Budsjett 2013 Handlingsprogram 2013 2016

Budsjett 2013 Handlingsprogram 2013 2016 Kommunestyrets vedtak 29.11.2012

HITRA Hitra når du vil Mål: - Kommunen som satser på barn og unge - Med arbeidsplasser for framtida - Et senter for kulturell verdiskaping - Med livskvalitet for alle - Med god offentlig service og tjenester - Som førende i regional tenking og utvikling Kommunens netto driftsutgifter fordelt per tjeneste Samferdsel 1 % Kirke 2 % Fys. Planlegging 0 % Kultur Vann og avløp 4 % -4 % Bolig Næring Brann 0 % 1 % 2 % Administrasjon 8 % Barnehage 4 % Sosialtjeneste 1 % Barnevern 4 % Grunnskole 28 % Pleie og omsorg 35 % Kommunehelse 6 % Kommunens brutto driftsutgifter fordelt per tjeneste Tjenester utenfor Samferdsel Bolig Næring Brann komm.ansvar 1 % 2 % 2 % 2 % 0 % Kirke 1 % Administrasjon 6 % Fys. Planlegging Kultur 2 % 5 % Barnehage Vann og avløp 10 % 4 % Barnevern 3 % Sosialtjeneste 3 % Grunnskole 24 % Pleie og omsorg 30 % Kommunehelse 5 % Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 2

Innhold Kommunestyrets vedtak i k.sak 132/12 Budsjett 2013 Handlingsprogram 2014-2016:...7 Rådmannens innledning... 10 Politikk... 11 Administrasjon... 12 Eierstyring... 13 Mål og resultatstyring... 14 Styringsmodell... 14 Planlegge... 14 Gjennomføre... 15 Følge opp/forbedre... 15 Internkontroll og kvalitetssikring... 15 Målstyring... 16 Nøkkeltall... 16 Rapportering... 16 Budsjett og økonomiplan... 18 Økonomiske rammer og forutsetninger... 18 Statsbudsjettet... 18 Demografi... 19 Økning i pensjonskostnadene... 19 Kommunens inntekter/driftsbudsjett... 19 Driftsutgifter... 22 Finansposter... 22 Likviditetsanalyse... 23 Driftsresultat... 24 Investeringsbudsjett... 25 Balanse... 28 Samfunnsutvikling nøkkeltall... 31 Befolkningsutvikling... 31 Utvikling i antall innbyggere... 31 Befolkningssammensetning... 32 Befolkningsprognose... 33 Sentrale utfordringer... 35 Medvirkning/Brukere... 38 Status... 38 Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 3

Sentrale utfordringer... 38 Brukere... 40 Medarbeidere... 42 Sentrale utfordringer... 44 Økonomi... 48 Status... 48 Sentrale utfordringer... 49 Rammeområdene... 50 Omdømme... 50 Forebygging og tidlig innsats... 51 Helhet og samhandling... 51 God kvalitet... 51 Kompetanse... 52 Fordeling av driftsutgiftene... 52 Økonomisk profil og prioriteringer... 52 Hovedoversikt drift... 53 Oppsummering... 54 Investeringer... 55 Vedtatt økonomiplan... 55 Kommunestyrets forslag til endrede investeringer i programperioden... 57 Kommentarer til de enkelte prosjektene i investeringsforslaget... 58 Rammeområde 0 Politisk styring... 61 Rammeområdet omfatter... 61 Formål... 61 Status... 61 Økonomiske rammer/forutsetninger... 61 Behov og utviklingstrekk... 61 Rammeområde 1 Administrative fellestjenester... 63 Rammeområdet omfatter... 63 Formål... 63 Status... 63 Økonomiske rammevilkår... 63 Behov og utviklingstrekk... 64 Rammeområde 2 Oppvekst... 67 Rammeområdet omfatter... 67 Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 4

Formål... 67 Status... 67 Økonomiske rammevilkår... 69 Behov og utviklingstrekk... 71 Tiltak og utviklingsmål... 75 Rammeområde 3 Helse og omsorg... 78 Rammeområdet omfatter... 78 Formål... 78 Status... 80 Økonomiske rammevilkår... 82 Konsekvenser av økonomiske rammer:... 83 Tiltak og utviklingsmål... 84 Generelt... 84 Folkehelsearbeid og forebygging... 84 Utvalgte resultatmål for helse og omsorg 2013... 84 Rammeområde 4 Drift, brann, plan, landbruk og miljø... 86 Rammeområdet omfatter... 86 Drift... 86 Formål... 86 Målsettinger... 86 Drift... 86 Plan, landbruk og miljø... 87 Brann... 87 Status... 88 Økonomiske rammevilkår... 88 Behov og utviklingstrekk... 88 Tiltak og utviklingsmål... 89 Energiledelse... 89 Resultatmål drift:... 89 Brann... 90 Resultatmål Brann... 90 Plan... 91 Resultatmål Plan:... 91 Rammeområde 5 Næring, kultur og kirke... 94 Rammeområdet omfatter følgende ansvarsområder... 94 Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 5

Næring... 94 Kultur... 94 Kirke... 94 Formål... 94 Næring... 94 Kultur... 95 Status... 95 Næring... 95 Kultur... 95 Økonomiske rammevilkår... 96 Generelt... 96 Kultur Investeringsbehov Hitra Kultursenter... 96 Behov og utviklingstrekk... 96 Næring... 96 Kultur... 96 Tiltak og utviklingsmål... 97 Næring... 97 Kultur... 98 Hovedoversikt 1 A Inntekter i bevilgningsbudsjettet... 99 Hovedoversikt 1 B Fordeling på rammeområdene... 100 Hovedoversikt 1 C - Inntekter i bevilgningsregnskapet... 101 Hovedoversikt 1 D Fordeling på rammeområder... 103 Noter budsjettskjema 1C... 104 Rammeområdenes behov utover ramme samlet... 105... 105 Hovedoversikt2 A Investeringer 2013... 106 Hovedoversikt 2 B - Investeringer 2013 2016... 107 Vedlegg 1... 110 Vedlegg 2 KOSTRA og Nøkkeltall Vedlegg 3 Gebyrer Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 6

Kommunestyrets vedtak i k.sak 132/12 Budsjett 2013 Handlingsprogram 2014-2016: 1. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2014-2016 Hitra kommunestyre vedtar driftsbudsjett for Hitra kommune, samt årsbudsjett for Hitra Storkjøkken KF for år 2013, i henhold til budsjettskjemaene 1 A og 1 B, og økonomiplan i henhold til skjema 1 C og 1 D. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2 A og 2 B. Investeringsbudsjettet fordeles på prosjekter i henhold til oversikt investeringer. Rammeområdenes og Storkjøkkenets rammer fastsettes i henhold til budsjettskjema 1 B. Rammeområdenes rammer for år 2013 er netto driftsrammer. Det vedtas følgende endringer i forhold til nevnte budsjettskjema: a. Det bevilges kr 200.000,- til ekstra barnehageplasser på Strand oppvekstsenter. Dette for å redusere ventelista på barnehageplasser. Budsjettøkningen dekkes gjennom å redusere det budsjetterte overskudd med tilsvarende beløp. b. Investeringsbudsjettets ansvar 2111 «Skoleutvidelser» utvides med en bevilgning på kr 2 millioner. Dette for å dekke bevilgning til renovering av personellfløy ved Strand oppvekstsenter. Økningen finansieres med tilsvarende reduksjon av beløp (kr 2 millioner) på ansvar 7523 «Hurtigbåtterminal Fillan». 2. Handlingsprogram 2014 2016 Hitra kommunestyre vedtar handlingsprogram med de mål og premisser for kommunens tjenesteproduksjon som fremgår av handlingsprogramdokumentet. 3. Betalingssatser og gebyrer Husleie, betalingssatser for gebyrer/avgifter/egenandeler er økt slik det fremkommer som vedlegg til budsjettdokumentet, og disse betalingssatser og gebyrer er lagt til grunn for kommunestyrets vedtak til budsjett for 2013. Renovasjons- og slamgebyrer er økt i henhold til forslag i styret for HAMOS. Husleie økes i henhold til konsumprisindeksen. Selvkostprinsippet er lagt til grunn ved fastsettelse av avgifter/gebyrer for vann, avløp/slam og feiing, samt Hitra Storkjøkken KF. 4. Skatt a) Med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2013: Eiendomsskattesatsen er 7 promille. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. b) Skatteøret fastsettes til 11,65 % i henhold til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet. c) Skatteanslaget fastsettes til kr 81.388.000 for 2013. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 7

5. Renter/lån Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2013 på 82,3 mill. kr. jfr. budsjettskjema 2 A og spesifisert investeringsbudsjett. Eksisterende og nye låneopptak er beregnet med 3,75 % rente i 2013, 3,75 % i 2014, 3,75 % i 2015 og 3,75 % i 2016. Lån opptas når rådmannen finner det nødvendig i forhold til prosjektenes utvikling og kommunens likviditet, jfr. økonomireglementet. Startlån opptas med inntil 8 mill kr. Eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret. 6. Lønnsvekst I budsjett for år 2013 er innlagt reserver med 7,5 mill. kr til lønnsglidning, øvrige lønnsforhandlinger samt reserver til eventuelle nye tiltak/opprettinger. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendige justeringer i året. 7. Øremerkede tilskudd Øremerkede tilskudd til bl.a. grunnskolereformen, kompensasjonstilskudd renter og avdrag og momskompensasjon er budsjettert i tråd med de føringer som ligger fra overordnede myndigheter, jfr skjema 5 Noter. 8. Kontrollutvalgets budsjett er innarbeidet i fremlagt budsjettet. 9. Delegering til rådmannen Rådmannen delegeres å foreta tekniske opprettinger samt formelt oversende saksdokumenter med vedtak og vedlegg til fylkesmannen. 10. Oversendelse til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag a) Det vedtatte budsjett for Hitra kommune og Hitra Storkjøkken KF. b) Obligatoriske budsjettskjema, jfr. 5 og 6 i forskrift om kommunale årsbudsjetter. c) Formannskapets innstilling samt kommentarer til denne. d) Utskrift av kommunestyrets behandling den 29.11.2012, jfr. Kommuneloven 45, nr 4. 11. Budsjettforslaget med de endringsforslag som er vedtatt, fastsettes som Hitra kommunes budsjett for året 2013. 12. Situasjonen på Hitra i dag er slik at flere familier står uten barnehageplass. Hitra kommune ønsker å være en tilflytningskommune, derfor: 1. Hitra kommunestyre ber rådmannen utrede behov for og konsekvenser av løpende barnehageopptak. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 8

Følgende oversendelsesforslag ble vedtatt: 1. Oversendelsesforslag til Teknisk komite 1. Utbygging av kommunal vannforsyning for strekningen Hopsjø Hestnes innarbeides i Handlingsprogrammet for 2013 2016. 2. Oversendelsesforslag til Teknisk komite 1. Post 7601 kommunale veier i RO4 økes med kr 500.000,-. 2. Rådmannen bes om å omdisponere midler innenfor RO4. 3. Oversendelsesforslag til Teknisk komite Veiene er livsnerven i kommunen. Kommunalt veivedlikehold er forsømt. Pensjonistpartiet etterlyser oppdatering når det gjelder behov for utbedring og vedlikehold av kommunalt veinett. Teknisk etat må pålegges å informere kommunestyret om veistandard på kommunale veier. Videre må Teknisk etat informere om nødvendig prioritering av oppjustering og veivedlikehold med kostnadsoverslag i god tid før budsjettet skal behandles. 4. Oversendelsesforslag til Rådmann og Personalutvalget for nærmere vurdering. Hitra kommunestyre ønsker å sette fokus på sykefraværet i RO2 og RO3. 1. Det opprettes en prosjektstilling med fokus på nærværsarbeid i et tidsrom inntil 1 år. 2. Tiltaket finansieres innenfor RO2 og RO3. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 9

Rådmannens innledning Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2013 2016 bygger på vedtatt økonomiplan 2012 2015, kommuneproposisjonen 2013 og statsbudsjettet 2013. Dette handlingsprogrammet er et strategidokument som skal sette kurs og fart med konkrete tiltak i forhold til overordna mål i kommuneplan og i forhold til sentrale føringer. Det å ha et økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til hitterværingenes beste. Hitra som verden rundt oss, er stadig i endring. For å tilpasse oss disse endringene og avstemme behov og forventninger til vårt tjenestetilbud er det et klart behov for, i 2013, å gjennomgå nivåene på våre tjenester for å sikre en bærekraftig utvikling. Derfor vil det være viktig for oss å jobbe målrettet for å videreutvikle, effektivisere og kvalitetssikring våre tjenester. For å lykkes med dette arbeide er det viktig å innhente erfaringer fra de som mottar våre tjenester. Dette vil gjøres gjennom brukerundersøkelser, samt å sammenligne oss med kommunene rundt oss og fylket forøvrig. For ytterligere å forsterke dette er det behov for å øke samhandlingen på tvers av fag- og tjenesteområdene slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Med andre ord - det å ha fokus på det kommunale livsløpet gjennom livsfasene i et tverrfaglig perspektiv vil i større grad sikre at ressursen knyttet til de kommunale tjenestene blir optimale. Som i fjor er budsjettet for 2013 et positivt, men et realistisk budsjett i balanse dvs et budsjett med noe handlingsrom og muligheter. I handlingsprogrammet er det årlig budsjettert med et netto driftsresultat på minst 3 % slik det anbefales fra sentralt hold. Hitra kommune er en vekstkommune både i folketall og næringsutvikling. Dette gir oss muligheter men også noen utfordringer med og imøtekomme en slik vekst. Spesielt gjelder dette å skaffe bolig til vår nye hitterværinger. Hitra kommune er en av 3 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag som er utpekt av Kommunaldepartementet til å være med i prosjektet «Boligetablering i distriktene». Dette prosjektet gir oss flere muligheter hva gjelder gode tilskudds og låneordninger utover dagens tilbud i Husbanken. Videre legges det opp til en investeringsstrategi for å møte næringslivets ønsker om etablering på Hitra og Jøstenøya som kan virke ambisiøs hva gjelder investeringsnivå. Det presiseres at dette er brutto investeringskostnader før salgsinntekter. Korrigert for dette er det lagt opp en investeringstakt som ikke øker lånegjelden vesentlig mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomisk bæreevne. Oppsummert kan fokusområdene for Hitra kommune i dette handlingsprogrammet oppsummeres slik for perioden: Forebygging og tidlig innsats Gjennomgående folkehelsetenkning God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Interkommunalt samarbeid og organisering Roger A. Antonsen rådmann Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 10

Politikk Hitra kommunes politiske struktur Kontrollutvalget 5 repr. Kommunestyret 23 representanter Formannskapet 5 repr. Klageutvalg 5 repr. Eldreråd Personalutvalg 5 repr. 7 repr. Brukerråd Teknisk komite Helse-og omsorgskomite Oppvekstkomite 5 repr. 6 repr. 7 repr. 7 repr. Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret fatter vedtak på vegne av kommunen så lagt annet ikke følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen med kommuneplanarbeidet og utbyggingssaker. Formannskapet behandler for øvrig saker i henhold til reglement. Formannskapet utgjør sammen med tillitsvalgte Personalutvalget. Formannskapet utøver også komiteansvar for kultur og næring, samt for stabsfunksjonene. I Hitra kommune er det tre kommunestyrekomiteer, jfr. kommunelovens 10 a: Teknisk komite, Helse- og omsorgskomite og Oppvekstkomite. De har beslutningsmyndighet innen gitte økonomiske rammer, men innstiller for øvrig i saker som vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldreråd og Brukerråd. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 11

Administrasjon Hitra kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forbedre saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i vedtatt delegeringsreglement. Rådmannens ledergruppe (SLG) består av assisterende rådmann/økonomisjef, 4 kommunalsjefer og leder servicetorget. Kommunalsjefene har fullmakt innen sine rammeområder. I tillegg møtes en utvidet ledergruppe en gang hver måned, hvor stabslederne deltar. Enhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive enheter, innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Dette innebærer at enhetslederne har myndighet til å sikre enhetens drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Kommunens rammeområder er inndelt i 4 tjenesteområder som gjenspeiler komiteenes og kommunalsjefenes ansvarsområder. Stabsfunksjonene inngår i rammeområde 1 Administrasjon. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 12

Eierstyring Hitra kommune har eierinteresser i følgende selskaper: Org. nr. Selskapets navn Selskapstype Eierandel 910568183 Biblioteksentralen BA 0,00 % 947097733 DalPro AS AS 60,00 % 990011532 Destinasjon Trøndelagskysten AS AS 2,98 % 984565801 Frøya Flyplass DA Annet foretak 20,00 % 975936333 Hamos Forvaltning IKS IKS 10,00 % 983401279 Hitra Golfklubb AS AS 10,00 % 988799475 KU Midt Norge IKS IKS 3,60 % 994425714 Midt-Norsk Fergallianse AS 20,00 % 993595675 Museene i Sør-Trøndelag AS 5,55 % 989870211 Ny RV 714 AS 18,18 % 988067075 Oi - Tøndersk Mat og drikke AS 4,60 % 986532145 PreBio AS AS 10,03 % 977036283 Revisjon Midt-Norge IKS IKS 3,60 % 979615361 Tjeldbergodden Utvikling AS AS 2,82 % 990507627 Trøndersk Kystkompetanse AS 17,00 % 916819927 Torghatten ASA ASA 0,00 % 961245117 Trøndelag Reiseliv AS AS 0,04 % 980417824 TrønderEnergi AS 2,50 % Rådmannen legger til rette for løpende politisk oppfølging av den kommunale selskapsporteføljen ved å utrede saker som gjelder selskapene på bestilling fra politiske organer og ordfører. Gjennom eierskapsmeldingen vil det bli lagt til rette for en løpende vurdering av selskapene og spesielt i forbindelse med behandling av årlige regnskap og styreberetninger. Selskapenes styresammensetning vurderes løpende, hovedsakelig ut fra behovet for riktig kompetanse-sammensetning i forhold til selskapenes virksomhet. Økonomiske overføringer til de selskapene som på kommunens vegne sørger for at lovpålagte eller kontraktsmessige forpliktelser ivaretas, er innarbeidet i handlingsprogrammet. Dette gjelder følgende selskaper: Revisjon Midt-Norge IKS: kr. 603.000 Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS: kr. 204.000 Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 13

Mål og resultatstyring Styringsmodell Hitra er i ferd med å etablere en fullstendig mål- og resultatstyring som styringsmodell. Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene følges opp i henhold til de mål og krav som er satt, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Mål- og resultatstyring sikres gjennom kontinuerlig oppfølging av handlingsprogram/økonomiplan, virksomhetsplaner, budsjett og fortløpende vedtak. Kvalitetsledelse har fokus på bruker- og innbyggertilfredshet, prosesser i organisasjonen og kontinuerlig forbedring, tjenesteutvikling, læring og fornyelse. Planlegge Hitra kommunes plansystem er slik: Planstrategien Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen et år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike rammeområdenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Hitra kommunestyre vedtok i sak 98/12 Kommunal planstrategi for Hitra kommune 2012-2024. Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 14

utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser, den skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig. Kommuneplanen skal revideres i gjeldende kommunestyreperiode. Første milepæl i arbeidet med samfunnsplanen er å utarbeide planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for hva vi vil konsentrere oss om i revisjonen. Hvordan vi skal foreta planarbeidet utdypes og detaljeres i planprogrammet. Planprogrammet skal dermed gjøre rede for formålet med planprogrammet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring i minimum 6 uker og fastsettes deretter av kommunestyret. Handlingsprogrammet Handlingsprogrammet inneholder budsjettet for kommende år og de økonomiske rammer for kommende fireårsperiode. De økonomiske rammene for handlingsprogrammet bygger på de rammefaktorene som blir gitt gjennom kommuneproposisjonen og statsbudsjettet. I tillegg inneholder handlingsprogrammet en rekke måleindikatorer innen de enkelte fokus- og tjenesteområdene. Økonomiske konsekvenser knyttet til mål og tiltak i kommunens ulike temaplaner innarbeides i handlingsprogrammet for oppfølging. Virksomhetsplaner Mål og tiltak fra handlingsprogrammet, strategidokumentene og andre relevante planer som følger av planstrategien, videreføres og følges opp i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanene er et administrativt dokument som skal sikre sammenhengen mellom organisasjonens mål, tiltak og resultater, samt øvrige politiske vedtak, lover og forskrifter. Virksomhetsplanen skal definere tiltak som bidrar til at enheten når mål som er vedtatt i handlingsprogrammet. Utfordringer knyttet til mål og tiltak i virksomhetsplanen skal følges opp med nødvendige kompetanseutviklingstiltak i egen kompetanseplan. Lederavtaler Virksomhetsplaner skal danne grunnlag for lederavtaler. Det skal inngås lederavtaler mellom enhetsleder og rådmannen/kommunalsjefen. Hensikten er å forplikte partene på gjennomføring av vedtatte mål og tiltak innen de rammer og fullmakter som er gitt. Gjennomføre Hitra kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Tjenestene og forvaltningsoppgavene skal gjennomføres i henhold til de krav og føringer som er forutsatt i styringsdokumentene. Lederavtaler og virksomhetsplaner utgjør et viktig grunnlag for tjenesteutførelsen. Det vises til rammeområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av kommunens tjenester. Følge opp/forbedre Internkontroll og kvalitetssikring Internkontroll inngår som en sentral del av mål- og resultatstyring. Internkontroll og enhetsstyring er to sider av samme sak, men internkontroll vektlegger kontrollelementet i styringen. KS har definert «Rådmannens internkontroll orden i eget hus» med følgende hensikt og formål med internkontroll: Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen Helheltlig styring og riktig utvikling Godt omdømme og legitimitet Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 15

Etterlevelse av lover og regler Arbeidet med enhetsstyring og internkontroll i Hitra kommune skal ta utgangspunkt i sentrale føringer fra ISO og COSO. Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumenter blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. Kommunelovens 23 pålegger rådmannen å sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll skjer i forlengelsen av kommunestyrets kontroll (kontrollutvalg og revisjon) og statens tilsyn med kommunene. I tillegg er det fastsatt særskilte internkontrollkrav innen en rekke områder av kommunens virksomhet. Internkontrollarbeidet i kommunen skal videreutvikles i tråd med statlige krav og føringer. Rådmannen har det overordnede ansvaret. Ledere på alle nivåer har ansvar for å etablere og følge opp den interne kontrollen i samsvar med delegerte fullmakter og styringsdialogen for øvrig. Det er særskilte internkontrollkrav knyttet til enkelte tjenester eller fagområder som følges opp gjennom internkontrollsystemet i Kvalitetslosen. Målstyring Målstyring er nødvendig for å sikre politisk styring og kontroll og god oppfølging av enhetene. Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematisk måling av resultatene vil man gjennom målstyring, på en på en enkel og oversiktelig måte, kunne følge utviklingen innen de mest sentrale områdene. Målstyring bidrar til økt fokus på måloppnåelse, læring og fornyelse i organisasjonen vår. I handlingsprogrammet er det utarbeidet gjennomgående noen utvalgte mål og felles mål for alle rammeområdene. Nøkkeltall I tillegg til vedtatte mål benyttes systematisk analyse av nøkkeltall og sammenligning med andre kommuner. Dette gir viktig styringsinformasjon i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunens tjenestetilbud. Rådmannen har i dette handlingsprogrammet benyttet nøkkeltall basert på offentlig tilgjengelig statistikk. I enkelte tilfeller benyttes også interne nøkkeltall basert på kommunens egne fagsystemer. Sammen med målene skal nøkkeltallene gi et godt grunnlag for å beskrive utfordringsbildet innen de respektive fokusområdene og tjenesteområdene. Rapportering Systematisk rapportering fra enhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiske organer, er en forutsetning for mål- og resultatstyring. Kommunens rapporteringssystem består av rapporter hver andre måned, tertial- og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling. I rapportene for hver andre måned rapporteres status i forhold til driftsbudsjettet. I tertialrapportene rapporteres mer utfyllende på både drifts- og investeringsbudsjettet. I tillegg rapporteres det på sykefravær. Det utarbeides årsrapport for foregående år. Årsrapporten beskriver resultater og måloppnåelse innen tjenesteområdene, sett i forhold til vedtatt budsjett/handlingsprogram for det aktuelle året. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 16

Politiske vedtak desember Budsjett 2014 Handlingsprogram 2014-2017 Januar Budsjett og handlingsprogram behandles i formannskapet i november Oktober Formannskapets forslag til budsjett Budsjett/handlingsprogram 2013-2016 og handlingsprogram legges ut til sendes Fylkesmannen inne 15. offentlig ettersyn. januar Rådmannens utkast til budsjett og Gjennomgang lederavtaler. handlingsprogram oversendes formannskapet. Medarbeidersamtaler 2013 Oppstart utforming årsrapport 2012 Årsregnskap 2012 ferdigstilles innen 15. februar. Administrativt arbeid med budsjett, KOSTRA-tall for 2012 rapporteres Innen 15. februar MÅNEDSRAPPORTERING ALLE ENHETER økonomi og tiltaksplaner. RULLERING STYRINGSDOKUMENTER Årsrapport ferdigstilles innen 31. mars April 2.tertialrapport 2013 Lønnsforhandlinger Enhetenes arbeid med budsjett, handlingsprogram- og tiltaksplaner ferdigstilles Oppstart budsjett- og handlingsprogramprosess Kvalitetssikre KOSTRA data mellom15. mars og 15. april Gjennomføre medarbeider- og brukerundersøkelser Oversendelse av årsregnskap og årsrapport til Fylkesmannen innen 1. juni 1. juni 1.tertialrapport 2013 Dialogmøte Rammer og føringer for budsjettet 2014 Strategier for planperioden 2014-2016 Juli Politiske vedtak mai/juni -Årsregnskap 2012 -Årsrapport 2012 Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 17

