Møteinnkalling for Formannskapet

Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 14.11.2012 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 15:00 Forfall meldes til politisk sekretariat postmottak@notteroy.kommune.no eller tlf. 33402010. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 143/12 Referatsaker 144/12 Spørsmål og informasjon 145/12 Avslutter prosjekte: Midlertidige boliger for bostedsløse 146/12 Boligfornyingsprogrammet - Kjøp av Smidsrødboligene 147/12 Rapporter over tilstand i Nøtterøyskolen 148/12 Active Cabin Hotel - utvidelse av skjenkebevillingen til resepsjonen og lobbyen 149/12 Velferdsteknologi Nøtterøy kommune - trygghetspakke til hjemmeboende og varslingsteknologi ved Smidsrød helsehus. 150/12 Høring - Handlingsplan for fylkesveinettet i Vestfold 2014-2017 151/12 Agnes og Johan Engebretsens Legat Roar Jonstang ordfører Side 1 av2

Side 2 av2

Side 1 av 1 Nøtterøy kommune JournalpostID 12/29763 Saksbehandler: Kjersti Hauan, telefon: 33 40 20 07 Sekretariatsseksjonen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 14.11.2012 143/12 Rådmannens innstilling Referatsaker tas til orientering. Skriv og meldinger Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 12/28126 I 19.10.2012 Jernrosen Minnemonument v/ Arvid F Janzon 2 12/29438 I 12.10.2012 Johannes Beck og Jan Torbjørn Beck Jernrosen Minnemonument 22. juli 2011 - Økonomisk støtte Airsoftgun- klubb for unge gutter - søknad om økonomisk støtte

Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/29764 Arkiv: FE- Saksbehandler: Kjersti Hauan, Telefon: 33 40 20 07 Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 14.11.2012 144/12 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>

Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/28341 Arkiv: FA-F17 Saksbehandler: Anne Britt Larsen, Telefon: 951 97 136 Eiendomsforvaltning Avslutter prosjekte: Midlertidige boliger for bostedsløse Utvalg Møtedato Saksnummer Fast bygge- og vedlikeholdskomite 06.11.2012 044/12 Formannskapet 14.11.2012 145/12 Rådmannens innstilling Prosjekt med objektnummer 8342 Midlertidige boliger for bostedsløse vedtatt i FBV-sak 028/11 avsluttes økonomisk. Prosjektet har et mindre forbruk på kr.130.340.-. Beløpet føres tilbake til Boligfornyingsprogrammet. 06.11.2012 Fast bygge- og vedlikeholdskomite Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt FBV-044/12 Vedtak: Prosjekt med objektnummer 8342 Midlertidige boliger for bostedsløse vedtatt i FBV-sak 028/11 avsluttes økonomisk. Prosjektet har et mindre forbruk på kr.130.340.-. Beløpet føres tilbake til Boligfornyingsprogrammet.

Dokumentoversikt: Øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Nøtterøy kommune har ansvaret for å tilby midlertidig bolig for bostedsløse. FBV behandlet i møte den 09.08.2011 sak 028/11 Midlertidige boliger for bostedsløse hvor det ble fattet følgende vedtak: 1. Det oppføres 4 midlertidige modullboliger for å ivareta kommunens mulighet til å tilby midlertidig bo tilbud for bostedsløse. Oppføringen er i påvente av tiltak i kommunens boligsosiale handlingsplan. 2. Det oppføres 1 midlertidig bolig på Skjerve for en av beboerne i det tidligere boligtilbudet. 3. Kostnadene inntil kr. 600.000.- dekkes over boligfornyingsprogrammet. Dette beløpet skal dekke midlertidig bolig på Skjerve, samt planlegging av modulboliger. 4. Rådmannen vil legge frem ny sak for Fast bygge-og vedlikeholdskomite når tomte alternativ og økonomi med finansiering foreligger for 4 modullboliger. Modulboligene er nå på plass. Prosjektet har et mindre forbruk på kr. 130.340.- Beløpet føres tilbake til Boligfornyingsprogrammet. Prosjekt med objektnummer 8342 avsluttes økonomisk Innledning Kommunen har med bistand fra rammeavtalepartner Sweco Norge AS utredet best mulige modullboliger både størrelse og med praktiske enkle innredninger for bostedsløse. Vi kom fram til en modull som ble levert av firma Ramiren, og 4 stk.boligmoduller ble plassert på kommunens tomt i Oserødveien 55-57 og 1stk. modull på Kirkeveien 266 (Branntomta). Modullboligene har midlertidig godkjenning for plassering på 2 år fra byggesaksavdelingen. Boligene er tilknyttet offentlig vann/avløp. Strøm er ført fram til boligene og det er satt inn kortleser på inngangsdørene istedenfor låssylindere med nøkler, noe som allerede er en besparelse for kommunen, da dette er modullboliger med ofte skifting av leieboere. Det ble inngått leiekontrakt med firma Ramirent på ubestemt tid for 5 stk moduller på Kr. 19.900.-pr.mnd. inkl.forsikring. Bevilget kr. 600.000.- Byggetjeneste/konsulent Opparb.teknisk anlegg, gebyr 469.660.- ------------------------------------------------------------------------------------- Totalt mindre forbruk kr. 130.340.- Mindre forbruk skyldes besparelser ved opparbeidelse av de tekniske anlgg. Vann-/avløp til modullene kunne tilknyttes eksisterende anlegg på eiendommen Oserødveien 55-57 og Kirkeveien 266. Kostnadene med gravearbeidene ble mindre.. Konklusjon Prosjekt med objektnummer 8342 Midlertidige boliger for bostedsløse vedtatt i FBV-sak 028/11 avsluttes økonomisk. Prosjektet har et mindre forbruk på kr.130.340.-. Beløpet føres tilbake til Boligfornyingsprogrammet.

Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/28488 Arkiv: FE- Saksbehandler: Anne Britt Larsen, Telefon: 951 97 136 Eiendomsforvaltning Boligfornyingsprogrammet - Kjøp av Smidsrødboligene Utvalg Møtedato Saksnummer Fast bygge- og vedlikeholdskomite 06.11.2012 045/12 Formannskapet 14.11.2012 146/12 Rådmannens innstilling Kommunen har i forbindelse med realisering av Smidsrød helsehus kjøpt eiendommene Smidsrødveien 104 A og B, 106 og108. Kostnadene er midlertidig belastet byggeprosjektet Smidsrød Helsehus konto 8151. Kostnadene med kjøp av eiendommene belastes Boligfornyingsprogramet konto 8330 med kr.8.066.000.-. Beløpet inntektsføres prosjekt Smidsrød Helsehus konto 8151. 06.11.2012 Fast bygge- og vedlikeholdskomite Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt FBV-045/12 Vedtak: Kommunen har i forbindelse med realisering av Smidsrød helsehus kjøpt eiendommene Smidsrødveien 104 A og B, 106 og108. Kostnadene er midlertidig belastet byggeprosjektet Smidsrød Helsehus konto 8151. Kostnadene med kjøp av eiendommene belastes Boligfornyingsprogramet konto 8330 med kr.8.066.000.-. Beløpet inntektsføres prosjekt Smidsrød Helsehus konto 8151.

Dokumentoversikt: Øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Boligene i Smidsrødveien104 A og B, 106 og 108 ble kjøpt av kommunen i 2011. Kostnadene ble midlertidig dekket innenfor prosjektet Smidsrød helsehus. Fakta Nøtterøy kommunestyre vedtok 25. mai 2011, sak 025/11, reguleringsplan Smidsrød helsehus og bygging av helsehuset pågår. I forbindelse med prosjektet ble boligene i Smidsrødveien 104 A og B, Smidsrødveien 106 og Smidsrødveien 108 kjøpt av kommunen i 2011. Dette forenklet gjennomføring av planen og var samtidig i samsvar med ønsker fra tidligere eiere av disse eiendommene som ble sterkt berørt av prosjektgjennomføringen. Formannskapet fattet i F-sak 099/11 følgende vedtak: Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å inngå minnelige avtaler om delavståelse og/eller innløsning/kjøp av eiendommene Smidsrødveien 104 A og B, Smidsrødveien 106 og Smidsrødveien 108 innenfor de økonomiske rammere som er angitt i saksfremstillingen. Boligene 3 stk til sammen, en to mannsbolig og to eneboliger ble kjøpt for å løse de praktiske og økonomiske utfordringer siden tomteinngrepet ble vesentlig for eierne av boligene. Samtidig vurderete kommunen at både ut fra beliggenhet og type bebyggelse, var boligene godt egnet som midlertidige boliger til flyktninger. Boligene er overtatt av kommunen og er i dag leid ut som boliger for vanskeligstilte. Økonomi Kjøp av boligene er midlertidig finansiert gjennom midler til bygging av Smidsrød helsehus. Da eiendommene er godt egnet som boliger for vanskeligstilte er det søkt husbanken om tilskudd til bolig for vanskeligstilte. Det er gitt tilskudd på i alt 2,069 mill. kroner fra Husbanken forutsatt at boligene benyttes til vanskeligstilte. Boligkjøp kr. 10.135.000.- Tilskudd fra Husbanken - 2.069,000.- Belastning i prosjektet kr. 8.066.000 Tilskudd fra Husbanken er mottatt og ført som inntekt på prosjektet. Konklusjon Finansieringen av kjøp av boligene i Smidsrødveien var en midlertidig løsning. Kjøp av Smidsrødveien104 A og B, 106 og108 belastes Boligfornyingsprogramet konto 8330 med kr. 8.066.000.-. Beløpet inntektsføres prosjekt Smidsrød Helsehus konto 8151.

Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/28735 Arkiv: FA-A20, TI-&14 Saksbehandler: Kjell Jensen, Telefon: 33 40 21 05 Skole- og barnehagekontoret Rapporter over tilstand i Nøtterøyskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 07.12.2011 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 07.11.2012 030/12 Formannskap - administrasjonsutvalget 14.11.2012 Formannskapet 14.11.2012 147/12 Rådmannens innstilling Rapporten om tilstanden i opplæringen i Nøtterøyskolen 2012 tas til orientering. 07.11.2012 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandling: Rådmannens innstilling tatt til orientering. OK-030/12 Vedtak: Rapporten om tilstanden i opplæringen i Nøtterøyskolen 2012 tas til orientering.

Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Rapport om tilstanden i opplæringen i Nøtterøy kommune 2012.pdf Kortversjon Føringene i opplæringsloven sier at kommunens øverste organ skal ha en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. Kommunen bestemmer selv når på året rapporten skal gis. Som et minimum er det krav at rapporten skal si noe om læringsmiljø, læringsresultater og frafall, der det siste punktet først og fremst gjelder for videregående opplæring. Rådmannen har lagt vekt på å gjøre rapporten så tilgjengelig som mulig, uten alt for mange detaljer. Sammen med understående dokumenter, gir den en samlet oversikt over viktige forhold i Nøtterøyskolen. Kvalitetsplanen (Kommunestyret januar 2012). Orientering til HOK om omfang og virkemidler for å redusere spesialundervisning i skolen (HOK mars 2012) Handlingsplanen (HOK april 2012) Rapport fra oppfølgingen av Forvaltningsrevisjonen: Måloppnåelse og ressursbruk i Nøtterøyskolen (HOK juni 2012). Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Vurderinger Denne rapporten baserer seg på statistisk materiale, som til dels er innrapport til grunnskolens informasjonssystem (GSI), elevundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og eksamen. Fra rådmannens side er det forsøkt å gi objektive beskrivelser av dagens situasjon. Til tross for dette vil det alltid være innslag av vurderinger. Forståelse av resultater og statistisk materiale, vil alltid gi rom for tolkninger. Etter rådmannens vurdering gir rapporten et realistisk bilde av nåværende ståsted, noe som kan gi godt grunnlag for framtidige beslutninger, både politisk, administrativt og ved den enkelte skole.

Resultatet fra rapporteringen, vil kunne gi innspill til vurdering i forbindelse med budsjettarbeidet. Konklusjon Rådmannen anbefaler at rapporten om tilstanden i opplæringen (tilstansdrapporten) i Nøtterøy kommune i 2012 tas til orientering.

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty 1 uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx RAPPORT OM cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Tilstanden i opplæringen i Nøtterøy kommune wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui 2012 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmrtyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklz xcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnm qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty

2 INNHOLD INNLEDNING...3 BAKGRUNNSTALL...3 LÆRINGSMILJØET...6 LÆRINGSRESULTATER...10 FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING...19 ELEVFRAVÆR PÅ UNGDOMSTRINNET...20 VOKSENOPPLÆRING...21 UTFORDRINGER...22

