L E V A N G E R - Prinsippskisse, forslag til ny overordnet infrastruktur i Levanger sentrum FORPROSJEKT FYSISKE TILTAK oktober 2003 LEVANGER KOMMUNE Jakob Weidemanns gt 8, 7713 Steinkjer tlf: 74 13 44 00 fax: 74 13 44 07
FORORD har på oppdrag fra Levanger kommune sett på fysiske tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre for at Levanger by skal oppfylle Cittaslow-kriteriene. Forprosjektet er en begrenset studie av status og muligheter og er ment å danne et utgangspunkt for hovedprosjektet der det vil være naturlig å gå nærmere i dybden på utvalgte satsingsområder. Forprosjektet har mottatt støtte fra Sosialdepartementet for å integrere fokus på Tilgjengelighet for alle i overordnet plan. Arbeidet med forprosjektet bygger på foreliggende analyser og planer, samt nye innspill fra byens brukere, næringsdrivende og huseiere i sentrum. Arbeidet er utført i tett samarbeid med kommunenes oppnevnte prosjektgruppe for delprosjektet og koordineret med øvrige delprosjekt i Cittaslowarbeidet. I h.h.t delprosjektets mandat drøfter forprosjektet hvordan idégrunnlaget for Cittaslow bør påvirke fremtidig fysisk planlegging i byen. Vi har i kapittel 2 sett på hvilke av kriteriene for medlemsskap i Cittaslowbevegelsen som berører fysiske forhold. I kapittel 3 gjør vi en forenklet gapanalyse ved å beskrive status i Levanger for utvalgte deltema og hvilke utfordringer som knytter seg til gapet mellom status og Cittaslowkriteriene. I kapittel 4 foreslår vi konkrete tiltak innenfor hvert av deltemaene. Steinkjer, oktober 2003 Gunhild Kvistad, siv.ark MNAL
INNHOLD side SAMMENDRAG 4 1. BAKGRUNN 1.1 Organisering 6 1.2 Mandat og innhold 6 2. CITTASLOW-KRITERIER 2.1 Hva er Cittaslow 7 2.2 Fysiske kriterier 7 2.3 Ideell overordnet infrastruktur 8 3. DAGENS SITUASJON 3.1 Overordnet struktur 9 3.2 Gatebruk 11 3.3 Parkering 12 3.4 Gang og sykkelveger 13 3.5 Kollektivtransport 14 3.6 Grønn by 14 3.7 Byhistorie 15 3.8 Gjestfrihet 16 4. FORSLAG TIL TILTAK 4.1 Overordnet struktur 17 4.2 Gatebruk 19 4.3 Parkering 20 4.4 Gang- og sykkelveger21 4.5 Kollektivtransport 21 4.6 Grønn by 22 4.7 Byhistorie 23 4.8 Gjestfrihet 23 KILDER 24 VEDLEGG - Temakart 25
SAMMENDRAG - I dag dominerer bilene de sentrale områdene av Levanger by dette må endres om Levanger får medlemsskap i Cittaslow MILJØ OG FOTGJENGERE I FOKUS! Byens fysiske infrastruktur kan sammenlignes med det bærende skjellettet for livet i byen. Skjellettet har isolert sett liten verdi, men innholdet og kvaliteten på livet i byen er et resultat av bærekonstruksjonens funksjonalitet og holdbarhet. En viktig faktor for det gode livet i en by vil derfor være en overordnet struktur som gir gode utfoldelsesmuligheter og varige rammer. Hovedkonklusjonen i vår studie av hvorvidt Levanger oppfyller de fysiske Cittaslow-kriteriene er at den overordnede strukturen må endres. Kriteriene krever større fokus på miljøvennlighet og høyere prioritering av hensynet til de myke trafikkantene. Det innebærer at omlegging av trafikkbildet, etablering av gågater, nytt parkeringssystem og opprusting av torg- og grøntarealer bør gis høy prioritet i det videre arbeidet. Redusert biltrafikk i den indre del av sentrum vil gi mindre støv- og støyforurensning og bedre muligheter for å få til hyggelige bilfrie områder for alle byens brukere. Det største potensialet for å begrense bilkjøring i sentrum ligger i å endre dagens parkeringssystem. Tilgjengeligheten til byen for bilister må fortsatt være god, gjerne bedre enn i dag. Vi foreslår at det i det videre arbeidet med Cittaslow utredes muligheter for bygging av parkeringshus på nedre del av torget og på nordre ende av Stadion. Et etterfølgende hovedprojekt bør se på løsninger for å begrense og etterhvert stenge deler av Kirkegata helt for biltrafikk. Det er ikke ønskelig å belaste Sjøgata eller boligområdet i Jernbanegata med vesentlig mer trafikk. Alternative traséer for ny hovedtrafikkåre på østsiden av bykjernen bør utredes nærmere. Andre tiltak vi mener kommunen bør gå videre med er planlegging av Håkon Den Godes gate som fotgjengergate. Det bør lages en bruks- og designplan for parkaksen og for endret bruk av Stadion. Stasjonsområdet er også et interessant område i sentrum som bør utnyttes bedre. 4