Budsjett og økonomiplan Økonomiske rammer og forutsetninger De økonomiske rammene for budsjett og handlingsprogram 2013-2016 bygger på rammene fra vedtatt budsjett/økonomiplan 2012-2015, Kommuneproposisjonen 2013 (St.prp. 110 S) og fremlagt Statsbudsjett 2013. I statsbudsjettet for 2013 legger Regjeringen fram tilstanden og de samlede utsikter for norsk økonomi. Disse er avgjørende for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene imellom har Hitra kommune få muligheter til selv å påvirke de frie inntektene. Det er helt avgjørende hvilke rammevilkår staten gir til kommunesektoren, og hovedlinjene i regjeringens økonomiske politikk gjengis derfor her. Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den norske samfunnsmodellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv basert på samarbeid og forhandlinger, der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskapning og utvikling i hele landet innenfor rammer som bidrar til at vi ikke undergraver kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor. Statsbudsjettet I kommuneproposisjonen for 2013 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 ¼ og 6 mrd kroner hvorav 4 3/4 5 mrd kroner ville være frie inntekter. Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til fortsatt vekst i kommunesektoren i 2013, som vil legge til rette for videreføring av det høye aktivitetsnivået i kommunene. Den reelle vekst i kommunenes samlede inntekter økes med 6,8 mrd. kr i 2012, tilsvarende 1,8 pst. De frie inntektene anslås å øke reelt med 5 mrd kr., tilsvarende 1,7 pst. Økningen i de frie inntektene er således i overensstemmelse med det som ble varslet i kommuneproposisjonen. Regjeringens budsjettopplegg for 2013 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Ut over veksten i frie inntekter, foreslås det særskilte tiltak innen blant annet barnehager, barnevern, skole helse og omsorg og samferdsel. Innlemming av tilskudd i rammetilskudd fra 2013 Tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet De frie inntektene legger til rette for: 1. Innføring av valgfag for elever på 9. trinn av grunnskolen fra høst 2013. 2. Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo En uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tiden på barnetrinnet (1. 4. trinn) fra høsten 2013. 3. Prisen for en barnehageplass blir ytterligere redusert ved at maksimalprisen blir videreført på samme nominelle nivå som i 2012. Øremerkede overføringer 1. Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen fireårig forsøk ut fra fastsatte kriterier. 2. Det kommunale barnevernet styrkes med utvidelse av øremerket bevilgning på 205 mill. kr., som skal benyttes til nye stillinger, kompetanse- og samhandlingstiltak. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 18

3. Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger videreføres med 1750 nye enheter i 2013 4. Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg skal kunne gi tilsagn for investeringer innenfor en ramme på 1 mrd. kr. i 2013. Demografi Veksten i de frie inntektene i 2013 må ses i sammenheng med kommunens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. I forslaget til statsbudsjett for 2013 er det anslått en merutgift til dette for en samlet kommunesektor på 3,3 mrd. kroner. Av dette anslår departementet at kommunesektorens frie inntekter må dekke knapt 3 mrd. kroner. Dette betyr i klartekst at det beregnes at Hitra kommune vil få betydelige merutgifter i 2013 som til dels er kompensert gjennom økningen i de frie inntektene. Dette gjelder merutgifter i forhold til at antallet innbyggere øker og at levealderen stadig øker. Demografiutgiftene kan tilskrives flerspråklige innen oppvekst og eldreomsorgen. Dette har ført til et betydelig press på grunnskoletilbudet og de hjemmebaserte tjenestene og rådmannen vil ikke se bort ifra at dette også kan være en medvirkende årsak til et høyt sykefravær. Økning i pensjonskostnadene Statsbudsjettet anslår en økning i kommunens kostnader knyttet til pensjoner på totalt 1,4 mrd. kroner i 2013. Dette forutsettes dekket innenfor økningen i de frie inntektene. Deflatoren for 2013 Deflatoren (lønns- og prisveksten) er anslått til 3,3 pst. Lønnsveksten fra 2012 til 2013 er anslått til 4,0 pst. Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for kommunens økonomiske handlefrihet og utviklingen i tjenestetilbudet. De siste årenes omlegging av inntektssystemet har bidratt til endrede økonomiske rammebetingelser. Prognoser utarbeidet av KS tilsier at kommunesektoren også i tiden framover vil står overfor utfordringer som begrenser de økonomiske handlingsrommet. Dette innebærer at det er nødvendig å ha fokus på effektivisering, omstilling og tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet: Et økonomisk opplegg i henhold til føringene i Statsbudsjettet for 2013 Et økonomisk handlingsrom med et netto driftsresultat på 3 prosent i løpet av perioden Egenfinansiering av investeringene med 40 prosent Redusert vekst i investeringene Effektivisering av tjenestene Det er utarbeidet en reserve innen rammeområde 3 som tilsvarer ca. 1 prosent, det har for 2013 ikke vært mulig å innarbeide reserve på rammeområde 2. Kommunens inntekter/driftsbudsjett Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter og utgjør for 2013 om lag 72 pst av kommunens samla inntekter. Disse inntektene disponerer kommunene fritt innenfor de rammene gjeldene lover og regler gir. Gjennom rammefinansiering legger Regjeringen til rette for prioritering, effektivitet og kostnadseffektivitet. Det overordnede målet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt tjenestetilbud. Ulik standard i det kommunale tjenestetilbudet kan dels komme av ulikheter i økonomiske ressurser og ulikheter i utgiftsbehov. Gjennom inntekts-utjevningen i inntektssystemet blir ulikhetene i skatteinntekter delvis fordelt, og gjennom utgifts-utjevningen får kommunene full kompensasjon for ufrivillige kostnader i tjenesteproduksjonen. Utgiftsutjevningen blir regnet på grunnlag av en kostnadsnøkkel som inneholder rundt 20 forskjellige kriterier. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 19

Kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevning er basert på at utjevningen skal omfatte ufrivillige forhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene i kommunen. Det tenkes her på forhold som den enkelte kommune ikke kan påvirke, for eksempel aldersammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, barnehage, administrasjon, miljø og landbruk. En felles kostnadsnøkkel er bygd opp ved vekting av kostnadsnøklene på den enkelte sektor og områdene. Skatt og rammetilskudd Det er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntekter på 3 prosent fra regulert budsjett 2012 til budsjett 2013. For årene 2014-2016 er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 3 prosent per år. Hitra kommunes skatteinntekter er i 2013 beregnet til 73,4 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen økes Hitra kommunes skatteinntekter til 90 prosent av landsgjennomsnittet. Hitra kommune er en forholdsvis tungdrevet kommune og utgiftsutjevningen øker rammetilskuddet med 7,25 prosent, som utgjør 15,6 mill. kr. 8,0 % 7,0 % 6,0 % Anslag vekst frie inntekter 2013-2016 7,0 % 5,8 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2013 2014 2015 2016 Vekst skatteinntekter fra året f ør Vekst frie inntekter fra året før Regjeringen legger opp til at skatteinntektene skal utgjøre om lag 40 pst. av de frie inntektene i 2013. Hitra kommunes skatteinntekter utgjør 46 prosent. Anslåtte skatteinntekter i 2013 er basert på regjeringens forslag til kommunale skatteører, som er forslått til 11,35 pst. for personlige skatteytere og for selskaper 2,65 pst. Skatteørene er dermed de samme som i 2012. Margin Marginavsetningen for skatt for 2013 er vedtatt satt til 14 %, som er 2 pst. høyere enn foregående år. Dette er nødvendig for å ha nok midler til tilbakebetaling av tilgodebeløp ved skatteoppgjørene, som nå foregår flere ganger per år. Eiendomsskatt Eiendomsskatten skrives ut med maksimalsats som er 7 promille. Budsjettert eiendomsskatt i planperioden (tall i tusen kroner) 2007 2008 2009 2010 2011 Rev. B.2013 B.2014 B.2015 B.2016 Eiendomsskatt 4 702 4 434 6 304 6 339 6 300 6 300 6 300 7 300 7 300 7 800 Overf. Aure 3 336 3 206 8 368 3 055 4 700 4 200 4 700 4 700 4 700 4 700 Sum 8 038 7 640 14 672 9 394 11 000 10 500 11 000 12 000 12 000 12 500 Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 20

Eiendomsskatten ligger på reelt nivå. Det vil bli gjennomført retaksering i 2012/2013 som iverksettes fra 2013. Eventuell merinntekt skal ut fra kommunestyrets ønske ikke tilføres driften. Gebyrer og brukerbetalinger Hitra kommune har en inntekt på ca 41 mill. kr. fra gebyrer og egenbetaling for de tjenester som kommunen leverer. Det er i dette handlingsprogrammet ikke lagt opp til økninger i brukerbetalinger og gebyrer ut over det som følger av den generelle lønns- og prisvekst, selvkostkalkyler og lover og forskrifter. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggerne ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Der Hitra kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Brukerbetalinger i forhold til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Tjenester og service som Hitra kommune uten at det er pålagt i lov, følger ordinære forvaltningsmessige prinsipper. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing, plan- og byggesak samt skolefritidsordningen. For gebyrer innenfor VAR-området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Eventuelle over- eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Det foreslås en prosentvis endring i de kommunale gebyrer fra 2012 2013 (nominelt) på 3 prosent, basert på den kommunale deflatoren, som er satt til 3,3 prosent i statsbudsjettet. Vannavgift økes ikke, det samme gjelder oppholdsbetaling i barnehage og kulturskoleavgift reduseres. Oversikt over alle kommunale gebyrer og brukerbetalinger følger som vedlegg. Merverdiavgiftskompensasjon investeringer Momskompensasjonen for investeringer har vært inntektsført i driftsbudsjettet. Fra 2010 ble det i forskrift bestemt at 20 % av denne kompensasjonen skal overføres til investeringsregnskapet, som egenfinansiering av investeringene. I 2013 er det krav om 80 prosent av kompensasjonen skal overføres fra drifts- til investeringsregnskapet. For å imøtekomme denne ordningen har Hitra kommune fra 2010 budsjettert med at all momskompensasjon på investeringer skal være egenfinansiering av investeringene, for 2013 utgjør det 12,1 mill. kr. Rentekompensasjonsordninger Kommunen mottar kompensasjon for rente- og avdragsutgifter for godkjente investeringstiltak innenfor handlingsplan for eldre og skolebygg, totalt 3,8 mill. kr Tallene fremkommer i note 5 i oversiktene sist i dokumentet. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 21

Driftsutgifter Lønn, pensjon og arbeidsgiveravgift Lønnsveksten er statsbudsjettet i 2013 beregnet til 4,0 prosent, men ut fra egne tall er den noe høyere, rundt 5 prosent. Arbeidsgiveravgift er for 2013 5,1 pst. og resten av planperioden Arbeidsgiverandel pensjon m.m. KLP 14,0 Sykepleiere Lærere Øvrige ansatte Statens pensjonskasse 14,0 DNB/Vital 18,0 Pensjonsutgiftene beregnes med samme prosentsats som i 2012. Pensjonsutgiftene øker noe fordi lønnsutgiftene stiger som en følge av økte lønninger, og faktisk økning i årsverk. Hitra kommune har mange pensjonister, både uføre- og alderspensjonister som også påvirker våre pensjonsutgifter. I tillegg er det mange som tar ut AFP, som er en kostnad som arbeidsgiver betaler. Pensjonskostnadene er under avklaring etter anbudsinnhenting. Det har som en følge av at det innføres nye kapitalkrav for europeiske livsforsikringsselskaper vært antydet økte kostnader. Tilbudene er nå kommet inn, og det synes som om de satser som er lagt til grunn er tilstrekkelige. Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet for 2013 er det forutsatt en gjennomsnittsnittlig kostnadsvekst på 3,3 prosent, vanligvis kalt deflator, og denne fremkommer slik: Lønn 4,0 % (vekt 0,65) Varekjøp 2,1 % (vekt 0,35) Samlet deflator 3,3 % I økonomiplanen brukes faste priser på 2013-nivå for hele planperioden. Driftsrammene for 2013 i rådmannens forslag er på det nivå som kommunens inntekter gir mulighet for. I lønnsutgiftene er i all hovedsak medtatt lønnsøkning i 2012, unntatt er økning som en følge av lokale forhandlinger pr. 01.05.2013 for ledere på ulike nivå og tillegg til øvrige ansatte. Disse beløpene dekkes av reservene for 2013. Reservene skal for øvrig dekke endringer i lønn som følge av hovedoppgjøret pr. 01.05.13. I tillegg kommer lokale forhandlinger, inngåtte protokoller eller nytilsettinger i løpet av 2013. I tillegg må reservene dekke inn eventuelle nye tiltak, tiltak som er for lavt budsjetterte samt feil som måtte ligge i budsjettet. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er delvis prisjustert med 3 prosent. Øvrige budsjettposter er ikke prisjustert ut over hva som forventes være økning. Finansposter Avkastning og renteinntekter I finansreglementet omhandles finansforvaltningen, som omfatter forvaltning av overskudds-likviditet, gjeldsog renteportefølje, samt fondsforvaltning. Overskuddslikviditet forvaltes som bankinnskudd og kortere rentepapirer. Budsjettert forventet avkastning på overskuddslikviditet er 3,75 prosent, mens ordinære bankinnskudd forventes en avkastning på 3,2 prosent. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 22

Rente- og avdragsutgifter Signaler fra markedene indikerer et fortsatt langsiktig lavt rentenivå i Norge. For 2013 er det budsjettert med en rente på 3,5 prosent for kommunens flytende lån og 4 prosent for lån med faste rentebetingelser. Snittrente utgjør ca. 3,75 prosent for å beregnes renteutgifter i handlingsprogram-perioden. Utvikling i netto renter og avdrag 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Renteutgifter 17 885 27 044 15 040 12 863 15 347 16 607 17 199 18 619 19 200 19 819 Avdrag 15 289 16 000 1 770 19 627 16 011 16 300 17 500 18 500 19 500 20 500 Kap. utgifter 33 174 43 044 16 810 32 490 31 358 32 907 34 699 37 119 38 700 40 319 Renteinnt./utbytte 5 719 10 003 6 235 6 981 9 323 6 500 7 200 7 500 7 800 8 000 Netto rente/avdrag 27 455 33 041 10 575 25 509 22 035 26 407 27 499 29 619 30 900 32 319 Handlingsregelen i finansreglementet er fulgt opp ved at ikke benyttet rente er avsatt til rentefond, og det gir muligheter for å dekke en eventuell renteøkning på flytende lån i 2014-2016. Når det gjelder avdrag er avdragstiden på litt under 30 år. Kommuneloven og regnskapsforskriftene har bestemmelser om hvor store avdrag som må betales årlig. Kommunens låneportefølje sammenholdes med anleggsverdiene og deres levetid vektes ut fra gitte kriterier. Denne verdivurdering av anleggsmidlene har vist at minste avdragsbeløp for 2013 er rundt 17,5 mill.kr. Budsjettert låneopptak vil skje ut fra en avveining av rentenivå på innlån mot renteinntekter, avdrag forskyves i den grad det er mulig. I utgangspunktet bør langsiktig gjeld, eksklusive startlån og VAR, ikke øke mer enn veksten i de frie inntektene mao: Kommunens økonomiske handlingsrom må sikres ved at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. Totale renter (netto renteutgifter) øker i perioden som en følge av et økende investeringsbehov. Likviditetsanalyse 2007 2008 2009 2010 2011 Omløpsmidler 244 102 196 918 229 994 274 101 185 332 - kortsiktig gjeld 33 266 32 924 34 618 48 135 40 915 Arbeidskapital 210 836 163 994 195 376 225 966 144 417 Arbeidskapitalen ble vesentlig redusert i 2011 som en følge av salg av aksjefond og rentebærende papir, som delvis ble brukt til nedbetaling av lån. Arbeidskapitalen er likevel fortsatt god, økte fondsmidler bidrar, mens reduksjon ubrukte lånemidler virker motsatt. Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter 2007 2008 2009 2010 2010 Likviditetsgrad 1 7,3 6,0 6,6 5,7 4,5 Likviditetsgrad 2 4,7 3,4 4,4 4,3 3,8 Arb.kapital i % av driftsinnt. 82,7 62,5 67,9 75,5 44,4 Tabellen viser at verdiene for likviditetsgradene er over anbefalt minsteverdi. I følge KOSTRA-tall for 2011 er landsgjennomsnittet for arbeidskapital i % av driftsinntekter 21,7 prosent. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 23

Prognosen for handlingsprogramperioden er ikke beregnet, men i og med at det blir brukt fond til investeringer samtidig som ubrukte lånemidler vil være på minimum, vil arbeidskapital bli vesentlig lavere. Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på at den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Hitra kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Det anbefales at over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligge under 3 prosent av driftsinntektene. Det er budsjettert med et positivt netto driftsresultat på 4,4 prosent i 2013. I netto driftsresultat ligger blant annet forventet utbytte og avkastning på overskuddslikviditet, samt merverdiavgifts-kompensasjon på investeringer, som begge bidrar til å styrke driftsinntektssiden. Høye budsjetterte investeringer, spesielt de tre første årene i handlingsprogramperioden, genererer store inntekter knyttet til merverdiavgiftskompensasjon. Resultatet for 2016 er lavere enn ønskelig, men det vil være mulig å øke dette i løpet av perioden. Regnskap Rev. Budsj. Budsjett Handlingsprogram Handlingsprogram 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinnt. 4,5 % 0,6 % 3,8 % 4,0 % 3,6 % 2,2 % Hovedoversikt drift 1 A Regnskap Rev. Budsj. Budsjett Økonomiplan Hovedoversikt 1 A 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Inntekts- og formuesskatt 72 455 77 535 81 388 83 830 86 353 88 876 Eiendomsskatt 11 134 10 500 11 500 12 000 12 000 12 500 Rammetilskudd 128 818 134 276 143 756 148 248 153 409 158 430 Andre generelle statstilskudd 9 507 12 330 20 150 14 575 11 375 6 000 Sum frie disponible inntekter 221 913 234 641 256 794 258 653 263 137 265 806 Renteinntekter og utbytte 9 131 6 500 7 200 7 500 7 800 8 000 Renteutgifter, andre finansieringsutgifter 15 347 16 607 17 199 18 619 19 200 19 819 Avdrag på lån 16 011 16 300 17 500 18 500 19 500 20 500 Netto finansinntekter/-utgifter -22 227-26 407-27 499-29 619-30 900-32 319 Avsetninger 19 606 1 775 2 300 4 700 6 000 7 500 Bruk av avsetninger 2 500 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års mindreforbruk 2 689 0 0 0 0 0 Overført til investeringsbudsjettet 4 057 7 830 16 350 10 675 7 175 1 500 Netto avsetninger -18 474-9 605-18 650-15 375-13 175-9 000 Til fordeling drift 181 212 198 629 210 645 213 658 219 062 224 487 Hovedoversikt drift 1 B Regn. Regn. Rev. Statsbudsj. Økonomiplan Formannskapets innstilling 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Lønnsreserver 0 0 6 900 7 500 7 500 8 000 8 500 Politisk virkirksomhet 3 407 3 732 3 800 4 700 4 900 5 100 5 300 Administrasjon 6 903 10 112 16 150 16 800 17 092 17 400 17 700 Kultur/kirke 10 541 10 855 10 715 11 700 12 000 12 200 12 400 Oppvekst 47 340 67 259 66 350 71 579 71 500 72 900 74 500 Overført fra Drift 1 900 Helse og omsorg 81 350 78 191 79 600 84 000 85 200 87 000 88 500 Samhandlingsreformen 5 408 5 586 5 586 5 586 5 587 Overført fra Drift 2 300 Drift, PLM og brann 17 258 17 405 17 110 19 400 15 880 16 876 18 000 Overført til RO 2 1 900 Overført til RO 3 2 300 Ny ramme Drift, PLM og brann 15 200 Avskrivninger/kalk. renter 14 104-6 342 14 400 15 180 15 800 16 500 17 200 Motpost kalk. renter 0 0-3 104-2 300-2 300-2 300-2 300 Motpost avskrivinger 0 0-18 700-19 300-19 500-20 200-20 900 180 903 181 212 198 629 210 645 213 658 219 062 224 487 Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 24

Investeringsbudsjett Investeringsbehovet som følger av handlingsprogrammet 2013-2016 og senere politiske saker viser et høyt investeringsnivå. Det presiseres at dette er brutto investeringskostnader før salgsinntekter. Det er viktig at kommunen har fokus på investeringsnivået i tiden framover. For å møte utfordringene knyttet til investeringsbehovet må det arbeides for å optimaliseres investeringene med følgende strategi: o o o o o o o o Øke egenfinansieringen Tenke langsiktig Redusere investeringsnivået Fokus på kostnadseffektive bygg Fokus på verdibevarende vedlikehold Vurdere standard og arealeffektivitet Vurdere ulike anskaffelsesmodeller og samarbeidsformer Avstemme oppstart og fremdrift av prosjektene For å sikre kommunenes økonomiske handlingsrom er det foretatt en vurdering av alle forslag til investeringer i perioden. Prosjektene er kvalitetssikret både med hensyn til behov, kostnadsramme og fremdrift. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 25

Hovedoversikt 2 B Regnskap Rev. Budsjett Økonomiplan Hovedoversikt 2 B 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Investeringer i anleggsmidler 60 892 89 000 106 200 71 875 65 775 25 700 Utlån og forskuddteringer 8 817 6 000 8 000 8 000 8 000 8 000 Avdrag på lån 1 158 1 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Ekstraordinære avdrag 70 000 0 0 0 0 0 Avsetninger 3 450 0 0 0 0 0 Kjøp av aksjer 367 0 0 0 0 0 Overføringer 3 400 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 148 084 96 000 116 200 81 875 75 775 35 700 Bruk av lånemidler 59 085 69 321 90 300 61 400 50 400 8 000 Inntekter salg anleggsmidler 3 725 0 0 0 11 200 20 200 Tilskudd til investeringer 2 603 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag utlån/refusjoner 2 250 1 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Salg av aksjer 313 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 67 976 70 321 92 300 63 400 63 600 30 200 Overført fra driftsbudsjettet 4 057 8 311 14 400 10 675 7 175 1 500 Bruk av avsetninger 76 051 17 368 9 500 7 800 5 000 4 000 Sum finansiering 148 084 96 000 116 200 81 875 75 775 35 700 Tabellen under viser oversikt over investeringer eksklusiv Startlån og finansieringen av disse: Finansieringsbehov Rådmannens forslag til investeringsstrategi innebærer en brutto investeringskostnad på 270,6 mill. kr. de neste 4 årene inkl. VAR-investeringene, eller 215,9 mill. kr. eksklusiv VAR-investeringer. Investeringer i anleggsmidler Investeringene fordeles slik skole og barnehage 35,2 mill. kr. helse og omsorg med 24,2 mill. kr. kirker/ægir 10,5 mill. kr. næring og samferdsel 33,6 mill. kr. Jøstenøya utbygging 150,0 mill. kr. VAR-sektoren 17,7 mill. kr. Nærmere beskrivelse av prosjektene finnes under investeringer, og detaljerte opplysninger om det enkelte prosjekt fremkommer i skjema investeringsprosjekter. Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå i budsjett-tallene og i framdrift. Usikkerheten er normalt størst tidlig i et prosjekt og reduseres for hver fase prosjektet gjennomgår. Noe usikkerhet kan fjernes helt mens annen usikkerhet ikke kan styres. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 26

