Prosjektrapport 2012
Ved utgangen av 2012 er vi fortsatt foran skjema for å nå målsetningen om 200.000 ladbare biler i 2020 Grønn Bil har i 2012 videreført sin rolle som analysebasert ressurssenter for ladbare biler, og hatt en synlig rolle i media Grønn Bil har i 2012 vært i kontakt med over 160 virksomheter Norge var det 5. største volummarkedet for elbil i verden 2012. Målt i andel av personbilsalget, var Norge suverent nummer én I løpet av 2012 vokste antall hurtigladere i Norge fra 15 til 53 I 2012 ble plug-in hybriders konkurranseevne bedret, samtidig som elbilfordelene ble sikret ut 2017 2
Innhold 1 Måloppnåelse: Bestanden av ladbare biler per 31.12.2012... 4 2 Delprosjekt 1: Brukere... 6 2.1 Formål... 6 2.2 Tilnærming... 6 2.3 Aktiviteter i 2012... 6 2.3.1 Flåtebilinitiativet... 6 3 Delprosjekt 2: Leverandører... 9 3.1 Formål... 9 3.2 Tilnærming... 9 3.3 Aktiviteter i 2012... 9 4 Delprosjekt 3: Infrastruktur... 11 4.1 Formål... 11 4.2 Tilnærming... 11 4.3 Aktiviteter i 2012... 11 5 Delprosjekt 4: Rammevilkår... 12 5.1 Formål... 12 5.2 Tilnærming... 12 5.3 Aktiviteter i 2012... 12 6 Overordnede prosjektaktiviteter... 14 6.1 Media... 14 6.2 Konferanser og presentasjoner... 14 6.3 www.gronnbil.no... 14 6.4 Sosiale medier... 15 7 Revisorgodkjent økonomirapport 2012... 16 8 Om prosjektet Grønn Bil... 18 8.1 Prosjektets formål... 18 8.2 Visjon... 18 8.3 Mål... 18 8.4 Scope og tilnærming... 18 8.4.1 Scope... 18 8.4.2 Tilnærming... 18 8.5 Organisering og rapportering... 19 8.5.1 Prosjekteier... 19 8.6 Forutsetninger... 19 9 Avslutning... 21 3
1 Måloppnåelse: Bestanden av ladbare biler per 31.12.2012 Ved utgangen av 2012 er vi fortsatt foran det opprinnelige skjemaet for å nå målsetningen om 200.000 ladbare biler i 2020 Grønn Bils overordnede mål er at det per 31.12.2020 skal være minst 200.000 ladbare biler registrert i Motorvognregisteret. 2020 målet er brutt ned i årlige delmål basert på følgende prognose for antall elbiler og ladbare hybridbiler frem mot 2020. Denne prognosen ble oppdatert i 2012, basert på endrede forutsetninger etter klimaforliket. Hovedendringene er et noe høyere antall ladbare biler solgt tidlig i perioden frem mot 2020 enn tidligere, samt en økt andel elbiler. Den oppdaterte prognosen ser slik ut: Bilde 1: Grønn Bils oppdaterte prognose for innfasing av ladbare biler Ved årsskiftet var 9.565 elbiler og 340 plug-in hybrider, totalt 9.905 registrerte ladbare biler i Norge. Dette gjør at vi ved utgangen av 2012 ligger foran Grønn Bils opprinnelige prognose. 4
Figur 2: Antall ladbare biler ved årsslutt Figur 3: Markedsandel per 31.12.2012 Figur 4: Salgstall per år 5
2 Delprosjekt 1: Brukere Grønn Bil har i 2012 besøkt over 60 kommuner, fylkeskommuner og private virksomheter. Totalt har vi vært i kontakt med over 160 virksomheter" 2.1 Formål Delprosjektet skal øke antall ladbare biler eiet eller leaset av privatpersoner og virksomheter. 2.2 Tilnærming Prosjektet vil i første fase fokusere primært på flåteeiere. Det antas at hovedbarrieren for innfasing av ladbare biler i flåtedrift er kostnadsnivået ved innkjøp av dagens ladbare biler, samt usikkerhet knyttet til kostnader, brukerterskel og andre praktiske utfordringer ved å eie slike biler. Delprosjektet ønsker derfor å synliggjøre kostnadsnivået ved disse bilene, og foreslå virkemidler som bidrar til å gjøre ladbare biler mer konkurransedyktige i forhold til fossilt drevne biler. 