Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Like dokumenter
Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Rapport. Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. Resultater fra et Transnovaprosjekt. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 55/2015

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Revidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer

Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Nye mål for sykkelandel i byer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Kvantifisering i transportmodeller - KIT

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.

Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Rapport. Transportstandard for sykkel. Vurdering av ulike faktorer. Hilde Solli, Tormod Wergeland Haug, Olav Kåre Malmin Ingunn O.

Rapport. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder. Klimaeffektiv kollektivsatsing. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 46/2014

BEDRE BY Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer Guro Berge KORT OM PROGRAMMET PROGRAMOMRÅDER

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Intro om ATP-modellen

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Rapport. Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn. RVU dybdeanalyser

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan Utgave: 1 Dato:

Notat. Markedspotensialet for Vannbuss i Stavanger. Katrine Kjørstad Ingunn O Ellis Harald Høyem 135/2019

Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Hvordan planlegge for morgendagens kollektivtrafikanter. Katrine Kjørstad Jubileumskonferansen

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Planera för framtidens cyklister. Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Rapport. Transportstandard for kollektivtransport. Kategorisering av transportstandard for kollektivtransport

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning?

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hva sier reisevanene oss?

Omfang av gåing til holdeplass

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser. Frokostseminar 22.mai 2019

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET NOVEMBER SAMMENDRAG

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Roar Skotvoll, Sykkelbyprosjektet

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Rapport. Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Dokumentasjonsrapport. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 54/2015

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Guro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk

Notat. Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Revidert Oslopakke 3. Ingunn Opheim Ellis Hilde Solli 122/2017

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Nye teknologiske trender og betydning for mobilitet. Bård Norheim Urbanet Analyse

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo

Metoder for å beregne effekter av sykkeltiltak. - Resultater fra en litteraturstudie. Agenda-seminar 13. februar 2015

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven

Fordelingsvirkninger av å finansiere vegutbygging over skatteseddelen. Frokostseminar Urbanet Analyse 22.mai 2019

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april Erfaring fra Bybanen i Bergen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Planlegging for gåing og sykling

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

RAPPORT 175 FORPROSJEKT OM INFLUENSOMRÅDER TIL KOLLEKTIVTRANSPORTENS INNFARTSPARKERINGER.

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Transkript:

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

Foreløpige funn og faglige utfordringer TRANSPORTSTANDARD FOR SYKKEL

Transportstandard for sykkel Problemstillinger og status Hvilke faktorer påvirker attraktiviteten og reisehyppigheten til sykkelreiser mest? Hvilke faktorer egner seg til å kategorisere på grunnkretsnivå? Eksisterer det gode nok data? Hva skal til for å skaffe dem? Hvordan er potensialet for implementering i RTM? Kort/lang sikt? Kompleksitet? Hvordan kan de brukes til å estimere soneinterne reiser?

Inndeling av faktorer STRUKTURELLE FAKTORER DEMOGRAFISKE/SOSIOKULTUR NATURGITTE ELLE Kjønn, alder Topografi Utdanning, inntekt, sosial Geografi bakgrunn Klima, vær Kultur/tradisjon BYSTRUKTURELLE Bystruktur, areal Befolkningsstørrelse, befolkningstetthet Lokalisering av målpunkt Kilde: UA-rapport 55/2015: Målrettede sykkeltiltak i fire byområder

Faktorer VIRKEMIDLER FOR SYKKEL Infrastrukturtiltak (gang- og sykkelveger, sykkelfelt og andre infrastrukturtiltak) Parkering, samt andre fasiliteter Mobilitetsplanlegging (Mobility Management) virkemiddelbruk eller kampanjer som stimulerer til å sykle (f.eks.: «Sykle til jobben»-kampanjen) TRANSPORTRELATERETE FAKTORER EGENSKAPER VED KOLLEKTIVTILBUDET Frekvens Reisetid Tilgjengelighet/ influensområde Pris Opplevelse av attraktivitet (trengsel, sitteplass mv.) Kilde: UA-rapport 55/2015: Målrettede sykkeltiltak i fire byområder TILRETTELEGGING FOR BIL Vegkapasitet, ÅDT Framkommelighet, kø Parkeringsmuligheter (pris) Bompenger Bensinpriser

Individuelle faktorer Indikatorer: Del av RTM: Grunnkretsspesifikk: Vesentlighet Individuelle kjennetegn Kjønn, alder, utdanningsnivå, inntekt og tilgang på bil Ja Ja Type sykkel Type sykkel Ja Helse Reduserte helsekostnader for nye gående og syklende. Kr/km (U)trygghet Opplevd trygghet.. For kryss og som ferdsel langs veg Sykkelkultur Om sykling blir ansett som normalt eller spesielt. Potensielt

Naturgitte faktorer Indikatorer: Del av RTM: Grunnkretsspesifikk: Vesentlighet Topografi Stigningsforhold. I utgangspunktet ikke Årstid Måned Vær Temperatur og nedbør