Utlån og avdrag Lånerammen for startlån foreslås økt fra 6 mill. kr. i opprinnelig budsjett for 2012 til 8 mill. kr. i 2013 og resten av handlingsprogrammet. Startlån er i 2012 økt med 4 mill. kr. til 10 mill. kr. Utlån pr. nov er 23,066 mill. kr. Startlån er et virkemiddel som skal gjøre unge, vanskeligstilte og andre i stand til å komme inn i boligmarkedet. Hitra kommune har brukt startlån for å tilrettelegge for aktuelle brukere gjennom mange år, og for å gi en stabil bosituasjon til arbeidsinnvandrerne. Boliger som finansieres med startlån skal være nøkterne og tilpasset husstandens behov. Finansiering Investeringsbudsjettet finansieres med tilskudd, egenkapital eller opptak av lån. Opptak av lån påfører driftsbudsjettet framtidige rente- og avdragskostnader. Rente- og avdragskostnader knyttet til startlån og VARinvesteringer finansieres gjennom brukerbetalinger. For å sikre kommunenes økonomiske handlingsrom anbefaler rådmannen en egenfinansiering av øvrige investeringer en snitt på 35 minst prosent i handlingsperioden. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Finansiering investeringer eks. VAR 0 % 60 % 74 % 69 % 67 % 100 % 40 % 26 % 31 % 33 % 2013 2014 2015 2016 Sum Egenfi nansiering Lånefinansiering Overføring fra drift til investering I budsjettet er det lagt opp til at all merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer overføres fullt ut i investeringsregnskapet også i 2013, slik det er gjort for 2012 og tidligere år. Tilskudd Det er etablert ulike støtteordninger for å stimulere kommunene til å investere. Viktigste tilskudd er Husbankens tilskudd til opprettelse av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Også spillemidler til idrettsbygg og anlegg er viktig finansieringskilde. Felles for støtteordningene er at de innvilges og mottas etter at prosjektet er ferdigstilt. I denne perioden er det ikke budsjettert med tilskudd, da ingen av investeringene er innen nevnte kategoriser. Salgsinntekter Det er budsjettert med salgsinntekter med 31,4 mill. kr. totalt, hvorav 11,2 mill. kr. i 2015 og 20,2 i 2016. Salgsinntektene er som en følge av salg av tomter og medfinansiering infrastruktur. Ytterligere inntekter forventes, men kan ikke beregnes i denne perioden Bruk av fond I økonomiplanen for 2012-2015 var det forutsatt at utbygging av livsstil- og folkehelsesenteret skulle finansieres ved bruk av forvaltningsfondet. Denne finansieringen er videreført i dette handlingsprogrammet. I Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 27

tillegg er finansieringen av Ægir videreført med bruk av bufferfondet (disposisjonsfond), ut fra at dette er et tilskudd til etablering. Bruk av lån Det er budsjettert med et samlet låneopptak på 181,1 mill. kr., eksl. Startlån. Av dette skal 44,675 mill. kr. til VAR-investeringer. Balanse Balanseregnskapet viser verdien av kommunens eiendeler og hvordan disse er finansiert, enten ved lån og/eller egenkapital. Det utarbeides ikke i budsjettet fullverdig balansebudsjett, men drifts- og investeringsbudsjettet påvirker balanseregnskapet. Gjennomførte investeringer øker verdien av bokførte anleggsmidler i balansen, mens årlig avskrivningskostnad reduseres anleggsmidlenes bokførte verdi. Gjeld og egenkapital Lånegjeld Hitra kommune hadde ved utgangen av 2011 439,7 mill. kr. i lånegjeld, ved utgangen av 2012 er lånegjelden estimert til 470 mill. kr. I budsjettet for 2013 er det lagt inn et låneopptak på 82,9 mill. kr., som er 71,5 prosent av årets finansieringsbehov, eksklusive startlån. Ut fra konsekvensjustert budsjett vil kommunens lån (unntatt etableringslån) utvikle seg slik Lån med kompensasjon utgjør for 2012 ca. 40 mill.kr. Kompensasjonen reduseres årlig i forhold til avdrag, hvilket innebærer en årlig reduksjon på rundt 1,8mill. kr. Renter og avdrag refunderes årlig fra Husbanken ut fra Husbankens snittrente pr. år. For skolebygg refunderes kun renter, ikke avdrag. Hitra kommune vil med en lånegjeld på 450 mill.kr. fremdeles ligge høyt på skalaen. Avdragene er på et tilnærmet riktig nivå, men vil måtte justeres opp noe i løpet av perioden, ut fra hva de reeelle investeringene blir, og til hvilke formål. Lånegjeld vurdert i forhold til konsumprisindeks Utvikling gjeld, renter og avdrag Total Låne- Avdrag Gjeld Gjeld Start- Rente Rentegjeld opptak selvkost rentekomp. Utlån lån fond Pr. 01.01.2013 470 000 80 000 40 000 8 921 25 300 15 289 2013 470 000 82 300 17 500 91 100 31 300 3,75 % 0 2014 534 800 53 400 18 500 101 600 37 300 3,75 % 2015 569 700 42 400 19 500 115 400 43 300 3,75 % 2016 592 600 0 20 500 112 200 49 300 3,75 % Pr. 31.12.2016 572 100 Lånegjeld eskl. selvkost 112 200 Startlån 25 300 Rentekompensasjon 33 200 Utlån 7 000 Netto rentebærende gjeld 394 400 som påvirker renter og avdrag Tabellen viser lånegjeldens verdi hensyntatt konsumprisindeks det enkelte år. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 28

Kommunenes fonds/gjelds utvikling I økonomiplaner kan bruk av fond være aktuelt som finansiering av driften for å få driftsbudsjettet til å balansere, ut fra tanken om å oppnå et mest mulig jevnt driftsnivå når inntektsgrunnlaget svinger. Det er derfor nødvendig at kommunen har fond som dekker dette behovet. Kommunen har pr. 01.01.2012 avsatt på fond kr 106.485.958, som fordeler seg slik Bundne driftsfond kr 20.378.304 Bundne kapitalfond 3.648.914 Ubundne kapitalfond 41.341.139 Disposisjonsfond 41.117.601 De bundne fond er midler avsatt til bestemte formål, for eksempel tilskudd fra staten til særskilte formål. Kommunen kan ikke fritt disponere disse midlene. Ubundet kapitalfond ble i 2011 redusert med 70 mill. kr. til nedbetaling av gjeld. Disposisjonsfond består av buffer-, inflasjons-, rente-, eiendomsskatt-, regnskapsoverskudd- og andre fond som er avsatt til bestemte formål. Bufferfondet, var ved årets begynnelse 11,2 mill.kr., rentefond var på 15,3 mill. kr. Ut over dette er det noe fondsmidler avsatt til ulike formål innen kultur samt til uforutsette formål. I planperioden er det ikke funnet rom for overføringer fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet til finansiering av investeringer som ikke kan/bør lånefinansieres, jfr. kommentarer under momskompensasjon. Hovedmålsettinger for Hitra kommune Hovedmålsettingene for Hitra fremkommer av kommuneplanens satsningsområder. Satsningsområdene er også en følge av statlige styringssignaler, gjennom ulike lover og planer, samt at fylkesplanen Kreative Trøndelag ga vesentlig signaler for de områder som fylkeskommunen har ansvar for. Målsettingene i kommuneplanens samfunnsdel er laget ut fra et ønske om at det skal være godt å bo i kommunen og at de tjenester som gis er tilpasset den enkelte og fyller de tjenestebeskrivelser som er vedtatt. Arealdelen i kommuneplanen ble vedtatt i sommeren 2011 og gir sterke styringssignaler i forhold til utvikling av bosetting, næringsutvikling, infrastruktur, rekreasjon og friluftsliv. Dette vil være viktige forutsetninger ved revideringen av samfunnsdelen som nå er påbegynt, hvor forventet befolkningsøkning vil måtte hensyntas. Hitra er en kommune som er vid i utstrekning, men med et forholdsvis lavt innbyggertall, som mot alle odds øker, og dermed viser at det er mulig å være en utkantkommune i vekst. Vår beliggenhet gir oss en del naturgitte fordeler som medfører høy sysselsetting og muligheter for å bli et sentralt område for aktiviteter som er knyttet til ferdsel, spesielt på sjø, men også i forhold til å knytte viktige deler av ytre regioner sammen. Dette gir oss muligheter samtidig som det medfører utfordringer, både i forhold til å prioritere å bruke tid og ressurser til å utnytte mulighetene, samtidig som våre oppgaver er å gi våre innbyggere kvalitative gode tjenester. Hitra har vært i forkant for å tilrettelegge for samhandlingsreformen. Grunnlaget for å kunne lykkes er lagt ved å engasjere en prosjektleder som har dette som sitt arbeids- og ansvarsområde, i tillegg gir Helsetunet muligheter både i forhold til behandling og utvikling. En viktig og avgjørende faktor er kompetanse, som vi vet kunne ha vært bedre, både i forhold til samhandlingsreformens behov og i de fleste andre sammenhenger. Kompetanse må settes enda sterkere på dagsorden for å tilrekke oss nødvendige fagpersonell, og for å styrke kompetansen til våre ansatte. Utviklingen synes å vise at Hitra er en attraktiv arbeidsplass. Det skyldes flere ting, tilflyttere gir uttrykk for at et godt sentrumsområde med rikholdig varetilbud, gode kulturtilbud og gode oppvekstvilkår er viktig. Likevel vil ikke Hitra kunne stå alene om de utfordringene vi har, samarbeid må til, både for å kunne lykkes med utvikling og kompetanse, men også for å ha økonomisk bæreevne. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 29

Hovedmålene og delmål er utgangspunktet for handlingsprogrammet, hvor tiltakene er innarbeidet samt når disse skal gjennomføres, og hva som er de økonomiske konsekvensene. Handlingsprogrammet er tatt inn under de respektive rammeområder og danner dermed grunnlaget for rammeområdenes virksomhet. Arealplana omfatter følgende: 1. Kystsoneforvaltning (sjøområdene og kyststripa) inkl. fritidsbebyggelse 2. Landbruk og kulturlandskap 3. Grende- og tettstedsutvikling 4. Industri, næringsutvikling og nye energianlegg 5. Kommunikasjon og samferdsel 6. Friluftsliv, idrett og fysisk helse for fastboende og tilreisende 7. Samfunnssikkerhet. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 30

Samfunnsutvikling nøkkeltall Fokusmål Rikt og levende hittersamfunn med fokus på folkehelse, miljø og bærekraftig utvikling Måloppnåelse gjennom o Gode tilbud og opplevelser innen kultur og fritid o Fremme og tilrettelegge for god folkehelse o Tydelig miljøfokus Befolkningsutvikling Utvikling i antall innbyggere 4500 Befolkningsutvikling 4400 4399 4340 4300 4256 4200 4100 4000 4068 4096 4051 4048 4090 4025 4021 4028 4132 4145 3900 3800 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Ved utgangen av andre kvartal 2012 hadde Hitra kommune 4 455 innbyggere, som er en økning på 56 personer fra 01.01. I 2011 var økningen i folketallet 59, som utgjorde 1,4 prosent. Veksten skyldes arbeidsinnvandring, netto 83 personer, mens det var fødselsunderskudd og fraflytting innenlandske personer. Tiltak for fortsatt økning i folketallet i årene fremover er og vil være en utfordring som krever stor innsats, og spesielt for innenlandsk tilflytting er godt omdømme og markedsføring av våre styrker avgjørende: - Vi har et godt fungerende bo- og arbeidstilbud - God tilgang på ledige boligtomter, tilgang på leiligheter - Legge til rette for arbeid for ledsagere - Godt utviklet sentrum med godt handelstilbud - Et godt kollektivtilbud - Ledige næringsarealer - Et rikt lag- og organisasjonsliv - Et allsidig kulturtilbud Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var per 1. januar 2012 på 15,2 prosent. Rundt 80 Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 31

prosent av innvandrere kommer fra Europa. Diagrammet under viser hvilke land innvandrerne og deres etterkommer kommer fra, samt utviklingen fra 2008 til 2012. 200 Innvandrere - sammenlignet 2008 og 2012 186 180 160 140 120 100 80 100 88 60 61 52 40 20 0 3 5 4 6 0 0 24 21 14 14 9 0 18 3 0 0 3 5 9 0 11 5 5 15 8 4 6 24 4 0 19 4 4 27 5 4 0 0 0 19 13 4 5 21 9 4 5 0 0 24 36 2012 2008 Befolkningssammensetning Alder Hitra pr. 01.01 Fylket pr. 01.01 Hele landet pr. 01.01 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0-5 år 6,5 % 6,6 % 6,4 % 6,2 % 6,0 % 5,8 % 7,5 % 7,5 % 7,4 % 7,5 % 7,5 % 7,5 % 7,5 % 7,4 % 7,4 % 7,4 % 7,5 % 7,5 % 6-12 år 9,2 % 9,0 % 9,0 % 9,0 % 8,4 % 8,1 % 9,3 % 9,1 % 9,0 % 8,8 % 8,6 % 8,4 % 9,3 % 9,2 % 9,1 % 8,9 % 8,8 % 8,6 % 13-15 år 4,3 % 3,9 % 3,8 % 4,0 % 4,0 % 4,1 % 4,1 % 4,0 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % 3,8 % 4,1 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 3,9 % 16-19 år 4,3 % 5,1 % 5,3 % 5,2 % 5,3 % 5,1 % 5,0 % 5,2 % 5,3 % 5,3 % 5,3 % 5,2 % 5,1 % 5,2 % 5,3 % 5,3 % 5,3 % 5,3 % 20-66 år 58,8 % 58,4 % 58,7 % 59,3 % 60,1 % 61,1 % 61,5 % 61,7 % 61,9 % 62,2 % 62,4 % 62,5 % 61,0 % 61,0 % 61,2 % 61,5 % 61,6 % 61,7 % 67-79 år 10,8 % 11,0 % 11,1 % 10,7 % 10,9 % 10,7 % 8,2 % 8,1 % 8,0 % 8,0 % 8,0 % 8,3 % 8,4 % 8,4 % 8,3 % 8,3 % 8,3 % 8,5 % 80 år + 6,1 % 6,0 % 5,6 % 5,5 % 5,3 % 5,1 % 4,5 % 4,4 % 4,4 % 4,4 % 4,4 % 4,3 % 4,7 % 4,7 % 4,6 % 4,6 % 4,5 % 4,5 % Aldersfordelingen viser hvordan de ulike aldersgrupper er på Hitra i forhold til fylket og landet som helhet. Fordelingen viser fortsatt nedgang i gruppen 0-5 år, samt gruppen 6-12 år. Gruppen 80 + har stabilisert seg, men ligger likevel over snittet både i fylket og i landet. Bosettingsmønster pr. 01.01: Endring Endring pst. Krets, pr. 01.01. 2007 2008 2009 2010 2011 2007-2012 2007-2013 Fillan krets 1 166 1 233 1 233 1 247 1 284 118 10,1 % Barman krets 1 045 1 086 1 084 1 113 1 136 91 8,7 % Fjellværøy krets 522 530 555 619 638 116 22,2 % Strand krets 977 968 955 964 1 003 26 2,7 % Kvenvær krets 313 310 295 278 277-36 -11,5 % Uoppgitt bosted 5 5 23 36 2-3 -60,0 % Sum 4 028 4 132 4 145 4 257 4 340 312 7,7 % Tabellen viser fortsatt økning av befolkningen i sentrum, samt befolkningsvekst i Fjellværøy og Barman krets. Strand krets har igjen vekst, selv om kretsen påvirkes av fraflytting på strekning Balsnes - Forsnes. Nedgangen i Kvenvær kan synes å ha flatet ut. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 32

Befolkningsprognose Dette kapitlet er ment som en indikasjon på hva en kan forvente av utvikling i de aktuelle aldersgruppene fremover i tid. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Dette er den mildere utviklingen, med middels nasjonal vekst, som viser en vekst som er basert på reell befolkning til 2011. Hovedtrekkene i utviklingen er: Jevn befolkningsutvikling frem mot 2035 Langt større alderskull når pensjonsalder (67-79 år) Vekst i aldersgruppen 80 år og eldre fra 2015-2020 Det blir flere barn i barnehagealder fra 2015-2020, med noe økning i planperioden 2013-2015 Antall elever i grunnskolen øker mot 2025, mens antallet videregående vil være ganske stabilt. Befolkningsvekst Ved utgangen av andre kvartal 2012 var folketallet 4 455. Det forventes fortsatt vekst i årene som kommer, slik at folketallet vil kunne økes vesentlig fram mot 2025. Endr. prosent 2010 2011 2012 2013 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2012-2040 0-5 år 257 250 249 250 269 324 350 345 329 324 30,1 % 6-15 år 525 528 534 532 523 519 560 618 632 614 15,0 % 16-19 år 227 221 207 230 239 235 228 230 257 266 28,5 % 20-44 år 1 337 1 382 1 406 1 407 1 428 1 537 1 572 1 544 1 511 1 484 5,5 % 45-66 år 1 222 1 271 1 295 1 290 1 322 1 440 1 562 1 655 1 703 1 728 33,4 % 67-79 år 464 465 477 498 545 634 670 668 741 823 72,5 % 80 år + 224 223 231 234 244 244 281 360 396 434 87,9 % Sum 4 256 4 340 4 399 4 441 4 570 4 933 5 223 5 420 5 569 5 673 29,0 % Denne framskrivningen er vesentlig lavere enn framskrivningen som SSB gjorde i 2011, noe som trolig skyldes mer fakta i forhold til innvandring. Utviklingen i vår kommune viser økning i elevtall ut over det som fremkommer i SSB`s tall. Gjennomgangen innen RO 2 viser utviklingen basert på faktiske tall. Tabellen over viser forventet økning, spesielt i gruppen 0-5 år og etter hvert 6-15 år. Eldre over 80 år øker ikke vesentlig før rundt 2030, men gruppen 67-79 år øker forholdsvis fort og mye. Gruppene 20-66 år øker mest og gir utfordringer innen bolig og derigjennom infrastruktur. 6 000 5 000 4 399 4 570 4 933 5 223 5 420 5 569 5 673 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2012 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Antall innbyggere Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 33

Bolig- og arealplanlegging I gjeldende kommuneplan for perioden 2007 2020 er det satt av arealer til næringsvirksomhet med rundt 2300 da og til nye boliger ca 400 da. Næringsutvikling Næringslivet omsatte for 2,42 mrd. kroner i 2010. Hovedtyngden av næringsvirksomhet er Rettet inn mot oppdrettsnæringen I 2011 var det en økning på 14 arbeidsplasser innen næringslivet. Det har vært et jevnt økende arbeidsplasser de siste årene. Næringslivet er lokalisert i flere tettsteder på Hitra. De store oppdrettsbedriftene ligger på Hestvika, Ulvan og Dolmøya. Service- og handelsnæringene har hovedtyngden i Fillan. Pendling Hitras beliggenhet i forhold til arbeidsmarkedet i Orkdals- eller Fosenregionen gir visse begrensninger i inn- og utpendling til kommunen. Tall fra 2011 viser at det foretas 382 daglige utpendlinger fra Hitra og 323 innpendlinger (kilde SSB). Omkring 17 prosent av Hitras arbeidstakere pendler ut av kommunen, fortrinnsvis til Frøya, innpendlingen skjer hovedsakelig fra Frøya. Arbeid og utdanning Andel sysselsetting av befolkningen 15-74 år i pst Hitra Hitra Hitra Frøya Fylket Landet (som arbeider 5 timer eller mer per uke) 2009 2010 2011 2011 2011 2011 Hele befolkningen 70,0 % 70,3 % 69,0 % 68,2 % 67,6 % 69,1 % Befolkningen ekslusive innvandrere 68,3 % 68,5 % 67,4 % 66,2 % 70,1 % Alle innvandrere 81,0 % 78,9 % 76,4 % 78,4 % 62,0 % 62,8 % Tabellen viser at 69,0 prosent av Hitras befolkning i alderen 15-74 år er i arbeid, herunder 76,4 prosent av innvandrerne. Arbeidsledighet Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken Hitra Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des 2011 3,6 % 2,9 % 2,6 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 2,3 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 2,4 % 2,2 % 2012 2,9 % 2,6 % 2,3 % 2,0 % 1,8 % 1,6 % 2,1 % 2,2 % 2,1 % Arbeidsledigheten er på samme nivå i 2011 som i årene 2007 og 2008. Pr. september 2012 er tallene 24 for menn og 15 for kvinner, og utgjør 2,1 pst. av arbeidstokken. Folkehelseprofil Folkehelseinstituttet har med bakgrunn i statistikk for Hitra for 2010 utarbeidet en folkehelseprofil med indikatorer knyttet til demografi, levekår, levevaner, helse og sykdom hos befolkningen. Folkehelseprofilen for Hitra kommune ligger som vedlegg og vises på folkehelseinstituttets nettside http://khp.fhi.no/pdfvindu.aspx?nr=1617&sp=1. På noen av indikatorer kommer Hitra bedre ut enn landsgjennomsnittet. Det gjelder befolkningsøkning, færre personer med grunnskole som høyeste utdanning og færre som bruker legemidler mot psykiske lidelser. Hitra har negativ indikatorer sammenlignet med landet når det gjelder Et høyere antall eldre over 80 år Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn landet for øvrig Utbredelsen av type 2 diabetes målt ved bruk av legemidler Mål og tiltak må baseres på kunnskap og systematisk arbeid for å forebygge «helse» innenfor utfordringsområdene. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 34

Miljø Klima og luftforurensing Klimagassene i Hitra kommune utgjorde i 2007 ca 2 prosent av samlet klimagassutslipp i fylket. Fordelt på antall innbyggere gir dette et utslipp på ca 8 tonn CO2 ekvivalenter per innbygger. Hitra har satt som mål at utslipp i 2020 skal være maks 3 000 tonn CO2 ekvivalenter. Energi Det stasjonære energiforbruket i Hitra er basert på elektrisitet og ved. Kommunen har satt mål om at det skal være 5 GWh mer vannbåren varme i 2020 i forhold til 2006. Det er et mål å redusere energiforbruk i kommunens tjenesteproduksjon med minst 20 prosent fra 2009 til 2020. Forbruk og avfall På landbasis har mengden innsamlet husholdningsavfall økt svært mye fra innsamling startet og til i dag, med 438 kilo pr. husholdning i 2011. Veksten har flatet ut på landsbasis, men har fremdeles økning i Sør-Trøndelag. Gjenvinningsgraden viser svak økning. Sentrale utfordringer Formannskapet har vedtatt planstrategi for kommuneplanen 2013-2016, og det er nå satt i gang utarbeidelse av planprogram som skal fremmes for utlegging til offentlig ettersyn før jul i år. Planstrategien legger grunnlaget for en rekke sentrale tema og utfordringer som Hittersamfunnet står overfor. Hitra kommune har de siste årene opplevd både vekst i næringslivet og en tilflytting langt ut over det som man kunne forutsi i 2007. Hitra er blant de kommunene i landet som har hatt sterk fremgang i attraktivitet de siste årene og sammen med Frøya danner Norges nest mest attraktive region ( Attraktivitetsbarometeret 2011, Telemarksforskning). Dette grunnlaget gir store muligheter for videre utvikling i samfunnet vårt. På samme tid skal vi huske at vi er en sårbar kommune. Hitra kommune har et noe ensidig næringsliv og all befolkningsvekst kommer fra utenlandsk tilflytting. Dette medfører at kommunen må være rustet for eventuelle endringer som kan komme raskt. Hitra kommune vil i arbeidet med kommuneplanen måtte ta tak i utfordringer på samme tid som man skal jobbe med å bli enda mer attraktiv for innbyggere, besøkende og næringsliv. Kommunen har en viktig rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og forvalter av fellesskapets verdier. I kommuneplanprosessen er det derfor ønskelig at man kommer frem til felles målsettinger for kommunen og at man i fellesskap utarbeider klare strategier for hvordan disse målene skal nås. Folkehelse Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar 2012. Formålet med loven er å bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale forskjeller. Loven skal legge til rette for langsiktig og systematisk folkehelsearbeid som fremmer befolkningens helse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og som bidrar til å forebygge psykisk og somatisk sykdom. Folkehelseloven pålegger kommunen å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal sette mål og ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Folkehelseloven og folkehelsearbeidet i Hitra kommune skal være tverrfaglig og sektorovergripende, og omfatte alle kommunens enheter, tjenesteområder arbeidsplasser, frivilligheten og andre samfunnsaktører. Folkehelse vil få et særlig fokus i arbeidet med revisjonen av kommuneplanen. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 35

Boligpolitiske utfordringer I gjeldende kommuneplan er det ikke særlig fokus på boligpolitikk direkte, men mer indirekte. Det ble i 2010 utarbeidet en egen boligplan hvor hovedmålene er: God boligforsyning og et godt boligmarked Økt bosetting av vanskeligstilte, unge og arbeidsinnvandrere God og effektiv byggeprosess blant annet med flere byggetilsyn Flere universelt utformete bygg og flere miljøvennlig boliger Målene oppsummeres slik: Forsyning, fordeling, kvalitet, universell utforming og miljø Hitra kommune har ulike boligtyper som kan fremstilles slik: Omsorgsboliger av ulike typer og størrelser, boliger for utleie og tjenesteboliger. I tillegg har kommunen ledige tomter på alle deler av øya. Det er nå ferdigstilt et nytt tomteområde i sentrum. Boligmassen skaper utfordringer i forhold til etterspørsel etter boliger tilpasset ulike livsfaser. Spesielt gjelder dette unge, førstegangskjøpere og «re-etablerere» og samt andre som har utfordring med å finne egnet bolig. Hitra kommune har arealer for videre boligbygging ulike steder i kommunen, som må ses i sammenheng med kapasiteten på teknisk og sosial infrastruktur og næringsutvikling. Det er nødvendig å understreke at befolkningsveksten ikke er avhengig av boligbygging alene, men også av at boligmasse i grendene har til dels lav utnyttelse. Hitra kommunes utfordringer innen det boligpolitiske området er svært sammensatt, og vil kreve både utredninger knyttet til hvilke styringsmuligheter kommunen har, samt en gjennomgang av kommunens arealpolitikk og øvrig kommunal virksomhet. Boligpolitikken vil derfor være et viktig tema i kommuneplanarbeidet. Boligsosiale utfordringer Boligsosial arbeid omfatter kommunens tiltak, virkemidler og tjenester som skal bidra til at vanskeligstilte personer og husstander med behov for bistand kan bosette seg i egen bolig og bli boende. Boligsosialt arbeid kan være rettet mot spesifikke målgrupper eller geografisk avgrensede områder. Både kommunene og staten har tjenester, tiltak og økonomiske ordninger innrettet for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Hitra kommune skal ha en effektiv boligkjede som har fokus rettet mot rehabilitering og mestring av egen livssituasjon, slik at den enkelte på sikt kan komme inn i det ordinære boligmarkedet. Boligprogram Hitra kommune deltar i to boligprosjekter, Boligetablering i distriktene og ByggOpp. Boligetablering i distriktene Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken inviterte landets distriktskommuner til å søke om å være med i et tre-årig prosjekt kalt Boligetablering i distriktene, med søknadsfrist 1. mars 2012. Målet med satsingen er å bidra i utviklingen av attraktive lokalsamfunn i distriktene gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger. En viktig del av satsingen er etablering av en ny tilskuddsordning. I utlysingen ble det også lagt vekt på at grunnlaget for utvikling av attraktive lokalsamfunn i stor grad vil ligge i evnen til å skape lønnsomme arbeidsplasser og effektiv og god kommunal service. Et godt boligtilbud vil igjen være en forutsetning for å sikre kvalifisert arbeidskraft og bidra til vekst. 10-12 kommuner ville bli valgt ut. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 36

