Kantineringen i Telemark

Like dokumenter
Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Hvordan organisere skolekantina?

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, pr

Prosjektet: Sunnere mat og drikke i elevkantina ved Steinkjer videregående skole få elevene til å velge sunnere

Rapport Helsefremmende skoler

Kantineprosjekt ved Steinkjer videregående skole Vårmøte Folkehelsealliansen Nord-Trøndelag 30. mars 2017

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Retningslinjer for skolemåltidet

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Kantinesamling

Resultater fra spørreundersøkelse blant kantiner i de videregående skolene i Hedmark 2017

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler Nordland fylkeskommune

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen

Folkehelsekonferansen

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Ernæring i Nordland fylke

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Veien til 5 om dagen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

Kantineundersøking i vidaregåande skuler

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Studiet Ernæring, levevaner og helse. Else Marie Johansen Januar 2010

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSEARBEID I SKOLEN

»Liv og røre i kragerøskolene»

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Sunn og økologisk idrettsmat

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

RISSA IDRETTSLAG, Rissa kommune i Sør Trøndelag

Kosthold Barnas hus barnehage

Attføringsmessen Delseminar kl 10-12

«Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold

Bedre hverdag med kult skolemåltid!

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL?

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars Statssekretær Arvid Libak

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

Nokkel rad. for et sunt kosthold.


Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Skolematprosjektet i Aust-Agder

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Del II Matservering og meny

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Kosthold ved overvekt

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Informasjonspakke til asylmottak. Helene Haug & Ida Barbala

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom

FISKESPRELL - ET NASJONALT KOSTHOLDSPROGRAM

Mat og måltider i barnehagen

Helsefremmende barnehager og skoler

Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift. Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

Oppskrift for et sunnere kosthold. Dialogarena matvarebransje, forbrukere, forskningsmiljø, myndigheter

Kravspesifikasjonen Vedlegg 1

Transkript:

Kantineringen i Telemark Stavanger, juni 2015 Cathrine Bogen Heitmann Ernæringsfysiolog Folkehelsekonsulent Telemark fylkeskommune Basert på presentasjon laget av leder for Helsefremmende barnehager og skoler, Jorunn Borge Westhrin

Disposisjon Litt om Telemark Mål for kantineringen og bakgrunn for satsing Hva er gjort? Nasjonal kartlegging/master Telemark Vedtak om sunne kantiner Erfaringer og gode tips

Litt om Telemark 11 videregående skoler fra Kragerø i sør til Rjukan i nord Ca 6500 elever, 1400 lærlinger By og land Kyst og fjell 12 privatdrevne kantiner 4 skoledrevne kantiner Samarbeid mellom folkehelse og videregående opplæring

Mål for kantineringen Erfaringsutveksling Kompetanseheving Inspirere til å gjøre kantinetilbudet enda bedre Økt verdsettelse av kantinepersonell sin rolle Hjelpe rektor å nå målene i Opplæringsloven 9a Nettverksbygging med leverandører og lignende

Han blir så doven og så lat.. Blodsukker etter å ha spist fiberrike (A) eller fiberfattige karbohydrater (B) 6/10/2015 5

Hva kan vinnes? Bedre konsentrasjon Bedre læringsevne Bedre skoleresultater Bedre læringsmiljø Bedre helse

Hva slags kantinetilbud ønsker elevene? Elevene ønsket en sunnere kantine der det selges mer frukt og grønnsaker, mer varmmat, mer variasjon og mindre sjokolade, brus, kaker og is». Varm lunsj Gjøre populære retter sunnere Fisk minst ønsket, men ble likt kjempegodt (laksewrap)! Maten må være sunn, god og trendy!!

Hva er blitt gjort i kantinene i vgo Telemark? Heldags kantinekurs med Helsedir og MER- kantiner Kantinering- minimum 2 møter i året Salatbarer Kaldtvannsdispensere Undersøkelser Kantinebok og Gode tiltak HEFRES dialoger- (3. gang 2012) Kostgrupper for medvirkning Prosjekt Sunne kantiner Prosjekt Kantinesprell Tilbud om 3000 kroner til utprøving av nye retter- hvert år Tilbud om «Næring for læring»

Politisk vedtak om sunne kantiner Strategien har 4 satsningsområder: Kosthold Fysisk aktivitet Psykososialt oppvekstmiljø Kommunalt folkehelsearbeid Aktiv aldring utredes nærmere Delmål: Alle de videregående skolene skal ha «sunn kantine». Dette innebærer at de følger nasjonale retningslinjer for skolemåltidet.

Skoleåret 2014/2015 Alle bør ha salatbar, eventuelt tilby ferdige salater Tilby nesten bare grove baguetter Reduser søt mat og drikke. Det som tilbys av søtt bør stå bak disk og være mindre synlig Fisk to ganger i uka- varm og/eller kald Prispolitikk (grovt/fint, sukkerholdig drikke/uten sukker, wraps med fisk/kjøtt) Jobbe med holdninger- «Næring for Læring» Kostgruppe for medvirkning Smaksprøver Ukemeny Kampanjedager- prøve ut nytt

Eksempel på program kantinering Kaffe, te og Darwins grove pizzaboller. Velkommen Sunne kantiner hvordan får de det til? Fristende sunt v/matkammeret Merk maten riktig v/lisbeth Pettersen i Mattilsynet Velsmakende, sunt og etterspurt av ungdommene Grøt på moderne vis billig og mettende Juice næringsrikt og i vinden som aldri før Camillas havrevafler bestselgeren på Hjalmar Johansen, avd. Klosterskogen Iskaffe og Iste bestselgere utover våren Vi spiser sammen og deler gode erfaringer Tine og Bama presenterer sunne produkter dere kan ta inn i sortimentet.