3 INNLEDNING Opplæringsloven krever at kommunestyret skal ha en årlig rapport om tilstanden i skolen. Dette er tredje året denne rapporten foreligger. Målet er at tilstandsrapporten skal gi skoleeieren et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten på egne skoler. Det er et krav at rapporten skal si noe om læringsmiljø, læringsresultater og frafall, der det siste punktet først og fremst gjelder frafallet i videregående opplæring. Administrasjonen har med bakgrunn i egen årsplanlegging og vurdering av hvilket tidspunkt som er mest gunstig, valgt å legge fram tilstandsrapporten i løpet av høsten hvert år. Tilstandsrapporten må ses i sammenheng med: Kvalitetsplanen (Kommunestyret januar 2012). Orientering til HOK om omfang og virkemidler for å redusere spesialundervisning i skolen (HOK mars 2012) Handlingsplanen (HOK april 2012) Rapport fra oppfølgingen av Forvaltningsrevisjonen: Måloppnåelse og ressursbruk i Nøtterøyskolen (HOK juni 2012). Det er all grunn til å verdsette det gode arbeidet som gjøres ute på skolene. Læringsresultatene er gode. Denne tilstandsrapporten underbygger dette. Det er likevel helt nødvendig å ha et sterkt fokus i alle ledd for å opprettholde og aller helst få en ytterligere framgang på læringsresultatene. Det er behov for å forsterke de tiltakene som er igangsatt og å iverksette nye tiltak. Dette vil administrasjonen komme tilbake til i forbindelse med rullering av Handlingsplanen (vinteren 2013). BAKGRUNNSTALL ELEVTALLSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET Det vises til Tilstandsrapporten for 2011 og Kommuneplan 2011 2023. Der gis det oversikt over elevtallsutviklingen i åra som kommer. Tallene baserer seg på kommuneplanens bolig- og demografiutvikling, og gir en indikasjon over hvordan antall elever og skolekapasitet vil harmonere i framtida. Nøtterøy kommune har en desentralisert skolestruktur, med faste opptaksområder. Det betyr at det er variasjon i skolenes størrelse. Noen av skolene har et større areal enn nødvendig, og har dermed kapasitet til å ta inn flere elever enn det dagens elevgrunnlag gir grunnlag for. Uten økt boligbygging og tilflytting til kommunen vil elevtallet gå ned. Med tilsvarende innflytting som de siste årene, viser prognosen at elevtallet reduseres med totalt 2,0 %, fordelt med 0,9 % på barneskolen og 4,5 % på ungdomsskolen. Dette indikerer at en er avhengig av flere flytter til kommunen for å opprettholde stabilt elevtall. Prognosene viser at samtlige barneskoler vil ha tilstrekkelig kapasitet i hele kommuneplanperioden, med de rekkefølgebestemmelser som er definert for nye boligområder. Imidlertid er det viktig å ha ekstra oppmerksomhet mot Teie, som er den kretsen som tradisjonelt har økt elevtallet mer enn prognosene har vist. Dersom dette fortsetter, kan det på et gitt tidspunkt bli en utfordring å få plass til alle elevene ved nye Teie skole. Dette kan i tilfelle løses ved å endre kretsgrenser, noe som kan være positivt for bl.a. Herstad skole. Med manglende boligbygging i denne kretsen, vil dette etter prognosene være den skolen med størst reduksjon i elevtallet.