2.3 Aktiviteter i 2012 2.3.1 Flåtebilinitiativet Flåtebilinitiativet skal tilrettelegge for raskere innfasing av ladbare biler i flåtedrift. Grønn Bil bruker store deler av sine ressurser på denne aktiviteten. Initiativet skal primært fokusere på kommuner, fylkeskommuner, selskaper eid av kommuner og fylkeskommuner slik som avfallselskaper og energiselskaper, store offentlige bedrifter med statlig eierskap, statens egne virksomheter, departementene, direktoratene, andre statlige virksomheter, samt statlige finansierte virksomheter. Det estimeres at det totalt sett går mellom 8.000 og 10.000 biler i kommunal drift i Norge. Videre anslås det at Posten opererer ca 5.000 biler. I tillegg kommer antall biler i energiselskapene og øvrige virksomheter, som er noe vanskeligere å anslå. En tidligere undersøkelse utført av Grønn Bil viser at 90 % av den kommunale bilflåten kjører mindre enn 10 mil per dag: Daglig kjørelengde (km) Klasse <50 50-100 100-150 >150 Totalt Småbil 2,7 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 2,8 % Kompaktklasse 26,1 % 20,8 % 3,5 % 1,1 % 51,6 % Mellomklasse 2,1 % 4,5 % 1,0 % 0,1 % 7,8 % Storbil 2,1 % 2,7 % 1,0 % 0,6 % 6,4 % Liten varebil 3,1 % 0,7 % 0,1 % 0,0 % 4,0 % Stor varebil 8,3 % 12,7 % 2,0 % 0,6 % 23,6 % Pickup 2,4 % 1,1 % 0,1 % 0,3 % 4,0 % Totalt 46,9 % 42,7 % 7,8 % 2,7 % 100,0 % Figur 1: Fordeling daglig kjørelengde og klasse i den kommunale bilparken (2010) 6
Dersom man i tillegg tar høyde for størrelse på bilene, viser analysen at om lag 60 % av dagens kommunebiler kunne vært byttet ut med elbiler som allerede er tilgjengelige i markedet uten at man må gå på akkord med verken kjøremønster eller plassbehov. Dette utgjør et potensial for omtrent 6.000 elbiler i kommune-norge alene. Grønn Bil har i 2012 fokusert primært på kommunesektoren. Samlet sett er kommunene Norges største flåteeier. I løpet av året var Grønn Bil i kontakt med over 160 store og små virksomheter angående innkjøp av slike biler. Av disse er om lag 60 besøkt fysisk, mens vi har holdt dialogen med resten på telefon, mail og felleskonferanser Vår bistand til disse har vært av veldig forskjellig karakter: I noen kommuner har vi vært med gjennom hele prosessen og bidratt til å få interesse for elbil omsatt i innkjøp. I andre kommuner har vi kun vært involvert i deler av prosessen. Vi har holdt motivasjons og informasjonsmøter for politikere og kommuneadministrasjon, kvalitetssikret anbudstekster og kravspesifikasjoner, bidratt med kostnadskalkyler, og bidratt med generell informasjon om elbiler og deres egnethet til å utføre ulike transportoppgaver. I 2012 fikk Posten Norge tildelt Grønn Bil prisen for sin storsatsning på el-kjøretøy, som et ledd i målsetningen om 30 prosent reduksjon i egne CO2-utslipp frem mot 2015. Posten startet i 2009 et systematisk arbeid med å se på hele kjøretøyporteføljen. Et av målene var å finne miljøvennlige og effektive kjøretøy til sine 4.500 distribusjonsruter over hele landet. Postens spesielle krav er utfordrende, det har derfor vært en omfattende jobb å finne egnet kjøretøy. En postbil må håndtere store volum og vekt kombinert med mange stopp, effektiv inn og utstigning, tilfredsstille sikkerhetskrav, og fungere til daglig bruk i varierende vær og føre. Bilde 2: Dag Mejdell (t.v.), konsernsjef i Posten Norge, mottar Grønn Bil - prisen fra Ole Henrik Hannisdahl (t.h), prosjektleder i Grønn Bil. Foto: Nils Midtbøen, Posten Norge. 7
Per januar 2013 har Posten 643 store og små elektriske kjøretøy. I tillegg disponerer Posten 65 biogass biler, og har også Norges første hybridlastebil i drift. Samlet sett er dette Norges desidert største satsning på miljøvennlige kjøretøy. Blant de elektriske kjøretøyene finnes 24 elbiler, 261 elmopeder, 213 el-jeeper, og 145 elektriske traller til postdistribusjon. De fleste el-kjøretøyene har erstattet dieseldrevne kjøretøy. I mai 2012 ble Grønn Bil konferansen arrangert på Gardermoen i Oslo. Konferansen var en suksess, med over 110 deltagere, og svært gode tilbakemeldinger. Konferansens fokus var på praktiske brukererfaringer, og rettet mot innkjøpere og beslutningstagere i offentlige og private virksomheter. Det var også mulig å prøvekjøre alt av elbiler på markedet, inkludert elektriske varebiler. Sent i 2011 ble Grønn Bils Mitsubishi i-miev erstattet med en Nissan LEAF. Prosjektbilen brukes flittig til demonstrasjonskjøring og profilering av prosjektet. Vår i-miev hadde kjørt over 10.000 kilometer i løpet av 11 måneder ved utskiftning, mens vår Nissan LEAF ved utgangen av året har kjørt om lag 18.000 kilometer på 13 måneder 8
