Nr. Innsender Innspill/merknad Kommentar 1 Avinor Avgjørende at Hernesveien blir prioritert i Kommunedelplan for sykkel. Viser til transportmiddelfordeling til flyplassen, og ønsker at det legges til rette for at flere reiser miljøvennlig. Hernesveien er et bypakkeprosjekt, og tatt med i det framtidige sykkelveinettet, og er en relativt rolig gate å sykle i. Den vil vurderes prioritert i 2 Råd for funksjonshemmede 3 Nordlands fylkeskommune 1. Det må sikres HC-parkeringer på strekningene 2. Elektriske rullestoler og små biler for bevegelseshemmede må kunne bruke sykkelveiene. 3. Det står at det er stengt for tungtrafikk, men det kjører tungtrafikk gjennom Kirkeveien, noe som medfører farlige situasjoner for gående og syklende Planfaglig Nordland fylkeskommune ber om at kommunen legger til grunn for sin planlegging Fylkesplan for Nordland 2013 2025, Regional plan- Klimautfordringene i Nordland og Regional plan for by- og regionsenterpolitikk 2017 2025. Videre ber vi om at planarbeidet sees i sammenheng med pågående arbeid med Regional Transportplan og Regional plan for folkehelsearbeid. revisjon av handlingsplan. 1. 2. Dette styres av vegtrafikkloven. 3. Medvirkning og samordning Fylkeskommunen er av den mening at det er litt uheldig at kommuneplanarbeidet deles opp i flere deler, men har forståelse for at kommunene ønsker å framskynde dette arbeidet i forhold til pågående byutvikling. Kommunen har et ambisiøst mål om 25 prosent sykkelandel innen 2025. For å kunne nå målsettingen må det jobbes parallelt på flere områder - tilrettelegging, informasjon og kunnskap, holdningsskapende arbeid og politisk. Nordland fylkeskommune savner beskrivelser på hvordan rutenettet skal bidra til å oppfylle planens målsettinger. Planforslaget er litt vag på definering av mål, strategier og tiltak. Man ville gjerne sett at kommunen hadde sagt noe om målindikatorer (eks. flere sykkeltellere, salg av sykler, antall kilometer sykkelveg, antall ulykker, antall skadde). Det er bra at det lages en oversikt og kart over planlagte sykkelruter, men det er litt utydelig hvordan de ulike løsningsforslag er valgt. Et tips for god synliggjøring finnes på side 21 i sykkelplanen til Levanger kommune. Nordland fylkeskommune er opptatt av at planarbeidet skal legge til grunn tilgjengelig og beslutningsrelevant kunnskap. I den grad det er mangler i kunnskapsgrunnlaget, bør kommunen så langt som mulig søke å innhente relevant kunnskap. Det vises i den forbindelse til forskning utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) angående generell trafikksikkerhet og bruk av sykkel. TØI har blant annet utarbeidet en sykkelkalkulator, trafikksikkerhetshåndbok og egen sider om reisevaner og mobilitet og klimavennlige byer. Tas delvis til etterretning. Det gjøres noen tilføyinger i denne delen av planen, og tas med i det videre planarbeidet. Det vil bli lagt større vekt på dette i den endelige planen. Forskning fra TØI er kjent og benyttet i arbeidet med planen. Bodø kommune er også med i et forskningsprosjekt sammen med TØI.