Hitra kommune søkt om å få være med i dette prosjektet, og grunnlaget for søknaden var det vedtatte Boligprogrammet 2011 2014.I korte trekk ble behovet for bolig til unge, innflyttere og arbeidsinnvandrere slått fast. Det ble redegjort for en ekspansiv næringsutvikling i kommunen, for den store tilflyttingen, at Hitra er en stor hyttekommune og høy boligbygging, særlig i Fillan. Utfordring er mangel på ulike typer boliger, både størrelser og pris, noe som kan hindre ønsket utvikling i kommunen. Dette munnet ut i følgende begrunnelse for ønsket om å være med prosjektet: - få til en mer variert boligbygging som støtter næringsutvikling og tilflytting - få kunnskap om hvordan andre vellykkede kommuner har håndtert sine boligutfordringer - bidra med det vi kan om boligprogram til andre kommuner - få tilskudd som bidrar til å realisere byggeprosjekter i kommunal og privat regi Hitra kommune ble en av 12 distriktskommuner i landet som ble valgt ut, derav en av tre i Trøndelag! (Grong, Flatanger og Hitra). ByggOpp Blakstadmodellen. Blakstadmodellen er et nasjonalt pilotprosjekt som innehar alle Husbankens kjerneområder; boligsosialt, miljø og u.u. og i tillegg et kompetanseløft for byggfagene i vgs. BOLIGSOSIALT moderne og rimelige utleieboliger med høy kvalitet til vanskeligstilte i kommunen MILJØ bygges som passivhus med full universell utforming og et ekstremt lavt energibehov KOMPETANSELØFT lærere og elever ved den lokale vgs lærer å bygge framtidens boliger og byggebransjen deltar. Kort sagt: Blakstadmodellen går ut på at elever på byggfag bygger passivhus på oppdrag fra kommunen. Fra 2015 har regjeringen signalisert at passivhus blir standard i byggeforskriftene. Dette gjør at elevene lærer seg å bygge etter fremtidens byggeteknikk og gir kommunen billige boliger både i forbindelse med bygging og drift. Vårt samarbeid er med Hitra Videregående skole, STFK og opplæringsnemda for byggfag. Samfunnssikkerhet Beredskap og sikkerhet har stort nasjonalt fokus. Nasjonale og internasjonale hendelser har gitt viktig læring om betydningen av ledelse, gjennomføringsevne og kvalitetssikring. Erfaringene vil danne grunnlag for det videre beredskapsarbeidet og innarbeides i eksisterende prosesser og planverk for å gi læring og styring. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse er gjennomført i 2009. En ny ROS-analyse planlegges gjennomført i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel i 2013. Kriseøvelser gir nyttig trening og kunnskap. Fylkesmannens øvelse i 2010, der scenariet var. resulterte i et godt evalueringsresultat. Relevant informasjon til kommunens innbyggere om samfunnssikkerhet og beredskap skal være tilgjengelig på kommunens nettsider. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 37

Medvirkning/Brukere Fokusmål Innbyggere som aktivt deltar i samfunnsutviklingen Måloppnåelse gjennom o Tilrettelegge for frivillighet o Stimulere til deltakelse og medvirkning Status Frivillighet Driftstilskuddet til frivillige lag og organisasjoner inkluderer drift og vedlikehold av egne anlegg fordeles årlig. I 2011 mottok 13 idrettslag og organisasjoner driftsstøtte på 217.000 kr fra kommunen. I tillegg ble Hitra Idrettsråd tildelt 33.000 kr, slik at det samlet ble gitt 250.000 kr til idrettsformål i 2011. Hitra kommune gir 75.000 kr i tilskudd til lag og organisasjoner som driver med kulturformål, og 250.000 kr til lag og foreninger som driver med idrettsformål. I 2012 var det 10 kulturforeninger og 14 idrettsforeninger som mottok slik støtte. Frivillige organisasjoner er fra og med 2011/2012 registrert i den nye Frivillighetsportalen. Det er sannsynlig at antallet medlemmer vil øke når flere organisasjoner tar i bruk Frivillighetsportalen. Sentrale utfordringer Stimulere til deltakelse og medvirkning Medvirkning er et demokratisk prinsipp og en forutsetning for å kunne påvirke beslutningsprosessene. Begrepet medvirkning brukes i offentlig sammenheng både i forhold til innbyggere (innbyggermedvirkning) og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). Medvirkning handler primært om innbyggermedvirkning, mens brukermedvirkning er tatt inn under området Brukere. Deltakelse og medvirkning i lokalsamfunnet vektlegges fra kommunens side både gjennom medvirkning i lokalsamfunnet generelt og i de politiske beslutningsprosessene. For å ivareta de politiske beslutningsprosessene er det etablert kommunale råd og utvalg som skal sikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon. De administrative medvirkningsprosessene omfatter tilrettelegging for åpenhet og involvering i kommunens planprosesser. Dette ivaretas gjennom lovpålagte krav om offentlig ettersyn og høringer, eller gjennom konferanser eller andre tiltak rettet mot de berørte aktører. Hitra kommune er i ferd med å implementere en revidert kommunikasjonsstrategi. Denne revideringen ivaretar Ekommune 2012 sin målsetting å bidra til dialog og medvirkning. Elektrisk kommunikasjon skal være den primære kommunikasjonskanalen mellom innbyggerne og kommunen. Det legges opp til å iverksette tiltak som stimulerer til å gjøre det enkelt for innbyggerne å delta aktivt i også de demokratiske prosessene. Innbyggermedvirkning må få et sterkt fokus i arbeidet med revisjonen av kommuneplanen. Kommuneloven krever medvirkning og det er lovfestet at det i planarbeidet skal sørge for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkningsprosess. Kommunens ønske er å stimulere innbyggerne til deltakelse og medvirkning, og har ansvar for å legge til rette for størst mulig representativitet i medvirkningsprosessene. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 38

For å sikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon i de politiske beslutningsprosessene er Det opprettet politiske råd og utvalg som skal ivareta disse gruppenes interesser. To slike råd er lovpålagte og benyttes i arbeidet med strategiske styringsprosesser som for eksempel kommuneplanen samt politiske saker som behandles av komiteene eller kommunestyret. Eldrerådet er opprettet i henhold til lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, og er et rådgivende organ for kommunen i saker som gjelder eldres levevilkår. Rådet består av 5 medlemmer med vara, og et flertall av medlemmene skal være alderspensjonister. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er opprettet i henhold til lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner for mennesker med nedsett funksjonsevne med mer. Rådet er et rådgivende organ for kommunestyret, og skal få til behandling saker som er særlig viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet består av fem medlemmer med vara. Hovedgruppen rullestolbrukere, hørselshemmede, synshemmede, utviklingshemmede og skjult funksjonshemming skal være representert med faste medlemmer. Hitra ungdomsråd Består av 9 representanter fra 8 10 trinn, og har fast møte 1 gang pr. mnd. Ungdomsrådet tar opp saker som ungdommen synes er viktig, og fordeler støtte til rusfrie ungdomsarrangement på Hitra. De skal også være med på Sentrumsplan for Fillan og barnetråkkregistreringen. 4 av ungdommene deltar på Ungdommens Fylkesting i november 2012. En rekke foreninger og lag har paraplyorganisasjoner/fellesråd. Fellesrådene ivaretar medlemmenes interesser overfor kommunen og andre aktører, og er dermed sentrale organer for medvirkning og representasjon. Det er flere fellesråd i Hitra. Disse er kommunenes samarbeidspartnere og høringsinstanser i arbeidet med kommunalt planarbeid. Hitra idrettsråd Hitra musikkråd Hitra kirkelige fellesråd Hitra næringsforening Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 39

Brukere Fokusmål Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Måloppnåelse gjennom o God kvalitet o Tilgjengelige tjenester o God brukermedvirkning Brukermedvirkning Hitra kommune har høsten 2012 iverksatt systematiske brukerundersøkelser, i tillegg til brukerundersøkelser i grunnskolen som har pågått i flere år. Elevundersøkelsen for skolene i Hitra er opprettet som en del av et helhetlig nasjonalt kvalitets-vurderingssystem, hvor elevene i den norske skole får mulighet til å si sin mening om skolen de går på og hvordan de trives der. Undersøkelsen gjennomføres årlig og er obligatorisk for 7. og 10. trinn i grunnskolen. Målgruppen for resultatene er lærere, skoleledere, foreldre, skoleeiere og nasjonale myndigheter, både politisk og administrativt nivå. Ved utarbeidelse av kommunal planstrategi skal det foretas en drøftelse av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i kommunestyrets valgperiode. I den forbindelse ble det høsten 2011 gjennomført en evaluering av gjeldende kommuneplans hovedmål og tilhørende delmål gjennom en bred brukerundersøkelse. Brukerundersøkelsen ble rettet mot hele befolkningen, ansatte i kommunen, representanter for lag og foreninger, samarbeidspartnere innen oppvekst samt fritidsboligeiere. Svarprosentene varierte, men var lave, og har dermed noe usikkerhet i seg. Likevel gir undersøkelsen svar om hva som har vært bra med samfunnsdelens hovedmål og hva det ikke har lyktes med. Dette gir et godt grunnlag for å drøfte strategiske valg som skal framkomme i planstrategien. Utfordringer Ut fra erfaring og analyse er utfordringene definert slik God kvalitet på tjenestetilbudet Tilgjengelige tjenester God brukermedvirkning God kvalitet på tjenestetilbudet Det er en målsetting å levere gode tjenester med riktig kvalitet til brukere og innbyggere. Det arbeides systematisk med å sikre riktige og effektive tjenester, gjennom at det settes mål og resultatene følges opp for å forbedre og videreutvikle tjenestene. Brukerundersøkelser vil bli delvis gjennomført i 2012 og fra 2013 iverksettes brukerundersøkelser innen alle tjenesteområder, hensikten er å forbedre tjenestetilbudene og ha tilfredse brukere. Sentrale myndigheter har stadig større fokus på å utvikle bedre nasjonale kvalitetsindikatorer. KOSTRA rapporterer kvalitetsindikatorer for mange kommunale tjenester, mens Utdanningsdirektoratet rapporterer en rekke kvalitetsindikatorer knyttet til grunnskoleopplæringen. I tillegg har Helsedirektoratet bygd opp enkelte kvalitetsindikatorer innen helse og omsorg. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 40

Utviklingen i arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer vil bli fulgt nøye, slike indikatorer utgjør viktige verktøy i videreutviklingen av kommunens tjenestetilbud. Systematisk sammenligningen med andre kommuner og deltakelse i ulike nettverk er viktig i dette arbeidet. Tilgjengelige tjenester Hitra kommune vektlegger at brukere og innbyggere på en brukervennlig måte kommer i kontakt med kommunen og får raske svar på spørsmål og henvendelser. Digital kommunikasjon skal være den primære informasjonskanalen mellom innbyggere og kommunen, først og fremst gjennom nettsidene og e-post. Kommunens nettsider er hovedkanalen for informasjon om kommunens tjenestetilbud, ansvars-områder og politiske saker. Gjennom gode nettsider sikres innbyggerne mulighet for selvbetjening og døgnåpen forvaltning, som har vært et ønske i mange år. Servicetorget yter tjenester til innbyggere og brukere i tillegg til informasjonen som finnes på kommunens nettsider, eller som har spørsmål som ikke lar seg besvare elektronisk. Hitra kommune kommer ikke ut på topp i Forbrukerrådets test av kommunens service og tilgjengelighet, men dette har stadig fokus og blir bedre og bedre. God brukermedvirkning Begrepet medvirkning benyttes i kommunal sammenheng både relatert til innbyggere (innbygger- Medvirkning) og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). Innbyggermedvirkning er beskrevet under kapittel Medvirkning, mens brukermedvirkning beskrives nedenfor. God brukermedvirkning er en forutsetning for å produsere effektive tjenester til brukerne. Brukerdialog blir benyttet som en samlebetegnelse på dialog mellom innbyggere og brukere på den ene siden, og de folkevalgte og administrasjonen på den andre siden. Brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelser Gjennomføring av brukerundersøkelser er et viktig element i mål- og resultatstyring. Brukerundersøkelser skal gjennomføres årlig i alle virksomheter. Enkelte enheter har alle innbyggerne i kommunen som brukere, her vil det blir vurdert å gjennomføre innbyggerundersøkelser. Resultatene fra brukerundersøkelsene og innbyggerundersøkelsene vil bli fulgt opp i styrings-dialogen mellom enhetslederne og rådmannen/kommunalsjefene. Enhetslederne har et særlig ansvar for å drøfte resultatene for egen virksomhet med ansatte, tillitsvalgte og brukere, samt analysere og følge opp resultatene for kontinuerlig å videreutvikle og forbedre tjenestene. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 41

Medarbeidere Fokusmål Motiverte og kompetente medarbeidere Måloppnåelse gjennom Godt arbeidsmiljø God medvirkning og medbestemmelse Nødvendig kompetanse God ledelse Godt medarbeiderskap Status Årsverksutvikling 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 RO 0 0 0 0 0 0 0 1,0 RO 1 18,1 22,0 17,6 18,8 21,9 22,9 23,1 RO 2 126,1 133,3 125,8 127,6 136,5 138,4 137,3 RO 3 139,8 138,4 119,9 126,0 136,1 135,6 143,8 RO 4 45,8 40,8 38,5 40,4 40,6 40,6 41,7 RO 5 8,0 8,0 7,0 8,0 9,6 9,6 10,0 337,8 342,5 308,8 320,8 344,7 347,1 356,9 Tabellen viseren økning fra 2012 til 2013 med 11,8 årsverk, som skyldes: RO 1 0,8 ÅV kantine både i rådhuset og på helsetunet, 0,2 ÅV IKT, kemner 0,2 ÅV, - overflytting 1 ÅV politisk sekretær fra RO 1 til RO. RO 2 total nedgang 1,1 ÅV, som en følge av om fordelinger innen rammeområdet. RO 3 økning tjenesten funksjonshemmede 7,7 ÅV, som en følge av nye og utvidede behov, for øvrig er det økning med 0,5 ÅV. RO 4 1 ÅV prosjekt RO 5 0,4 ÅV økning kino Alderssammensetning Gjennomsnittsalderen for ansatte er innen enkelte område høy, uten at dette er beregnet totalt. Tjenesteområdene har litt ulike utfordringer knyttet til rekruttering, livsfase og arbeidsmiljø. Sykefravær Fraværet økte med 24,6 prosent fra 2008 til 2009, sank med 10 prosent fra 2009 til 2010 og økte 17,7 prosent fra 2010 til 2011. Dette viser en forholdsvis stor variasjon årene i mellom. Sykefraværet i Hitra er over landsgjennomsnittet. Sykefravær i prosent 12,0 % 10,0 % 8,8 % 8,4 % 10,5 % 9,4 % 11,1 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2007 2008 2009 2010 2011 Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 42

Korttidsfraværet utgjør 1/5 av fraværet, mens langtidsfraværet over 16 dager utgjør 4/5. Det egnemeldte fraværet er stabilt og utgjør 12 prosent av fraværet. Det legemeldte fraværet utgjør 88 prosent. Det er endringer i langtidsfraværet som gir størst utslag på det totale sykefraværet. I Hitra kommune utfører kvinner 78 prosent av mulige dagsverk, mens menn utfører 22 prosent. Ansatte i tjenesteområdene Oppvekst og Helse og omsorg utgjør henholdsvis 38,5 og 40,3 prosent av andelen medarbeidere i kommunen. Sykefraværsutviklingen i disse tjenesteområdene påvirker i stor grad det samlede sykefraværet. Enhetsområde Helse og omsorg har over tid det høyeste fraværet. Strategier og tiltak for å redusere sykefraværet må ta hensyn til at en kommune er en stor kvinnearbeidsplass der den største andelen er knyttet til omsorgsyrker. Kompetanse Kompetanse er et nøkkelord for organisasjonen Hitra kommune. Det finnes ikke en total oversikt over ansattes kompetanse, men det er tatt i bruk en modul i lønnssystemet hvor den enkelte ansattes kompetanse blir registret. Dette vil gi en total oversikt over ansattes kompetanse. Innen helse og omsorg er de ansattes kompetanse registrert, og den viser at 25 prosent har høyskoleutdanning og ca 60 prosent fagutanning. Uønsket deltid Uønsket deltid er utbredt i helse- og omsorgssektoren, og er knyttet opp mot turnus og helgearbeid. Noen ønsker deltidsstillinger, mens andre ønsker en høyere stillingsandel. Pleie- og omsorgstjenesten har prøvd å redusere omfanget av uønsket deltid gjennom ulike tiltak som: - Vikarpool - Økt grunnbemanning - Mer helgearbeid gjennom hinkturnus Tiltakene har gitt resultater, Hitra kommune er den kommunen med minst uønsket deltid i Sør-Trøndelag. Medarbeidertilfredshet Arbeidsmiljøundersøkelse ble gjennomført ved alle enheter i Hitra kommune i 2010, det er samme undersøkelse som ble gjennomført i årene 2006 2007. Undersøkelsen er en arbeidsmiljøprofil på den enkelte avdeling og resultatenhet. Oppfølgingen skjer gjennom en arbeidsmiljødugnad på alle arbeidsplasser med presentasjon, informasjon og gruppearbeid, som resulterer i tiltaksplaner, og som et fast HMS-punkt ved hvert personalmøte. Tiltaksplanen skal evalueres og oppdateres forløpende. Arbeidsmiljøprofilen for hele Hitra kommune viste at de aller fleste ansatte trives godt på jobben og at det er gode samarbeidsrelasjoner, spesielt med nærmeste kollegaer, men også med nærmeste leder. Imidlertid viser også profilen at det er forbedringsmuligheter innen arbeidsmiljøet og ved at det settes fokus bidrar det til forbedringer, det vises ved at resultatene for 2007 var bedre enn for 2006. Resultatet for 2010 var på tilnærmet samme nivå som i 2007. Myndiggjorte medarbeidere har vært en av ledelsesfilosofiene, og lederne har vært lært opp til å drive sin ledelse gjennom refleksjon. Det innebærer at alle medarbeidere skal ta del og bidra når det gjennomføres diskusjoner/endringer/effektivisering på enhetene, leder skal lytte og trekke konklusjoner, samt vise omtanke for sine medarbeidere. I dette ligger også at medarbeidere skal informeres, slik at medarbeidernes forventninger i større grad blir sammenfallende med hva som skjer og hva de får. Tydelighet, direktehet og handlekraft er viktig for ledere samt vilje til å ta kritikk på en konstruktiv måte. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 43

Medvirkning og medbestemmelse Medvirkning og medbestemmelse skjer gjennom inkludering av ansatte, spesielt i saker som angår arbeidsmiljø og egen arbeidssituasjon. Tillitsvalgtapparatet deltar gjennom den etablerte strukturen for medbestemmelse gjennom faste dialogmøter en gang månedlig mellom kommunens ledelse og arbeidstakerorganisasjonen. Videre gjennom Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og gjennom medbestemmelse i enhetene. Partssammensatt utvalg Personalutvalg består av formannskapets 5 medlemmer og 2 hovedtillitsvalgte. Et godt samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er viktig for å sikre de ansattes medvirkning innen arbeidsmiljø og arbeidsgiverpolitiske forhold, og for utvikling av gode tjenester for innbyggerne og brukerne. Fornying og utvikling av de offentlige velferdsordningene er hovedmålet i Stortingsproposisjonen for 2012. En mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle kan delta er også en del av målet, og en sterk offentlig sektor. Kommunesektoren har et overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Hitra kommune har et ansvar for at organisasjonen leverer gode tjenester, og må legge til rette slik at alle elementene blir ivaretatt. Kvalitet og kompetanse er stikkordene. Samtidig er det viktig å merke seg at kommunen har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester, det betyr at tjenestene kan utføres av andre, men at kommunen har et særskilt ansvar. Videreutvikling av samarbeidet med Frivilligsentralen og alle andre som driver frivillighet er både riktig og nødvendig. Utfordringen for Hitra kommune er å finne balansen mellom de økonomiske rammer og oppgavene, ikke minst vil dette bli enda større utfordring når den nye Folkehelseloven og ny helse- og sosiallov blir iverksatt. Helhetstenking, samarbeid og fleksible opplegg er de bærende elementene, samt økonomisk bærekraft. De økonomiske fakta fremkommer av skjema 1 C og I D bakerst i dokumentet. Der fremkommer at inntektene i årene fremover øker svært lite, og at driftsnivået derfor er for høyt, da lønns- og prisutvikling er høyere enn inntektsøkningen. Tiltakene for det enkelte rammeområde fremkommer under rammeområdenes kommentarer. Sentrale utfordringer Utfordringene i forhold til medarbeidere defineres slik Godt arbeidsmiljø Nødvendig kompetanse God ledelse God medvirkning og medbestemmelse Godt medarbeiderskap Omstilling Kommunene er bærebjelken i velferdssamfunnet og har et særlig ansvar for infrastrukturen, som både innbyggerne og næringsliv er helt avhengige av. I kommunene er det medarbeiderne som skaper resultatene for innbyggerne og brukere. En offensiv arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for møtet mellom medarbeider og bruker eller innbygger er avgjørende. Gapet mellom kommunens ressurser og forventningene fra omgivelsene kan oppleves som store, men her gjelder det å kommunisere og erkjenne fakta, slik at misforståelser kan unngås. Medarbeiderne er vår viktigste ressurs. Det er medarbeiderne som: - gir kvaliteten i tjenestene - gir kraft til utviklings- og nyskapingsarbeidet - hver dag er viktige omdømmebyggere. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 44

Godt arbeidsmiljø Godt arbeidsmiljø måles gjennom medarbeidertilfredshet og tilstedeværelse. Medarbeiderundersøkelsene viser gode tilbakemeldinger på arbeidets innhold, samarbeid, ledelse, kompetanse og faglig utvikling og medbestemmelse. De ansatte er gjennomgående stolte av arbeids-plassen sin. Som et ledd i å øke kompetansen om forutsetningen for et godt arbeidsmiljø er det i 2012 gjennomført felles HMS-opplæring for ledere og verneombud. HMS-opplæringen har hatt følgende fokus: - 40 timers HMS-opplæring for verneombud og medlemmer i AMU - 2-dagers lederopplæring for ledere med personalansvar - Temadag - metodikk/kartlegging/risikovurdering for medlemmer i HMS-grupper og aktuelle kandidater. Gjeldende handlingsplan i 9 punkter for å redusere sykefraværet, har følgende satsingsområdene: Arbeidsmiljøkartlegging/medarbeiderundersøkelse med oppfølging i form av kartlegging og tiltak hvert år for hele organisasjonen, kompetansebygging i form av lederutvikling med særskilt fokus på personellkompetanse for ledere, avdelingsledere og arbeidsledere, videreutvikling av en optimal organisering av arbeidstid og tilsetting (fleksible arbeidstidsordninger for å redusere uønsket deltid), seniortiltak, aktiv bruk av virkemidler i IA-avtalen og etablere et antall utprøvingsplasser, aktivt bruk av fritt sykehusvalg, etablere egen HMS-/nærværsutvalg på samtlige rammeområder, etablere en bredt sammensatt koordineringsgruppe som en fast ordning opprette en faggruppe med oppgave å støtte nærlederne i utviklingen av det forebyggende arbeidet, herunder mulighet for individuell oppfølging av enkeltpersoner, samt tidlig samtale med syke med sikte på motivering/rådgiving for målrettede tiltak. Økt tilstedeværelse/nærvær Hitra kommune har vært IA-bedrift siden 2001 og fornyet avtalen i 2011 hvor det ble laget nye lokale IA-mål. IA-kontakten bistår kommunen med god, praktisk bistand i arbeidet med oppfølging av sykefravær, tilbyr opplæring i nye rapporteringsordning og mulighet for deltakelse på lokale kurs som er viktig for å skaffe kompetanse til å håndtere nye regler. Økt nærvær fikk sterkt fokus gjennom et prosjekt i samarbeid med KS med tema nærværsarbeid. Prosjektet ble gjennomført i 2010/2011 med i alt 4 samlinger hvor ledere på alle nivå deltok. Med virkning fra 01.01.12 har kommunen bedriftshelsetjenesteordning for alle ansatte. Andre tiltak kommunen praktiserer er å gi samtlige medarbeidere gratis svømmetimer i kommunens svømmehall, og i tidsrommet 01.09.11 til 30.06.12 gjennomføres et prosjekt i samarbeid med NAV hvor medarbeidere i kommunen tilbys gratis akupunktørbehandling som et nærværs-/sykefraværstiltak. Det er lagt inn mer ressurs på opplæring og oppfølging av at riktig og rettidig fravær- og ferieavvikling skjer i hele organisasjonen. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 45

Kommunen har investert i Kvalitetslosen, et system for å registrere og følge opp avvik knyttet til HMS. Til tross for at medarbeidere i Hitra kommune gir gode tilbakemeldinger på medarbeidertilfredshet og arbeidsmiljø, har dette ikke hatt den ønskede effekten på sykefraværet. Sykefraværsutviklingen er dårligere enn landsgjennomsnittet for kommunene og har et utvikling sammenlignet med andre kommuner som ikke er positiv. Et felles trekk med øvrige kommuner er forskjellene i sykefravær mellom tjenesteområdene, og mellom kvinner og menn. 88 prosent av dagsverkene utføres av kvinner. På landsbasis har kvinners sykefravær økt med nesten 70 prosent de siste 30 årene. Sykefraværet blant menn har vært stabilt. Kvinners økte sykefravær har skjedd parallelt med økt yrkesdeltagelse. Den økte kvinnelige yrkesdeltagelsen gjelder i vesentlig grad offentlig sektor. Forskjellen i sykefravær og uførhet for kvinner og menn de siste årene har fått liten oppmerksomhet. Nødvendig kompetanse Kompetanseutvikling Det satses offensivt for å beholde våre dyktige medarbeidere, som gis muligheter for økt kompetanse og egenutvikling. Systematisk kompetanse- og fagutvikling, ny teknologi og innovasjon er nødvendig for å møte stadig strammere arbeidsmarked og nye krav. Rekruttering Dessuten skal vi øke innsatsen på profilering av Hitra kommune slik at vi fremstår som en attraktiv arbeidsgiver i arbeidsmarkedet og blant studenter/elever. I planperioden vil vi prioritere å være synlig på relevante arenaer og få frem de fordelene kommunen kan tilby. Det samfunnsnyttige arbeidet som gjøres, de gode kollegiale forholdene og de dyktige lederne som medarbeider-undersøkelser viser, blir viktig i tillegg til å kunne tilby konkurransedyktig lønn. Dette er nødvendig for å avhjelpe mangelen på lærere i grunn- og ungdomsskolen, som er den største utfordringen akkurat nå. Det vil også være behov for økt rekruttering innen helse og omsorg med hensyn til kvalifisert personell. En langsiktig rekrutteringsstrategi skal igangsettes. I forbindelse med dette arbeidet må det samordnes nøkkeltall for å analysere rekrutteringsbehovet innen alle tjenesteområdene samt i administrasjonen. Rekrutteringsarbeidet er et sentralt strategisk område og krever helhetlig tenking og gjennomføring. Rekrutteringsstrategien innebærer å styrke og videreutvikle samhandling med eksterne aktører, både utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Lærlingordningen er viktig del av dette, og Hitra kommune har i 2012 9 lærlingeplasser, disse fordeles med henholdsvis 4 i helsefagarbeid, 4 i barne- og ungdomsarbeiderfag og 1 i institusjonskokkfag. Språkkunnskap er viktig for integrering av fremmedspråklige; både sosialt og for å delta i arbeidsliv og utdanning. Som er ledd i dette vil det defineres krav til norskkunnskaper knyttet til stillinger og serviceoppgaver. Dersom norskkunnskaper og andre relevante kvalifikasjonskrav er tilfredsstilt, vil det være mulig å tilrettelegge for ytterligere språkopplæring i arbeidstiden. God ledelse En forutsetning for at Hitra kommunes skal nå sine mål og møte fremtidens utfordringer er at kommunens ledere utøver godt og helhetlig lederskap og evner å bygge en kultur for utvikling, fornyelse og innovasjon. Godt medarbeiderskap Aktive medarbeidere som er medansvarlige og etisk bevisste har stor betydning og vil få enda større fokus i årene som kommer. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 46