FORSLAG TIL 10 FYSISKE TILTAK: Redusere biltrafikken Unødvendig gjennomgangstrafikk ledes utenom byen. Trafikken gjennom Kirkegata begrenses i første omgang med fartsdempende tiltak. Når ny trasé for hovedtrafikken er løst, bør Kirkegata stenges. Nytt parkeringssystem som ikke oppfordrer til småkjøring innføres. Etablere gågate Håkon Den Godes gate stenges for biltrafikk fra Stadion til Torget. Gata gis en opparbeidelse som gjør det trivelig både å ferdes og å oppholde seg i gata. Skilte 40 km/t i hele sentrum Bygge to parkeringshus På nedre torg og i nordenden av Stadion bygges attraktive parkeringshus med god kapasitet. Anlegge stor ny langtidsparkering Ny langtidsparkering for arbeidende i sentrum og for togpendlere øst for stasjonsområdet Få bedre sammenheng i g-/s-nettet Gågater/fortau for handlende, m.v. sykkelbaner for rask sykkeltransport og turstier for rekreasjon, nye fotgjengerforbindelser over elva til Elberg og over jernbane og elva til Bruborg Utvikle stasjonsområdet Samlokalisere skyss-stasjon for tog, buss og drosje ( og besøksinformasjon) Oppgradere parkaksen Parkaksen fra Levangerelva til Sundet får 6 varierte parkrom Bygge aktivitetspark på Stadion Etablere en barnas grønne oase for lek/aktiviteter på deler av Stadion Gjøre byen bedre tilgjengelig for alle Ved å gjøre byen enda vennligere og lettere tilgjengelig for brukere med bevegelses- og orienteringshemminger vil den bli en bedre by for alle. - andre tiltak som nevnes i rapporten kan være vel så viktige for kommunen å starte med, som bl.a. forankring i strategidokument og forankring lokalt. 5
1. BAKGRUNN 1.1 ORGANISERING Levanger kommune startet vinteren 2003 opp arbeidet med et forprosjekt for å underbygge søknaden om medlemsskap i Cittaslow-nettverket. Forprosjektet er delt opp i 6 delprosjekt. FORPROSJEKT 2003 Prosjektleder: Hans F. Donjem Delprosjekt A STRATEGISK PLAN Delprosjekt B ARRANGEMENT-PROFILERING Delprosjekt C LOKALE MAT- OG HÅNDVERKSTRADISJONER Delprosjekt D FYSISKE TILTAK Johannes Bremer, Levanger komm. Roar Eriksen, Levanger kommune Lars E. Hoff, Markedsplassen Lev. Augusta Pettersen, Huseierforeningen Einar Skjetnemark, Levanger VGS Ola Belsaas, Statens vegvesen Helge Kvarme, Trønderbilene Delprosjekt E NORDISK NETTVERK Delprosjekt F UNGDOM - ARENAER 1.2 MANDAT OG INNHOLD Levanger kommune vil med en søknad om medlemsskap måtte arbeide for å oppfylle en rekke miljøkriterier som utløser fysiske tiltak. Mye av fokuset i Cittaslow-diskusjonene har derfor vært rettet mot fysiske forhold som reduksjon av biltrafikk, etablering av gågater, torg og grønne parker. I kommunens notat av 08.01.03 vedrørende videreføring av Cittaslow-arbeidet gis delprosjektet Fysiske tiltak følgende mandat: drøfte hvordan idégrunnlaget bak Cittaslow påvirker fysisk planlegging av byen foreslå en gatebruksplan for Levanger sentrum der disse momentene vurderes spesielt: biltrafikk gågater torget og bruk av torget grønne lunger parkering, parkeringsanlegg De fysiske forholdene utgjør rammen for livet i byen. Rammen må tilpasses innholdet for å fungere. Temaene og konklusjonene i de øvrige delprosjektene legger dermed også premisser for hvilke fysiske tiltak som er mest aktuelle: de fysiske tiltakene må være i samsvar med kommunes egen Cittaslow-strategi (jfr. delprosjekt A) fysiske uttrykk må gjenspeile designprofil og være egnet for ulike arrangement (jfr. delprosjekt B) utformingen av torget må være tilrettelagt for ønsket torghandel (jfr. C) det må opparbeides utendørs oppholdssteder i sentrum der ungdom kan trives (jfr. F) 6
