Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge En oppsummering av sluttrapport Oktober 2008
Finansieringsmodell Helse Midt-Norge Tatt i bruk for somatisk sektor i 2008 Skal tas i bruk for psykisk helse i 2010 Basisramme for pasientbehandling fordeles etter: Ønsket volum på pasientbehandling ved HF-ene Ønsket kostnadsnivå ved HF-ene Ønsket resultat ved HF-ene Hovedprinsipper tidligere beskrevet i notatene: Helse Midt-Norges nye modell for finansiering av helseforetak av 25.9.2007 Helse Midt-Norges finansieringsmodell for helseforetak av 7.4.2008
Organisering av arbeidet Arbeidet ledet av økonomiavdelingen ved HMN og utført i samarbeid med fagavdelingen RHF-et har ansvaret for drift og utvikling av modellen Det er opprettet en egen referansegruppe for finansieringsmodellen Økonomidirektørene ved HF-ene Tillitsvalgte Representanter fra RHF-et Arbeidet er utført i nært samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av fagfolk fra sektoren
Analyse og budsjettering Finansieringsmodellen består av to deler: Analysemodellen beregner kostnadsindekser - data hentes fra siste tilgjengelige regnskapsår - gir grunnlag for styringsmålene i budsjettmodellen Budsjettmodellen beregner basisramme for HF-ene - skal dekke kostnader til pasientbehandling basert på disse styringsmålene: Ønsket kostnadsnivå Resultatkrav Ønsket volum på pasientbehandling
Analysemodellen Beregner kostnadsindekser og resultat basert på siste tilgjengelige regnskapsdata. Kostnadsindeksene beregnes i trinn Forutsetning at samlede kostnader inkludert driftsresultat = samlede inntekter Beregnede kostnader til pasientbehandling = Samlede inntekter minus kostnader utover pasientbehandling og driftsresultat Forventede kostnader til pasientbehandling = enhetskostnader multiplisert med faktisk aktivitet ved foretaket Nasjonale for somatisk sektor Regionale for psykisk helsevern Kostnadsindeksene er beregnede kostnader for pasientbehandling dividert på forventede kostnader for pasientbehandling
Analysemodellen Kostnadsindeksene sier noe om HF-enes kostnader til å behandle pasienter Beregnede behandlingskostnader benyttes og ikke faktiske behandlingskostnader. Følgende forutsetninger gjelder: Kostnader utover pasientbehandling = inntekter til tilsvarende Enhetskostnader multiplisert med kostnadsindeks multiplisert med aktivitet = beregnede kostnader til pasientbehandling Kostnadsindeksene sier kun noe om forskjeller innen en sektor og ikke mellom sektorer
Budsjettmodellen Trinn1: Spesifisere hvilke aktiviteter med tilhørende budsjett som skal fordeles utenfor modellen Trinn 2: Fastsette nivå på styringsparametrene Ønsket volum på pasientbehandling Ønsket kostnadsindeks Ønsket resultat Trinn 3: Beregne kostnader og inntekter knyttet til pasientbehandling (ønsket aktivitet, enhetskostnader og refusjonssatser) Trinn 4: Bestemme nivå på avskrivningsmidler (inntekter) Trinn 5: Bestemme basisrammer som summen av beregnet kostnad (inkludert resultat) minus inntekter fra pasientbehandling og avskrivningsmidler
Mål for aktiviteten i somatisk sektor Poliklinisk virksomhet Polikliniske inntekter Erstattes med DRG-poeng fra og med driftsåret 2008 Dag- og døgnbehandling DRG-poeng
Mål for aktiviteten i psykisk helsevern Døgnbehandling VOP og BUP Antall utskrivninger (50% vekt) Antall liggedøgn (50% vekt) Poliklinisk virksomhet VOP og BUP Antall refusjonsberettigede konsultasjoner
Aktivitet og enhetskostnader Sektor og behandlingsnivå Aktivitetsmål Enhetskostnad 2007 Kroner Somatisk sektor Enhetskostnad 2008 Kroner Poliklinikk Inntekt i kroner 2,40 1) 2,40 1) Døgn- og dagbehandling Antall DRG-poeng 38 988 40 040 Psykisk helsevern voksne Døgnbeh. (DPS og sykehus) Antall opphold 2128 2 220 Poliklinikk (DPS og sykehus) Antall liggedøgn 216 914 226 242 Antall ref.berett. kons. 7 406 7 724 Psykisk helsevern barn og unge Døgnbeh. (DPS og sykehus) Antall opphold 3 084 3216 Poliklinikk (DPS og sykehus) Antall liggedager 319 952 333 710 Antall ref.berett. kons. 27 120 28 286 1) Innenfor somatisk sektor benyttes de samlede polikliniske inntektene som kostnadsdriver. Undersøkelser utført av SINTEF Helse viser at de polikliniske kostnadene utgjør om lag 2 ganger inntektene. Dette er uten avskrivningskostnader. Med justeringen for avskrivningskostnader på 0,40 blir kostnadene beregnet som 2,40 multiplisert med inntektene.