Medarbeiderskap innebærer at alle ansatte har ansvar for: Sitt eget arbeid og hvordan det blir utført Sitt eget bidrag til arbeidsmiljøet og de relasjoner som oppstår på arbeidsplassen Sin egen informasjon gjennom å holde seg selv orientert og informere andre Sin egen kompetanseutvikling Redusere uønsket deltid Uønsket deltid er utbredt i helse- og omsorgssektoren, og er knyttet opp mot turnus og helgearbeid. Noen ønsker deltidsstillinger, mens andre ønsker en høyere stillingsandel. Pleie- og omsorgstjenesten ønsker å redusere omfanget av uønsket deltid gjennom ulike tiltak som: - Vikarpool - Økt grunnbemanning - Mer helgearbeid gjennom hinkturnus Det er en forventing om at tiltakene skal kunne påvirke og føre til: Redusert sykefravær Reduksjon av ekstravakter og overtid Bedre arbeidsmiljø Omstilling Endring og omstilling er sentrale virkemidler for innovasjon og tjenesteutvikling. Omstilling krever planlegging slik at den ikke får uønskede effekter på produktiviteten og kommunens omdømme. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 47

Økonomi Fokusmål God økonomistyring med tilfredsstillende økonomisk handlingsrom Måloppnåelse gjennom o o o God økonomistyring Økonomisk handlingsrom Effektiv tjenesteproduksjon Status Driftsbudsjettet Det anbefales av sentrale myndigheter at netto driftsresultat bør ligge på 3 5 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat i 2011 var prosent, mens det i 2010 var prosent. Netto driftsresultat de siste årene 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % -20,0 % -25,0 % Netto driftsresultat 2007 2008 2009 2010 2011 Hitra 0,6 % -18,8 % 13,0 % 4,4 % 4,5 % Gj.snitt komm.gr. 3 2,1 % 1,8 % 3,1 % 3,2 % 3,0 % Gj.snitt landet u.oslo 1,9 % -0,6 % 2,2 % 2,3 % 1,8 % Hitra Gj.snitt komm.gr. 3 Gj.snitt landet u.oslo Rapporten for 2. tertial 2012 viser at det er relativ god budsjettmessig kontroll og styring. Den viktigste kostnadsdriveren, lønnskostnadene, var ikke helt i balanse. Når det nå er korrigert for sykelønnsrefusjoner, kriseskjønn og merinntekter synes driftsregnskapet for 2012 å være i balanse. Lave strømutgifter er en medvirkende årsak, sammen med det fokus som økonomistyringen har. Renteutgiftene er lavere enn budsjettert, og vil bli brukt til økte avdrag. Renteprofilen er endret litt ved at årets låneopptak er tatt opp med fast rente med 7 års rentebinding. Dette bidrar både til bedre forutsigbarhet og lavere risiko, men dog noe høyere rentekostnad. Merforbruk på driftspostene er i stor grad styrbare og forventes å gå i balanse. Fokuset på økonomistyringen i tjenesteområdene gir resultater, og enhetene følges tett opp. Det har vært negative avvik i tjenesteområdene de siste årene, men det har vært store interne forskjeller. Det er særlig innen drift, helse og omsorg og oppvekst har hatt merforbruk, helse og omsorg var i balanse i 2011, mens oppvekst og drift hadde dels store avvik. Oppvekst synes også å ha den største utfordringen i 2012. Økt bevissthet rundt alle innkjøp, både for å hindre unødvendige anskaffelser, men også sikre rimelige innkjøp gjennom tilbud/anbudsprosesser, må skje. Månedlige rapporteringer på alle rammeområder, med spesielt fokus på lønn er på plass. Det er ikke innført full innkjøpsstopp i 2012, men det er gitt beskjed om at alle innkjøp skal være på minimumsnivå. Det ingen tvil om at også 2012 har vært et meget tøft år, og uten ekstra midler i form av kriseskjønn og andre inntekter/besparelser av pensjon, ville året ha vært enda vanskeligere. Driften vil trolig gå i balanse. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 48

Investeringsbudsjettet Økt fokus på tids- og kostnadsavvik i investeringsprosjektene er et mål. Økt styring og rapportering av prosjektene gir grunnlag for å følge opp avvik. Dette vil det bli laget måleindikatorer på slik at vi kan følge opp investeringsprosjektene mye bedre enn hva de har vært i tidligere år. Sentrale utfordringer Med bakgrunn i ønsker og analyse av nøkkeltall defineres følgende utfordringer innen økonomi: Økt økonomisk handlingsrom God økonomistyring Effektiv tjenesteproduksjon Økt økonomisk handlingsrom Norge har klart seg bra gjennom det internasjonale tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen. Aktiviteten i økonomien er høy, arbeidsledigheten lav og det er overskudd på statsbudsjettet. Norge kan imidlertid ikke påregne å være upåvirket av den internasjonale utviklingen. I denne situasjonen er det viktig med god styring av egen økonomi, og å bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe eventuelle økonomiske nedturer. De økonomiske trendene i samfunnet er preget av utfordringer og usikkerhet knyttet til økte demografikostnader, økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked og finansiering av statlige reformer. I tillegg vil det vøre økt etterspørsel og behov for offentlige tjenester. I dette perspektivet er det en utfordring å legge til rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for tjenester og samtidig bidrar til å oppretthold et økonomisk handlingsrom. Hitra kommune har bygd opp et visst økonomisk handlingsrom gjennom mange år med positive netto driftsresultat, god avkastning på finansforvaltning og utbytter og oppbygging av fondsreserver. Gjennom handlingsprogrammet legges det opp til et netto driftsresultat som kan bidra til å møte fremtidige utfordringer. Det legges opp til å nå et netto driftsresultat i perioden på 3 prosent. Netto driftsresultat vil være svært avhengig av finansinntekter, som utbytte og tilbakebetaling utlån og renteinntekter ut over konsernkonto. Investeringsnivået har vært og er fortsatt høyt, lånegjelda per innbygger er høy sammenlignet med andre kommuner, men den er mer utjevnet de siste par årene. Investeringene medfører høye rente- og avdragsutgifter som reduserer overføringene til rammeområdene. Lånegjelden bør reduseres ved å øke egenfinansieringen av investeringene. Dette skjer noe ved at merverdiavgiftskompensasjonen fra 2014 skal brukes fullt ut som finansiering. Likevel bør det legges opp til å innarbeide en handlingsregel for investeringsnivået som sier at veksten i lånegjelden ikke skal øke mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. I dette ligger at egenfinansieringsgraden bør være opp mot 40 prosent, altså 15 prosent høyere enn merverdiavgiftskompensasjonen. Effektiv tjenesteproduksjon Kommuneproposisjon for 2013 beskriver kommunenes selvstendige ansvar for å ta i bruk nye løsninger og foreta nødvendig omstilling. Hitra er derigjennom pålagt å gjennomføre effektiviserings- og forbedringstiltak som vil kunne frigjøre midler til nye tiltak. Bruk av ny teknologi og IKT vil kunne bidra til effektivisering og lette arbeidet på enkelte områder, men det må også arbeides med å finne organisatoriske og faglige modeller som på best mulig måte kan møte fremtidens utfordringer. I denne sammenhengen kan nevnes Kommunikasjonsstrategi, Anskaffelsesstrategi og Arbeidsgiverpolitikk, som kan bidra til fornying og innovasjon. Effektiviteten i vår tjenesteproduksjon kan måles ved hjelp av utvalgte produktivitetsindikatorer i KOSTRA, som er lagt til grunn i vår tjenesteyting gjennom mange år. Det må være et mål at en andel av produktivitetsindikatorene skal ha bedre resultat enn gjennomsnittet for kommunegruppe 3. Det vises i den sammenheng til nøkkeltallene som ligger som vedlegg til budsjettdokumentet. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 49

Rammeområdene Kommuneorganisasjonens fremste formål er å være et redskap for å tilrettelegge og gjennomføre politiske beslutninger og møte endrede behov hos innbyggerne. Organiseringen skal til enhver tid avspeile behov i omgivelsene, som krav til innsparing, interkommunalt samarbeid, eventuelle fremtidige løsninger med større grad av kundevalgsløsninger, kommunestruktur, konkurranseutsetting ol. Lederne må derfor fortsette å utvikle en omstillingsberedskap som setter ansatte og dermed organisasjonen i stand til å møte de utfordringer som kreves av et samfunn i rask omstilling. Det er selvsagt å forvente at medarbeiderne forholder seg lojalt til omstillings-/endringsbeslutninger, men slike forandringer kan ofte gjøre medarbeidere usikre og dermed gi motforestillinger mot det nye. I verste fall kan det utvikle seg kollektive motstandsstrategier. Det er derfor viktig at lederne kjenner til disse mekanismene og sørger for at alle medarbeiderne inkluderes i prosessene. Brukernes behov har alltid hatt et stort fokus på Hitra. Det har vært langt til rette for at tjenestetilbudet skal gis ut fra hva brukerne krever/har behov for. Samtidig har effektivitet og kvalitet vært vektlagt for å yte så omfattende tjenesteproduksjon som overhodet mulig. I en virksomhet som har begrensede midler kommer det til et punkt hvor dette ikke er mulig å oppfylle. Krav og forventninger blir større enn organisasjonen kan yte. IKT har vært og vil være et viktig tiltak i effektiviseringen, og det er ingen tvil om at det har gitt resultater. Samarbeidsprosjektene i Orkdalsregionen vil gi ytterligere muligheter, det samme vil samhandlingsreformen, hvor vi allerede er i ferd med å hente gevinst bl.a. gjennom dataprogrammet Meldingsløftet, og ikke minst gjennom det samarbeidet som nå er i ferd med å etableres med Frøya. Regjeringens satsning på det forebyggende helsearbeidet i kommunene er den største utfordringen de kommende år. Gjennom vår deltagelse i Samhandlingsprosjektet får vi innsikt i og kan påvirke i det arbeidet som skjer. For øvrig vises til kommentarene innen rammeområde 3 når det gjelder arbeidet med og i samhandlingsreformen. Innenfor tjenesteperspektivet vil oppmerksomheten i planperioden rettes mot: o o o o o o Forebygging og tidlig intervensjon. Tverrfaglig samarbeid er et sentralt virkemiddel Helhetlig kvalitetssystem God nok kvalitet og kapasitet på kjerneoppgavene Brukerundersøkelser Kompetanseutvikling Førstelinjetjenesten - brukerne Omdømme Omdømme for kommunen dreier seg i første rekke om: - Samfunnsansvar og etikk - Miljøbevissthet - Service og kommunikasjon - Det kommunale servicetilbudet - Kommunen som arbeidsgiver - Økonomisk styring Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 50

Omdømme utvikles hver dag. Det sentrale er om det er samsvar mellom det vi lover og det vi leverer og at alle ansatte gjennom det daglige møte med brukerne bidrar til å forbedre Hitra kommunes omdømme. I vår kommune med stadig endring/omstilling er det ekstra viktig at vi har dette som fokusområde. Å være tilgjengelig og lydhør vil bidra til å skape tillit hos brukere og næringsliv og andre samarbeidsparter. Når presset er på økonomien, må vi ha fokus på å tilpasse tjenestetilbudet i dialog med brukerne og ansatte. Vår evne til kommunikasjon blir avgjørende for tilliten brukere, innbyggere og samarbeidsparter har til oss, og dermed vårt omdømme. Hitra kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra kommunestyret, via rådmannen og til enhetslederne. Det er i dag 17 enheter fordelt på 4 rammeområder. Handlingsprogrammet har en ambisjon om å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes behov. Den overordnede målsettingen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet,økte demografiske kostnader, statlige styringssignaler/-reformer og usikre finansielle betingelser. Kravet til best mulig utnyttelse av ressursene blir derfor nødvendig å imøtekomme. Det må tas i bruk nye løsninger for å tilpasse tjenesteproduksjonen til de økonomiske rammene samtidig som behov og etterspørsel endres. Våre enheter yter tjenester som er svært ulike, men det er likevel behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil er ulike. Innen hvert enkelt rammeområde er nærmere definert hvilke særskilte utfordringer det enkelte rammeområde står overfor. Forebygging og tidlig innsats Hitra kommune har arbeidet målrettet med å rette innsatsen fra reparasjon til forebyggende arbeid og tidlig innsats, spesielt innen helse og omsorg og oppvekst. Denne innsatsen må få enda mer fokus innen alle tjenesteområdene, ikke minst sett i folkehelseperspektivet. Forebygging og tidlig innsats er sentrale strategier innen samfunnsutvikling, tjenesteutvikling og arbeidsgiverpolitikk. Kommunesektoren vil i årene framover måtte løse mange nye velferdsordninger, samtidig som kommunenes økonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytenking og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, som igjen sikrer brukerne økt kvalitet i tjenestene. Helhet og samhandling Det kan være en utfordring at kommunens tjenestetilbud framstår som fragmentert og uoversiktlig, derfor er det viktig at tjenesteområdene arbeider for å få til helhet og samhandling. Økt satsning på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er spesielt viktig for brukere med sammensatte behov, og særlig der tjenestene ytes av flere enheter. Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkingen noe som kan medføre behov for endrede arbeidsprosesser og rutiner. God kvalitet Tjenester skal leveres med riktig kvalitet til brukere og innbyggere ut fra vedtatte rammebetingelser. Dette er en overordnet målsetting. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 51

Det arbeides systematisk med å sikre effektive tjenester innen alle enheter. Gjennom satte mål og oppfølging legges grunnlag for forbedring og videreutvikling av tjenestene. I tillegg benyttes nøkkeltall, systematisk sammenligning med andre kommuner og deltakelse i ulike samarbeidsfora. Internkontroll er også et viktig virkemiddel for forbedring av tjenestene. Kompetanse De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den riktige kompetansen for å kunne realisere kommunens mål. Fordeling av driftsutgiftene Skjema 1 B HOVEDOVERSIKT 1 D - TIL FORDELING DRIFT Økonomiplan 2013-2016 Regn. Regn. Regn. Rev. KST. Økonomiplan Kommunestyrets vedtak 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Til fordeling fra skjema 1 C 152 230 180 903 181 212 198 629 210 645 213 658 219 062 224 487 Lønnsreserver 0 0 0 6 900 7 500 7 500 8 000 8 500 Politisk virkirksomhet Netto driftsramme 3 539 3 407 3 732 3 800 4 700 4 900 5 100 5 300 Administrasjon Netto driftsramme 11 418 6 903 10 112 16 150 16 800 17 092 17 400 17 700 Kultur/kirke Netto driftsramme 9 574 10 541 10 855 10 715 11 700 12 000 12 200 12 400 Oppvekst Netto driftsramme 42 662 47 340 67 259 66 350 71 579 71 500 72 900 74 500 Overført fra Drift 1 900 Helse og omsorg Netto driftsramme 80 458 81 350 78 191 79 600 84 000 85 200 87 000 88 500 Samhandlingsreformen 5 408 5 586 5 586 5 586 5 587 Overført fra Drift 2 300 Drift, PLM og brann Netto driftsramme 18 152 17 258 17 405 17 110 19 400 15 880 16 876 18 000 Overført til RO 2 1 900 Overført til RO 3 2 300 Ny ramme Drift, PLM og brann 15 200 Avskrivninger/kalk. renter 13 577 14 104-6 342 14 400 15 180 15 800 16 500 17 200 Motpost kalk. renter 0 0 0-3 104-2 300-2 300-2 300-2 300 Motpost avskrivinger 0 0 0-18 700-19 300-19 500-20 200-20 900 Til fordeling drift - sum 179 380 180 903 181 212 198 629 210 645 213 658 219 062 224 487 Rammeområdenes netto driftsutgifter utgjør i 2013 210,645 mill.kr Økonomisk profil og prioriteringer Driftsbudsjettet profil bygger på et mål om å oppnå 3 prosent netto driftsresultat i handlings-programmet fram til 2016. Ønsket er å nå dette målet tidligere, men fordi dette ikke har vært lagt inn som mål tidligere år, må det brukes noe tid til å innarbeide dette. Dette målet er avgjørende for å ha økonomisk handlingsrom i årene framover. Økte renteutgifter, befolkningsvekst og derigjennom utbygging av infrastruktur stiller kommunen overfor utfordringer som vi ikke kjenner fullstendig, men som vi vet kommer. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 52

Hovedoversikt drift Driftsbudsjettet - 2013-2016 Kommunestyrets vedtakr.2009 R.2010 R.2011 Rev. 12 2013 2014 2015 2016 Lønnsreserver/-vekst 0 0 0 6 900 7 500 7 500 8 000 8 500 Politisk virksomhet 3 539 3 407 3 732 3 800 4 700 4 900 5 100 5 300 Administrasjonen 11 418 6 903 10 112 16 150 16 800 17 092 17 400 17 700 Kultur/kirke 9 574 10 541 10 855 10 715 11 700 12 000 12 200 12 400 Oppvekst 42 662 47 340 67 259 66 350 71 579 71 500 72 900 74 500 Helse og omsorg 80 458 81 350 78 191 79 600 84 000 85 200 87 000 88 500 Samhandlingsreformen 0 0 0 5 409 5 586 5 586 5 586 5 587 Drift/PLM/brann 18 152 17 258 17 405 17 110 15 200 15 880 16 876 18 000 Avskrivninger 13 577 14 104-6 342 14 400 15 180 15 800 16 500 17 200 Sum rammeområdene 179 380 180 903 181 212 220 434 232 245 235 458 241 562 247 687 Skatt på inntekt/formue 69 884 78 652 72 455 77 535 81 388 83 830 86 353 88 876 Netto inntektsutjevning 17 501 16 688 20 075 19 562 22 526 23 202 23 878 24 621 Eiendomsskatt 14 672 9 394 11 134 10 500 11 500 12 000 12 000 12 500 Rammetilskudd 82 971 79 370 108 742 114 717 121 230 125 046 129 531 133 809 Kompensasjon mva. invest. 1 104 4 309 9 057 8 280 14 400 10 675 7 175 1 500 Komp. ress.krev.brukere 7 148 0 0 0 0 0 0 0 Andre frie midler 4 356 3 204 3 464 4 500 3 800 3 900 4 200 4 500 Refusjoner/andre interne overføringer 2 310 3 736 3 014 0 0 0 0 0 Sum frie disp. inntekt. 195 326 187 881 221 913 235 094 254 844 258 652 263 137 265 806 Brutto driftsresultat 15 946 6 978 40 701 14 660 22 599 23 195 21 576 18 120 Renteinntekter og utbytte 5 128 5 315 7 450 6 500 7 200 7 500 7 800 8 000 Gevinst finansielle instr. 27 150 14 351-192 0 0 0 0 0 Sum eksterne finansinnt. 32 278 19 666 7 258 6 500 7 200 7 500 7 800 8 000 Renteutgifter/låneomkost. 15 040 12 863 15 347 16 607 17 199 18 619 19 200 19 819 Avdrag på lån 17 770 19 627 16 011 16 300 17 500 18 500 19 500 20 500 Avdrag lån nær.liv 1 107 1 666 1 873 0 0 0 0 0 Sum ekst. finansutg. 31 703 30 824 29 485 32 907 34 699 37 119 38 700 40 319 Res. ekst. finanstrans. 575-11 158-22 227-26 407-27 499-29 619-30 900-32 319 Motpost avskrivninger 19 976 20 417 0 21 801 21 600 21 800 22 500 23 200 Netto driftsresultat 36 497 16 237 18 474 10 054 16 700 15 377 13 176 9 001 Bruk av disposisjonsfond 27 752 7 591 2 500 0 0 0 0 0 Bruk av bundne avstn. 0 0 0 0 0 0 0 0 Bruk tidl.års mindref. 0 6 908 2 689 0 0 0 0 0 Bruk likviditetsreseve 1 024 0 0 0 0 0 0 0 Sum bruk av avsetn. 28 776 14 499 5 189 0 0 0 0 0 Overført til invest.budsj. 4 475 2 445 4 057 8 280 14 400 10 675 7 175 1 500 Dekning av tidl. års unders. 30 143 2 500 0 Avsatt til disposisjonsfond 23 576 22 844 9 554 1 775 2 300 4 700 6 000 7 500 Avsatt til bundne fond 171 258 276 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 58 365 28 047 13 887 10 055 16 700 15 375 13 175 9 000 Regnskapsmess. mindreforbruk 6 908 2 689 9 777 0 0 0 0 0 Kommentarer Forslag til budsjett for 2013 og handlingsprogram 2013-2016 er bygd opp med følgende profil: Driftsnivået er realistisk, men med noe handlingsrom. Oversikten viser at de frie inntektene for 2013 kronemessig er 13,3 mill. kr. høyere enn 2012. Nærmere opplysninger om de øvrige inntekter fremkommer i notene til budsjettskjema 1 A og C. Budsjettskjema 1 B og D viser fordelingen mellom rammeområdene, for henholdsvis årsbudsjett og økonomiplan. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 53

Gapet mellom rammeområdenes behov for å tilpasse driften i forhold til enhetenes behov i 2012 var i utgangspunktet ikke større enn forutsatt, selv om lønnsoppgjøret var høyere enn forventet og bundne driftsutgifter øker mer enn prisstigningen. Oppdekning er ut fra å fortsette driften i 2012 på samme nivå som justert budsjett 2011, hensyntatt reelle økte utgifter som ikke kan tas bort, for eksempel porto, telefon, forsikringer, driftsutgifter data/programvare. Nedenfor gis kortfattede kommentarer til enkelte inntekter/utgifter i skjemaet basert på rådmannens forslag. Ytterligere kommentarer fremkommer foran i dokumentet. Skatt og rammetilskudd Skatteinntekt og rammetilskudd for 2012 er lagt inn i samsvar med tallene i framlagt statsbudsjett for 2012. Rammetilskuddet ligger totalt på nesten samme nivå i hele planperioden. Eventuell befolkningsøkning i 2012 etter 01.07, kan bidra til økt rammetilskott i 2013, som vil bli synliggjort i revidert nasjonalbudsjett mai 2013. Det er viktig å ikke ta denne inntekten på forhånd da sammensetningen av befolkningsveksten også har en viss påvirkning, men ikke så stor som tidligere. Skatteinntektene er høyere enn i 2012 ut fra at forventet økning i skattegrunnlag. Andre generelle tilskudd Tilskuddene er tilpasset faktiske opplysninger, kompensasjon for renter og avdrag ut fra gjeldende rentenivå. Eksakte beløp fremkommer i notene som ligger bakerst i dokumentet. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for 2012 er lagt på reelt nivå. Verk og bruk vil bli retaksert i 2012/2013, ut fra at dette skal skje hvert 10. år. Det må avklares om eiendomsskattelovens endring om at næringsbygg også kan beskattes som verk og bruk skal gjennomføres i denne forbindelse. Renter og avdrag Renteutgiftene er beregnet ut fra eksisterende lånemasse og et årlig låneopptak i henhold til budsjettskjema Investeringer. Rentenivået er lagt på 3,75 pst. i hele økonomiplanperioden 2013-2016. Dette er gjort for å ha forutsigbare renteutgifter. Mindreforbruk renter i 2009-2011 er avsatt til rentefond, og vil være buffer i forhold til eventuell økning i rentenivået utover det som ligger i planperioden, i samsvar med handlingsregelen i finansreglementet. Når det gjelder avdrag må disse følges nøye i programperioden, da investeringene er høye. Investeringer innen VAR-sektoren påvirker ikke netto, mens investeringer i infrastruktur og tomter kan nedbetales over forholdsvis mange år. Dette vil bli satt fokus på ved revidering av budsjett/handlingsprogram våren 2013. Fond Avsetninger til fond er gjort ut fra gjeldende vedtak. Avsetning til eiendomsskattefond med kr 1.300.000 er ut fra behovet for å dekke årlige utgifter til næringstiltak, inkl. tilskudd næringsforening. Oppsummering Det fremlagte budsjettet og økonomiplan er i balanse. De inntekter og utgifter kommunen generer i løpet av 2013 og resten av perioden er synliggjort og netto driftsresultat viser at kommunen har et visst økonomisk handlingsrom til å gjennomføre planlagte oppgaver. Selv om det er økning i rammene på rammeområdene, er det et relativt stramt budsjett på alle driftsnivåer. I budsjettprosessen har det vært nødvendig å forslå reduksjon av enkelte tjenestetilbud. Som hovedregel blir aktivitetsnivået som er etablert i budsjettet for 2012 videreført. Hitra kommune vil få særskilte demografisk utfordringer knyttet til økningen barn i alderen 0-5 år de nærmeste årene, videre økning i innbyggere i alderen 67-79 år og ikke minst i gruppen arbeidstaker. Disse utfordringene må analyseres/planlegges i en Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 54

totalvurdering, derfor vil rådmannen starte et arbeide for å belyse de utfordringer og muligheter dette representerer. Videre utfordrer nye reformer, som samhandlingsreformen, kommunens økonomiske handlingsrom. Gjennom at den innfases gradvis og med den nye oppgaver som kan gi større skjevheter i forhold til inntektsoverføringer, fordi midler flyttes fra helseforetak til kommunene. Balanseringen av driftsbudsjettet for 2013 skjer i hovedsak gjennom å tilpasse driften innen det enkelte rammeområde til rammene. Renteinntekter/utbytte, sammen med lavt rentenivå, bidrar til et budsjett som er bedre enn forventet. Det framlagte budsjettet gir i utgangspunktet rom for å oppfylle den primære indikatoren for økonomisk balanse netto driftsresultat er 4,4 pst. av totale driftsinntekter. Hitra kommune burde for 2012 ha et netto driftsresultat på 12,5 mill. kr., da momskompensasjon investeringer for 2012 er på 16,350 mill. kr. Hensyntatt momskompensasjon bør netto driftsresultat være 7 mill. kr. Hitra kommune har gjennom mange år gjennomført en rekke større investeringsprosjekt. Ufordringen i tiden framover er å hindre at lånegjelden vokser. Framlagt investeringsbudsjett hensyntar dette, men erfaring gjennom mange år viser at investeringene lett kan økes når fremtidige budsjett legges. Dersom det skjer vil det ikke være mulig å følge handlingsregelen i finansreglementet som sier at renter og avdrag skal være på samme nivå i hele økonomiplanperioden. Selv om det framlagte budsjettet er stramt gir det også noe handlingsrom. Det er bevisste dreininger fra reparasjon til forebygging innen helse og omsorg, hvilket viser at Hitra kommune tar utfordringene og signalene fra statlig hold. Folkehelseperspektivet skal ikke bare være et ord, vi skal planlegge ut fra dette, iverksette tiltak, påvirke holdninger, men ikke minst skal våre innbyggere selv gjør alt de kan for å forebygge og styrke sin helse. Investeringer Vedtatt økonomiplan Rådmannen sa i sitt budsjettskriv til enhetene følgende om investeringer 2012: Revidert økonomiplan for perioden 2012-2015 legges til grunn for investeringer. Det skal foretas en kvalitetssikring av vedtatt investeringsplan ved at det foretas kontrollregning/fremskriving av vedtatte/planlagte prosjekter. Investeringsrammene i økonomiplanperioden bør holdes på et så lavt nivå som overhodet mulig, nye tiltak må vurderes svært strengt, det bør heller være aktuelt å redusere investeringene. Nye tiltak må skje ved omprioritering av allerede vedtatte investeringer. Ved rulleringen av økonomiplanen i juni ble det gjort en rekke endringer i investeringene for 2012, både til nye tiltak og endringer i tidligere tiltak. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 55

