndighet har økonomiske ordninger som kommunen kan nyte godt av under forutsetning at kommunen har vedtatt et plandokument på området. 4 Overordnete føringer for kommunal planlegging Både statlige myndigheter, fylkeskommunen og omkringliggende kommuner har planer og strategier som legger føring på kommunal planlegging i Søndre Land. Vi vil her omtale noen av disse overordnete føringene. 4.1 Nasjonale forventninger Regjeringen vedtok ved kongelig resolusjon av 24.6.2011 nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan- og bygningsloven i den kommende perioden for å bidra til gjennomføringen av nasjonal politikk. En klargjøring av regjeringens forventninger er ment å bidra til at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. I det nasjonale forventningsdokumentet trekkes innledningsvis opp en del viktige utviklingstrekk og utfordringer: 1. Befolkningen øker i landet som helhet, og preges av større andel innvandrere og eldre. 2. Vi blir stadig mindre fysisk aktive. 3. Sentraliseringen fortsetter. 4. Sysselsettingen øker mest i kunnskapsbaserte næringer 5. Trafikkveksten og klimagassutslippene øker 6. Urørt natur forsvinner, arter og naturtyper trues av utbygging og strandsonen bygges ned. 7. Omdisponeringen av dyrka mark er fortsatt høy. Regjeringens forventninger er gruppert under 6 ulike tema: Klima og energi Norges målsetting frem til 2020 er å redusere utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av utslippene i 1990. Lokalisering og utforming av næringsvirksomhet, boliger og infrastruktur vil påvirke energibruk og utslipp i lang tid fremover. Forventningene er bl.a. knyttet til: Regionale og kommunale klima- og energiplaner Oppfølging av statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging Samordnet areal- og transportplanlegging Klimatilpasning i planleggingen Klimatiltak i sektorplanlegging (eks. landbruk) Tilrettelegging fornybar energi 4

By og tettstedsutvikling Nesten 80 % av Norges befolkning bor i byer og tettsteder hvor gjennomsnittlig innbyggertetthet er mer enn 1600 innb./km². Utviklingen av byene har stor betydning for viktige velferds-, areal- og miljøfaktorer. Forventningene er bl.a. knyttet til: Bypakker, helhetlige løsninger Sentrumsstruktur og kjøpesenterlokalisering Transportutvikling i byene Fortetting og transformasjon Grønnstruktur, friområder og møteplasser Klimatilpasset byplanlegging Samferdsel og infrastruktur Transportarbeidet øker kraftig, spesielt på veg. Transportsystemet fører til forurensning og inngrep i viktige naturområder, nedbygging av dyrket mark mv. Forventningene er bl. a. knyttet til: Målsettinger og prioriteringer, redusere transportbehov, valg av løsninger Samordning mot statlige samferdselsutredninger Unngå nedbygging av verdifulle arealer Klimagassutslipp, forurensning og støy Framføring av elektronisk kommunikasjon Verdiskaping og næringsutvikling Privat tjenesteyting utgjør nesten 45 % av samlet sysselsetting. Et godt miljø er en viktig rammebetingelse for produksjon i alle deler av næringslivet. Natur- og kulturressurser kan i større grad utnyttes som grunnlag for sysselsetting, verdiskaping og velferd. Forventningene er bl.a. knyttet til: Planlegging som forutsetning for stabile rammebetingelser for næringsutvikling Arealbehov, beliggenhet og egnethet En bærekraftig utnyttelse av naturressursene (landbruk, fiskeri- og havbruk, reindrift, mineraler) Natur, kulturmiljø og landskap I fjell- og utmarksområder skal natur- og kulturressurser, friluftslivsinteresser og næringsmessig bruk ivaretas og utfylle hverandre. Vi opplever tap av naturmangfold, at tilgjengelige arealer i strandsonen minker, og fortsatt betydelig omdisponering av dyrkbar mark. Forventningene er bl.a. knyttet til: Planlegging basert på oppdatert kunnskap Fokus på landskap og jordvern i planleggingen Planlegging i kystsonen Vannforvaltningsplaner / vassdrag Kulturminner og kulturmiljøer Miljøtilpasset hyttebygging Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden og øker fortsatt. Økt andel eldre vil få stor betydning for planlegging av tjenestetilbud, boliger og infrastruktur, steder og byer. Gode nærmiljøer og mulighet for fritidsaktiviteter sikrer unge gode levek, utviklingsmuligheter og trygge oppvekstmiljø. Forventningene er bl.a. knyttet til: 5

Styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsen Hindre ulemper i form av støy, forurensning, mv. Særlige hensyn til en aldrende befolkning Barn og unges oppvekstsvilk Universell utforming / tilgjengelighet for alle 4.2 Regional planstrategi for Oppland Fylkeskommunens planstrategi for 2012-2016 har vært på høring, og er under sluttbehandling. Den regionale planstrategien skal med utgangspunkt i hovedutfordringene for Opplandssamfunnet og nasjonale føringer ta stilling til områder hvor det er behov for ny politikkutforming og regional planlegging. Det er videre viktig at det er sammenheng mellom regional planstrategi og den kommunale planstrategien. Visjonen for Oppland er: «Et attraktivt og konkurransedyktig Oppland». Utkastet til planstrategi konkluderer med at Oppland er et attraktivt fylke å bo og feriere i, men ikke like attraktivt for næringslivet. Det understrekes imidlertid at det er store forskjeller mellom regionene i fylket. Å leve opp til visjonen stiller uansett fylket overfor en rekke valg. Utkastet til planstrategi trekker opp muligheter og utfordringer for Opplandssamfunnet under de fire hovedtemaene kompetanse, klima og energi, bruk og vern og samferdsel. 1. Kompetanse Kompetanse er en avgjørende faktor i velferdsutviklingen i samfunnet, både for arbeids- og næringsliv og for den enkeltes personlige utvikling. I Oppland ser en på dette området at det ligger gode muligheter innenfor høgskolemiljøene, karrieresentrene og den videregående opplæringen. Aktuelle utfordringer er blant annet: o Å sikre at ungdom fullfører videregående opplæring o Å styrke den formelle kompetansen i befolkningen o Å bidra til å etablere og utvikle kunnskapsintensive bedrifter i Oppland 2. Klima og energi I Oppland har vi gode naturgitte forutsetninger for produksjon av fornybar energi. De største klimagassutslippene i fylket kommer fra transportsektoren og landbruket. Det er et mål å redusere utslippene med 30 % innen 2020 sammenlignet med 5. Fakta er at klimagassutslippene i fylket har økt med 7 % fra 1991 til 8. En ser for seg at mulighetene innen dette området ligger i utnyttelse av store bioenergiressurser, teknologi knyttet til fornybar energi og vannkraft. Aktuelle utfordringer er blant annet: o Virkemidler for å stimulere til utslippsreduksjoner o Avveiing mellom utbygging av fornybar energi og naturvern o Sikkerhet og beredskap knyttet til konsekvenser av klimaendringer o Samordnet areal- og transportplanlegging 6

3. Bruk og vern Balansen mellom bruk og vern er utfordrende for Oppland som er et fylke med store verneverdier knyttet til natur, kulturlandskap og kulturminner. For Vestre Toten kommunes vedkommende vil 2 av 4 mulighetsområder en ser for seg for fylket være mest sentrale. Disse er attraktive landbrukseiendommer og en mangfoldig vassdragsnatur. Aktuelle utfordring er blant annet: o By- og tettstedsutvikling o Jordvernmålet 4. Samferdsel Samferdsel og god tilhørende infrastruktur er viktig for samfunnsbyggingen og næringsutvikling i Oppland. Her trekkes rask og effektiv transport mellom arbeidsmarkedene i Lillehammer, Gjøvik og Hamar, samt mellom Oppland og Stor-Oslo, økt satsing på kollektivtilbud mellom/til regionsentra og jernbanesatsing opp som mulighetsområder. Aktuelle utfordringer er blant annet: o Tilrettelegging for mer miljøvennlig transport o Kollektivsatsing på tvers av fylkene o Samordnet areal- og transportplanlegging o Finansiering av utbygging og vedlikehold av veger o Utbygging av jernbane Med bakgrunn i visjonen, de fire hovedtemaene samt gjeldende og igangsatte regionale planer, peker utkast til regional planstrategi ut et samlet behov for ny politikkutforming og planlegging på følgende områder: o Gjennomføring av videregående opplæring o Voksnes læring o Kompetanseheving i bedrifter o Samordnet areal- og transportplanlegging o Regional plan for senterstruktur og handel o Retningslinjer for areal- og ressursbruk o Verdiskapings- og innovasjonsprogram på natur- og kulturarv i Oppland o Retningslinjer for planlegging av fritidsbebyggelse 4.3 Strategisk plan for Gjøvik - regionen Det følgende kapittel er hentet fra / basert på arbeidsdokument datert 05.03.2012 med utkast til strategisk plan for Gjøvikregionen 2012-2015. Formålet med det regionale samarbeidet er å bidra til at mål og satsninger som vanskelig kan nås uten å samle kreftene i regionen realiseres. På den måten kan verdiskapningen økes og utnyttelsen av de samlede ressursene bedres. 7