4 Det vil også være nok ungdomsskoleplasser i hele planperioden, men det kan være behov for å tilpasse elevflyten mellom Borgheim og Teigar for å utnytte kapasiteten på best mulig måte. Det kan bety at noen elever mot slutten av perioden, som etter dagens ordning har Borgheim som skole, må få sitt tilbud på Teigar For øvrig er det i modellene for elevtallsutviklingen tatt hensyn til generasjonsskiftet i de ulike kretsene. Kostra-tall Noen utvalgte Kostra- tall for 2001-2011 sammenlignet med de største kommunene i Vestfold og gjennomsnittet for Vestfold gir et bilde av ressursinnsatsen på disse områdene i Nøtterøy kommune. Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år i kroner, grunnskoleundervisning i 2007-2011 Vestfold Landet Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik snitt Oslo snitt 2007 71 200 66 600 60 600 69 600 63 300 67 900 71 200 2008 74 200 72 700 69 300 76 500 71 400 74 600 78 500 2009 77 501 74 030 72 824 79359 78 073 80 822 77 968 2010 78 550 81 397 71 813 84 701 82 427 82 345 82 144 2011 83274 85605 74250 84271 83813 84766 91733 Tabellen viser Kostnadsutviklingen fra 2010 til 2011, viser at ressursinnsatsen i Nøtterøyskolen har nærmet seg Vestfoldgjennomsnittet. Men fortsatt er det slik at Nøtterøy bruker mindre enn snittet i Vestfold, og mindre enn snittet i landet for øvrig. Tallene viser at det brukes mindre ressurser på skoledrift i Vestfold enn landet for øvrig. Elever pr. undervisningsrelatert årsverk, prosent. 2007-2011 Vestfold Landet Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik snitt Oslo snitt 2007 11,7 13,1 14,2 12,1 14,0 12,6 12,1 2008 12,3 12,7 13,9 12,3 14,3 12,7 12,0 2009 12,3 12,8 14,2 13,0 14,3 13,1 12,1 2010 14,2 14,2 16,8 14,5 15,7 14,7 14,7 2011 13,9 14,1 17,1 14,5 15,1 14,4 13,4 Tabellen viser: Antall elever pr. undervisningsårsverk kan variere fra år til år, uten at det nødvendigvis henger sammen med den generelle ressursinnsatsen. Små variasjoner i enkelttall kan variere i takt med antall elever i årskullet, uten at det influerer på det totale klassetallet. Likevel gir tabellen en indikasjon og en pekepinn på to forhold, som på sett og vis går noe mot hverandre. 1. Antall elever pr årsverk kan beskrives som en kvalitetsindikator, der færre elever anses som kvalitativt bedre enn det motsatte. Uten å vurdere dette nærmere her, vil det være større mulighet for å nå målet om tilpasset opplæring når gruppestørrelsene reduseres. 2. Gruppestørrelsen kan også vurderes i et effektiviseringsperspektiv. Flere elever i klassene uten at det settes inn ekstra lærerressurser, vil være økonomisk effektivt og kunne gi et større handlingsrom. For å oppnå effektivisering er en endring av skolestruktur et mulig tiltak.

5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent. 2007-2011 Vestfold Landet Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik snitt Oslo snitt 2007 7,9 6,0 4,2 7,7 8,7 7,2 6,3 2008 8,1 7,4 4,4 7,6 8,1 7,4 7,0 2009 8,5 7,9 4,8 8,3 7,8 7,8 7,6 2010 9,8 10,3 6,0 9,5 8,6 7,5 9,0 2011 11,2 10,7 6,4 9,4 10,0 9,6 8,6 Timer til spesialundervisning i prosent av læretimer Vestfold Landet Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik snitt Oslo snitt 2007 17,6 17,6 13,0 18,9 15,2 16,3 15,2 2008 19,0 17,9 10,4 18,1 10,1 15,6 15,9 2009 17,7 19,8 12,0 16,8 12,0 16,0 16,0 2010 17,8 23,4 14,2 17,5 13,5 16,6 17,7 2011 20,1 22,9 14,9 18,1 18,7 18,9 18,3 Tabellene viser: Tendensen fra tidligere år har fortsatt i 2012, noe som er dokumentert i egne saker om emnet. Nøtterøy ligger høyere enn både Vestfold- og landsgjennomsnitt, både når det gjelder antall elever som får spesialundervisning og hvor stor andel av de totale lærertimetallet som går til spesialundervisning. Forskjellen mellom kommunene gir rom for flere tolkninger, men felles er at økt andel spesialundervisningstimer går på bekostning av det helhetlige tilbudet. Generelt kan en si at spesialundervisning bør gis til et begrenset antall elever, framfor få timer til mange. Det betyr at elever i gråsonen må få tilpasset tilbud innenfor klassens rammer. Det vises for øvrig til egen sak til HOK i mars 2012 om emnet, der det fremsettes mål og tiltak for å redusere omfanget av spesialundervisningen. Driftsutgifter pr. elev i vanlig grunnskole i kroner, inventar og utstyr. 2007-2011 Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik Vestfold snitt Landet Oslo snitt 2007 590 810 350 1280 930 770 880 2008 570 680 300 1750 500 740 710 2009 787 684 364 1139 334 626 691 2010 699 1 238 302 1 068 389 834 723 2011 919 975 386 848 365 686 799 Tabellen viser en økning som bla. skyldes: Ekstra kostnader knyttet til innflytting på Teigar ungdomsskole. Oppgradering av IKT på noen av skolene.