4 Naturvernforbundet 5 Statens vegvesen Fylkeskommunen er kjent med at Bodø kommune har gjennomført en kartlegging av barn og unges bruk av byens sentrumsområder i forbindelse med pilotprosjekt Barnetråkk, og legger til grunn at dette vil være en del av kunnskapsgrunnlaget i denne planprosessen. I omtalen av viktige målpunkt må også viktig og større arbeidsplasser beskrives, eks. sykehuset, fylkeshuset, framtidig rådhus, flyplassen etc. Det hadde vært ønskelig med tydeliggjøring av ansvar for de enkelte prosjekter, hvem gjør hva og når skal prosjektene gjennomføres. Fylkeskommunen antar at det i endelig kommunedelplan for sykkel vil det bli utarbeidet oversikt over behov for tiltak og behov for utredninger med ansvar og kostnader og gjennomføringsplan. Det hadde vært ønskelig med en beskrivelse på hvordan planforslaget skal innarbeides i kommuneplanens arealdel samt hvordan en ser for seg denne plans implementering i endelig kommunedelplan. Kommunal planlegging gir mulighetsrom og det ville vært spennende om denne planen også kunne se på mulighetene å tenke sykkelvei der det ikke er bilvei i dag (stier og grønnstruktur), planlegging av nye sykkelstier for å knytte sammen sentrum med et eventuelt framtidige byutviklingsområder. Prioritering veistrekninger Ber om at Rønvikveien prioriteres gjennomført innen fire år. Torvgata, Dronningens gate og Hålogalandsgata gode innfallsporter til sentrum. Dronningens bedre enn Prinsens gate. Snippen Bra at den er med i delplanen. Viser eksempler på løsninger. Grønne trafikkårer Sykling må være transport- og opplevelsesmessig best mulig. Grøntsoner som Hålogalandsgata, Torvgata og Reinslettveien bør beholdes og/eller videreutvikles som en del av planen. Mindre tiltak Fjerne unødvendige hindringer og reduksjon av nivåforskjeller i sykkeltraseene/fortausoverganger og skilte hvem som har fortrinnsrett Flere automatisk regulerte lyskryss i sykkeltraseene Sykkeladferd Enig i gatene som prioriteres for sykling. Det er kommunale veier som berører riksveg og fylkeskommunal veg i kryssene: ved Snippen (rv. 80), Kirkeveien/Reinslettveien og Barnetråkk er en del av kunnskapsgrunnlaget. Dette er viktige målpunkt. Det vil legges vekt på dette i den endelige planen. Rønvikveien er ikke prioritert de neste fire årene, men vil vurderes i revisjon av handlingsplanen. Reinslettveien og Kortneset er alternative ruter som allerede er eksisterende prosjekter.
Kirkeveien/RV80 på Stormyra. Formingsveilederen for gatetverrsnitt må oppdateres for å innlemme god tilrettelegging for sykkel. Eksisterende ruter: Gamle Riksvei og riksvei 80 forslag til tillegg: Kryssingen på tvers av rv 80 mellom Gjerdåsveien og Sivert Nilsens gate ble forverret da bussveien ble bygget. Sammenknyttingene mellom g/s-vegen langs rv. 80 og sykkelfeltløsningen i Gml. Riksvei bør bygges om og forbedres. Kantstein mot Rensåsparken som hindrer at man sykler «sømløst» t/r sykkelfeltene i Gml. riksveg til snarveien gjennom parken mot sykehuset bør endres. Det bør etableres en «sømløs» overgang/oppmerking fra g/s-vegen langs rv. 80 og inn til sykling i blandet trafikk i Kongens gate ved politihuset. Kirkeveien: Statens vegvesen anbefaler sykkelveg med fortau på vestsiden (sjøsiden) av Nordstrandveien, med systemskifte mot dagens sykkelfelt. Bypakke Bodø bygger nå sykkelveg med fortau på kryssingen over riksvei 80. På lang sikt bør kanskje Kirkeveien utbedres til å matche sykkelveiløsningen i begge ender, som en hovedåre ut mot Langstranda og «nyby». Leitebakken Flatvold forslag til tillegg: Nordre ende av g/s-vegen fra Flatvold til Rønvikveien vil bli berørt av reguleringsplan for Nordstrandveien. Jernbanebrua i Nordstandveien må heves. Det gjør tilkoplingen for denne g/s-vegen terrengmessig ytterligere krevende. Prioriterte ruter: Reinslettveien: Statens vegvesen har gjennom reguleringsplanarbeidet for Nordstrandveien fått innspill om at framkommeligheten og trafikksikkerheten for gående og syklende i Reinslettveien er blitt vesentlig forverret de siste årene. Som følge av bomringen og avgiftsparkering er det blitt omfattende gateparkering i Reinslettveien mellom Snippen og Breidablikk. Forslaget om å forby gateparkering støttes. Reinslettveien brukes mye av gående. Mange skolebarn i bredden, og barn som sykler på fortauet. På sikt bør gata oppgraderes med nye og bredere fortau. Rundkjøringa på Snippen er i dag et nedslitt anlegg som ikke knytter sammen de ulike gang- og sykkelsystemene som stråler inn mot rundkjøringa på en tilfredsstillende måte (fra Rv 80, Reinslettveien, Rønvikveien, Sjøgata og Parkveien/ Dronningens gate). Statens vegvesen mener at gang- og sykkelsystemene i tilknytning til rundkjøringa er så viktige at vi mener rundkjøringa som byrom bør prioriteres oppgradert. Tas delvis til følge. Formuleringen er ikke tatt inn, men det er tatt med et tillegg. Enig i at det er viktig å se på forbindelsene mellom rutene. Forslag til tillegg tas inn i planen. Nytt fortau ligger inne i Bypakke-prosjektet. Hålogalandsgata:
Det har skapt mye «støy», blant annet på sosiale medier at forslag til Sykkelplan omtaler at trerekken i Hålogalandsgata kan være i faresonen. Skal sykkelandelen i Bodø øke, er det en forutsetning at det er attraktivt å gå og sykle. Trerekka i Hålogalandsgata er omtalt i Grønnstrukturplan for Bodø (av februar 2017). Det bør tas som utgangspunkt for valg av løsning at trerekke skal stå. Hålogalandsgata er et eget prosjekt. Dette er omtalt i egen politisk sak. Forslag til tillegg: For å unngå for mange systemskifter foreslås det at man for «ringveien» Nordstrandveien, Kirkeveien, kryssing rv. 80 og Hålogalandsveien tas utgangspunkt i sykkelveg med fortau som framtidig systemløsning. Trerekka i Hålogalandsgata er viktig for bybildet, og bør bevares. Eksisterende trær og rotsone må være et viktig premiss ved planlegging/prosjektering av ny løsning i gata. Ruter som inngår i eksisterende prosjekter: Nordstrandveien, Fjellveien, Rønvikveien: Etter grundige analyser av trafikkbildet, erfaringene med sykkelfelt i Kirkeveien og aktuelle systemløsninger i Nordstrandveien, vil Statens vegvesen anbefale sykkelveg med fortau på vestsiden (sjøsiden) av Nordstrandveien, med et systemskifte mot dagens sykkelfelt. Gang/sykkelvegen mellom Nordstrandveien/Jernbanevegen i forlengelsen av Torsbakken er avmerket på kart over eksisterende ruter (s. 15). Dette er ikke en fullverdig «eksisterende rute», da den mangler belysning og ikke brøytes. Forbindelsen bør oppgraderes i samband med Nordstrandveien-prosjektet. Foreslår at Tjeldberget tas inn som prioritert rute. Behov for oppgradering av det kommunale veinettet i Nedre Rønvik i samband med påbegynte/varslede store utbygginger. Statens vegvesen mener det må være en forutsetning at det stilles rekkefølgekrav til ensidig fortau ned langs Jakhellns vei, koplet til utbyggingen av Kirkhaugentomta. Planene om utbygging av ny videregående skole og idrettshall på gamle lærerskolen, vil sammen med eksisterende trafikkbilde omkring Rønvik skole og kirke forutsette at det før ny skole/idrettshall kan tas i bruk, stilles rekkefølgekrav til: o Utbygging av separat gang- og sykkelløsning langs Amtmann Worsøes gate. Gata bør tas inn i sykkelplanen som planlagt prioritert rute o Etablering av fortau langs hele nordsiden av Fjellveien fra Årnesveien til Nordstrandveien Planene om ombygging av COOP Rønvik vil medføre økt trafikk i Rønvikkrysset og på strekningen opp mot krysset til Kleivaveien. Dette er allerede en svært «Snarveien» tas ut som eksisterende rute. Det tas ikke inn flere prioriterte ruter siden det er et mål å ha en realistisk og gjennomførbar plan, men Tjeldberget vil bli vurdert ved revisjon av handlingsplan. Bygging av fortau er ikke relevant i denne planen. Dette er tema i reguleringsplanarbeidet for Kirkhaugentomta. Denne planen tar ikke stilling til rekkefølgekrav i detaljreguleringsplaner.
6 Bane NOR SF 7 Bodøsyklistene trafikkert gatestrekning, med mange ulike typer virksomheter langs gata. Rønvikveien er skoleveg. Det er i dag svært uoversiktlige forhold for gående og syklende. Slik Statens vegvesen ser det må det forutsettes at Rønvikveien som minimum oppgraderes mellom Rønvikkrysset og Kleivaveien, og at dette er på plass før utbyggingen av COOP tillates igangsatt. Det er positivt at det langsiktige sykkelveinettet inkluderer Bodø stasjon. Vi ber om at det også i videre planarbeidet legges til rette for økt bruk av sykkel ved våre stasjoner og holdeplasser. Langsiktige løsninger Kartet er godt og gjennomtenkt. Prioriterte (kortsiktige) løsninger Støtter valg av traseer. Viktig at man ser hele veistrekninger under ett og at en lager helhetlige løsninger. Vil peke på løsningen «Sykkelvei med fortau» der det er plass til det, samt brede nok sykkelfelt der veibredden ikke strekker til. Vil i tillegg foreslå å binde sammen Olav Vs gate og Hålogalandsgata ved Aspmyra stadion og innlemme i prioriterte ruter. Strakstiltak Skilt sykling mot enveiskjørt : Et godt forslag som bare er å realisere. Bodø er nå den eneste av Norges storbyer som ikke har åpnet for dette billige og smarte tiltaket. Sykkelparkering: andre norske storbyer er det anlagt sykkelparkering under tak ved større knutepunkt. Det ser vi minimalt av i Bodø. Et billig og smart tiltak med høy symbolverdi for byens syklende befolkning. Oppsummering: 1. Et godt kart for framtidens 'Bodø by Bike'. 2. Realitetsorientert forslag på prioriterte ruter for de nærmeste fire årene. 3. Enhetlige løsninger 'sykkelvei med fortau' der det er fysisk plass, sekundært sykkelfelt (enveis eller toveis) støttes. Manglende sammenheng i sykkelløsninger er det største ankepunktet i brukerundersøkelser i Bodø de siste 10 årene. Her er muligheten til å gjøre noe med det! 4. Smarte og billige straksløsninger med høy symbolverdi er viktige element som viser politisk vilje og potens. 5. Honnør til saksbehandlerne for en åpen prosess hvor brukerne er blitt hørt. Eksisterende Bypakkeprosjekt. Rekkefølgekrav er ikke tema i denne planen. Det er ikke ønskelig å prioritere flere ruter i denne omgang, da det er ønskelig å lage en realistisk og gjennomførbar plan. Fridtjof Nansens vei er med i det framtidige sykkelveinettet, og vil vurderes prioritert ved revisjon av handlingsplan.