2. CITTASLOW-KRITERIER 2.2 FYSISKE KRITERIER Kriteriene i medlemscharteret er inndelt i 6 hovedprinsipper/ tema: miljøvennlighet infrastruktur ny teknologi lokale produkter, særpreg gjestfrihet bevisstgjøring, lokalt eierskap - Nettverkets logo; - sneglen med byen 2.1 HVA ER CITTASLOW Cittaslow er et voksende internasjonalt nettverk av byer som ønsker en utvikling basert på lokal identitet, særpreg og grønne verdier. Målsettingen er økt livskvalitet for alle byens brukere. Nettverkets logo er en snegle som bærer en by på ryggen. Logoens tittel er Internasjonalt nettverk for det gode liv i byer. Bevegelsen ble stiftet i 2000 da 32 byer møttes og skrev under på et medlemscharter som grunnlag for bevegelsens arbeid. Bare byer med færre enn 50 000 innbyggere kan bli medlem. Bevegelsen består i dag av ca. 50 italienske byer, to tyske og to brasilianske byer, en by i Skottland og en i Kroatia. Sokndal i Rogaland fikk som første nordiske by medlemsskap i september. Flere nordiske byer vurderer medlemsskap. Medlemscharteret inneholder 55 miljøkriterier som hver enkelt medlemsby må arbeide for å oppfylle. Gjennom medlemsskap forplikter byene seg til å følge opp kriteriene og må påregne kontroller utført av representanter fra bevegelsen. Under hver av temaene over er det kriterier som omhandler fysiske forhold. De viktigste kan oppsummeres slik: redusere all type forurensning (støv-, støy- og lysforurensning) begrense biltrafikken i sentrum etablere et effektivt og miljøvennlig parkeringssystem prioritere fotgjengere og syklister i sentrumskjernen forbedre kollektivtransporttilbudet skape hyggelige møteplasser for alle oppgradere byens parker, grønne akser og turveger videreutvikle byens fysiske særpreg og byggeskikk fremme miljøvennlig arkitektur unngå uønsket skilting og reklame legge til rette for torgsalg av lokalproduserte varer legge til rette for egnede arenaer for kulturelle aktiviteter i bysentrum bedre tilgjengeligheten på alle offentlige steder for bevegelses- og orienteringshemmede gjøre byen lesbar, lett tilgjengelig og attraktiv for besøkende Levanger kommunes oppgave blir nå å undersøke status for hvert av kriteriene og foreslå og prioritere mellom nødvendige tiltak. 7
2.3 IDEÉELL OVERORDNET INFRASTUKTUR Før vi kan gå igang med å liste opp ulike tiltak som svar på Cittaslow-kriteriene mener vi det er riktig å starte med å se på hvordan en overordnet fysisk infrastruktur i en en idéell Cittaslow-by kan se ut. God byutvikling handler om å se sammenhengene, om å holde fast ved viktige prinsipper og å være konsekvent. Det hjelper ikke å bygge parkeringshus hvis det fortsatt skal være gratis å parkere i alle gatene. Nye stilige benker i sentrum i en design som ikke harmonerer med byens særpreg vil ikke være heldig osv. Et medlemskap i Cittaslow-bevegelsen vil forplikte Levanger kommune til å utvikle byen etter langsiktige miljøvennlige strategier ikke slik byutvikling ofte har skjedd i norske byer; - etter enkeltprosjekts isolerte ønsker og krav. En prinsippskisse av strukturen i en idéell Cittaslow-by vil etter vår tolkning se omtrent ut som vist over: omkjøringsveg for gjennomgangstrafikk lagt utenom byen tydelige adkomstveger til bykjernen store lett tilgjengelige parkeringsplasser sentralt bilfri fotgjengerforbindelse fra hovedparkeringene til indre sentrum bilfritt indre sentrum i tilknytning til et torg, en park og gjerne sjø eller vann sentralt kollektivtilbud I tillegg til det som skissen illustrerer vil sammenhengende gang- og sykkeltraséer og sammenhengende park og turdrag være overordnede infrastrukturer som kommunen må fastlegge, komplettere og sikre i forhold til fremtidig nedbygging. Når den fysiske hovedstrukturen er på plass og fungerer, vil de kreative ideene angående hva som skal fylle den nye byen ha best vektsforhold. 8
