Utfordringer sett fra utfører siden

Like dokumenter
Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Vinterdriftsklasser i kontrakten

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

D2-ID9300a Bruk av salt

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Vinterdrift av gang- og sykkelveger.

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Vegseksjonen Stavanger

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift

Vegseksjonen Stavanger

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

En vintersyklists drøm

BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Ung by i vekst. Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Kompetansekrav - Vinterdrift

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

D2-ID9300e Bruk av salt

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Situasjon sykkel Hønefoss

Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes

Standardkrav for vinterdrift på G/S-arealer i Norden

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon

Vedlegg 2 KRAVSPESIFIKASJON, SAK 16/34: VINTERDRIFT BUSSTERMINALER OG BRYGGER - OSLO & BÆRUM 1. INNLEDNING 2. OMFANGET AV VINTERDRIFTEN

Vedlegg 2 KRAVSPESIFIKASJON, SAK 16/33: VINTERDRIFT BUSSTERMINALER OG BRYGGER - AKERSHUS SYD 1. INNLEDNING 2. OMFANGET AV VINTERDRIFTEN

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Hvordan få drifts- og vedlikeholdserfaring inn i planlegging

BEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift

Visjoner og mål for vinterdrift

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst

Prosjekt ny driftskontrakt Orientering Drammen kommune 2014

Samferdsel Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Etatsprogram Vinterdrift ( )

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Betydningen av vintervedlikehold for gående og syklende

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?

Vinterdrift av g/s-anlegg (og litt om universell utforming) i planfasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

NY STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER TOM HEDALEN

Samfunnsøkonomisk analyse av drifts- og vedlikeholdstiltak for syklende og gående

EVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv

Statens vegvesen. Høring: Statens vegvesen Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater. Forslag til revidert håndbok

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Utforming av gater Transport i by Oslo

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Vinterdrift på høyt trafikkert vegnett og i bystrøk. Prosjektingeniør i Risa AS Stein Arild Boi Pedersen

Arbeidspakke 1 Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Drift og vedlikehold for flere gående og syklende hele året!

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Vinterdriftsplanlegging

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad

Vinterdrift av sykkelveger i Oslo

Utfordringer og løsninger i Oslo kommune hvilken driftsstrategi bør velges

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Veisaltingens virkning på snø og is. Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Prisskjema Vinteranbud 2017

Vinterdriftsplanlegging. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Scandic Solsiden, Trondheim Torsdag 16.

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Vinterdrift 2013 Byggherrens erfaring med ny vinterdriftsstandard. Kjetil Nergaard, Byggherre seksjon, Region sør

Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober

Saksbehandler: Truls Rieger Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

Statens vegvesen. Tilbudskonferanse Driftskontrakt 1002 Flekkefjord

Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. Seminar vegdrift Ivar Arne Devik

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon. Rammeavtale for snørydding, strøing og feiing, rode 1-4 på Kongsberg Kommunale Eiendom KF sine eiendommer

Hovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road

Transkript:

Trondheim bydrift Utfordringer sett fra utfører siden Foto: Carl-Erik Eriksson

Status i dag. Drifter et utvalg kommunale gang/sykkelveger etter GsA standard. Drifter på refusjonskontrakt for SVV riks/fylkesveger inkl gang/sykkelveg og fortau i sentrum av Trondheim etter GsA standard.

Kommunale gang/sykkel veger.

Riks/fylkesveger gang/sykkelveg, fortau.

Utfordringer i vinterdriften Trange gate løp Veinett i dårlig stand, dårlig tilrettelagt for innsatsen standard krever. Snø deponi. Prosjektering av nye gang/sykkel anlegg Valg av rett utstyr og metoder Er standard beskrivelser tilpasset de utfordringer større byer har.

Trange og ufremkommelige gate løp

Ufremkommelig gateløp

Smalt fortau, hvor skal snøen ligge.

Trapper, biler, K-kasser-Lyktstolper

Veinett i dårlig stand. Tradisjon for at vedlikehold budsjettet blir saldert til fordel for driftsoppgaver. Årsak: For små midler til og kunne tilfredsstille både vedlikehold behovet og de driftsoppgaver som skal utføres.

Konsekvenser av dårlige veger Vanskelig og oppnå godkjent standard. Økt innsats og dermed også økte kostnader. Større fare for ødelagt utstyr og materiell. Bør ha en gjennomgang av tilstand på vegnettet før innføring av høy standard.