8 Leverandørenes utviklingsog kompetansesenter (LUKS) 9 Domkirken menighetsråd 10 Seksjon for idrett og friluftsliv, Bodø kommune Reinslettveien og Hålogalandsgata vil ikke i vesentlig grad gi utfordringer for varetransporten. I Torvgata må det fra Kongens gate og ned til Sjøgata sikres lovlige lasteplasser for varelevering. TEK-10 må følges. Minner om at Arbeidstilsynets regler om avstand fra varemottak til oppstillingsplass for varer ikke må overstige 50 m. Positiv til at Torvgata er prioritert som gang- og sykkelvei. Det er imidlertid viktig at behov for parkering i forbindelse med kirkelige handlinger ivaretas. Dagens sykkelfelt langs Gamle Riksvei og Kirkeveien er for smale, og det legger seg mye grus, snø, blader m.m. der. Dersom sykkelfelt skal fungere hensiktsmessig må de være bredere og det må kostes og brøytes etter behov og ikke etter behovet i veibanen. Det at sykkelfeltet er merket med stiplet linje i skillet mot veien medfører også at bilene kjører nærmere syklistene enn de ellers gjør. Løsningene ved inn- og utkjøring av sykkelfeltene fungerer ikke tilfredsstillende. Rundkjøringene i Gamle Riksvei skaper utrygghet fordi sykkelfeltet slutter rett før rundkjøringen. Innkjøringen til sykkelfeltet nordover Gamle Riksvei ved City Nord har samme problematikk som en del andre innkjøringer til sykkelfeltet. Man «plumper» ut i sykkelfeltet rett etter fotgjengerfeltet. Krysset ved Rensåsen Dekk- og Servicesenter: Her har det blitt en betydelig utfordring for syklister etter at buss- og taxiveien ble lagt gjennom Rensåsparken. Det har blitt tungvint å komme seg fra Sykkelveien til stien i Rensåsen. Den beste løsningen på dagens utfordring vil være å legge et sykkelkryssingsfelt over veien der stien gjennom Rensåsen. Soløyvannsveien ved Grønnåsen: Sykkel- og gangveien langs Soløyvannsveien er utfordrende for syklister. Her er det alminnelig vikeplikt og delvis vanskelige siktforhold på kryssende veier. Skeid, Gamle Riksvei 112: Fra Grønnåsenkrysset og ned mot Gamle Riksvei 112 heller veien litt nedover. Dette medfører at de fleste kommer ned til Gamle Riksvei 112 i relativ stor hastighet. Her har sykkelveien en liten knekk før den avsluttes. I denne svingen ligger det nesten uten unntak grus og det er ofte glatt på vinteren. Denne utfordringen kunne unngås ved å rette ut belegningssteins-kanten mot parkeringsplassen eller flytte den lenger mot sør. Annet: Dronningensgate er valgt som prioritert rute inn til sentrum i forlengelse av sykkelveien langs RV80. Svært mange sykler stien gjennom Rensåsparken og videre langs Prinsens gate. Det er nærliggende å tro at dette mønsteret ikke kommer til å endre seg. Folk sykler der i dag fordi det er korteste vei til noen av de store arbeidsplassene i byen og fordi Dronningsgate ender i bussveien. Prioriterte sykkelveier bør ha forkjørselsrett for syklister. Kommet inn etter fristen.