6 Driftsutgifter pr. elev i vanlig grunnskole i kroner, undervisningsmateriell. 2007-2011 Vestfold Landet Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik snitt Oslo snitt 2007 1 740 1 710 1 660 2 000 1 490 1 720 1 810 2008 2 310 1 490 1 480 2 070 1 520 1 720 1 810 2009 1 389 1 222 1 209 1 403 1 268 1 390 1 536 2010 1222 1 486 1 691 1 282 1 118 1 422 1 352 2011 1375 1316 1358 1172 955 1287 1484 Tabellen viser: Utgiftene til undervisningsmateriell ble økt i 2008, som følge av engangsinnkjøp av nye lærebøker som følge av K06. I 2010 ble det brukt noe mindre til dette formålet enn året før. For øvrig var 2011 siste året skolene betalte tilbake engangsinvesteringen til lærebøker/læremidler i 2008. I budsjettet for 2012 er det lagt tilbake 0,5 mill. Andel barn i % i alderen 6-9 år i kommunal og privat SFO i 2007-2011 Vestfold Landet Nøtterøy Tønsberg Horten Sandefjord Larvik snitt Oslo snitt 2007 77 79 76 57 63 68 58 2008 80 78 76 57 62 67 59 2009 74,6 75,1 71,7 55,4 60,3 65,0 58,7 2010 74,8 77,2 70,8 56,2 61,1 64,8 65,9 2011 74,9 80,3 74,4 57,6 62,5 67,6 61,3 Tabellen viser: Fortsatt er det flere barn i SFO i Nøtterøy enn de fleste andre kommuner. Antallet har stabilisert seg de senere år. Oppholdsbetaling på SFO øker årlig i forhold til konsumprisindeks. LÆRINGSMILJØET Tallene som kommer fram rundt læringsmiljø er hentet fra Elevundersøkelsen. Det er en undersøkelse der elever i grunnskolen og videregående skole svarer på ulike spørsmål knyttet til læringsmiljøet og hvordan den enkelte elev subjektivt opplever dette. Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. og 10. trinn i grunnskolen. På barnetrinnet måles læringsmiljøet gjennom indeksene sosial trivsel, trivsel med lærere, mestring, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing på skolen, motivasjon og faglig veiledning. I tillegg har man fra skoleåret 2011/2012 innført variabelen faglig utfordring. De ulike indikatorene måles i skalaen 1 5, hvor høy verdi er positivt for alle indikatorene unntatt mobbing. For denne indikatoren betyr lav verdi det samme som liten forekomst av mobbing. Når man ser på de 9 ulike indikatorene som blir målt, ligger Nøtterøy Kommune(NK) for barnetrinnet stort sett jevnt med snittet for Vestfold og landet for øvrig på samtlige indikatorer. Der det er forskjeller er de små slik at man skal være forsiktig med å legge for mye i tallene, men i positiv retning kan det nevnes at NK er målt til 0,1 bedre enn snittet for Vestfold og nasjonalt på indikatorene sosial trivsel, mobbing og faglig veiledning. Ellers så kan det bemerkes at Nøtterøy kommune ikke går fram i forhold til i fjor på noen av indikatorene. På fem av indikatorene er det en nedgang fra i fjor, mens tre måles til det samme som i fjor. Indikatoren faglig utfordring er ny og har ikke noe sammenligningsgrunnlag.