Budsjettmodellen - Scenario1-2008 Aktivitet lik 2007 Kostnadsindekser lik 2007 Driftsresultat i balanse Styringsparametre og basisrammer HSM HNR St. Olavs HNT HMN Aktivitetsmål VOP Refusj.berett. konsultasjoner 23 590 33 043 67 479 33 839 157 951 Utskrivninger 1551 1 389 3162 1 307 7409 Liggedøgn 31 885 22 351 79 486 31 139 164 861 Aktivitetsmål BUP Refusj.berett. konsultasjoner 14 189 15 509 26 431 11 107 67 236 Utskrivninger 151 19 234 104 508 Liggedøgn 1 754 532 4764 1 968 9018 Kostnadsindekser 0,66 0,98 0,79 0,8 0,8 Faktiske basisrammer 2008 (1000 Kr) 238 820 272 997 571 209 260 474 1 343 499 Basisrammer scenario 1 (1000 Kr) 251 321 294 767 550 311 247 100 1 343 499 Prosent endring 5,2 8,0-3,7-5,1 0
Budsjettmodellen Scenario 2-2008 Aktivitet lik 2007 Kostnadsindeks HNR endres til 0,80 (gjennomsnittet for HMN 2007) Driftsresultat i balanse Styringsparametre og basisrammer HSM HNR St. Olavs HNT HMN Aktivitetsmål VOP Refusj.berett. konsultasjoner 23 590 33 043 67 479 33 839 157 951 Utskrivninger 1551 1 389 3162 1 307 7409 Liggedøgn 31 885 22 351 79 486 31 139 164 861 Aktivitetsmål BUP Refusj.berett. konsultasjoner 14 189 15 509 26 431 11 107 67 236 Utskrivninger 151 19 234 104 508 Liggedøgn 1 754 532 4764 1 968 9018 Kostnadsindekser 0,66 0,80 0,79 0,80 0,77 Faktiske basisrammer 2008 (1000 Kr) 238 820 272 997 571 209 260 474 1 343 499 Basisrammer scenario 2 (1000 Kr) 264 109 241 401 578 314 259 674 1 343 499 Prosent endring 10,6-11,6 1,2-0,3 0
Budsjettmodellen Scenario 3-2008 Overfører 2% av aktiviteten ved HNR til HSM, resten uendret Kostnadsindekser tilsvarende scenario 2 Driftsresultat i balanse Styringsparametre og basisrammer HSM HNR St. Olavs HNT HMN Aktivitetsmål VOP Refusj.berett. konsultasjoner 24 251 32 382 67 479 33 839 157 951 Utskrivninger 1579 1361 3162 1 307 7409 Liggedøgn 32 332 21 904 79 486 31 139 164 861 Aktivitetsmål BUP Refusj.berett. konsultasjoner 14 499 15 199 26 431 11 107 67 236 Utskrivninger 151 19 234 104 508 Liggedøgn 1765 521 4764 1 968 9018 Kostnadsindekser 0,66 0,80 0,79 0,80 0,77 Faktiske basisrammer 2008 (1000 Kr) 238 820 272 997 571 209 260 474 1 343 499 Basisrammer scenario 3 (1000 Kr) 269 243 235 635 578 751 259 870 1 343 499 Prosent endring 12,7-13,7 1,3-0,2 0
Oppsummering budsjettmodellen psykisk helsevern Budsjettmodellen gir omfordeling i forhold til dagens basisrammer Kan ikke si noe eksakt om riktigheten av de omfordelingene som er vist her Omstillingsprosessen i Møre og Romsdal Tidligere basisrammer behøver ikke reflektere ønskede aktivitetsog kostnadsnivå Vurdere overgangsløsninger ved innføring av modellen for psykisk helsevern
Styrets muligheter til å påvirke basisrammer Modellen er konserverende på dagens rammefordeling dersom: Det ikke er vilje til, eller behov for, å endre på dagens aktivitetsfordeling (funksjonsfordeling) Dersom det ikke er vilje til å sette krav til kostnadsnivå og resultat Modellen er dynamisk og fremtidsrettet i forhold til endring dersom: Det etableres gode rutiner og prosesser for endring i funksjonsfordeling og aktivitet Det etableres god samhandling med primærhelsetjenesten Det er vilje til å sette krav til effektivitet i HF-ene
Styrets muligheter til å påvirke basisrammer Dersom det etableres gode rutiner og prosesser for hvordan styret kan påvirke parametrene i modellen, vil budsjettmodellen være et godt redskap for styret til å fastsette basisrammer både i tider med behov for forandring og i tider med behov for stabilitet.
