Halsa kommune En samfunnsanalyse



Like dokumenter
Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro


Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Kristiansandregionen

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Åpent framtidsverksted

Bosetting. Utvikling

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Attraktivitetspyramiden

Glåmdal og Kongsvinger

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Bosetting. Utvikling

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Attraktivitetsmodellen:

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Tranemo - en attraktiv kommune?

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Bosetting. Utvikling

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Bosetting. Utvikling

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Vestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen

Bosetting. Utvikling

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Bosetting. Utvikling

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Bosetting. Utvikling

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Suksesskommunen Lyngdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Er Aust-Agder attraktivt?

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Bosteds- attraktivitet

Bosetting. Utvikling

Bosteds- attraktivitet

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Søndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Bosteds- attraktivitet

Hva gjør et sted attraktivt

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder


Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Foto: Lars Olav Lillebø. Halsa kommune En samfunnsanalyse MARIT O. NYGAARD, LARS UELAND KOBRO OG KNUT VAREIDE

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Transkript:

Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking

Litt samfunnsteori, og mye statistikk...

Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der Bosetting Gjennom å jobbe der Utvikling Gjennom å besøke det Bedrift Besøk

Positiv utvikling i sysselsetting knyttet til produksjon av varer og tjenester som eksporteres ut av regionen Basisbedrifter Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Bosetting Sysselsetting skapt av UTVIKLING at det bor folk på stedet, inklusive arbeid i offentlig sektor Besøksnæring Sysselsetting som skapes bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet

Netto innflytting i % av folketall Tilbake til lokalsamfunn! Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. 1 Høy vekst i arbeidsplasser - innflytting 5 Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. -5 Lav vekst i arbeidsplasser - utflytting -1-3 -1 1 3 Prosentvis vekst i arbeidsplasser

Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret! Netto innflytting i % av folketall 1 Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. 5 Andre har mye mer utflytting enn arbeidsplassutviklingen tilsier. Disse er ikke attraktive som bosted. -5 y =,1417x + 1,4872 R² =,145-1 -3-1 1 3 Prosentvis vekst i arbeidsplasser

Vår modell Forankret i studier av flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

Vår modell Forankret i studier av flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

Vår modell Forankret i studier av flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

Vår modell Forankret i studier av flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

Færre folk i Halsa 1 85 1 8 1 75 1 88 1 7 1 65 1 6 1 66 1 55 1 5 213 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 2

2 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 1,5 1,5 -,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3,5 213K1 212K1 211K1 21K1 29K1 28K1 27K1 26K1 25K1 24K1 23K1 22K1 21K1 2K1

Arbeidsplasser

Relativ nettoflytting i % av folketall Kommunens bostedsattraktivitet 5 4 3 2 1-1 -2-3 212 29 26 23-4 -5 y =,2915x -,382 R² =,2391-1 -5 5 1 Relativ vekst i arbeidsplasser Halsa ligger til venstre, betyr svak arbeidsplassvekst. Siste perioder under streken betyr at nettoflyttingen er litt svakere enn arbeidsplassveksten tilsier.

9 8 Privat sektor Offentlig sektor 7 6 5 236 242 243 252 226 237 24 23 246 233 222 223 252 4 3 2 426 441 482 51 511 488 495 512 484 56 527 534 517 1 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 2

Halsa en del av verden 115 11 15 Norge Møre og Romsdal Halsa 114,4 111,8 1 Indeksering av folketallsutviklingen i Norge, Møre og Romsdal og Halsa. År 2 = 1 95 9 85 86,1 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 2

Bransjefordeling Norge Halsa Fylke og stat 2 % Reg. næringer 18 % Kommune ; 18 % Fylke og stat; 12 % Regionale næringer; 33 % Komm. 33 % Lokal; 1 % Besøksnæringer 9 % Basisnæringer 37 % Lokale 4 % Besøksnæringer; 14 % Basisnæringer; 19 %

Industri, bergverk, el Landbruk og fiske Handel Bygg og anlegg Transport og lagring Forr tjenesteyting, Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. Overnatting og servering Ukjent Informasjon og kommunikasjon 13 18 11 9 8 8 7 8 17 18 Halsa 41 43 35 41 52 61 122 12 212 28 154 151 5 1 15 2 Handel Industri, bergverk, el Personlig tjenesteyting Bygg og anlegg Forr tjenesteyting, finans, eiendom Transport og lagring Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Landbruk og fiske Ukjent Norge 212 28 1 2 3 4

6 4 Bransjeeffekt Bransjejustert vekst Nasjonal vekst Arbeidsplassvekst 2-2 -4-6 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23 Veksten i antall arbeidsplasser i Halsa, dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Treårs glidende gjennomsnitt.

125 12 115 Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat 11 15 1 95 9 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 2 Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike næringene i Norge, indeksert.

14 12 1 8 6 4 2 Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat 116,7 86,9 81,9 76,9 23,4 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 2 Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike næringene i Halsa, indeksert mot utviklingen av de samme næringene på landsbasis.