3. DAGENS SITUASJON 3.1 OVERORDNET STRUKTUR Status: Den fysiske infrastrukturen i Levanger i dag er resultatet av en mangeårig utvikling. Byen har vokst, biltrafikken økt og bruken av byens funksjoner er endret. Byen har tilpasset seg de ulike skiftene underveis. Et nytt skifte vil være på trappene når Levanger nå skal satse på å bli en Cittaslow-by. - Levanger fremstår i dag som en idyllisk og sjarmerende småby med mange kvaliteter, men også med et stort potensiale for miljøforbedringer Det er et stykke igjen til en idéell Cittaslow-modell som skissert i forrige kapittel. Levanger har omkjøringsveg (E6) som leder det aller meste av gjennomgangstrafikken utenom og det er tydelige adkomstveger inn til sentrum sørfra og nordfra. 9
Trafikkbildet i sentrum og parkeringsordningen samsvarer derimot dårlig med miljømålsettingene for Cittaslow. I Levanger går det meste av trafikken i dag i Kirkegata som også er en av byens viktigste handlegater. Gratis parkeringsplasser over hele sentrum bidrar til mye småkjøring. Det finnes ingen fungerende gågater. Busstilbudet har lav oppslutning Utfordringer: Hva er Levangers svar på en idèell infrastruktur? Hvordan kan dagens overordnede struktur for Levanger endres til å bli mer miljø- og fotgjengervennlig? Hvilke tiltak kan bidra til å begrense gjennomgangstrafikken? En del av trafikken i sentrum i dag er fortsatt gjennomgangstrafikk som kunne vært ledet utenom på E6 og inn en annen adkomstveg. - Gamle hus og mye trafikk i Sjøgata Hvor bør trafikken i sentrum gå i fremtiden? Hovedtyngden av trafikken går i dag i Kirkegata. Skal trafikken fortsette å gå i en gate og i så fall hvor - eller skal trafikken fordeles i flere? Hvor bør parkeringsplasser ligge? Hvordan må et nytt parkeringssystem være for å unngå unødvendig småkjøring i sentrum? Hvordan prioritere myke trafikkanter med særlig fokus på bevevelses- og orienteringshemmede? Hvilke strekninger og steder skal forbeholdes fotgjengere? Hvordan gjøre bygater og byrom tilgjengelig for så mange som mulig. Hvilke føringer bør en ny infrastruktur gi? Hovordan er sammenhengen mellom fysisk infrastruktur, sentrumsavgrensning og lokaliseringskriterier for detaljhandel og publikumsrettede virksomheter? Hvordan forankre en ønsket fremtidig struktur? Strukturen bør få politisk og administrativ forankring og kobles mot juridiske plandokument. Eierskap hos næringsdrivende, beboere og brukere av byen. Blir også svært viktig. 10
3.2 GATEBRUK Status: Kirkegata har siden byens opprinnelse vært den pulserende hovedtrafikkåra i byen. Etter hvert som biltrafikken økte utover 70-tallet ble det uholdbart å ha E6 rett gjennom sentrum og i 1986 åpnet ny omkjøringsveg øst for byen. Trafikken i Kirkegata ble betydelig redusert med omleggingen av E6, men fortsatt er det stor trafikk i hovedgata. Trafikktellinger utført av Statens vegvesen i mai og juni 2003 viser en gjennomsnittelig ÅDT på ca. 8500 i tellepunktene sentralt i Kirkegata og h.h.v. 10 000 og 9500 ved innkjøring sør og nord. Trafikken i sidegatene er betydelig mindre. ÅDT i Sjøgata ble målt til 1900. Ser man bort fra Kirkegata har de øvrige gatene i sentrum tilnærmet lik status. De fleste har kantparkering på en side. Noen gater er envegskjørte. Fartsgrensen i sentrum er stort sett skiltet 50 km/t med reduksjon til 40 km/t i den sentrale delen av Kirkegata. Halsanvegen har 30 km/t. Trafikkmålingene som ble foretatt på forsommeren viste at snitthastigheten i sentrumsgatene er lav. I 40-sonen i Kirkegata og i Sjøgata lå snitthastigheten på ca. 30 km/t. Ved innkjøringen til byen i sør og nord var snitthastigheten ca. 40 km/t. Levanger sentrum har i dag to små gatestubber som er tilnærmet bilfrie. Den ene er i Torvgata mellom Rådhuset og Nedre Torv. Den andre, Tollbugata mellom Oscars og Seiersteds park, har vært stengt to somre. Ingen