INVESTERINGER Revidert + nye vedtak 2012 Ansvar PROSJEKT Bevilget Rev. Lån Moms E.kap. 1221 IKT-utstyr og programvare 1 000 1 200 1 000 200 0 1441 Tjenestebiler 110 265 265 0 0 1506 Rådhuset renovering/tilbygg 0 8 500 7 800 700 0 1551 Kulturbygg 16 336 16 336 14 036 2 300 0 Sum pol.virksomhet/adm. 17 446 26 301 23 101 3 200 0 2105 IT i skolen 400 500 410 90 0 2111 Fillan skole-scene-gym.sal -tilr.legg 1 300 1 300 1 200 100 0 2117 Fillan skole - brakkerigg 2 060 2 060 1 670 390 0 2125 Strand oppvekstsenter - renovering 7 000 12 500 10 000 2 500 0 2196 Skoler/barnehager uteomr. 0 600 500 100 0 2197 Friluftsbarnehage 0 500 400 100 0 Sum oppvekst 10 760 17 460 14 180 3 280 0 3231 Livsstil- og folkehelse 18 400 1 000 0 150 850 3712 Meldingsløftet 0 109 0 0 109 3714 Helsetunet - nytt varslingsanlegg 0 450 370 80 0 3716 Ambulanselokaler for utleie 4 700 1 500 1 500 0 0 3801 Helsetunet - carport/bil 758 758 708 50 0 3805 Øytun -enkel påbygging/inventar 408 1 900 1 300 250 350 3811 Intermediæravdeling 0 500 0 100 400 Sum helse og omsorg 24 266 6 217 3 878 630 1 709 5002 Ægir -havbruksmuseum 2 500 2 500 0 0 2 500 5752 Kirker 1 000 1 000 1 000 0 0 5921 Dolm - parkering/vannkilde 0 200 170 30 0 Sum kultur og kirke 3 500 3 700 1 170 30 2 500 4143 Kjøp av utleiebolig 0 1 500 1 500 0 0 4153 Infrastruktur - vei Vikaholmen 0 1 400 1 200 200 0 4155 Boligprogram 0 3 600 0 50 3 550 4158 Neverlia 0 2 009 0 0 2 009 4159 Landbase Redningsselskapet 280 280 280 0 0 4160 Boligfelt del IV - utbygging 0 3 000 0 500 2 500 4167 Utearealer skole/bhg. - Aurn 500 500 500 0 0 4171 Næringsareal - tilrettelegging 0 100 0 0 100 4405 Hestvika havn 0 2 200 2 200 0 0 4408 Jøstenøya - planlegging/utredning 5 000 2 000 1 800 200 0 4409 Jøstenøya - infrastruktur 0 3 000 2 500 500 0 4501 Gårdskart 250 196 156 40 0 6042 Renovering kommunale bygg 1 000 1 100 900 200 0 6041 Lagringsplass - kjøp av grunn 200 200 200 0 0 6200 Vassverksutbygging 0 15 000 10 000 0 5 000 6301 Badstuvik -slamavsk./adkomst 1 500 0 0 0 0 6365 Lervågen - renov./oml./industriom. 1 625 1 000 1 000 0 0 6365 Lervågen -nytt avvanningspunkt 250 0 0 0 0 7521 Sandstad hurtigbåtterminal 0 500 400 100 0 7600 Værstasjon-met. 250 250 200 50 0 7602 Kommunale veier 500 750 600 150 0 7624 Trafikks.tiltak G/S-underg. FV714 2 000 2 000 2 000 0 0 Sum drift, PLM og brann 13 355 40 585 25 436 1 990 13 159 SUM Investeringer - totalt 69 327 94 263 SUM Lån 67 765 SUM Momskompensasjon 9 130 SUM Egenkapital 0 17 368 Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 56

Kommunestyrets forslag til endrede investeringer i programperioden Investeringer/endringer i 2013 1221 IKT-utstyr og programvare 800 2105 IT i skolen 300 2111 Skoleutvidelser 5 000 2771 Fillan barnehage - småbarnsavd./renov 4 800 3231 Livsstil- og folkehelse 8 700 3716 Ambulanselokaler for utleie 4 800 3801 Helsetunet - carport/bil 2 000 5002 Ægir -havbruksmuseum 2 500 5752 Kirker 2 000 4408 Jøstenøya - planlegging/utredning 2 000 4409 Jøstenøya - kysthavn 1) 11 000 4410 Jøstenøya - industriområde 1) 25 000 4412 Jøstenøya - vei 1) 12 000 4413 Jøstenøya - vannforsyning 1) 2) 5 000 4411 Kalvøya - infrastruktur 1 500 6042 Renovering kommunale bygg 1 500 7602 Kommunale veier 1 000 7603 Flomsikring Vikan boligfelt 625 7624 Trafikks.tiltak G/S-underg. FV714 2 000 7523 Hurtigbåtterminal Fillan 4 000 6200 Vassverksut. Sandstad/Fj.øya 4 900 6301 Badstuvik -slamavsk./adkomst 1 500 6301 Avløp Kalvøya - renovering 1 400 6365 Lervågen - renov./oml./industriom. 625 6365 Lervågen -nytt avvanningspunkt 250 SUM Investeringer - totalt 106 200 mill. kr. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 57

Kommentarer til de enkelte prosjektene i investeringsforslaget IKT-utstyr og programvare: 0,8 mill. kr. + 0,3 mill. kr. Mange «IKT-investeringsprosjekter» ble avsluttet/implementert i løpet av 2012. Dette omfatter bl.a. utvidelse av Agresso, bytte av telefoniløsning og skifte av backupløsning. Med unntak av ny versjon av ephorte, er det ikke planlagt noen større IKT-prosjekter i 2013. Antall registret brukere i Outlook har kommet opp i 574. Utskifting av PC-er er utført på Rådhuset i forbindelse med ombyggingen, men ute på enhetene er det mye dårlig datautstyr. I tillegg til denne utskiftingen, må vi oppgradere sentrale servere på Rådhuset. I full drift betyr dette rullering i serverparken som er noe mer kostnadsdrivende i forhold til installasjon uten drift. I tillegg til kopimaskinene står fortsatt noen skrivere for å øke tilgjengelighet og funksjonalitet. Målet er å harmonisere dette slik at alle bruker samme skriverdriver uansett hvor i kommunen brukeren er ikke like skrivere, men i samme «familie». Dette gir en større fleksibilitet, større brukervennlighet og enklere drift. Skoleutvidelser: 5 mill. kr. Den vedtatte skolebruksplana viser at det er plassmangel ved Fillan skole, hvor det fra høsten er etablert brakkerigg med to klasserom. Denne er godkjent som midlertidige lokaler for 2 år. Godkjenningen kan forlenges med ytterligere 2 år ved behov. Skolen vil ha en klasse mindre på ungdomstrinnet fra august 2013. Dette løser noe av plassproblemene ved skolen, i tillegg til etablering av brakkeriggen. Det må legges opp til at Fillan skole dekker plassbehovet for 2 parallellers (to klasser på hvert årstrinn) mellomtrinn, samt at behovet for lærerarbeidsplasser tilpasses skolens størrelse. Ut fra dette er det lagt inn utvidelse av Fillan skole i 2015. Når det gjelder Strand skole så er det satt i gang en renovering som ikke hensyntar de behov som var uttalt. For å imøtekomme deler av dette er det i 2013 lagt inn 2 mill. kr. til ytterligere tiltak. Fillan barnehage småbarnsavdeling/renovering: 4,8 mill. kr. Rådmannen har med bakgrunn i vedtatt barnehage- og skolebruksplan anbefalt å foreta en trinnvis utbygging og renovering av Fillan barnehage i perioden 2013 2016. I dette ligger utvidelse av en avdeling i 2013 og ytterligere en avdeling i 2016, samt renovering av eksisterende bygningsmasse i 2014 og 2015. Livsstil- og folkehelse: 8,7 mill. kr. Prosjektet er i budsjettet fordelt over 2013 og 2014 med opprinnelig kostnad. Prosjektet er nå lagt ut for anbud, og når anbud foreligger vil totale kostnader foreligge. Det er ingen tvil om at prosjektet trolig blir vesentlig dyrere enn framlagte tall viser. Opprinnelig prosjekt var ment finansiert med bruk av forvaltningsfond, noe som ikke vil være mulig dersom kostnadene øker. Ambulanselokaler for utleie: 4,8 mill. kr. Midlene er forskyvd fra 2012 til 2013 da igangsetting av prosjektet ikke skjer før i desember 2012. Endelige kostnader foreligger når dette skrives, og vil måtte hensyntas ved endelig behandling av budsjettet. Helsetunet carport: 2 mill. kr. Det er tidligere planlagt carport for biler til helse og omsorgstjenestens tjenestebiler ved Hitra Helsetun, og da koblet opp mot Hitrahallen. Utbyggingen har vært avventet inntil planprosess med utbygging av Hitra Helsetun og Hitrahallen var konkretisert. Med skiftende vær går det relativt mye tid til å klargjøre bil, skrape snø og is og lignende, spesielt på hjemmetjenestens biler som benyttes hele døgnet. Carporten skal dekke behovet for carport for ca 10 12 tjenestebiler. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 58

Kirker: 2 mill. kr. Det er de siste årene overført 2 mill. kr. årlig til investeringer Kirkelig fellesråd. I 2012 er det gjennomført store utbedringer av Sandstad kirke og ved Hitra kirke er det foretatt utskifting av fuger. Renovering av Nordbotn kirke står for tur, med en kostnadsramme på 2,8 mill. kr. I tillegg er det ønske om midler til Dolm kirke, utvendig kalking, gjerde ved Fillan kirkegård og universell utforming ved Hitra kirke. Totale kostnader 4,140 mill. kr. Jøstenøya: Når det gjelder Jøstenøya så henger de ulike prosjektene sammen. Rådmannen har valgt å dele opp utgiftene som vist nedenfor, for å synliggjøre hva de ulike delene av prosjektene innebærer kostnadsmesig. I budsjettet er lagt inn de totale kostnader for prosjektene. Salgsinntektene kan ikke budsjetteres før de er reelle, og det innebærer at i 2015 og 2016 er finansiering av prosjekter budsjettert finansiert med salgsinntekter, til sammen 31,4 mill. kr. Trolig vil salgsinntektene bli høyere, men i og med at dette ikke er klart enda, ønsker rådmannen ikke å sette salgsinntektene høyere i dette budsjettet. Jøstenøya - planlegging/utrednin: 2 mill. kr. Kostnadene her gjelder utredninger/prosjektering, slik som det har vært de siste årene. Hitra kysthavn: 11 mill. kr. Utbygging av kysthavn på Jøstenøya kan med sin sentrale beliggenhet på sikt gi store muligheter også for reiselivsnæringen og utviklingen av passasjertilbudet. Flere transportører er interessert i å leie fasiliteter for landing/viderevideretransport i regionen Hitra kysthavn Norges første mathavn-«foodport» - vil også gi store muligheter for sjømatindustrien, ikke bare for Hitra, men for hele Midt-Norge. Kysthavna omfatter bygging av ny kai med tilhørende kaifasiliteter, som ro-rorampe m.m. Utbyggingen vil skje i samarbeid med Kristiansund og Nordmøre havn og eventuelt andre interessenter. Budsjetterte kostnader er netto forventede kostnader for Hitra kommune. Vannforsyning: 5 mill. kr. Etablering av sjømatindustri på Jøstenøya nødvendiggjør økt vannforsyning. Budsjetterte kostnader er ut fra legging av ny vannledning, nytt høydebasseng ved Strandavatnet, oppdemming og vannbehandlingsanlegg. Kostnadene er fordelt over hele planperioden, og det kan bli aktuelt å endre fordelingen når utbyggingen er nærmere fastsatt. Det kan også bli aktuelt å ta bort disse kostnadene dersom vanntilførsel kan etableres på annen måte av eventuelle etablerere. Økte kostnader renter og avdrag må ses mot at renteutgiftene har motpost i beregning av kalkulatoriske renter. Avdragsutgiftene må ses mot avskrivninger som også har regulerende motpost. Økt forbruk vil også gi økte inntekter. Denne investeringen vil derfor ikke påvirke den enkelte forbruker i nevneverdig grad. Avløp: 2 mill. kr. Kostnadene gjelder anlegg for spillvann (sanitært avløpsvann)., og har ingen reell påvirkning verken på økte renter og avdrag eller på årlige avgifter. Veg: 12 mill. kr. Vegkostnadene omfatter veg til industriområdene, hvor det er satt en fartsgrense på 50 km/t. I dette ligger overvannsanlegg, rekkverk, veglys, anleggsveg m.v. Disse kostnadene vil uansett måtte påløpe for at industriområdet skal kunne tas i bruk. Finansiering vil måtte skje med hovedsakelig lån, med løpetid opp til 50 år, hvilket vil redusere avdragsbelasningen vesentlig. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 59

Industriområde:25 mill. kr. Opparbeidelse av industriområde på ca 120 da er så avgjort den største kostnaden. Dette omfatter utsprenging og fylling, plastring fyllingsfront, avretting av kote, fjellsikring m.v. Hitra kommune må forskuddtere disse kostnadene delvis. Når området er opparbeidet vil etablererne kjøpe tomter som da gir salgsinntekter. Det er disse salsginntektene som er benyttet til fiansiering av prosjekter i 2015 og 2016. Renovering kommunale bygg: 1,5 mill. kr. Behovet for midler til renovering av kommunale bygninger er forholdsvis stort. Det er foretatt en økning i neste års budsjett for å kunne foreta litt større utbedringer ved bl.a. Barman skole, som utskifting av vinduer og vegg. Kommunale veier: 1 mill. kr. Behovet for asfaltering er fremdeles stort, og det legges opp til å gjennomføre asfaltering i tråd med tidligere planer. Hurtigbåtterminal Fillan: 4 mill. kr. I Regional Transportplan er det foreslått opprettet pendlerrute mellom Brekstad Fillan som en følge av bl.a. Forsvarets nye hovedflyplass på Brekstad. Terminalen på Fillan er under utredning. For å kunne imøtekomme dette har kommunestyret valgt å legge inn 4 mill. kr. til prosjektet. Vassverksutbygging: 4,9 mill. kr. Sandstad (Grønbakken Sandstad) Denne strekningen forsynes i dag av rør fra ledningsnettet fra 1959. Det har i perioder vært store problemer med misfarging og dårlig leveringskvalitet på vannet av denne grunn. Forsyningen på denne ledningen begrenses nå så mye som mulig. Utskifting av ledningen vil gi økt leveringskapasitet mot Kalvøya og Jøstenøya, som er en forutsetning for utbygging på Jøstenøya. Dessten vil utskiftingen gi en langt bedre slokkevannskapasitet for området rundt Sandstad kirke. Fjellværøya (Heggvika til Mellomsætra) Gjennom lengre tid har det vært problemer med trykk og leveringskapasitet på østsiden av Fjellværøya, særlig områdene Reksa og Einvika/Mellomsætra. Det er nødvendig med kapasitetsøkning for å kunne tilknytte nye abonnementer for å ivareta leveringskvaliteten til eksisterende forbrukere. Det foreligger planer for ny bebyggelse i disse områdene. Ny vannledning mellom eksisterende vannledning i Heggvika og fram til Mellomsætra vil gi vesentlig bedre leveringskapasitet, og mye større leveringssikkerhet, da dette vil danne ringforbindelse med eksisterende nett på Fjellværøya. Badstuvik -slamavsk./adkomst : 1,5 mill. kr. Beløpet er forflyttet fra 2012 til 2013 og vil endelig bli gjennomført. Avløp Kalvøya renovering/utskifting: 1,4 mill. kr. Når ny reguleringsplan er vedtatt for Kalvøya industriområde vil eksisterende vann og avløpsnett måtte omlegges og oppgraderes. Eksisterende ledningsnett er i dårlig forfatning og vil ikke kunne benyttes for deler av ny bebyggelse på grunn av eksisterende leggedybde. Eksisterende trase ligger over tomtegrunn i ny reguleringsplan og vil begrense utnyttelsen av denne. Lervågen - renov./oml./industriområde: 0,625 mill. kr. Beløpet er forflyttet fra 2012 til 2013 og vil endelig bli gjennomført. Lervågen -nytt avvanningspunkt: 0,250 mill. kr. Beløpet er forflyttet fra 2012 til 2013 og vil endelig bli gjennomført. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 60

Rammeområde 0 Politisk styring Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar Poltisk virksomhet 1001-1021 Revisjon og kontroll 1101 Formål Kommunestyret har det overordnede ansvar for å fastsette mål og retningslinjer for den kommunale virksomheten og følge opp disse i kommunale planer og vedtak. I dette ligger fastsetting av ressursbruk på de ulike rammeområder ut fra politiske prioriteringer lokalt, med utgangspunkt i de rammeforutsetninger som gis i statlige økonomibevilgninger, først og fremst gjennom statsbudsjettet, samt lover/forskrifter. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder de mål og hovedsatsningsområder som Hitra kommunestyre har satt. Alle hovedmålene har innvirkning på den politiske virksomheten, men først og fremst gjennom den virksomhet som drives igjennom de øvrige rammeområder. Status Rammeområdet en ansatt, ordfører innehar en ombudsrolle som kan endres hvert 4. år. Ordfører har godtgjørelse for utøvelsen av sin funksjon. Varaordfører mottar en månedslønn som ordførers stedfortreder, samt godtgjørelse for sin funksjon. Øvrige formannskapsmedlemmer mottar fast godtgjørelse, det samme gjør lederne av de ulike faste komiteer. Brukerundersøkelser Sentios undersøkelse i forhold til kommuneplan vil være nyttig i forhold til fremtidige planer og prioriteringer. KOSTRA Det finnes svært lite av Kostra-tall for politisk virksomhet. Imidlertid er det en del tall som er interessante for politikerne i forhold til de prioriteringer som tas. Noen tall ligger samlet inn under pkt. foran i dokumentet. For øvrig vises til Kostra-tall som er utdelt. Økonomiske rammer/forutsetninger Oppr. budsjett Budsjett Øko.plan Øko.plan Øko.plan RO 0 2012 2013 2014 2015 2016 Brutto driftsutgifter 3 894 4 838 5 038 5 238 5 438 Brutto driftsinntekter 94 138 138 138 138 Netto driftsutgift 3 800 4 700 4 900 5 100 5 300 Budsjettet for 2012 er på sammen nivå som i 2011, men er i realiteten økt med kr. 200.000 da utgiftene til valg i 2011 var på dette nivå. I forslaget er tatt inn budsjettforslag fra kontrollutvalget og godtgjørelser er lagt inn i forhold til at møtegodtgjørelse er økt. Behov og utviklingstrekk Rammeområdet består av den politiske virksomheten, herunder revisjon og kontrollutvalg. Kontrollutvalget er kommunestyrets kontrollorgan i forhold til administrasjonen. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 61

Aktiviteten på dette området er stor, det er mange politisk møter, en del reisevirksomhet og deltagelse i møter og fora både på og utenfor Hitra. Aktiviteten er både for å lytte og lære, men også for å påvirke for å kunne oppfylle både kommuneplanens mål samt å gjøre Hitra til et godt sted å bo, arbeide og oppleve. I første rekke er det ordfører og formannskapets medlemmer som er aktive utover politiske møter. Partipolitikk er en del av oppgaven, men i denne sammenhengen er det som ombudsmenn de utøver sin virksomhet. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 62

Rammeområde 1 Administrative fellestjenester Rammeområdet omfatter Formål Rådmannen er bindeleddet mellom administrasjonen og de politiske organer og har rollen som den sentrale premissleverandør til politikerne samtidig med å ha ansvaret for at politiske vedtak blir iverksatt. Rådmannen og hans stab har sentrale oppgaver med oppfølging og kvalitetssikring av løpende drift, politisk aktivitet og tjenesteproduksjon. I tillegg ligger det skolefaglige ansvar i henhold til grunnskolelov, overordnet kommunal- og økonomisk planlegging, personalansvar, skatteinnkrevning, regnskap og årsmelding, utvikling og drift av kommunens IKT-systemer, kunde- og postmottak, informasjon og arkiv til sentraladministrasjonen. Status Brukerundersøkelser Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2011 for stabsfunksjonene og servicekontoret spesielt, men det framkom noen resultater i forhold til Sentio-undersøkelsen som ble gjennom-ført som et ledd i planstrategievalueringen. I 2013 vil det blir gjennomført brukerundersøkelser i forhold til de tjenester som hører til rammeområdet, bl.a. «Møte med din kommune». KOSTRA Hitra kommune har lave utgifter til administrasjon sammenlignet med kommuner i vår nærhet og i samme størrelse. Når det gjelder utgifter til revisjon og kontroll ligger vi på samme nivå som sammenlignbare kommuner, mens vi ligger over snittet i landet. Sykefravær Sykefraværet på RO 1 er så langt i 2012 6,1 pst., mot 5,6 pst. i 2011. Økonomiske rammevilkår Det innebærer en økning i rammen på 0,4 mill. kr., som utgjør 2,4 %. I dette ligger økning på 0,8 årsverk kantinedrift i rådhuset og helsetunet samt 0,2 årsverk IKT-seksjonen. Økning i personalforsikringer, lisenser og andre fellesutgifter er en vesentlig årsak til økningen. Utfordringer i perioden Tiltak som ønskes inn i rammen 2013 2014 2015 2016 Personal - 0,5 årsverk 250 250 250 250 Når det gjelder personal så viser utviklingen et stadig økende behov for ressurser, både for å være ajour og for å kunne bistå enhetene. Mye av personalarbeidet er sammensatt og regelstyrt, slik at enhetene ikke har mulighet til å ha verken ressurser eller kompetanse. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 63