Basisbedrifter, nasjonale trender 175 15 Industri Natur Tekn tjenester 125 1 75 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 2 Utvikling i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Norge, indeksert

Basisbedrifter, Halsa 15 18 16 1 14 12 95 1 9 8 85 6 8 4 2 75 2 2 21 21 Industri Natur Industri Natur Tekn tjenester 22 22 23 23 24 24 25 25 122 118 8,8 79,7 212 212 211 211 21 21 29 29 28 28 27 27 26 26 4 Antall Indeksert arbeidsplasser utvikling i underkategoriene i tre underkategorier av basisnæringer av i Halsa i Halsa

Besøksnæringer nasjonal trender 14 13 12 Aktivitet Handel Overnatting Servering 11 1 9 8 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 2 Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert

Besøksnæring i Halsa 7 6 5 4 3 2 Handel Aktivitet Servering Overnatting 38 1 14 8 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 2 Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Halsa

Besøksnæring i Halsa 18 16 14 Handel Servering Aktivitet Overnatting 155,6 12 114,3 1 8 69,1 6 4 2 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 2 Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Halsa, indeksert

Arbeidsmarkedsintegrasjon - pendling 3 25 2 252 15 115 1 5 Utpendling Innpendling 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 Pendling inn og ut av Halsa kommune

Ut av Halsa Inn til Halsa Surnadal Kristiansund Trondheim Hemne Sunndal Molde Oslo Sokkelen sør for 62 N 83 46 34 38 32 28 15 212 6 28 9 5 24 7 2 1 6 14 6 2 4 6 8 1 Surnad al Tingvol l Aure Hemne Kristian sund Orkdal Rindal Bergen 45 55 13 8 11 4 1 15 6 25 4 3 2 2 212 28 24 2 1 2 3 4 5 6

419 417 376 371 339 281 272 267 255 242 1 84 4 Arbeidsmarkedsintegrasjon i M&R, utvalg Skodje Sula Hareid Haram Halsa Ålesund Tingvoll Molde Surnadal Kristiansund Sykkylven Smøla Sandøy 51,3 48,9 47,4 46,9 46,2 36,2 31,1 3,3 21, 2, 86,3 81,8 212 2 15,3 2 4 6 8 1 12

En enkel regresjon mellom arbeid og flytting Relativ nettoflytting 3 Alle Møre og Romsdal Halsa Lineær (Alle) 2 1 Ørskog Skodje Ulstein -1 Nesset -2 Halsa Norddal -3 y =,2857x -,1412 R² =,2156-4 -5-4 -3-2 -1 1 2 3 4 5 Relativ arbeidsplassvekst

Ulike årsaker til vekst/nedgang av befolkningen og betydningen for Halsa 1,5 1 Arbeidsmarkedsintegrasjon Attraktivitet Nabovekst Størrelse Arbeidsplassvekst Nettoflytting,5,9 -,5 -,4 -,3, -,3 -,4 -,2, -,4,5,1 -,7 -,7,3,4 -,1 -,1 -,6,4-1,1-1 -1,5 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23

Grunnlaget! Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Vekst Bedrift Besøk Arbeidsplassvekst 25.8.21 3 1

Halsas profil Bosted; 21 Tallene viser posisjon blant 428 (43) kommuner 5 1 15 2 Halsa har fått svekket sin relative posisjon som besøkskommune. Kommunen har stor. basisnæring i forhold til folketallet. 5 25 3 268 35 4 24 Besøk; 31 Negativ arbeidsplassutvikling med mindre dramatisk befolkningsutvikling gir relativt bedring av bostedsposisjon. Bedrift; 45 Rang 2 Rang 211

Vår modell Forankret i studier av flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

Veien videre?... Programteori og modellanalyser av attraktivitet som grunnlag for lokalpolitiske prioriteringer

BOLIGBYGGING Det er bygd 51 nye boliger i Halsa fra 2 til og med 212. Det tilsvarer 3 nye boliger pr 1 innbyggere. Det er betydelig under gjennomsnittet for kommuner i Norge (49,1). 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1 2 3 21 2 22 6 23 2 24 5 25 Antall fullførte boliger bygget i Halsa per tusen innbygger 4 26 2 27 8 28 4 29 2 21 7 211 5 212

4 35 3 29,6 29,6 3,6 31,5 31,7 32,7 33,2 34,5 35, 36, 36,6 25 22,9 24,1 «SECOND HOMES» 2 Det er 36,6 hytter i Halsa pr 1 innbyggere. Jevn økning i 1 år. 15 1 Det er bare 79 kommuner i landet med høyere antall hytter pr innbygger i 212. 5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Antall Lars fritidsboliger Ueland Kobro og Marit O. Nygaard pr 1 innbyggere

Besøksnæringer Utvikling over tid 9 8 7 6 5 Aktivitet Handel Overnatting Servering 7 4 1 7 4 2 7 8 4 1 8 3 8 9 7 2 4 1 2 4 3 55 61 66 6 47 44 53 49 48 44 42 43 2 1 9 4 6 4 8 9 7 11 9 12 14 13 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 2 Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Halsa

Balanse i besøksnæringer i forhold til kommunestørrelse (befolkning) over tid. -1-2 -3-4 -5-6 -7-8 -9-14 -12-1 -9-14 -12-9 -7-5 -6-5 -11-21 -33-26 -27-39 -42-35 -42-43 -42-41 -44-42 -7-5 -7-8 -15-9 -6-9 -8-8 -15-8 -9-9 -9-15 -8-1 -5-7 -12-11 -8-7 -7-7 Aktivitet Handel Overnatting Servering 212 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 2