3 Delprosjekt 2: Leverandører Norge var det 5. største volummarkedet for elbil i verden 2012. Målt i andel av personbilsalget, var Norge suverent nummer én. 3.1 Formål Delprosjektet skal jobber for å tiltrekke seg leverandører av ladbare biler til det norske markedet, slik at tilbudet av attraktive ladbare biler frem mot 2020 er i stand til å dekke etterspørselen. 3.2 Tilnærming Flere store markeder har sterke incentiver for produsenter og leverandører av ladbare biler. Motivasjonen for slike incentiver kan være industrielle, energipolitiske eller klimamotiverte. Selv om Norge har representert et tidligmarked for ladbare biler på grunn av gode incentivordninger, er det ingen automatikk i at fremtidige produsenter av ladbare biler velger å etablere seg i Norge. Leverandørene vil mest sannsynlig ønske å konsentrere de volumene de kan produsere i enkelte markeder, og forsøke å fylle etterspørselen i disse fremfor å spre små volumer av biler ut i mange forskjellige markeder. Delprosjektet vil jobbe for å markedsføre Norge og Norden som en attraktiv region å etablere seg i for leverandører av ladbare biler. Isolert sett er Norge et lite, men viktig tidligmarked for ladbare biler. Dersom vi kan synliggjøre Norden som et mest mulig homogent og samlet marked for slike biler, bidrar vi til å gjøre oss mer attraktive for internasjonale bilprodusenter. Ladbare biler kan bare delvis importeres, markedsføres og vedlikeholdes av etablerte forhandlernett med dagens struktur. Import og salg av ladbare biler i større skala krever en større investering i infrastruktur for service og vedlikehold, promotering, logistikk etc. Dersom man lykkes med å få anerkjente leverandører til å etablere seg i det norske markedet i en tidlig fase, og dermed bygge opp nødvendig infrastruktur, er det rimelig å anta at disse leverandørene også senere vil velge å tilby nye modeller av ladbare biler i Norge gjennom sin allerede etablerte infrastruktur. 3.3 Aktiviteter i 2012 Internasjonal bilbransje prioriterer det norske markedet høyt, på grunn av gode incentivordninger. Vi har i løpet av året jobbet tett med flere bilprodusenter og bilimportører som i nær fremtid vil lansere ladbare biler. Vi har bidratt til å markedsføre Norge som et attraktivt tidligmarked for ladbare biler ovenfor bilprodusentenes internasjonale avdelinger, og vi har bistått norske importører med innspill og erfaringer fra salg og markedsføring av ladbare biler i det norske markedet. Dette er en rolle vi så et voksende behov for i Bilde 3: Fra ZERO rally 2012 9
2011, og som fortsatt er viktig i 2012. Grønn Bil har i 2012 sammenstilt statistikk og annet analysemateriell som gir innsikt i det norske markedet for ladbare biler. Norge var det 5. største volummarkedet i verden. Målt i andel av personbilsalget, var Norge det desidert største markedet for elbiler globalt i 2012. Figur 2: Elbilsalg 2012, topp 10 10
4 Delprosjekt 3: Infrastruktur I løpet av 2012 vokste antall hurtigladere i Norge fra 15 til 53 4.1 Formål Delprosjektet skal jobbe for utbygging av nødvendig infrastruktur for ladbare biler. Grønn Bil skal være en pådriver for utbygging av hurtiglading gjennom å jobbe for riktige insentiver og gode rammevilkår, og ved å tilrettelegge for standardisering av ladestasjoner og bakenforliggende systemer på tvers av Norden. Grønn Bil skal stimulere til en kommersiell utbygging av ladeinfrastruktur gjennom å bidra til å finne gode forretningsmodeller for lading av biler. 