Masteroppgave: Sammenligning av «sunn» og «vanlig» kantine Omlegging til «Sunn kantine har ikke ført til at flere elever fra «Sunn kantine» har handlet andre steder enn elevene i «Vanlig kantine».

Elevutsagn vanlig kantine «Skolekantinen har ikke så godt utvalg på sunn mat. Utvalget på usunn mat er mye større. Dette frister feil».

Suksessfaktorer for omlegging «Smaksprøver er viktige når en skal finne fram til matretter elevene liker, gjennom blant annet å gjøre trendy retter sunnere ved å korrigere litt på næringsinnholdet». «Lav pris på sunne matvarer i kantina kan utkonkurrere dyre, usunne produkter. Et forslag kan være å ha røde og grønne priser».

Forankring og implementering Delta i kantinering Kompetanseheving Medvirkning - kostgruppe Jobbe med holdninger «Næring for Læring» Ukemeny Oppskrifter på egnede retter Smaksprøver Kampanjedager Reklame

Søke stimuleringsmidler Prispolitikk Bruke kalkyler Skolen bør bruke kantinen til arrangementer utenom kantinedrift Skolen bør informere kantinen når deler av elevmassen skal være borte Klippekort Utstyr

Holdningsarbeid Næring for læring (innlegg folkehelse) Innlegg ved kjent fotballspiller Idrettsstjerne deler ut vannflasker Vann er tingen- rett fra springen (innlegg tannpleiere) Tannpleierne har stand

Eksempel fra holdningsarbeid Statoil: Burger med Cola kr 90,- Roxy: Burger med Cola kr 89,- I kantinen: Wok m/ris med Noisy kr 65,- Tacosuppe med vann på egen flaske kr. 20,-

Hva koster det? Burgermeny på Statoil kr 92,- Kebabmeny på gatekjøkken kr 80,- I kantinen: Rekebaguett med flaskevann kr 60,- Laksewrap kr 30,- 6/10/2015 20

Kantinesprell

Ønske om et helhetlig fiskesprellfylke Telemark pilotfylke for tredje gang Kantinesprell: 11 vgs. kantiner + kantinen på fylkeshuset Fiskesprell trinn 1 og 2 Barne- og ungdomsarbeider (ny) Fiskesprell restaurant under Mersmakfestivalen

Hvorfor satset vi på kantinesprell? Fiskesprell trinn 1og 2 har vært vellykket Få kantiner nasjonalt har fisk fast på menyen Kantinering godt etablert samarbeid allerede Kantinedriverne villige til endring Elevene ønsket et sunnere tilbud Viktig for helse, læring, vaner og holdninger Ønske om et helhetlig kostholdsfokus gjennom hele skoleløpet

I tråd med strategien Kosthold et av 5 satsingsområder Følger opp kostrådene og «Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen»: Forankre ernæringsarbeid Heve kunnskap hos nøkkelgrupper Gjøre sunne valg enklere Øke inntak av fisk og sjømat

Prosjektbeskrivelse Kantinesprell Mål: Å utvikle et konsept for at kantinene i videregående skoler skal sette sunne og trendy fiskeretter på menyen 2 ganger i uka. Elevene skal synes rettene er så fristende og gode at de velger å kjøpe dem. Problemstilling: Hvilke fiskeretter «selger» godt i kantiner på videregående skole, somtidig som de oppfyller følgende kriterier: Er i henhold til retningslinjer og kostholdsråd Er lettlagde Er velsmakende Passer kostnadsmessig i en kantine

Gjennomføring av pilotprosjektet Forankring Utvikling av oppskrifter Samarbeid med medialinje v/vgs: Foto, plakater, film, posters mm. Kursing Kantinesprelldager Råvarestøtte og materiell Oppfølgingssamling Holdningsarbeid Evaluering

Sunt, godt og trendy Arbeidsgruppe med kokk Samarbeid med Helsedirektoratet Fokusgruppeintervju justering Questback etter Kantinesprelldag

Kantinesprell på kantinering

Kantinesprelldag i kantinen Kantinesprell på Søve vgs

Oppfølgingssamling

Holdningsarbeid Integrert i eksisterende tilbud Næring for Læring Reklamefilmer og postere

Evaluering Studenter ved HiOA Fisk på menyen som avtalt - halvparten oftere Wraps og fiskeburgere mest populært Laks mest populære fisk Kantinesprellrettene oppfattes som lettlagede og sunne Halvparten av kantinene bruker egne/endrede oppskrifter

Hva trenger kantinedriverne Gode leverandøravtaler Tilgang på varer Riktig utstyr Faglig påfyll- kantinering Jevnlige påminnelser Støtte fra rektor Kostgruppe Positive tilbakemeldinger Fast ansettelse Kantinen- skolens hjerte

«Viktig å ha fokus på rimelige fiskesorter som kan gjøres spennende med krydder og grønnsaker. Samtidig viktig å følge sesongen i utvalget av retter». «Vi har fast varmmat hver tirsdag til kr 35, dette er populært. Jeg har ett inntrykk at prisen er viktig, det er derfor de i utgangspunktet handler maten og at det blir positivt overrasket og gjentar handlingen neste tirsdag. Jeg tror at det er flere fiskespisende elever nettopp på grunn av den lave prisen». «Til å begynne med var det mest lærerne som handlet fisk- og sjømatrettene. Nå spiser flere og flere elever varme wraps, og vi må stadig øke antall porsjoner»

Nyttige erfaringer Forankring Kantinering Oppskriftshefter Kantinesprelldag Variasjon: Varme og kalde retter Stimuleringsmidler og prispolitikk Medvirkning og holdninger Oppstart om høsten Markedsføring

Den som vil får det til! Se mulighetene ikke begrensningene!