av disse gatestubbene fungerer særlig godt som gågater. Det har i en årrekke vært arbeidet med å etablere en gågate i sentrum. Både Kirkegata og Håkon Den Godes gate har vært foreslått og begge er fortsatt aktuelle. Da deler av Håkon Den Godes gate ble rustet opp for noen år siden ble den gitt en utforming som gjør at den med små grep også kan bli gågate. I Kirkegata er det nå etablert fartshumper og redusert hastighet (40 km/t) mellom Sverres gate og Torget. I forbindelse med større arrangement som Grønn gate og Martna m.m. er det tradisjon for å stenge deler av sentrum for biltrafikk. Utfordringer: Hvor skal trafikken flyttes? Bilfrie områder er et av hovedtemaene i Cittaslows miljømålsettinger. Minimalisering av gjennomgangstrafikken og ny parkeringsløsning som gir mindre småkjøring vil ikke være tilstrekkelig for at sentrum oppleves som fotgjengervennlig. Trafikkbildet i bykjernen må endres. Skal den delen av Levanger sentrum som har flest butikker utvikles til blifrisone, må all biltrafikken som i dag passerer gjennom Kirkegata flyttes helt eller delvis ut til alternative traséer. Hvordan skal en bilfri gate se ut? Håkon Den Godes gate er godt egnet som fremtidig gågate helt fra Stadion til Torget. Dette er en stor avstand med spredt lokaliserte forretninger. Verken innholdet i gata i dag eller antallet potensielle mennesker i gata tilsier at dette kan bli en tradisjonell gågate med yrende liv. Her vil det være nødvendig å skape en ny forståelse og design av bilfri gate i by, med fokus på trafikksikker ferdsel og opplevelser underveis. 11
Hvordan sikre god adkomst De som bor i sentrum har behov for grei adkomst til egen eiendom med bil. Næringsdrivende har behov for vareleveranser m.m. Bevegelseshemmede må kunne kjøre nært de fleste mål i sentrum. Hvordan forenkle trafikkbildet? Trafikkbildet i sentrum i dag er ikke enkelt å forholde seg til for den som er ukjent i byen. I forhold til Cittaslow-kriteriene vil det være ønskelig med færrest mulig envegskjørte gater og en logisk og lesbar differensiering mellom de ulike gatetypene. Hvor få skilt klarer vi oss med? Det er ønskelig med færrest mulig skilt. Varierende fartsgrenser skaper trafikal forvirring. Mange skilt gir også et uryddig estetisk bybilde. 3.3 PARKERING Status: I Levanger har det vært parkeringsordning med avgiftsbelagte parkeringsplasser siden 1984. Parkeringssystemet i dag består av tre kategorier parkeringsplasser: avgiftsparkering hovedsakelig på to større areal på Torget, gratis tidsbegrenset kantparkering i sentrumssonen og gratis langtidsparkering på områder i sentrums ytterkant. Parkeringsordning har fungert tilnærmet uforandret i ca. ti år. Overskuddet fra parkeringsfondet går til opparbeidelse av nye parkeringsplasser. - Kirkegata 12
Utfordringer: 3.4 GANG- OG SYKKELVEGER Hvordan redusere småkjøringen? Slik parkeringssystemet fungerer i dag inviterer det til letekjøring, butikk-til-butikk-kjøring og flyttep.g.a.-utgått-p-tid-kjøring. Levangers utfordring for å imøtekomme Cittaslow-kravet om minimalt med småkjøring i sentrum må være å etablere noen få parkeringsplasser med stor kapasitet, lett tilgjengelig og sentralt slik at bilen parkeres en gang. Hvordan unngå langtidsparkering i bykjernen? Mange med arbeid i sentrum benytter parkeringsareal som heller handlende og besøkende burde benytte. Det er i dag knapphet på areal egnet til langtidsparkering i akseptabel avstand. Idéellt sett bør et slikt areal ligge nær jernbanestasjonen for å være et tilbud også til togpendlere. Hva må til for at et parkeringshus blir det foretrukne parkeringsalternativet? Mange misliker parkeringshus og vil heller ha bilen stående på bakkeplan. Hvilket parkeringstilbud skal gis motorsyklister og scooterkjørere Dette er en voksende gruppe trafikkanter som i dag beslaglegger unødig mye p-areal ved at de henvises til å parkere på