Bystrukturelle faktorer Bystruktur/ tilgjengelighet Indikatorer: Del av RTM: Grunnkretsspesifikk: Vesentlighet a) Gatenett, hvor lett Ja ulike aktiviteter nås fra et målpunkt («nett» vs. «tre») b) Snarveier (et underpunkt av den over, manglende kodete lenker) Tetthet Antall bosatte per km2 Ja Ja

Infrastruktur Type infrastruktur Mengde biltrafikk Antall kryss Drift og vedlikehold Opplevelsen av å sykle Indikatorer: Del av RTM: Grunnkretsspesifikk: Vesentlighet Se punktliste over for mulige differensieringer ÅDT og hastighet for biler Se punktliste over for mulige differensieringer Om et sted er «fint», for eksempel grønt. Ja, men påvirker ikke sykkel Ja, men påvirker ikke sykkel Ja??? Potensielt

Infrastruktur punktliste Sykkelfelt bredde ÅDT og fart på tilstøtende bilveg Bilparkering type biltrafikk (tung/lett) ÅDT for sykler Kryss oversiktlighet type kryss hvordan sykkelløsningene er ført gjennom krysset. mengde trafikk Separate løsninger Gang og sykkelveg/ sykkelveg med fortau? Antall gående

Sykkelparkering Indikatorer: Del av RTM: Grunnkretsspesifikk: Vesentlighet Sykkelparkering Ja Fasiliteter på arbeidsplassen/ målpunktet Ja

Foreløpige funn og faglige utfordringer TRANSPORTSTANDARD FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Problemstillinger og status Hvilke faktorer påvirker attraktiviteten og reisehyppigheten til kollektivreiser mest? Hvilke faktorer egner seg til å kategorisere på grunnkretsnivå? Eksisterer det gode nok data? Hva skal til for å skaffe dem? Hvordan er potensialet for implementering i RTM? Kort/lang sikt? Kompleksitet? Hvordan kan de brukes til å estimere soneinterne reiser?

Kategorisering av faktorer som påvirker valget av kollektiv Kollektivtilbudet Holdeplassen Grunnkretsspesifikke egenskaper

Faktorer som påvirker valget av kollektiv: Kollektivtilbudet Faktor: Kjennetegn: Del av RTM i dag: Grunnkretsspesifikk: Vennlighet/serviceinnstilte - Kundetilfredshet sjåfører Kvalitetsforskjeller mellom - «Skinnefaktor» kollektive transportformer Vesentlighet: Preferanse for en type transportform over en annen gitt samme tilbud Reisetiden om bord verdsettes ulikt - Reisetid med sitteplass - Reisetid med ståplass Forsinkelse - Forsinkelse undervegs - Forsinkelse på holdeplass Trengsel - Grad av trengsel - Antall passasjerer ombord Delvis, alle får sitte i RTM Delvis, forsinkelse (fra bil) undervegs kan beregnes i RTM

Faktorer som beskriver kvaliteten på kollektivtilbudet - Holdeplassen En stor del av tidsbruken ved kollektive reiser tilbringes på holdeplassen. I Stavangerområdet og Kristiansandsområdet tilbringer gjennomsnittstrafikanten hhv. 27 og 28 prosent av den totale tidsbruken ved kollektivreise på holdeplassen 1 Faktor: Kjennetegn: Del av RTM i dag: Grunnkretsspesifikk: Vesentlighet: Holdeplassutforming - Utforming - Værbeskyttelse - Sitteplasser - Fremtoning - Merking - Vedlikehold og renslighet Tilgjengelighet/Universell utforming - Gangforhold til holdeplass (tilstedeværelse av fysiske barrierer) - Tilgjengelighet for trafikanter med nedsatt mobilitet Informasjon - Sanntidsinformasjon - Skriftlig informasjon - Annonsering over PA-anlegg Kun avstand til holdeplass Spesifikk til holdeplass, men kan være grunnkretsspesifikk dersom det er kvalitetsforskjeller mellom grunnkretser Spesifikk til holdeplass, men kan være grunnkretsspesifikk dersom det er kvalitetsforskjeller mellom grunnkretser Spesifikk til holdeplass, men kan være grunnkretsspesifikk dersom det er kvalitetsforskjeller mellom grunnkretser 1 Ellis og Øvrum (2014). Klimaeffektiv kollektivsatsing. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder.

Grunnkretsspesifikke egenskaper som kan bidra til å forklare valg av kollektivtransport Faktor: Individuelle kjennetegn: Del av RTM i dag: Grunnkretsspesifikk: Områdespesifikke - Kvalitet på tilbudet i Ja, men ikke på et Ja egenskaper området slikt detaljert nivå? (rekreasjon, butikker m.m.) - Tetthet av boliger og tilbud - Gangforhold (her kommer tilgjengelighet til holdeplasser inn også) Topografi - Stigningsforhold Ja Vesentlighet: Konkurranseflater mot andre transportmidler (sykkel/gange) Indirekte Ja