Behov og utviklingstrekk Med bakgrunn i plan og bygningsloven har kommunestyret vedtatt planstrategi, og planprogram er under utarbeidelse. Planstrategien omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planprogrammet skal gjøre rede for hva vi skal konsentrere oss om i revisjonen av kommuneplanen. Det må tas tak i utfordringer samtidig som vi skal bli enda mer attraktiv for våre innbyggere, besøkende og næringsliv. Kommunens rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og forvalter av fellesskapets verdier må veies opp mot alle utfordringene, for å sette klare mål og strategier for å nå målene. Personal- og organisasjonsutvikling Hitra kommune er en velfungerende organisasjon. Det jobbes bevisst med brukerfokus og resultater, og organisasjonen er opptatt av utvikling og læring. Likevel må vi være i kontinuerlig utvikling, for å møte stadige endringer som utfordrer oss i forhold til nye behov. Strategisk blikk fremover. Som utfordringer fremover, pekes spesielt på følgende områder: Fortsatt fokus på tilstedeværelse/nærvær og godt helsebringende arbeidsmiljø Utarbeide strategisk kompetanseplan for hele kommuneorganisasjonen Levere tjenester av best mulig kvalitet med de økonomiske og menneskelige ressurser som er tilgjengelig Beholde og utvikle kommunens medarbeidere og rekruttere nye der det er behov. Ny personalressurs på personalseksjonen, innføring av bedriftshelsetjeneste for alle ansatte, videreutvikling av kvalitetssystem og revidert IA-avtale med en del nye insitamenter blir gode bidrag til å møte personalseksjonens utfordringer. Arbeidsgiverstrategi Endringene i befolkningssammensetningen sannsynliggjør store utfordringer i forhold til rekruttering de kommende år. Kommunen må derfor bli enda mer bevisst sin rolle som arbeidsgiver og arbeide mer aktivt og strategisk med å rekruttering og omdømmebygging. Bedriftskultur Det er viktig at de ansatte føler en positiv tilhørighet til egen arbeidsplass og til kommunen som arbeidsgiver. Derfor må det utvikles felles arenaer for å styre fellesskapsforståelse og stolthet over egen arbeidsplass. Videre er utvikling av bedriftskultur, utvikling av gode arbeidstidsordninger (spesielt i forhold til turnusarbeid og småstillinger) og utvikling av et omdømme om et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling er en forutsetning for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud. Dette gjelder fra ledelsesnivå til saksbehandlingsnivå og direkte tjenesteyting. Ved nyrekruttering er det spesielt viktig å fokusere på riktig og fremtidsrettet kompetanse på rett sted. Det skal satses på å gi nye medarbeidere god kommunal grunnopplæring, herunder kommunalt lovverk, for å sikre god saksbehandling, effektive arbeidsrutiner, og for å sikre dokumentasjon av resultat og oppfølging av saker. Servicetorget Servicetorget har startet prosessen for å få alle skjemaer elektroniske, denne prosessen vil fortsette i 2013. Denne prosessen er en del av tiltakene for å nå kravene i Regjeringens digitaliseringsprosess. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 64

Det er foretatt anskaffelse av et elektronisk kvalitetssystem (dokumentasjonssystem). Systemet er et hjelpeverktøy i kommunens kvalitetsarbeid innenfor tjenesteproduksjon, helse-, miljø- og sikkerhet og informasjonssikkerhet. Økonomistyring er et viktig element i dette systemet, og denne delen av kvalitetssystemet er nå under utvikling, med Hitra kommune som deltaker. Kvalitetssystemet skal brukes innen alle områder, og innføringen er startet innen RO 3 for å få på plass systemet innen det området hvor kvalitetsarbeidet blir mest brukt. Informasjon og kommunikasjon Hjemmesiden Kommunens hjemmeside er kommunens elektroniske ansikt mot omverdenen. Hjemmesiden er på mange måter grunnlag for kommunens omdømme, og dermed viktig for å gi et godt inntrykk. Det gir informasjon om tjenestetilbudet, er portal til egne fagsystem og andre offentlige tjenester. Dette krever stort fokus på kvalitet og videreutvikling av hjemmesiden. IKT Hitra kommune har en god og stabil IKT-tjeneste med stor tilgjengelighet. Disse kravene vil øke ytterligere når Samhandlingsreformen for helsesektoren trer i kraft. Reformen innebærer elektronisk meldingstjeneste mellom primærlegene og pleie og omsorgstjenesten, og mellom sykehusene og pleie og omsorgstjenesten. Ved overgang fra papir til elektronisk arkiv er det naturlig at behovet for elektronisk diskvolum øker. En av de største fordelene med elektronisk arkiv er rask gjenfinning. Ansatte har personlige og felles filmapper i tillegg til lagringsplass som er styrt av fagsystemene. Omfanget øker stadig og diskkapasitet er en utfordring. Det elektroniske arkivet krever god oppfølging og daglig sikkerhetskopiering for å sikre at vi er i stand til å gjenskape systemene hvis noe feiler. Lagringskapasiteten bør kontinuerlige vedlikeholdes/oppgraderes og vi bør måle forbruk og utvikling. Målet er å ha en effektiv og formålstjenlig lagringskapasitet uten sløsing. Kommuneplanens målsetning om miljømessige forhold skal også virke inn på IKT-drift. Kommunen er på god vei til å ha en grønn tilnærming til sine IKT-systemer. Det betyr at vi satser på strømbesparende systemer, at antall fysiske servere reduseres (virtualisering) og at papirforbruket reduseres til et minimum ved gjennomføring av papirløse møter og kontor. Interkommunalt samarbeid Hitra kommunestyre har vedtatt et tettere og mer forpliktende samarbeid i Orkdalsregionen. Det har resultert i et felles samarbeid innen skatt og skatteinnfordring, med hovedkontor i Orkdal og avdelingskontor på Hitra. Arbeidsgiverkontroll er holdt utenfor, slik at den blir ivaretatt for Frøya og Hitra i kontoret på Hitra, slik det har vært siden 2009. Økonomi efaktura inngående Hitra kommune mottar foreløpig ikke efaktura fra leverandører. Dette vil vi få på plass i 2013. Hvordan dette vil påvirke Hitra kommune når det gjelder kostnader og arbeid har vi ikke oversikt over pr. i dag, men på sikt er det grunn til å anta at efaktura vil medføre mindre arbeid med inngående faktura. efaktura - utgående Hitra kommune har i dag tilbud om efaktura til sine kunder. Bruk av efaktura medfører mindre bruk av papir, kommunen sparer portoutgifter og gjør fakturaer enkle for kundene å behandle i nettbank. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 65

Utviklingsmål 2013 2014 2015 2016 Implementering av kvalitetssystem i hele organisasjonen x x x x Videreutvikle nærværsarbeid/tilstedeværelse sammen med enhetene x x Hjemmesiden - flere aktuelle nyheter x x x x Øke andelen efaktura x x Bedre integrasjon mellom de ulike fagsystemene x x x x Forbedre brukertilfredsheten x x x x Resultatmål 2013 2014 2015 2016 Kvalitet på nett - Difis rangering - øke antall stjerner 4 5 5 6 Løse oppgaver på lavest nivå i tjenestetrappa 85 % 88 % 90 % 92 % Betaling med efaktura 35 % 50 % 65 % 80 % Gjennomføre brukerundersøkelser eksternt x x x x Gjennomføre brukerundersøkelser internt x x Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 66

Rammeområde 2 Oppvekst Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar PP-tjenesten i Sør-Fosen 2021 Knarrlagsund oppvekstsenter 2141/2/4/7/8 Fellestiltak Oppvekst 2101 Kvenvær oppvekstsenter 2151/2/4/7/8 Fillan skole 2111/2/4/5/8/9 Skoleskyss 2171 Fillan barnehage 2771/7/8 Leirskole 2172 Strand oppvekstsenter 2121/2/4/7/8 Skolesvømming 2173 Barman oppvekstsenter 2131/2/4/7/8 Hitra leirskole 2961 Formål Oppvekstkomiteen styrer rammeområde 2, som omfatter de prosjekter, enheter og ansvarsområder vi har nevnt ovenfor. Det er grunnskole med skolefritidsordning og barnehage som utgjør de store ressursområdene innenfor rammeområde 2. Målsetting gjennom lov Målsetting for de enkelte områder er nedfelt i lov, forskrifter og lære-/rammeplaner. Lovverket omfatter: Opplæringsloven Barnehageloven Kommuneplan De overordnede målene for kommunen er nedfelt i Strategisk plan for samfunns- utvikling, -Hitra kommunes samfunnsplan, vedtatt i kommunestyret den 29.08.2007. Kommunedelplan oppvekst Kommunestyret vedtok den 30.09.2010 kommunedelplanen Kvalitet i oppvekstsektoren. Planen ble rullert i oppvekstkomiteen i januar 2012. Planen legger målgrunnlaget for sektoren, og angir Satsingsområder for Oppvekstsektoren 2012 2015. Planen og målsettingene rulleres parallelt med budsjettprosessen. Rullert plan, med innarbeidede konsekvenser av budsjettprosessen, forutsettes lagt ut på høring før jul og skal vedtas i januar. Planverket er utdelt til kommunestyrets medlemmer, og ligger på kommunens nettsider www.hitra.kommune.no. Status Barnehage Brukerundersøkelser Det er ikke utarbeidet og gjennomført brukerundersøkelser innenfor barnehagesektoren de senere år. Rådmannen vil gjennomføre brukerundersøkelser i barnehagene høsten 2012. Faglig kvalitet Hitra kommunes barnehager oppleves å ha høy kvalitet, både når det gjelder innhold og omfang på tilbudet. For brukerne er det primært de kvantitative forholdene som har fokus. Dette gjelder blant annet åpningstid og tilgjengelighet. Barnehagenes kvalitetssatsinger kommer til utrykk i barnehagenes årsplaner, som utarbeides og vedtas av samarbeidsutvalgene til barnehagene hvert år. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 67

KOSTRA Barnehagene i Hitra kommune ga i 2011 tilbud til 90,4 % av alle barn i alderen 1-5 år. Dette er en økning på 0,9 % fra året før. Andelen er 0,8 % over landsgjennomsnittet og 9,6 % over Frøya kommune. Hitra bruker kr. 98 335,- pr. innbygger 1-5 år til barnehage. Dette er betydelig under landsgjennomsnittet som er på kr. 108 543,-. Kommunen ligger også under sammenlignbare kommuner (Kommunegruppe 2 kr. 102 165,-) Årsaken til at kommunen ligger lavere enn gjennomsnittet er at kommunen har fulle barnehager, og dermed relativt lave kostnader pr. barn. Dette vises også i kommunebarometeret Grunnskole Brukerundersøkelser Kommunen gjennomfører brukerundersøkelser gjennom elevundersøkelsen for elevene hvert skoleår. Undersøkelsen gjennomføres på våren og er knyttet til 7. og 10. trinn. Våren 2011 ga undersøkelsen følgende resultater (Kilde: www.udir.no): Ut fra undersøkelsen kan vi se at eleven på 7. trinn ligger på, og like under landsgjennomsnittet på de fleste parametrene, mens elevene på 10. trinn ligger over, og delvis på landsgjennomsnittet for nesten alle parametre. Faglig kvalitet Faglig kvalitet i skolen måles blant gjennom å sammenligne kommunene med det nasjonale snittet i nasjonale prøver og standpunktkarakterer og eksamen. Nasjonale prøver For 5. trinn har resultatene en periode ligget under landsgjennomsnittet. Vårens resultater i lesing (1,9) indikerer at vi ligger på samme nivå som i 2011, og en håper at trenden skal gi samme retning, eller kanskje en økning i engelsk og regning. Landsgjennomsnittet ligger på 2,0 i alle fag. For 8. trinn svinger resultatene noe. Engelsk har ligget noe under gjennomsnittet, mens resultatene i lesing og regning har ligget opp mot snittet, og av og til over. Resultatet i lesing høsten 2011 ligger opp mot snittet. Landsgjennomsnittet ligger på ca. 3,0 3,1 i alle fag. Resultater for avgangselevene Elevenes avgangsresultater (inkl. eksamen) oppsummeres i såkalte grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 68

Landsgjennomsnittet har de senere år variert fra 39,5 til 40,0 siste år. Hitras verdier er angitt i tabellen. Det er gledelig å melde at Hitra viser en stigende kurve i forhold til grunnskolepoengene. Siste års avgangselever scoret 40,5 poeng, som er 0,5 poeng over landsgjennomsnittet. Kommunen ligger over både Orkdal (38,5 poeng) og Trondheim (39,9 poeng), i tillegg til kommunene i tabellen. Tallmaterialet legges til grunn i flere kommunemålinger / barometre. KOSTRA Hitra brukte kr. 92 338,- pr elev til grunnskoleformål. Dette er over sammenlignbare kommuner (Kommunegruppe 2 kr. 85 846,-). Til sammenligning bruker Hemne kommune kr. 80 589,- og Frøya kommune kr. 71 478,-. Årsaken til avvikene i forhold til Frøya kommune kan ligge i at Hitra kommune har gjennomført store investeringer i skolebygg de senere år. Hemne kommune ligger lavere på elevkostnad fordi kommunen har en mer kostnadseffektiv organisering av grunnskolesektoren. Hitra brukte kr. 24 271,- pr elev til SFO. Dette er det samme som sammenlignbare kommuner (Kommunegruppe 2 kr. 24 270,-), men under landsgjennomsnittet (kr. 25 349,-). Sykefravær Sektoren har ca. 9,2 % sykefravær så langt pr. høsten 2012. Dette er en reduksjon fra i vår. Tiltak og fokus på nærværstiltak har hatt effekt. Sektoren ligger fortsatt over det kommunale målet på 7 %. Økonomiske rammevilkår Oppr. budsjett Budsjett Handlingsprogram RO 2 2012 2013 2014 2015 2016 Brutto driftsutgifter 80 547 86 810 87 700 89 800 91 900 Brutto driftsinntekter 14 697 15 431 16 200 16 900 17 400 Netto driftsutgift 65 850 71 379 71 500 72 900 74 500 Sektoren har et generelt tilpasningsbehov på ca. 1 Mkr. Denne tilpasningen skal gjennomføres som del av en helhetlig prosess sammen med kommunens øvrige rammeområder vinteren 2012 13. Barnehage Barnehagesektoren er forutsatt lagt på samme nivå som dagens driftsnivå. Det er totalt 12,5 avdelinger i drift også neste år. Rammen for barnehagesektoren gir følgende behov for tilpasninger kommende år: Foreldre som har søkt til barnehagene (unntatt Kvenvær) dvs de som ikke har rett på plass - vil få tilbud om plass i vår dersom andre barn slutter i barnehagen. Ut fra barnetallet forutsettes det at alle barn som har rett på plass får barnehageplass pr. 15.08.2013 (Hovedopptaket). Økte behov dekkes med en ny 4. avdeling ved Fillan barnehage fra 15.08.2013 og utløser 2 årsverk med 5 måneders virkning. Merkostnad for 2013 er kr. 450 000,-I tillegg må personell flyttes fra Barman OS. Nærmere vurdering ift behovene avklares inn mot revidert budsjett 2013. Grunnskole Grunnskolesektoren er korrigert for justeringer av elevtall. Dette innebærer at Fillan skole går fra 7 til 6 klasser på u-trinnet. Grunnskolene for øvrig har samme klassedeling som inneværende skoleår. Rammen for grunnskolene gir i tillegg følgende behov for tilpasninger kommende år: Redusert med en klasse på ungdomstrinnet fra 01.08.2012 i tråd med klassedelingstallet utgjør redusert antall stillinger med 1,66 ÅV Skolesvømminga er korrigert i tråd med omfanget som følge av kravene i læreplanen. Noe økt kostnad til skyss budsjettert i 2013. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 69

Videreføring av arbeidet med å flytte ressurser fra spesialundervisning til ordinær undervisning gjennom arbeid med tidlig innsats / tidligere tilpasset undervisning i tråd med intensjonene om at ressursinnsatsen i større grad skal skje på de lavere årstrinnene. Korreksjoner knyttet til assistentbruk knyttet hovedsakelig til mellom- og ungdomstrinn. Ressurser avstemt i forhold til reduserte behov gjesteelever. Økt antall elever med grunnskoleundervisning i andre kommuner (gjesteelever) gir økte utgifter. Bortfall av inntekter som følge av færre gjesteelever inneværende og kommende år. Skolefritidsordning og leksehjelp er videreført på samme nivå som i 2011. Utfordringer i perioden Flerspråklige barn og unge Sektoren opplever det som utfordrende å jobbe med stadig økende antall elever med flerspråklig bakgrunn. Innføringsgruppene er etablert med lokalisering til Fillan skole. Antallet flerspråklige elever er økende, og plassforholdene ved Fillan skole er begrensede. I tillegg er det svært utfordrende med grupper med relativt mange forskjellige språk. Kommunen burde i utgangspunktet brukt mer ressurser til dette formålet. I barnehagene er antallet flerspråklige barn sterkt økende. Pr. dato har vi over 16 % flerspråklige barn i våre barnehager. Det er barn med flerspråklig bakgrunn på venteliste for å få barnehageplass. Kommunene har høsten 2012 etablert språk- stimulerende tiltak overfor barn fra 3-5 år i barnehagene. Økt behov for plasser i barnehagene / plassmangel ved Fillan skole Fire av kommunens barnehager er pr. dato fulle. Det er kun ledig kapasitet ved Kvenvær oppvekstsenter. Regjeringen har signalisert at de vil avvikle kontantstøtten i løpet av en treårsperiode. Dette vil føre til ytterligere økt press på småbarnsavdelingene i barnehagene. I tillegg opplever kommunen tilflytting, særlig i forbindelse med arbeidsinnvandring. Ved Fillan skole er det fra høsten etablert brakkerigg med to klasserom. Denne er godkjent som midlertidige lokaler for 2 år. Godkjenningen kan forlenges med ytterligere 2 år ved behov. Skolen vil ha en klasse mindre på ungdomstrinnet fra august 2013. Dette løser noe av plassproblemene ved skolen, i tillegg til etablering av brakkeriggen. Barnehage- og skolebruksplan Etter vedtak i budsjettet for 2012 har rådmannen lagt fram Barnehage- og skolebruksplan. Planen har følgende konklusjon når det gjelder kapasitet: Rådmannen vil, på bakgrunn av utredningene, anbefale å foreta en trinnvis utbygging og renovering av Fillan barnehage i perioden 2013 2016 og eventuelt videre. En må fra år til år vurdere behovet for nye plasser, og utvide kapasitet deretter. Rådmannen vil videre anbefale at kommunen bygger ut Fillan skole slik at den dekker plassbehovet for 2 parallellers (to klasser på hvert årstrinn) mellomtrinn. Rådmannen anbefaler at behovet for lærerarbeidsplasser tilpasses skolens størrelse. Videre bør uteområdet rundt skolen gjennomgås med sikte på å finne den mest optimale løsningen på arealet i forhold til skolens behov. Kostnader knyttet til utbygging og renovering av Fillan barnehage og utbygging av Fillan skole er medtatt i rådmannens opplegg for investeringer i perioden 2013 2016. Ventelister i barnehagene Det er per i dag ventelister knyttet til barn som ønsker oppstart i barnehagen våren 2013. Dette er barn som har søkt etter hovedopptaket, og som ikke omfattes av rettigheten til å få plass i barnehagen. Det er mulig å avhjelpe denne situasjonen noe ved å utvide en avdeling ved Strand oppvekstsenter barnehage. Ingen av Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 70

avdelingene er per i dag utvidet. Kostnaden knyttet til tiltaket er beregnet til kr. 270 000,- for perioden 01.03. 01.08. Den nye avdelingen ved Fillan barnehage fra august 2013 og utløser 2 årsverk med 5 måneders virkning. Merkostnad for 2013 er kr. 450 000,-. I tillegg må personell flyttes fra Barman OS. Nærmere vurdering ift behovene avklares inn mot revidert budsjett 2013. Spesialundervisning og tilpasset opplæring Nasjonalt er det en sterk økning knyttet til behov for spesialundervisning. Nasjonalt ligger nivået på ca. 8,6 %. Hitra kommune har ligget over dette nasjonale snittet de senere årene, siste år 13,0 %. Det er en stadig økende andel av ressursene som går til spesielle, individuelle tiltak. Bemanningsrammene for grunnskolene har ligget på omtrent samme nivå de siste 10 år. Som nevnt tidligere jobbes det med å snu denne utviklingen Gjennom tidligere budsjettprosess ble de såkalte «tilpassagruppene» på ungdomstrinnet ved Fillan skole saldert til fordel for andre mer presserende tiltak. Dette var en ressursbruk som bidro til at man kunne etablere egne fleksible grupper i fagene norsk, matematikk og engelsk. Gruppene førte til at en kunne tilpasse undervisningen bedre for elever som hadde utfordringer i enkelte temaer / fag. På denne måten kunne en forebygge at spesialundervisning ble igangsatt. Som et bidrag i en overgangsperiode hadde det vært ønskelig at gruppene ble igjenopprettet. Gruppene har en årskostnad på ca. kr. 650 000,- pr. år / høstkostnad på ca. kr. 300 000,-. Kompetanse og rekruttering Kommunen har de senere år opplevd å ikke få tilstrekkelig antall søkere med godkjent kompetanse i grunnskolene. Hitra kommune hadde 21 % ufaglærte lærere høsten 2011 (Frøya kommune hele 30 %). På fylkesnivå var tilsvarende tall 12 %. I Hitra kommune er i tillegg ca. 40 % av lærerne over 50 år. Det bør arbeides videre mål for kompetanseendring innenfor sektoren som er utformet slik at de er målbare over tid (jf. kommunedelplan oppvekst). Det vil i tillegg bli arbeidet videre med å utvikle måleinstrument som kan fange opp endringer i kompetanse på en god måte. Behov og utviklingstrekk Grunnskole Nasjonale trekk satsningsområder Styrking av klasseledelse, gjeninnføring av valgfag og tiltak for å unngå frafall i videregående opplæring er de mest sentrale satsingsområdene kommende år. Valgfag på ungdomstrinnet vil bli faset inn over tre år, slik at årets 8. trinn er det første kullet som igjen får valgfag i skolen. Lokale vurderinger og behov De lokale føringene følger i stor grad de sentrale føringene. De siste års fokus på å endre vurderingspraksis er fortsatt under arbeid. Det vil fortsatt ta noe tid å endre måten å tenke vurdering på. Arbeidet skal derfor fortsatt gis fokus i planleggingsdagene inneværende skoleår. Skolene jobber med å dreie ressursbruken innenfor det spesialpedagogiske feltet over mot tidlig innsats og tilpasset opplæring. De senere års økning av ressursbruk til spesialundervisning må snus og ressursene må settes inn på et tidligere tidspunkt i læringsløpet. Dette vil kreve en kulturendring i opplæringssystemet, en prosess som allerede er igangsatt lokalt, sammen med PP-tjenesten om nabokommunene Frøya og Snillfjord. De siste to år er omfanget av spesialundervisning stagnert. Antall elever med spesialundervisning ligger på 13 % også inneværende år, som siste skoleår. Målet er å dreie ressursbruken over fra spesialundervisning og over til tilpasset opplæring / tidlig innsats. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 71

Skoleverket har de senere år arbeidet med å dreie undervisningen over mot mer bruk av alternative læringsarenaer. Arbeidet med å endre vurderingspraksis gir mer rom for å videreutvikle arbeidet knyttet til undervisning på alternative læringsarenaer. Kompetanseutvikling Siste to år har kommunen gjennomført etterutdanning inn mot vurdering. Staten har laget en ny forskrift; Vurdering for læring. Alle lærere har deltatt på tre planleggingsdag med tilhørende arbeid mellom samlingene. I tillegg er det gjennomført 4 5 skoleledersamlinger. Fra i høst har skolene på Hitra og Frøya startet et samarbeidsprosjekt som skal munne ut i felles lokale læreplaner for Hitra og Frøya kommuner. Dette arbeidet har kommet godt i gang, og skal sluttføres våren 2013. I tråd med statens signaler legger Hitra kommune, i samarbeid med nabokommunene gjennom Orkdal/Øyregionen, opp til en satsing innenfor klasseledelse og læringsmiljø. Kommunene vurderer blant annet den såkalte LP-modellen, et program som Hemne kommunen har hatt gode erfaringer med. I tråd med statens strategi om kompetanseutvikling deltar Hitra kommune med tre ledere på kompetansegivende lederutdanning. To av disse har startet siste del utdanningsløpet inn mot mastergrad (Hovedfagsgrad). I tillegg her kommunen to studenter blant lærerne, i matematikk og rådgiving. Kommunen legger opp til å videreføre denne satsingen i 2013 med to studenter våren 2013. Barnehage Sentrale satsninger innen barnehagesektoren De sentrale føringene for barnehagesektoren har de senere år vært knyttet til innfasing av rammeplanen som ble vedtatt i 2006. Planens 7 fagområder har hatt fokus i så måte. Lokale vurderinger og behov Våren 2010 ble det vedtatt at barnehagene på Hitra skal ha en friluftsprofil. Følgende vedtak ble fattet i kommunestyret den 03.03.2011: Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, og konkrete opplegg skal etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Barnehagene har, i tråd med vedtaket, arbeidet med å tilpasse egne områder for bruk til formålet. Det er i tillegg gjennomført kompetanseheving knyttet til friluftsformålet. Barman oppvekstsenter åpnet sist sommer sin gapahuk på Barman. Fillan barnehages midler har gått inn i prosjektet med nærmiljøanlegget i Aurn. Knarrlagsund og Strand oppvekstsenter har allerede gapahuker i sitt nærmiljø. Barnehagene vil fortsette med å utvikle friluftspedagogikken i barnehagen. Kompetanseutvikling Det gjennomføres kompetanseutvikling for styrere og pedagogiske ledere gjennom etablerte nettverk i regi av Orkdal / Øyregionen. Tiltaket finansieres av statlige midler. Dette videreføres også i 2012. Kommunen har i tillegg deltagere på lederopplæring og på kompetansegivende kurs for assistenter (KOMPASS) i regi av Dronning Maund Minnes høgskole. Barnetallprognoser Barnetallsutviklingen er det mest sentrale styringsredskapet kommunen har innenfor barnehage, grunnskole og SFO. Denne danner hovedsakelig grunnlag for beregning av plasser i barnehager og SFO. I tillegg danner elevtallsutviklingen i grunnskolen grunnlaget for antall klasser, og dermed antall stillinger i skolen. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 72