bilplasser. Hvordan bedre parkeringstilbudet for bevegelseshemmede? Mange av dagens handikap-plasser er ikke hensiktsmessige for de nyeste bilene med stort utslag bak for heis. Status: Det har i flere år vært arbeidet med å utvikle et sammenhengende og attraktivt gang- og sykkelvegnett i Levanger. Dette arbeidet har kommet langt. Det er nå etablert gode forbindelser mellom Moanområdet i sør og Røstad på nordsiden av sentrum. Det er også opparbeidet en flott tursti langs Levangerelva. I sentrum er det tilrettelagt for sykkelparkering flere steder, men det er fortsatt områder med manglende tilbud. Det finnes ingen sykkelparkeringer med takoverdekning. Utfordringer: Hvordan oppdatere og følge opp gjeldende planer for gang- og sykkelveger? Gjennom Cittaslowarbeidet vil det bli behov for å revidere, komplettere og gjøre nye prioriteringer av hvilke strekninger som skal ferdigstilles først. Hvordan bedre fremkommeligheten for alle? Det gjenstår fortsatt mange barrierer i eldre gater med fortauskanter, trappeinnganger og andre fysiske hindringer som vanskeliggjør manges ferdsel. Hvordan gjøre det triveligere å være fotgjenger i byens gater? Hvordan bedre forholdene for transport-syklister? Er det gater som bør/kan ha egne sykkelbaner? Hvordan legge bedre tilrette for sykkelparkering i sentrum? 13
3.5 KOLLEKTIVTRANSPORT Status: Levanger er en stasjonsby med jernbanestasjonen liggende midt i sentrum. Trønderbanen har togavgang stort sett hver time i begge retninger fra Levanger. Toget er av den grunn et mye benyttet transportmiddel til og fra Levanger sentrum. Stasjonsområdet er et viktig knutepunkt for reisende. Herfra går foruten togene også Ekspressbussen mellom Trondheim og Namsos, de lokale Blåmannbussene og her ligger drosjesentralen. Drosjene har et eget hus for sjåførene ved siden av jernbanestasjonen. Bussene har kun oppstilling her og eget hus for sjåfører, administrasjon og vedlikehold av busser nord for sentrum. Levanger har også en ferge i fast rutetrafikk mellom sentrum og Ytterøya. Utfordringer: Kan stasjonsområdet utnyttes bedre enn i dag? Den flotte fredede stasjonsbygningen er i dag ubetjent store deler av døgnet. Hvordan er muligheten for at tog, drosje og buss samarbeider om et felles servicetilbud til de reisende? Hvordan synliggjøre og forbedre Blåmann? Ingen av bussholdeplassene i sentrum har i dag venteskur. Det er mangelfull og lite synlig informasjon omkring tilbudet. 3.6 GRØNN BY Status: Levanger har i dag et flott parkdrag fra Levangerelva over Torget til Sundet. Nedre torg og hovedtorget midt i parkaksen benyttes til bakkeparkering til daglig. I forbindelse med arrrangement i sentrum tas parkeringsplassene i bruk til ulike formål. Andre parkområder i sentrum er; Jernbaneparken, grøntområdet rundt Levanger kirke, et mindre grøntområde ved fergeleiet og kirkegården nord i sentrumssonen. Utfordringer: Hvordan skal parkene brukes? Det er i dag noe uklar og tilfeldig utforming og bruk av de forskjellig parkene. I forhold til fremtidig møblering og opprusting av byens grønne lunger vil det være en fordel med en klar profil for hver enkelt park. Hvordan utnytte hele parkdraget? Jernbanen avskjærer i dag kontakten mot elva og vegetasjon stenger mot Sundet. Hvordan binde sammen grøntarealene i sentum? Parkområdene ligger spredt og det vil være ønskelig å se om de kan knyttes bedre sammen i et nettverk. Hvordan sikre dagens grønt? Grøntstrukturen er under press. Fortettingsprosjekt kan være en trussel mot grønne lunger og viktige grønne forbindelser. Hvordan gjøre det offentlige transporttilbudet tilgjengelig? Ikke alle Blåmannbussene er tilpasset bevegelseshemmede. Reisende med rullestol, rullator eller barnevogn har ofte problemer ved av- og påstigning og plassmessig under reisen. Er det behov for å etablere mer grøntareal? I Cittaslow profileres grønne verdier sterk. Levanger kommune bør vurdere om det er behov for å gjøre større deler av byen grønnere. 14