4.2 Tilnærming Delprosjektet skal primært fokusere på infrastruktur for hurtiglading det vil si lading med effekt over 220V 16A. En forutsetning for å bygge ut slik infrastruktur vil være at det etableres en standard for hurtiglading. Delprosjektet skal ikke ta en aktiv rolle i utformingen av en slik standard, men følge utviklingen i standardiseringsarbeidet. Delprosjektet skal informere om fremdriften og utformingen av aktuelle standarder, og jobbe for at Norge velger løsninger som i størst mulig grad er kompatible med løsningene som velges av våre naboland og ellers i Europa. Delprosjektet skal holde kontakten med energibransjen og komme med innspill til nødvendige forsterkninger i nett og produksjon etter hvert som det blir klart hvilke standarder som er aktuelle i Norge. Delprosjektet skal også jobbe for at rammevilkårene for bransjen stimulerer til de nødvendige forsterkninger og utbygginger. 4.3 Aktiviteter i 2012 I 2012 har Grønn Bil fokusert på samarbeid med og bistand til energiselskaper og andre aktører i Norge som er sentrale i utbygging av ladepunkter. Fokuset for 2012 har særlig ligget på hurtigladepunkter. Grønn Bil bidrar med konkrete råd og innspill til aktører som ønsker å bygge ut ladepunkter, og har i 2012 blant annet gitt innspill til Statoil Fuel & Retail, Hordaland fylkeskommune, Grønn Kontakt, Eidsiva Energi, Ishavsveien og andre. Bilde 4: Fra åpning av Fortums hurtiglader i Sarpsborg i august 2012 Bilde 5: Antall CHAdeMO - ladere i Norge 11
5 Delprosjekt 4: Rammevilkår I 2012 ble plug-in hybriders konkurranseevne noe bedret. I tillegg sikret klimaforliket elbil-fordelene ut 2017" 5.1 Formål Delprosjektet skal foreslå og være en pådriver for implementering av rammevilkår og støtteordninger som bidrar til å redusere merkostnaden ved ladbare biler kontra tilsvarende fossilt drevne biler. 5.2 Tilnærming Delprosjektet skal jobbe for at offentlig sektor selv går foran gjennom å fase inn ladbare biler i egen flåte, og dermed bidrar til å skape et tidligmarked for slike biler. Delprosjektet skal også ligge i forkant av utviklingen frem mot 2020, og proaktivt foreslå endringer i regelverk og avgiftssystemer som er tilpasset fremtidige behov. 5.3 Aktiviteter i 2012 Grønn Bil har i 2012 deltatt i tre nordiske prosjekter i regi av Nordisk Energiforskning. INTELECT prosjektet, som utvikler en nordisk oversikt over incentiver for ladbare biler og en kalkulator som viser hva slike biler koster å kjøpe og eie i de forskjellige landene. SAFE urban logistics, som ser på nye muligheter innen logistikk og varedistribusjon som følge av elektrifisering av kjøretøy No Slone: Videreføring av SAFE urban logistics, med fokus på brukererfaringer og nordisk nettverk Grønn Bil får jevnlig henvendelser fra politiske organisasjoner både nasjonalt og lokalt. Vår rolle er ikke å være lobbyorganisasjon, men å drive faktabasert opplysningsvirksomhet. Vi bidrar derfor med innspill til disse ved behov, men tar ikke aktivt del i politiske kampanjer. I 2012 har vi også vært aktive i samfunnsdebatten rundt fordelene med ladbare biler og rasjonale bak en nasjonal satsning på slike. Eksempler er deltagelse i Dagsnytt 18, og debattinnlegg i DN 12
Figur 3: Effekten av avgiftsendringer i statsbudsjettet 2012 13
6 Overordnede prosjektaktiviteter Grønn Bil har i 2012 videreført sin rolle som analysebasert ressurssenter for ladbare biler, og hatt en synlig rolle i media 6.1 Media Grønn Bil har en aktiv mediestrategi, fundert på rollen som analysetjeneste og faktaleverandør. Media er en viktig kanal for å nå frem til viktige interessegrupper, slik som private og offentlige bilkjøpere samt opinionsdannere. Grønn Bil brukes ofte som referanse og faktaleverandør til artikler, og som intervjuobjekt i forskjellige sammenhenger. I 2012 ble Grønn Bil nevnt i 325 store og små oppslag i papirmedier og webmedier. Under vises disse oppslagene fordelt per måned: Figur 4: Grønn Bils mediedekning i 2012 6.2 Konferanser og presentasjoner Grønn Bil er mye brukt som foredragsholder på ulike konferanser om elektrifisering av veitransport, både i Norge og i utlandet. Slike konferanser er en viktig mulighet til å formidle informasjon om ladbare biler, og anses som en viktig del av Grønn Bils kommunikasjonsstrategi. 