Gjøvikregionens ambisjon er å «avhjelpe Oslo-/Akershusområdet med å løse utfordringene som følge av sentralisering og befolkningsvekst». Ut fra ambisjonen avledes følgende hovedmål: Øke antall arbeidsplasser og innbyggere, og følgende tre delmål: Attraktiv for næringsutvikling o Attraktiv for besøk o Attraktiv som bosted På bakgrunn av dette utpekes 5 satsningsområder med tilhørende mål, utfordring / mulighetsrom og strategier: 1. Bolyst tettsteds- og regionsenterutvikling Mål: Det skal være attraktivt å bo i og flytte til Gjøvikregionen. Som nevnt over beskrives tettsteds- og regionsenterutvikling i gjeldende planstrategi for Oppland som bærende element for å fremstå som attraktiv i konkurransen om å tiltrekke seg økt tilflytting og opprettholde trivsel i eksisterende befolkning. Telemarksforskning (2011, se avsnitt om utviklingstrekk og utfordringer) konkluderer med at regioner med byer og sterke regionsentra vil ha klare fortrinn i konkurransen om å tiltrekke seg tilflyttere og spesielt tilflyttere fra utlandet. 2. Samferdsel kommunikasjoner og infrastruktur Mål: Framtidas vei og jernbane skal gjøre Gjøvikregionen til en del av et utvidet bo- og arbeidsmarked for Oslo- og Akershusområdet. Forskning dokumenterer infrastrukturens betydning for regional utvikling og befolkningsvekst. Regionrådet har hatt stor fokus på viktigheten av opprusting av Gjøvikbanen og sammenkobling av Gjøvik- og Dovrebanen. RV vil være stamveien gjennom regionen og fra regionen til Osloområdet. Fylkesvegnettet har stor regional betydning internt i, og for pendling inn/ut av regionen. 3. Kompetanse kunnskapsutvikling og innovasjon Mål: Rekruttere kompetanse næringslivet etterspør og heve kompetansen på de som allerede bor her. Oppland har lavest andel høyere utdannede innbyggere av alle fylker i landet. Utdannelsesnivået avspeiler de direkte behovene i arbeidslivet, og er dermed knyttet til bransjestrukturen. Kampen om arbeidskraften blir viktigere og viktigere. Kompetanse er v viktigste verdi og nøkkelen til vekst. Kompetanse er også en viktig lokaliseringsbetingelse, ettersom bedrifter på flyttefot etterspør kompetent arbeidskraft. På tross av lavt utdannelsesnivå kommer Gjøvikregionen på 4.plass av landets regioner n det gjelder innovasjon. 4. Arbeidsplasser næringsutvikling og verdiskaping Mål: Skape vekst i arbeidsplasser ved å tilrettelegge for entreprenørskap og en økt samhandling mellom næringsliv og FoU-miljøer. 8

Regionen har hatt en meget svak arbeidsplassutvikling i privat sektor de siste ti ene sammenlignet med landsgjennomsnittet. Industrien er fortsatt dominerende, men både der og i primærnæringene har det vært nedgang i antall arbeidsplasser. På tross av at teknologiske tjenester er en raskt voksende næring i Norge, har vi heller ikke hatt økt sysselsetting på dette feltet. Da teknologiske tjenester ikke trenger natur, råstoff, areal, kraft etc., men kompetanse som råstoff, bør regionen gjennom å ta i bruk ny teknologi og kompetanse snu fremtidens utfordringer til muligheter for vekst. 5. Kultur og opplevelser Mål: Utvikle og utnytte potensialet i kultur- og opplevelsesnæringene og koble disse tettere opp mot besøksnæringen. Gjøvikregionen har vedtatt en målrettet og langsiktig satsing på Musikkregion Gjøvik. Målet er at flere både kan leve av og oppleve kultur- og musikk i regionen. Musikkarrangementene må kunne utvikles også som en ressurs for reiselivsnæringen. Regionen har videre satset på Prosjekt Fiskelykke, hvor innlandsfiske blir satt i system og vil kunne bety økt besøk, overnatting og merverdi for grunneierne. Også her er kobling mot aktørene i reiselivsnæringen sentralt Kommunene utfordres til å gjøre vurderinger til hvordan de enkeltvis eller sammen med flere kommuner kan bidra til å realisere prioriterte, regionale målsettinger, og også hvordan de selv kan dra nytte av å utnytte denne satsingen med tanke på utvikling av egen kommune. 5. Lokale utviklingstrekk Befolkningsutvikling, sysselsetting, næringsutvikling og folkehelse i kommunen er momenter som det må tas hensyn til i den kommunale planlegging. Derfor presenteres det her noe statistikk som viser utviklingen de senere ene. 5.1 Befolkningsutvikling Søndre Land 2 3 4 5 6 7 8 9 201 0 201 1 2012 609 612 604 600 597 593 585 579 581 583 Folkemengde 6 7 2 8 7 2 3 7 1 7 5761 Levendefødte 51 50 62 57 45 49 58 60 33 45 Døde 83 65 72 80 82 88 82 79 74 88 Fødselsoverskud d -32-15 -10-23 -37-39 -24-19 -41-43 Innflyttinger 308 256 289 293 268 280 251 306 364 312 Utflyttinger 246 323 313 301 275 317 285 274 296 342 Nettoinnflytting 62-67 -24-8 -7-37 -34 32 68-30 Folketilvekst 31-85 -34-31 -45-79 -56 14 26-76 9