3.7 BYHISTORIE Status: Småbyen Levanger ligger i et vakkert kulturlandskap med tusenår gamle spor etter menneskelig aktivitet. Levanger bysentrum avgrenset av Levangerelva og Sundet har også lange tradisjoner som handelssted og oppnådde bystatus allerede i 1836. Etter gjentatte branner på 1800-tallet er bykjernen bygd opp med kvartalsstruktur og særpreget trehusarkitektur. Mye takket være opprettelsen av det kommunale restaureringsfondet i 1984 består i dag fortsatt svært mange av de over hundre år gamle trebygningene som ble gjenoppbygd etter siste brann. Kommunen har både i gjeldende kommunedelplan og reguleringsplan for sentrum lagt opp til å holde fast ved prinsippene i den historiske byplanen og å ta vare på trehuskvartalene. Det er knyttet bestemmelser til store deler av trehusbebyggelsen som sikrer de historiske verdiene. I de typiske trehuskvartalene er det forretning i første etasje og bolig i andre. Utviklingen i sentrum ført til at mange av de små forretningene sliter, samtidig har etterspørselen etter mindre leiligheter og hybler økt. Dette har medført press på å omgjøre mange første etasjer til boligformål. Utfordringer: Hvordan sikre rett bygningsvern? Bygninger som er over hundre år er en verdifull ressurs for en by, men samtidig svært utfordrende å forvalte på riktig måte. Det krever både vilje, kunnskap og økonomi å bevare bygninger og bygningsmiljø for ettertiden. Hvordan bygge nytt i det gamle? All ombygging, tilbygging eller nybygging i sentrum av Levanger vil måtte forholde seg sterkt de det enhetlige bygningsmiljøet i byen. Det vil bli en avveiing i hvert enkelt tilfelle hva som er riktig å gjøre; tilpasse seg fullt og helt det gamle ved å kopiere detaljering og materialbruk eller forsøke å tilpasse seg det gamle med et moderne uttrykk. Hvordan innpasse moderne forretningsdrift i gamle trehus? Både bygningsteknisk og funksjonelt er det ikke alltid lett å tilfredstille dagens krav til effektiv handelsvirksomhet i de gamle små trebygningene. Hvordan beholde forretninger på gateplan? Det er uheldig om viktige bygater privatiseres med boliger i første etasje. Hvordan skape et mangfold av boliger, ikke bare småleiligheter? I sentrum bør det helst være et mangfold av boliger, både små hybler og større familieboliger. Parkering og uteoppholdsareal nær egen bolig og tilgang til større felles uteareal er ofte utfordrende å løse godt. Hvordan opprioritere utbedringer av steder og bygg med dårlig fremkommelighet? Det viser seg langt vanskeligere å få prioritert og gjennomført utbedringer i ettertid enn å få på plass gode løsninger ved nybygging. Hvordan tilpasse ramper m.m. estetisk til gamle bygg? Det vil ofte være krevende å finne gode estetiske løsninger når ramper skal gis riktig stigningsforhold. I enkelte tilfeller vil det være riktig å finne kompromisser med brattere ramper eller henvise til biinngang. 15
3.8 GJESTFRIHET Status: Levanger er en vennlig by for besøkende i den forstand at de fleste som besøker Levanger for første gang blir sjarmert av bygningsmiljøet, parkaksen og Sundet. Utover de naturgitte fysiske forutsetningene skiller ikke Levanger seg særlig ut fra andre norske småbyer. Parkeringssystemet som ofte er det første en besøkende er i befatning med, er ikke enkelt å få oversikt over med en gang. Mange parkerer nok på Torget da dette er den første store parkeringsplassen de oppdager og der ser man lett systemet med pengeautomat for betaling. Turistinformasjonen i Rådhuset ligger sentralt, men er dessverre stengt utenom vanlig arbeidstid. Informasjon ellers i sentrum, om hva som skjer når og hvor, skilting til og om interessante bygninger og steder er mangelfull. Utfordringer: Hvor bør turistinformasjonen lokaliseres for å gi et godt tilbud? Hvordan gjøre informasjon om byens serverdigheter og arrangement bedre og mer synlig? Hvordan tilrettelegge informasjon slik at den når frem til alle? Offentlig informasjon er i Levanger som mange andre steder, dårlig tilrettelagt for orienteringshemmede. - Maritimt ved Sundet 16