Barnetallsutvikling kretsvist Krets / År Fillan Strand Barman Knarrlagsund Helsøysund SUM KRETSENE TRINN 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012* 16 21 17 18 17 17 23 18 14 17 12 19 21 7 11 10 20 13 13 11 14 7 11 14 10 8 11 9 6 9 15 5 16 15 16 17 16 16 10 9 10 14 11 9 8 7 7 5 13 4 7 4 13 5 9 9 8 10 4 9 5 10 9 0 1 2 4 1 2 1 0 1 2 3 0 2 1 3 1 0 66 55 57 51 62 46 53 51 44 52 38 48 41 36 43 20 8. - 10. klasse 1. - 7. klasse Barnehage 0-6 år Totalt sett er barnetallet i Hitra kommune synkende. Sammenligningen mellom fødte pr. år (oransje linje) og bosatte pr. dato (blå linje) indikerer at til- og fraflytting påvirker tallet i positiv retning. Ser man på tallene knyttet til aldersgruppe ser vi at det er betydelig avvik mellom født og bosatte i aldersgruppen som i dag går på ungdomstrinnet. Det samme er tilfellet for barn i barneskolen, mens det for de yngste barna flater ut. Barnehagene Kommunen har 5 barnehager med til sammen 11,5 avdelinger. Det er i dag totalt 211 barn (219 barn i 2010) i alders-gruppa 1-5 år. Det er høsten 2011 totalt 195 barn i kommunens barnehager. Antall barn i barnehagene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2012 52 40 55 42 7 192 Høst 2011 56 43 54 36 7 196 Andel barn med barnehageplass har vært stabil på i underkant av 90 % de siste 4 år. Alle barn som har behov for barnehageplass får tilbud om plass ved hovedopptaket. Kommunen dekker således kravet i lov om barnehager om plass til alle fra 1 år og oppover som ønsker dette. Grunnskolen Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 73

Antall barn i grunnskolene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2012 355 75 43 58 6 537 Høst 2011 363 78 46 51 10 548 Det er 537 elever i grunnskolene på Hitra ved siste telling, 1. oktober 2012. Det er en nedgang på 11 elever netto fra i fjor. Kommunen opplever positiv tilflytting av barn i grunnskolealder. Skulle man basert seg på at en ikke hadde hatt netto tilflytting ville elevtallet i dag vært 485, og ikke 537 som er dagens faktiske elevtall. Knarrlagsund oppvekstsenter Framskriving Middels nasjonal vekst Linjefarge indikerer Elevtallsberegning pr. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Dersom man sammenligner de forutgående års analyse (framskriving) av elevtallet så gir dette et bilde på tilflyttingen i kommunen. Under sammenlignes analysene fra 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 med årets analyse (2012). Siden 2007-analysen har årets elevkull vokst, grunnet netto tilflytting, fra 488 elever via 548 elever i 2011 til 537 elever i 2012. Dette er en økning på 49 elever, dvs. 10 %. Rådmannen har lagt middels nasjonal vekst (MMMM) til grunn for framskrivingene i planverket. Dette er indikert med rød stiplet linje. Ut fra framskrivingene over kan man fastslå at elevtallet vil gå litt ned de kommende år. I et mer langsiktig perspektiv vil elevtallet være på 2011-nivå på midten av 2020-tallet (Se Barnehage- og skolebruksplan). Skolefritidsordning I tilknytning til grunnskolene driver kommunene skolefritidsordning (SFO). Ordningen er hjemlet i opplæringsloven. Det er 83 barn som bruker tilbudet om skolefritids-ordning, noe som gir en andel på 41,5 %. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 74

Antall barn i skolefritidsordningene (SFO) År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2012 20 12 31 19 1 83 Høst 2011 18 18 31 11 0 78 Leksehjelp Det ble siste år innført leksehjelpordning for alle elever på 1.-4. trinn. Ordningen er hjemlet i opplæringsloven og er frivillig. Det er 88 barn som bruker tilbudet om skolefritidsordning, noe som gir en andel på 44 %, en økning på 8 % fra i fjor. Antall barn med leksehjelp År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2012 20 11 28 23 6 88 Høst 2011 13 15 29 13 0 70 Tiltak og utviklingsmål Kommunedelplan oppvekst ble vedtatt i kommunestyret i september 2010. Rulleres hvert år med korrigerte mål etter ressursdisponering i budsjettet, siste gang av Oppvekstkomiteen i januar 2012. Planen har forskriftstatus og skal således legges ut på høring. Planen ferdigstilles i desember, med politisk behandling i januar. Tiltak og utviklingsmål formulert i fortsettelsen må innarbeides i kommune-delplanen i prosessene angitt over. Mål og tiltak vil måtte kunne korrigeres noe som del av denne prosessen. Planen har beskrevet 9 mål for oppvekstsektoren i planperioden. Prioriteringene i budsjettet gir i grove trekk rom for gjennomføring av følgende utviklingsmål / tiltak kommende år: Felles mål for sektoren samlet Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. (Strategien gjelder også for de andre sektorene i kommunen) Kommunen som arbeidsgiver skal arbeide aktivt inn mot ungdoms- og videregående skole, lokalt på Hitra og Frøya, for å informere om mulige jobbtilbud. X X - Deltakelse på den regionale utdanningsmessa X - Informasjonsmøter på Frøya- og Hitra videregående skole X Registrere ungdommer (gjennom blant annet samarbeid med de videregående skolene og sosiale medier) som tar høgskoleutdanning (Gjelder all høyere utdanning). Det skal gjennomføres egne informasjonsmøter med stands på høgskolene i Midt-Norge (HiNT HiST DMMH NTNU UiT). Det skal utvikles en folder med PowerPoint presentasjon som kan benyttes i møte med ungdommer/høgskoler. Kommunen fortsetter å være praksiskommune for høgskolestudier (blant annet lærerutdanning). Praksisstudenter blir kjent med regionen, og skal i denne sammenheng motiveres til å søke stilling her. Ordningen med «Kysttrainee» skal tas i bruk med minst 2 nye deltakere. Informasjonsbrev til ungdommer gjennom sosiale media for å informere løpende om mulig jobbtilbud i kommunen. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 75 X X X X X X X

Oppdatere kommunens internett på hva Hitra har å tilby unge som er i etableringsfasen/ jobbsøkere. Vurdere å bruke sosiale medier (Facebook / Twitter eller lignende) i arbeidet. Utarbeide ulike ordninger for markedsføring av kommunen og regionen som framtidig arbeidsgiver. X X Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med egen plan. Nettverksgruppe mellom barnehager og PPT videreføres i 2013. X X Arbeid med grunnleggende ferdigheter knyttet til begrepsdannelse som utgangspunkt for begynneropplæring i lesing, skriving og regning gjennom ytterligere spredning og implementering av erfaringene fra prosjektet Rom for lesing gir rom for læring Begrepsplanen skal være tatt i bruk som ordinært verktøy ved alle enheter innen sommeren 2013. Resultatene fra kartleggingsprøver (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedrings-punkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (februar hvert år). X X X PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. X X Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Enhetene skal videreføre bruken av naturen og lokale bedrifter / organisasjoner i nærmiljøet som lærings- og opplevelsesarenaer, og konkrete opplegg skal etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle og beskrive minst 2 nye konkrete opplegg med tilhørende aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Lokaliteter for utviklet friluftsprofil i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Enhetene skal etablere minst en ny partnerskapsavtale med en lokal aktør (Bedrift, organisasjon eller lignende) hvert halvår X X X X X X Brukernes opplevelse av barnehagens indre kvalitet skal analyseres og resultatene skal innarbeides som en del av grunnlaget for videre arbeid med kvalitetsmål for sektoren. Brukerundersøkelse for å kartlegge kvaliteten i barnehagen, gjennomført høsten 2012, skal analyseres og resultatene skal legges fram for oppvekstkomiteen. Resultatene fra kartleggingsprøver, elevundersøkelsen (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (februar hvert år). X X X Sektoren skal ha ansatte med formell Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærer-utdanning (2011: 92,3 %) skal økes til 95 %. X De ansatte i SFO skal ha et eget kompetanseutviklingsprogram som del av X Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 76

kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. sektorens totale program for kompetanseutvikling. På en av planleggingsdagene skal SFO-ansatte ha et opplegg tilpasset SFO Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (2011: 79,3 %) skal økes til 87,5 % i 2013, 90 % i 2014 og 95 % i 2015. Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging for ansatte i grunnskolene for å skaffe oversikt over detaljert kompetansebehov (fag) på kort og lang sikt. Grunnskolene skal høsten 2013 inngå i et målrettet kompetanseutviklingsprogram (LP-modellen) med mål å styrke lærerens kompetanse i klasseledelse. PP-tjenesten skal delta aktivt i programmene knyttet til klasseledelse og læringsmiljø i grunnskolene Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak og metoder, opplegg, skal ferdigstilles og gjøres tilgjengelige for alle gjennom en regional nettløsning. X X X X X X X Arbeidet med å styrke kompetansen til de ansatte i PP-tjenesten skal videreføres i 2013. Andelen av ansatte med mastergrad i pedagogikk / spesialpedagogikk skal på sikt økes opp mot, og helst over landsgjennomsnittet (Ca. 60 %). X Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen. Ansatte i skole og barnehage som ikke har gjennomført skolering innen- for programmet Det er ditt valg skal gjennomføre dette i løpet av 2013. Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen av 2013, utvikle og gjennomføre eget opplegg knyttet til digital mobbing. Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av ny koordinator og en ny informatør. Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten 2013. Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten 2015. Frigjorte ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing. Rådmannen skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på 1.-2. trinn. PP-tjenesten skal ytterligere prioritere deltakelse i systemarbeid innenfor områdene tilpasset opplæring og spesialundervisning. PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. X X X X X X X X X X X X X X Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 77

Rammeområde 3 Helse og omsorg Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar Helse, familie og rehabilitering Pleie og omsorg Helse- og rehabilitering 3101 Adm. Pleie/omsorg 3808 Familiens hus 3102 Merkantile tjenester 3712 Helsesøstertjeneste 3111 Helsetunet - Bomiljø 1 og 2 3806 Miljørettet helsevern/fysak 3141 Helsetunet - Bomiljø 3 3807 Legetjeneste/Legevakt 3211/3212 Hjembaserte tjenester 3801 Fysioterapitjeneste 3221 Hjemmetjenester funksjonshemmede 3805 Flyktningetjeneste 3513 Vikartjeneste 3809 Kommunalt edruskapsarbeid 3551 Aktivitetstilbud 38010 Opplæring - ReHabilitering 3841/3842 Avlastning/omsorgslønn m.v. 3812 Interkommunalt samarbeid NAV Livsstil og folkehelse 3232 Økonomsik sosialhjelp 3551 Jordmortjeneste 3251 Barneverntjeneste 3602/3612/3622 NAV 3511 Kvalifiseringsstønad 3512 Økonomisk sosial stønad 3541 Helsetunet - korttidsavdelingen 3711 Interkommunalt forvaltningskontor 3717 Psykisk helsevern 3844 Formål Målsettinger for tjenesteområdet gjennom lov: - Lov om kommunale helse og sosialtjenester - Lov om folkehelse - Pasientrettighetsloven - Helsepersonelloven - Lov om spesialisthelsetjeneste - Diverse annet lovverk og forskrifter Følgende er lagt til grunn som bærende strategier for utforming av kvalitativt gode helse og omsorgstjenester i planperioden, herunder driftsbudsjett for 2013, både for utvikling av basistjenester i Hitra kommune og utvikling av tjenestetilbud til brukerne / innbyggerne gjennom interkommunalt samarbeid i SiO og Samhandlingsenheten i Øyregionen: 1) Tjenestetilbud tilpasset framtidige behov 2) Folkehelse - og frivilligstrategi 3) Kompetansebygging og innovasjon 4) Bærekraftig ressursutvikling Kommunedelplaner for helse og omsorg og prioriteringer knytta til samhandlingsreformen: 1) Hitra kommunestyre vedtok juni 2010 Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester 2011 2018, som er retningsgivende for de videre arbeider med kvalitet og innhold i kommunens pleie og omsorgstjenester. I tråd med prioriteringer i plan ligger det i budsjett 2013 en styrkning på ca 0,5 årsverk, med tilsvarende reduksjon i institusjonsressursen. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 78

2) Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble iverksatt fra 1. januar 2012. Dette første året har gitt kommunen erfaringer i hvordan samarbeidet med helseforetaket fungerer i praksis, når det gjelder utskrivningsklare pasienter, helhetlige pasientforløp og medfinansiering for alle innleggelser og konsultasjoner i sykehus. Pasienter utskrives tidligere og med til dels kompleks oppfølging lokalt. Helse- og omsorgstjenesten skal følge opp pasienter med kroniske lidelser på en slik måte at innleggelser i sykehus kan reduseres. Folkehelseloven pålegger kommunene å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og sette mål og foreslå tiltak for folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet må innarbeides i kommunens planverk for alle sektorer. Samhandlingsreformen har også som mål at ressursene må dreies mot forebygging og helsefremming i stedet for behandling og reparasjon. Hensikten med en slik snuoperasjon er at vi holder oss lenger friske og aktive en friskere befolkning- og dermed en mere økonomisk bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Hitra kommune vil i tiden framover fokusere mellom annet på følgende for å nå mål for samhandlingsreformen for kommunens innbyggere: a) Samarbeid med frivilligheten b) Satsing på kompetanse i tjenestene c) Innovasjon og velferdsteknologi Det er forutsatt gradvis oppbygging av fagpersonell i interkommunalt livsstil og folkehelsenter i 2013. På starten av året inngår FRISK veileder og FRISKLIVS medarbeider som opprinnelig er tilsatt i Frøya kommune. Leder er tenkt på plass 1. juli og medisinsk faglig ressurs i løpet av 2013. 3) Interkommunalt samarbeid SiO og Samhandlingsenheten i Øyregionen Det interkommunale samarbeidet innenfor helse- og omsorgsområdet i Hitra og Frøya iverksettes fra 1. januar 2013. Det gjenstår fortsatt mye prosessarbeid for å smelte sammen to kulturer, men viljen og troen på at en på denne måten kan gi befolkningen bedre og mere robuste tjenester har et hovedfokus. Formalisering av samarbeidet i en vertskommunemodell med politisk nemd forplikter kommunene både politisk og administrativt. I tillegg til lokale basistjenester innenfor helse- og omsorgsområdet skal vi samarbeide med Frøya på tjenesteområder som; forvaltningskontor, psykisk helse/rus, barnevern, kompetanseutvikling, folkehelse og tiltak innenfor friskliv, trening og læring- og mestring, og med 12 kommuner i Orkdalsregion om; legevakt, kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser og kreftkoordinator. Gjennom disse samarbeidene blir vi i større grad i stand til å yte helse- og omsorgstjenester der folk bor. Leder av forvaltningskontor tiltrer 1. januar, saksbehandlere ca 1. april, samme tidspunkt er satt for interkommunal IKT / støtte ressurs på foreløpig 1,4 årsverk. På områdene psykisk helse og rus er det planlagt aktivitet på linje med 2012, dvs. 3 årsverk fra hver av kommunene innenfor psykisk helse og ca ett årsverk på hver kommune innenfor rus. Konkret er disse stillingene knytta til Varden gårdsprosjekt på Frøya. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 79

Status Kvalitet i den kommunale tjenesteproduksjonen Kommunal Rapport har siste årene utgitt en vurdering av kvalitet i den kommunale tjenesteproduksjon som synes godt tilpasset målsettingene for de kommunale helse og omsorgstjenestene som følger av ny oppgavedeling mellom stat og kommuner (samhandlingsreformen). Det tas derfor med en del tall for de ulike delområdene. I tabellene er brukt tall for karakter fra 6 som best til 1 som svakest, plassering viser til kommunens plass blant alle norske kommuner. BARNEVERN Hitra kommune er rangert som nummer 86 av alle norske kommuner. Hitra kommune skårer i hovedsak bra på kvalitetsvurderingen av barneverntjenesten i den interkommunale barne - og familietjenesten i Frøya og Hitra kommuner. Det er viktig å sikre full stabil bemanning slik at kommunen kan foreta pålagte undersøkelser i mottatte meldingssaker. SOSIALHJELP Hitra kommuner er rangert som nummer 27 av alle norske kommuner. Hitra kommune vil i 2013 søke videreføre det gode sosialfaglige arbeidet i NAV. Konkret resultatmål for tjenesteområdet: Brutto driftsutgifter pr sosialhjelpsmottaker minst 25 % lavere enn landssnitt. PLEIE OG OMSORGSTJENESTENE Pleie og omsorgstjeneste er rangert som nummer 54 av alle norske kommuner. Skala 1 6, der 6 er best Hitra kommune har i 2012 svakest skår på andel årsverk med fagutdanning og tid med lege og fysioterapeut per uke per beboer i sykehjem. Lege og fysioterapiressurs er økt i inneværende budsjettperiode. Kompetanseutvikling vil være ett av fokusområdene i 2013, jfr egen strategisk plan for kompetanse i helse og omsorgstjenesten i Hitra kommune. HELSETJENESTEN Helsetjenesten er rangert som nummer 226 av alle norske kommuner. Ny stilling som kommunelege, med foreslått 40 % ressurs på kommuneoppgaver og Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 80

60 % privatpraksis som fastlege vil kunne gi kommunen en bedre skår på framtidige kvalitetsvurderinger. Ut over dette er det langsiktig og målretta forebyggende og helsefremmende arbeid som i hovedsak vil kunne gi kommunen en bedre skår på helseområdet. KOSTRA KOSTRA tall brukes i stadig større grad for å sammenligne innhold (kvalitet og ressursbruk) i de ulike kommunale tjenestetilbudene. For helse og omsorg gir dette, medtatt IPLOS tall, grunnlag for sammenligning mellom Hitra kommune, sammenlignbare kommuner, Hitra sin kommunegruppe og landet totalt sett. Hitra Hitra Hitra Hitra Hitra Frøya Hemne Midtre Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gauldal k.gr. 02 Sør-Tr.l u/ Oslo KOSTRA 2007 2008 2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2011 Kommunehelse Netto dr.utg.i pst.tot.nto.dr.utg. 4,2 % 3,7 % 6,3 % 6,9 % 6,7 % 5,8 % 4,7 % 3,2 5,1 % 4,8 % 4,3 % Netto dr.utg. pr. innbygger 1 690 1 550 2 570 2 815 3 073 2 439 2 345 1 574 2 623 2 053 1 962 Lønn komm.helse i pst. tot. lønnutg. 5,0 % 4,8 % 5,1 % 5,2 % 5,9 % 4,4 % 3,1 % 2,9 % 4,7 % 4,2 % 3,7 % Nto dr.utg.foreb.helsest./sk.h.tj. 0-5 4 451 6 312 11 157 8 756 9 330 6 142 7 245 6 987 6 003 Pleie og omsorg Netto dr.utg. i pst.tot. netto dr.utgifter 36,7 % 39,9 % 39,2 % 37,7 % 30,5 % 31,8 % 28,9 % 36,4 % 33,0 % 28,9 % 31,1 % Lønn pleie/omsorg pst.total.lønnsutg. 37,5 % 37,4 % 35,6 % 37,3 % 36,0 % 40,7 % 31,5 % 43,0 % 38,0 % 33,7 % 36,9 % Netto dr.utgift pr. innbygg. 14 752 16 691 16 102 15 447 13 933 14 879 14 284 17 750 16 870 12 487 14 223 Korr. brt. dr.utg. pr. bruker 0 0 289 443 349 427 335 395 1 475 351 219 889 261 865 285 714 316 756 329 154 Netto dr.utg. pr. innbygg. 80 år og over 262 737 303 443 305 933 300 619 271 204 232 100 277 843 302 543 319 926 296 483 312 683 Netto dr.utg. pr. innbygg. 67 år og over 88 213 102 801 99 606 97 439 87 062 92 733 85 038 110 769 105 120 98 529 104 986 Mottakere pr. årsverk i hjemmetj. 0,00 0,00 0,50 0,57 0,53 2,34 0,33 0,28 0,43 0,44 0,48 Gj.sn.ant.timer/uke brukere utenfor inst. 0,0 0,0 9,7 12,2 10,9 3,5 3,5 5,2 6,3 7,5 7,4 Institusjon Korr. bto.dr.utg.pr. institusjonsplass 0 0 531 722 787 829 825 095 686 158 961 629 833 171 818 617 863 195 875 221 Plasser i inst.pst. mott. p/o-tjenester 19,6 21,3 23,1 19,4 18,8 100,0 11,8 16,8 19,0 20,2 18,0 Andel innbygg. 67 + i inst. 4,8 4,5 4,4 0,0 3,1 6,9 7,0 6,9 5,8 Andel innbygg. 80 år + inst. 86,8 77,5 77,7 0,0 75,9 82,9 78,0 71,4 72,0 Sosialtjeneste Netto dr.utg. i pst. tot. nto.dr.utg. 1,5 % 1,9 % 1,5 % 0,6 % -0,6 % 1,5 % 1,9 % 2,3 % 1,9 % 3,6 % 3,4 % Netto dr.utg. sos.tj. pr. innbygger 747 805 606 256-290 708 923 1 139 986 1 568 1 577 Lønn sosialtj. pst. av tot. lønnsutg. 0,0 % 1,1 % 2,0 % 2,6 % 2,9 % 1,6 % 2,5 % 2,6 % 2,1 % 3,7 % 3,4 % Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker 14 326 17 470 23 760 24 604 23 812 21 037 23 270 36 956 23 644 27 136 27 239 Andel sos.hj.mott. I forhold til innbygg. 2,0 2,0 2,3 2,2 2,5 2,5 2,4 1,9 2,3 2,2 2,4 Brutto driftsutgifter pr. sos.hj.mott. 44 568 36 408 59 290 51 135 48 491 48 157 55 030 73 746 56 830 84 640 76 712 Barnevern Netto dr.utg. pr. innbygger 1 086 1 394 1 266 1 709 1 504 1 548 1 542 1 372 1 442 1 438 1 412 Brutto driftsutgifter pr. barn 34 311 36 408 34 261 34 115 24 394 65 322 35 382 25 885 43 043 36 974 36 541 Nto. dr.utg. pr.barn i barnevernet - totalt 0 0 0 121 557 93 211 114 661 63 824 69 172 85 263 111 007 90 194 Andel barn barnev.tiltak innb.0-17år 3,7 3,2 4,5 4,5 5,4 3,8 9,6 8,3 5,5 4,2 4,7 KOSTRA tallene viser at Hitra kommune i 2011 brukte mindre ressurser på pleie og omsorgstjenester en landssnittet målt i netto driftsutgift pr innbyggere, ressursinnsats målt pr innbygger 80 + er på 87% av landsnittet. Kommunen har en høy andel av sykehjemsplasser avsatt til tidsavgrenset opphold, dette er en styrke både opp mot effektiv ressursbruk, kvalitet og innhold i tjenestene og opp mot utfordringene samhandlingsreformen gir for de lokale helse og omsorgstjenestene. Hitra kommune har en relativt høy andel brukere med omfattende bistandsbehov. Dette er i stor grad knytta til økningen i antall yngre ressurskrevende brukere, og vil utfordre kommunen i årene framover både på kvalitet og omfang av tjenester. Det er et behov for å styrke andelen ansatte med høgskoleutdanning i den kommunale pleie og omsorgstjenesten, dette forsterkes av samhandlingsreformen og den økte andelen innbyggere med omfattende bistandsbehov. Prioriterte områder i 2013 er hjemmetjenestene og demensomsorgen. Hvis en ser KOSTRA tallene over opp mot kvalitetsvurderingene i Kommunebarometeret, synes det som det må jobbes med å få mer effekt av hver ressurskrone innenfor helsetjenestene. De områdene som kommunen kan påvirke aktivt er hovedsakelig knytta til forebyggende og helsefremmende arbeid. Oppstart av tjenestetilbud i interkommunalt livsstil og folkehelsesenter blir viktig i denne sammenhengen. Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 81

I 2006 konkluderte både fagavdelingene og Hitra kommunestyre med at ressursbruken innenfor pleie og omsorgstjenestene måtte tilpasses et langsiktig bærekraftig nivå. Utviklingen i ressursbruk innafor pleie og omsorg har vært slik fra året rapporten ble utarbeidet fram til siste avlagte regnskap for driftsåret 2011, medtatt utviklingen for utvalgte SiO kommuner for samme periode: Forutsatt tilpasning i netto ressursbruk til pleie og omsorgstjenestene i Hitra kommune synes nå fullt ut gjennomført i tråd med forutsetningene i omstillingsvedtak i 2006 og 2008. Fremtidig befolkningsutvikling alternativ middels framtidig vekst For den eldre del av befolkningen viser disse framskrivningene den største økningen i aldersgruppen 67-79. Det må hovedsakelig legges til grunn at dette vil være friske eldre som kanskje ikke trenger pleietilbud, men som kan ha behov og nytte av kommunale og private aktivitetstilbud. Erfaringsmessig er gode og tidlige aktivitetstilbud med å forebygge ensomhet og med dette behov for pleietjenester, slik som hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Tidligere vedtatte strategi med fokus mot kvalitativt gode hjemmetjenester, aktivitet og sosiale tjenester, muligheter for korttidsopphold med aktiv behandling og tilbakeføring til egen bolig står fast for planperioden 2013 2016. Ut fra framskriving av antall innbyggere + 80 år, vil økt behov for boliger med heldøgns omsorg øke fra ca. år 2025 og fram mot år 2030. Det er grunn til å forvente at framtidig økt behov kan være knytta opp mot demenssykdom. Sykefravær Sykefraværet på helse og omsorg er høyt både på nasjonalt og kommunalt nivå, hhv 11 % på nasjonalt nivå og 12,4 % i Hitra kommune i 2011. Rammeområdet har som målsetting å oppnå et legemeldt sykefravær innenfor pleie og omsorg på 9 % eller lavere i 2013. Økonomiske rammevilkår Oppr. budsjett Budsjett Handlingsprogram RO 3 2012 2013 2014 2015 2016 Brutto driftsutgifter 119 786 131 616 133 686 136 386 138 687 Brutto driftsinntekter 34 778 42 030 42 900 43 800 44 600 Netto driftsutgift 85 008 89 586 90 786 92 586 94 087 Hitra kommune Årsbudsjett 2013 / Handlingsprogram 2013-2016 Side 82