7 Tabell 1: Oversikt over resultatet på barnetrinnet for de ulike indikatorene sammenlignet med andre. NK Komm.gr13 Vestfold Nasjonalt Sosial trivsel 4,5 4,4 4,4 4,4 Trivsel med lærerne 4,1 4,1 4,1 4,1 Mestring 3,9 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring (ny) 4,1 4,1 4,1 4,1 Elevdemokrati 3,6 3,7 3,6 3,6 Fysisk læringsmiljø 3,1 3,2 3,1 3,2 Mobbing på skolen 1,3* 1,4* 1,4* 1,4* Motivasjon 4,2 4,3 4,2 4,3 Faglig veiledning 3,5 3,4 3,4 3,4 (*) = I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Når det gjelder utviklingen for barnetrinnet i Nøtterøy kommune de siste fem årene(tabell 2) var det i fjor en markant framgang for noen indikatorer mens man i år ser noe tilbakegang igjen. Dette gjelder spesielt indikatorene trivsel med lærere, fysisk læringsmiljø, motivasjon og faglig veiledning. I fjor påpekte administrasjonen at indikatoren fysisk læringsmiljø ville bli interessant å følge utviklingen på siden man fikk en så markant endring fra 3,0 i 2009/10 til 3,5 i 2010/11. Nå er denne indikatoren har gått tilbake igjen (til 3,1) slik at det kan se ut til at resultatet i fjor var noe høyt i forhold til det reelle. Det er positivt at indikatoren mobbing på skolen har en nedadgående tendens gjennom perioden. Tabell 2: Nøtterøy kommunes utvikling i læringsmiljø på barnetrinnet de 5 siste årene: 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 Sosial trivsel 4,3 4,2 4,4 4,5 4,5 Trivsel med lærerne 3,9 3,7 3,9 4,3 4,1 Mestring --- --- 3,9 4,0 3,9 Faglig utfordring(ny) --- --- --- --- 4,1 Elevdemokrati 3,4 3,5 3,5 3,6 3,6 Fysisk læringsmiljø 3,0 3,0 3,0 3,5 3,1 Mobbing på skolen 1,5* 1,5* 1,4* 1,3* 1,3* Motivasjon 4,2 4,0 4,1 4,4 4,2 Faglig veiledning 3,5 3,5 3,4 3,7 3,5 (*) = I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. På ungdomstrinnet(tabell 3) måles elevene på 11 indikatorer. I tillegg til de 9 indikatorene som måles i barnetrinnet måles man også på medbestemmelse og karriereveiledning. Her ligger NK stort sett rundt snittet for Vestfold og nasjonalt på de ulike indikatorene. For indikatoren elevdemokrati har NK en framgang fra i fjor (3,2) slik at NK nå(3,4) ligger noe høyere enn Vestfold (3,1) og nasjonalt (3,2). Som i fjor ligger NK (3,2) noe lavt på indikatoren karriereveiledning sammenlignet med Vestfold (3,5) og nasjonalt (3,6). For denne indikatoren kan det også leses av en nedadgående tendens de siste tre årene.

8 Tabell 3: Oversikt over resultatet på ungdomstrinnet for de ulike indikatorene sammenlignet med andre. NK Komm.gr. 13 Vestfold Nasjonalt Sosial trivsel 4,2 4,3 4,2 4,3 Trivsel med lærerne 3,6 3,8 3,7 3,8 Mestring 3,7 3,8 3,7 3,8 Faglig utfordring 4,1 4,1 4,1 4,1 Elevdemokrati 3,4 3,2 3,1 3,2 Fysisk læringsmiljø 3,0 2,7 2,6 2,7 Mobbing på skolen* 1,5* 1,4* 1,5* 1,4* Motivasjon 3,7 3,8 3,7 3,8 Faglig veiledning 3,1 3,1 3,1 3,1 Medbestemmelse 2,3 2,3 2,3 2,3 Karriereveiledning 3,2 3,6 3,5 3,6 (*) = I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Tabell 4: Utvikling i læringsmiljøet i Nøtterøy på ungdomstrinnet de 5 siste årene: 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 Sosial trivsel 4,2 4,3 4,2 4,2 4,2 Trivsel med lærerne 3,6 3,7 3,7 3,8 3,6 Mestring --- --- 3,8 3,8 3,7 Faglig utfordring --- --- 4,1 4,2 4,1 Elevdemokrati 3,2 3,2 3,4 3,2 3,4 Fysisk læringsmiljø 2,5 2,8 2,7 2,6 3,0 Mobbing på skolen 1,4* 1,4* 1,4* 1,4* 1,5* Motivasjon 3,7 3,8 3,9 3,7 3,7 Faglig veiledning 3,0 3,0 3,1 3,1 3,1 Medbestemmelse 2,2 2,3 2,2 2,4 2,3 Karriereveiledning 3,3 3,5 3,6 3,4 3,2 (*) = I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. For ungdomstrinnet er den generelle tendensen at de ulike indikatorene er relativt stabile fra år til år over en femårsperiode. Som ventet får kommunen samlet sett en framgang på fysisk læringsmiljø som blir målt til 3,0 i år mot 2,6 i fjor. Dette skyldes i stor grad at nye Teigar nå er tatt i bruk. Dette bekreftes dersom man går inn og ser på denne indikatoren spesielt for Teigar. Indikatoren gjør der et markant hopp fra 1,9 i 2010/11 til 3,3 i 2012/13. Når det gjelder indikatoren mobbing har resultatet de siste årene vært målt til 1,4 mens man fikk en liten nedgang(1,5) i år.