Finansieringskilder for HF-ene To hoveddeler finansiering: Basisrammer som dekker Kostnader til pasientbehandling (somatisk andel etter budsjettmodellen) Kostnader til andre spesifiserte aktiviteter (særfinansiering) Refusjoner fra faktisk pasientbehandling Gjennom ISF-ordningen Polikliniske refusjoner Egenandeler
Fordelingen av samlet basisramme i 2008 Type virksomhet 1000 kroner Prosent av total ramme Særfinansiering og avskrivningsmidler somatikk Særfinansiering og avskrivning psykisk helsevern 1) Basisramme pasientbehandling psykisk helsevern Basisramme pasientbehandling somatikk 1 983 347 608 818 1 343 499 4 020 777 24,9 7,7 16,9 50,5 Totale basisrammer psykisk helsevern 1 952 317 24,5 Totale basisrammer somatikk 6 004 124 75,4 Totale basisrammer for Helse Sunnmøre HF, Helse Nordmøre og Romsdal HF, St. Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF 7 956 441 100,0 1) Omfatter avskrivningsmidler til opptrappingsplanen samt 20 prosent av andre avskrivningsmidler
Fordeling av basisrammer for de aktuelle HF-ene 2008 somatisk sektor: 4 mrd til pasientbehandling fra basisrammen på 6 mrd (fordeles til HF ene gjennom budsjettmodellen) 2 mrd som særfinansiering fra basisrammen på 6 mrd 2008 psykisk helsevern: 2 mrd til pasientbehandling og særfinansiering 2008 samlet basisramme til HF-ene: 50 prosent av basisrammen på 8 mrd fordeles etter budsjettmodellen Resten fordeles etter andre kriterier 2010 somatisk sektor og psykisk helsevern: Mellom 65-70 prosent av basisrammen fordeles etter budsjettmodellen. Resten fordeles etter andre kriterier.
Totale budsjetterte inntektsrammer for 2008 for de aktuelle HF-ene Type virksomhet 1000 kroner Prosent av samlet finansiering Basisrammer pasientbehandling psykisk helsevern 1 343 499 12,6 Basisrammer pasientbehandling somatikk 4 020 777 37,9 Særfinansiering og avskrivningsmidler samlet 2 592 164 24,4 Samlede aktivitetsbaserte refusjoner 2 666 342 25,1 Totale budsjetterte inntekter 1) 10 622 783 100,0 1) Gjestepasientinntekter er ikke med i tallene
Inntektskilder for de aktuelle HF-ene i 2008 Fra 2010 inkluderes psykisk helsevern i modellen Da vil 50 prosent fordeles etter budsjettmodellen
Arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppen anbefaler at modellen tas i bruk for fordeling av basisrammer til HF-ene også for psykisk helsevern med noen bemerkninger: Arbeidsgruppen slutter seg til de aktivitetsmålene som benyttes i budsjettmodellen som er beskrevet i rapporten Arbeidsgruppen er klar over at det er ulikheter i hvordan disse aktivitetsmålene avgrenses og telles både mellom HF og innen HF. En forutsetning for å ta i bruk modellen er at dette standardiseres mellom HF-ene. Aktivitetsmålene for psykisk helsevern må følges opp i forhold til endringer i praksis og i forhold til hvordan de avgrenses og telles. Det anbefales at: En gruppe av fagfolk opprettes for å vurdere behov for endringer i aktivitetsmålene Endringsbehov spilles inn til referansegruppen som er rådgivende for hvilke aktivitetsmål som benyttes Andre områder denne faggruppen kan komme med tilrådinger til er eventuelle behov for å endre nivå på aktiviteten i forhold til målene i opptrappingsplanen (som ikke er innfridd per i dag), demografi, psykososiale behov etc.
Arbeidsgruppens anbefaling Det anbefales at det lages en plan for gradvis innføring av modellen slik at HF-ene kan tilpasse seg de nye betingelsene før modellen tas i bruk fullt ut. Dette begrunnes i: 1. Dagens basisrammer mindre avhengig av aktivitets- og kostnadsnivå enn den nye modellen 2. Omstillingsprosess i Møre og Romsdal som gjør at empiriske parametre er usikre 3. Grunn til å forvente store omfordelinger i forhold til i dag Hvilke aktiviteter som skal særfinansieres vil variere over tid. Diskusjoner om hva som skal særfinansieres foretas i referansegruppen som vil være rådgivende i disse sammenhengene. RHF-et har ansvaret for å sikre gode prosesser i dette arbeidet. Gruppen anbefaler at det innarbeides flere mål i analysemodellen i forhold til å si noe om ventetider, kapasitetsutnytting, kvalitet etc. Målene må være i tråd med de nasjonale der de eksisterer.