Antallet innbyggere har gått ned med 259 fra 1. januar 2 til 1. januar 2012. Antallet fødsler har variert noe, men har vært på sitt laveste nivå de to siste ene. Antallet døde har vært ganske konstant. Antallet utflyttinger har vært forholdsvis stabilt, men antallet innflyttinger har sunket i ti s perioden. 5.2 Sysselsetting Figur 1: Antallet sysselsatte med Søndre Land som bosted og/eller arbeidssted 3-2010. Kilde SSB. Tab 03877 Figur 1 bekrefter at det i Søndre Land er færre arbeidsplasser enn sysselsatte, og at en stor andel av befolkningen derfor har sitt arbeid i andre kommuner. Sysselsettingen har ikke endret seg vesentlig perioden sett under ett, men det har vært en liten nedgang i sysselsettingen både i og utenfor Søndre Land siden 7. 5.3 Sosiale indikatorer og Folkehelse Søndre Land Oppland 5 7 9 5 7 9 Andel med grunnskole som høyeste utdanning 22,6 22,3 23,9 18,6 17,1 17 Andel sluttet i vgs underveis, i alt 27 22 32 19 17 19 Arbeidsledighet 16-24 4,1 2,3 5 3,4 1,6 3,2 Soshj tilf 18-24 total 10,8 6,2 5,6 8,2 6,5 7,3 Antall uførepensjonister i alderen 18-49 pr. 1000 innb 60 60 54 42 40 37 Antall uførepensjonister i alderen 50-66 pr. 1000 innb. 345 347 321 251 240 232 Dødelighet Hjerte-kar menn 0-74 185,5 168,9 171,1 151,9 Dødelighet Hjerte-kar kvinner 0-74 98,3 86,3 68,9 63,6 Kreftdødelighet, Menn 0-74 142,4 130,7 142,2 140,3 10

Kreftdødelighet, Kvinner 0-74 168,3 164 111,4 108,5 Tabellen viser at sammenlignet med gjennomsnittet for Oppland har Søndre Land: Høyere andel personer med grunnskole som høyeste utdanning Høyere andel elever som har avbrutt eller ikke bestått vdg skole Høyere arbeidsledighet i gruppen 16 24 Synkende andel sosialhjelpstilfeller 18 24, og lavere andel enn snittet i Oppland i 9 Høyere andel uførepensjonister både i gruppen 18 49 og i gruppen 50 66 Høyere dødelighet som følge av hjerte og karsykdommer og kreft (gjelder ikke blant menn) enn gjennomsnittet i Oppland. 6. Rådmannens vurdering av planbehov Arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel ble igangsatt i 2010, og det foreligger et forslag til planprogram. Det er av stor betydning at dette planarbeidet blir fullført. Arbeidet stoppet opp av kapasitetsmessige saker. Det er håp om å få på plass en arealplanlegger i løpet av høsten 2012. Revisjonen av arealplanen vil da bli en prioritert oppgave. Kommuneplanens samfunnsdel ble sist vedtatt i 7. Denne planen er moden for, og det er naturlig at dette sarbeidet sees i sammenheng med en av arealdelen. Det tas derfor sikte på å starte et prosjekt høsten 2012 med av hele kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen. Avsnittet blir utvidet 11