6.3 www.gronnbil.no I januar 2010 lanserte Grønn Bil sine hjemmesider www.gronnbil.no. Sidene fungerer som et ressurssenter for ladbare biler. Målgruppen er virksomheter og privatpersoner som ønsker 14
informasjon om slike biler. I tillegg er sidene et viktig element i vår analysebaserte kommunikasjonsplatform, og brukes ofte som referanse av journalister. I 2012 la vi ut 74 artikler. Nyhetsbrevet vårt hadde ved årsskiftet rundt 800 abonnenter. På grunn av bytte av webhotell i 2012, har vi ikke komplett visningsstatistikk for nettsidene våre fra 2012. I desember hadde vi over 4.000 besøk, og det er grunn til å anta at vi for året samlet sett lå rundt 40.000 besøk. Dette er en dobling fra 2011. 6.4 Sosiale medier Grønn Bil er aktive på Twitter, under profilen @gronnbilnorge. I løpet av 2012 twitret vi rundt 1.000 ganger, og får statid flere følgere. På Twitter treffer vi interessante målgrupper som journalister, samfunnsdebattanter, politikere og engasjerte forbrukere. Vi anser Twitter som en effektiv kanal for å nå ut til disse. Figur 5: Grønn Bils twitteraktivitet frem til januar 2013 Grønn Bil har en egen side på Facebook. Siden speiler Grønn Bils twitterkonto, slik at alle meldinger som postes på Twitter også legges automatisk på Facebook. Vi legger også ut bilder på Fqacebook, eksempelvis fra bil-lanseringer. Prosjektet vedlikeholder også en side på Youtube. 15
7 Revisorgodkjent økonomirapport 2012 16
Prosjektregnskapet for Grønn Bil inngår i regnskapet til prosjekteier Energi Norge AS, og er underlagt de samme regler for regnskapsføring og revisjon som det øvrige regnskapet til Energi Norge AS. 17
8 Om prosjektet Grønn Bil 8.1 Prosjektets formål Grønn Bil skal øke innfasingstakten for ladbare biler i Norge frem mot 2020, og tilrettelegge for at disse bilene i størst mulig grad kjører med strøm som drivstoff. 8.2 Visjon Prosjektet skal muliggjøre visjonen om nullutslipp fra veitransporten innen 2050 ved å gjøre Norge til en verdensleder innen elektrifisering av veitransporten frem mot 2020 8.3 Mål Minst 200.000 ladbare biler registrert i motorvognregisteret pr 31.12.2020 8.4 Scope og tilnærming 8.4.1 Scope Prosjektet omfatter initiativer knyttet til ladbare biler og tilhørende infrastruktur som er nødvendig for bruk av slike biler. Prosjektet skal i hovedsak fokusere på biler som kan føres med førerkort klasse B, men kan også fokusere på andre kjøretøyklasser. Prosjektet skal kun fokusere på biler som kan lades fra det norske strømnettet Prosjektet skal ikke stå som kontraktspart i kommersielle kundeforhold. Dog kan prosjektet forhandle frem åpne rammeavtaler med leverandører ved behov. 8.4.2 Tilnærming Grønn Bil skal være en programstruktur for ikke kommersielle delprosjekter som øker innfasingstakten for ladbare biler. Prosjektet skal ta en aktiv rolle i grensesnittet mellom brukere og leverandører, myndigheter og kraftbransjen gjennom å: Fungere som objektivt servicesenter for brukere o Samle inn og tilgjengeliggjøre kostnader og fakta om ladbare biler o Sammenstille og tilgjengeliggjøre erfaringer og behov o Bidra med praktisk hjelp til innkjøp av ladbare biler i private og offentlige virksomheter o Skape entusiasme for ladbare biler, og få frem suksesshistorier Jobbe for bedre rammebetingelser for ladbare biler o Jobbe for gode rammevilkår inkludert innførselsvilkår for ladbare biler o Foreslå tiltakspakker og støtteordninger som bidrar til akselerert innfasing av ladbare biler o Gi innspill om ønskede forbedringer eller endringer i rammevilkår til andre aktører, eksempelvis Rådet for Elektrifisering av veitransport, som kan drive lobbyvirksomhet for slike tiltak Synliggjøre behov ovenfor leverandører o Synliggjøre Norge og Norden som et attraktivt marked for leverandører av ladbare biler 18