Eksempler på dårlige g/s veg September 2014 Mars 2016 Juni 2016

Eksempel på dårlige g/s veger Fortau etter forsøk på GsA Mars 2016

Eksempel på dårlige g/s veger Gang/sykkeveg GsA standard Mars 2016

Snødeponier. Bør snøen fjernes i samme åndedrag som brøytingen finner sted?? Det blir mindre og mindre plass å lagre snø på. (Fortetting) Ved bruk av kost, kreves det at kosten har stort nok areal, kan ikke ligge snøbarmer i kostens bredde. (Kost kaster ikke snø)

Snødeponi Bortkjøring av snø er en kostnadsdriver. Går i retning av godkjente deponiplasser må opprettes. Ofte blir fortau og kryss områder snødeponerings plass.

Snødeponering Snødeponering langs gang/sykkel Veg.

Uheldig snødeponering

Prosjektering/ bygging av nye g/s veger Bygges nye gang/sykkelveger godt nok til å tåle dagens krav til standard? Ser tegn på at g/s veger som er 2-3 år gamle har fått hard medfart med 1 vinter med GsA. Reduserer vi g/s vegens levetid med innføring av høy standard.

Prosjektering/bygging av nye g/s veger. Drifts personell må inn og delta i prosjekteringen / planleggingen. Fortelle om hva slags type utstyr som vil bli benyttet ved drifting på høy standard vegnett. Slik at vegene kan bygges også etter de krav som stilles til utstyr og metoder som blir valgt.

Feil ut utførelses fasen. Åpne sprekker mot Kantstein.

Utett dekke Tele sprekker. Fremkom etter en vinter med GsA standard. Bygd i 2011 Økte vedlikeholds kostnader.

Valg av rett utstyr og metoder. Erfaringer så lang: Hyppige brøyterunder. Bruk av mye kost for å fjerne snø Mindre kjøretøy tilpasset vei-arealet.

Valg av utstyr og metoder. Bruk av salt: NaCl tørt, befuktet. MgCl lake Blanding mellom finkornet sjøsalt og steinsalt.

Valg av utstyr og metoder. Kjører bort snø fra fortau, kjørebane, gang sykkelveger i Trondheim sentrum i samme operasjon som brøytingen finner sted. Krever mye ressurser, høy km pris. Flere kontraktører på sammenhengende roder.

STANDARD KRAV IHT HB R610 9.4 Vinterdrift ferdselsareal for gående og syklende Vinterdriftsklasse GsA Bymessig strøk med høy gang- og sykkeltrafikk Hovednett for sykkeltrafikk Ferdselsareal hvor store deler av arealet eller strekningen har indikatorer Vinterdriftsklasse GsB Øvrige ferdselsareal for gående og syklende

Vinterdriftsklasse GsA Metode for friksjonsforbedring Salt skal nyttes som preventiv tiltak for å opprettholde bar veg. Brøyting og kosting skal nyttes før salting for å oppnå bar veg. Sand, evt i tillegg til salt, skal nyttes når vær/temp forhold medfører at bar veg ikke kan oppnås med salting, brøyting og kosting

Vinterdriftsklasse GsA, forts Godkjente føreforhold Tilstand på vegen mellom kl 06.00-23.00 Ved værforhold hvor salt gir ønsket effekt Snø og isfri (bar) veg Ved værforhold hvor Salt ikke gir ønsket effekt Hardt og jevnt snø/isdekke med maks 1cm løs snø. Ferdselareal med indikatorer: Snø og isfritt (bar) veg på 90% av ferdsels arealet Friksjon mellom kl 06.00-23.00 Snø og isfritt (bar) veg Større enn 0,3 Hard snø/is: Ujevnhet Snø og isfritt (bar) veg Ujevnheter mindre enn 2 cm Hard snø/is: Tverrfall Snø og isfritt (bar) veg Tverrfall skal opprettholdes lik bar veg.

Vinterdriftsklasse GsA, forts Innsats ved værhendelse Maksimal syklustid for brøyting Maksimal syklustid for strøing (inkl.henting av strømidler) Start strøing (Inkl også prevantiv strøing) Start preventiv strøing Sandstrøing ifm snønedbør Tidskrav for å gjenopprettet godkjent føreforhold etter værhendelse. Fjerning av strøsand GsA Som for tilliggende veg, men ikke større enn 2 timer Som for tilliggende veg, men ikke større enn 2 timer. Ved forventet friksjon lavere enn krav til godkjente førforhold. Preventiv strøing skal starte tidsnok til at strøingen kan avsluttes og gi effekt i forhold til forventet værhendelse. Startes ved slutt snønedbør Som for tilliggende veg, men ikke større enn 2 timer Strøsanden skal fjernes nå det ikke er behov for at den ligger der.