o Jobbe for at attraktive leverandører etablerer seg og bygger opp nettverk for salg og service i Norge og Norden på et tidlig stadium. o Forhandle frem rammeavtaler dersom dette er ønskelig og praktisk mulig. Jobbe for utbygging av neste generasjons infrastruktur for ladbare biler o Være en pådriver for utbygging av hurtiglading gjennom å jobbe for riktige insentiver og gode rammevilkår o Tilrettelegge for standardisering av ladestasjoner og bakenforliggende systemer på tvers av Norden 8.5 Organisering og rapportering 8.5.1 Prosjekteier Eierskapet til prosjektet ligger hos Energi Norge AS, et selskap heleid av Energi Norge. Prosjekteier er Sigrid Hjørnegård, Direktør fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge Styringsgruppen for prosjektet består av representanter fra Energi Norge, KS, ZERO og Transnova. Representanter for andre aktører og grupperinger kan inviteres til å delta i ressursgrupper i ulike delprosjekter ved behov. Ved utgangen av 2012 består styringsgruppen av Sigrid Hjørnegård, Energi Norge Benjamin Myklebust, ZERO Kjetil Bjørklund, KS Tom Nørbech, Transnova 8.6 Forutsetninger Sluttmilepælen baseres på følgende forutsetninger: Solgte personbiler Andel ladbare Hvorav elbil Hvorav plug-in hybrid Antall ladbare Hvorav elbil Hvorav plug-in hybrid Utfasede ladbare Hvorav elbil Hvorav plug-in hybrid Sum ladbare pr 31.12 Hvorav elbil Hvorav plug-in hybrid 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 128000 138000 140000 140000 140000 140000 140000 140000 140000 140000 140000 1,00 % 2,00 % 3,40 % 5,00 % 8,00 % 12,00 % 17,00 % 20,00 % 23,00 % 26,00 % 30,00 % 1,0 % 2,0 % 3,2 % 4,3 % 6,7 % 8,0 % 12,0 % 13,0 % 10,0 % 11,0 % 12,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,7 % 1,3 % 4,0 % 5,0 % 7,0 % 13,0 % 15,0 % 18,0 % 1280 2760 4760 7000 11200 16800 23800 28000 32200 36400 42000 1280 2747 4505 6020 9380 11200 16800 18200 14000 15400 16800 0 13 255 980 1820 5600 7000 9800 18200 21000 25200 100 150 200 250 300 350 350 400 450 500 550 100 150 200 250 300 350 350 400 450 500 550 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3400 6010 10570 17320 28220 44670 68120 95720 127470 163370 204820 3400 5997 10303 16073 25153 36003 52453 70253 83803 98703 114953 0 13 267 1247 3067 8667 15667 25467 43667 64667 89867 19
250000 Antall ladbare biler 200000 150000 100000 50000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Elbiler Ladbare hybridbiler Andre forutsetninger: Forholdet mellom bensinpris, dieselpris og strømpris er slik at det vil være mest lønnsomt for bileiere å velge strøm som drivstoff fremfor dagens fossile brensler. Leverandører av ladbare biler er i stand til å møte den antatte etterspørselen som ligger til grunn for innfasingstakten. Senest i 2015 vil det eksistere ladbare personbiler som er fullverdige alternativer til dagens personbiler på pris etter avgifter, komfort, kjørelengde, funksjonalitet og driftssikkerhet. Myndighetene bidrar med nødvendige midler for å gjøre ladbare biler til et konkurransedyktig økonomisk alternativ til fossilt drevne biler i en overgangsfase 20
9 Avslutning Vi i Grønn Bil vil gjerne rette en stor takk til alle samarbeidspartnere og bidragsytere, som har vært med oss gjennom året. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid, både i 2013, og videre fremover mot 2020. Vi tror fremtiden er elektrisk, og i 2012 har vi opplevd at stadig flere deler dette synet. Med vennlig hilsen oss i Grønn Bil, Ole Henrik Hannisdahl Prosjektleder Gabriel Wergeland Krog Rådgiver 21