4. FORSLAG TIL TILTAK 4.1 OVERORDNET STRUKTUR Aktuelle fysiske tiltak som kan bidra til å gi Levanger medlemsskap i Cittaslowbevegelsen vil være løsninger på de utfordringene som er omtalt i kapittel 3. Å gjennomføre noen eller alle av de foreslåtte fysiske tiltakene vil i seg selv ikke være nok til å gi medlemsskap. Prioritering og utforming av tiltakene må sees i sammenheng med tiltak foreslått i de andre delprosjektene. Illustrasjonen under viser vårt forslag til en fremtidig idéell infrastruktur for trafikksituasjonen i Levanger. I stedet for at trafikken går rett igjennom sentrum som i dag, ledes trafikken utenom selve kjernen i byen og gir med det muligheter til å etablere bilfrie arealer for fotgjengere i sentrumskjernen. Et annet viktig grep vil være opparbeidelsen av to store parkeringsarealer (parkeringshus) i tilknytning til den nye hovedtrafikkåra. Parkeringsarealene legges sentralt og lett tilgjengelig og med bilfri forbindelse inn til de viktigste sentrumsfunksjonene. 17
Skilting fra E6 vil redusere gjennomgangstrafikken Skilting fra E6 til Levanger Sør og Levanger Nord vil kunne redusere tungtrafikken og annen unødig trafikk som i dag kjører gjennom sentrum. Målsettingen må være å få alle som har ærend i søndre del av sentrum til å kjøre inn ved Moan enten de kommer sør eller nordfra på E6. Alle som har ærend i norddelen av bykjernen og havneområdet bør ta inn enten ved Mule (nordfra) eller ved Okkenhaug (sørfra). Prioritere tilgjengelighet og trivsel for myke trafikanter i sentrum Valg av trafikkløsninger og utforming av bygatene og byrommene bør gjøres på fotgjengernes premisser. Miljø og trivsel bør få første prioritet. Det overordnede plangrepet må være slik at hele byen gjøres best mulig tilgjengelig for alle interessegrupper. Utarbeide et strategidokument som supplement til kommunedelplanen for sentrum Det vil være avgjørende for å kunne gjennomføre en langsiktig prossess med omlegging av det overordnede trafikksystemet at dette grepet har fått en solid forankring lokalt. Både politikere, kommuneadministrasjon næringsdrivende, huseiere i sentrum og befolkningen forøvrig bør ha et eierforhold til foreslåtte løsning. Løsningen må også tas inn i revisjonen av juridiske plandokument og gis betydning for behandlingen av enkeltsaker som angår utforming og innhold i sentrum. - Fra Aker brygge 18
4.2 GATEBRUK (se eget temakart) Flytte trafikken fra Kirkegata Vi foreslår at hovedtrafikken gjennom Kirkegata begrenses ved at det etableres Miljøgate med fartsreduserende hindringer mellom Torget og Sverres gate. Dette vil medføre noe mer trafikk i parallellgatene. Trasé vest langs Sjøgata og øst langs Tordenskjoldsgate/ Elvegata/ Jernbanegata/ Grøns gate oppgraderes før det kommer ytterligere hindringer i Kirkegata. Kantparkering fjernes og garasjene i Elvegata rives for å gi bedre sikt og trafikksikkerhet. P.g.a. bygningsmiljøet og ønsker om å knytte sentrum mot sjøen er det ikke heldig med vesentlig mer trafikk i Sjøgata. Boligområdet i Jernbanegata bør også skjermes. Derfor bør hovedtyngden av trafikken ledes på østsiden helt ned mot jernbanen. På sikt mener vi at Kirkegata bør stenges og det bør etableres en hovedtrafikkåre øst i sentrum. Et alternativ som peker seg ut som idéelt forutsatt at man finner en akseptabel løsning for slakteribedriften ved Levangerbrua, er å etablere en ny vegforbindelse langs elva frem til Elvegata og derfra videre som beskrevet i første avsnitt. Håkon Den Godes gate blir bilfri gate mellom Stadion og Torget Det ligger svært godt tilrette for å stenge hele gateløpet i Håkon Den Godes gate mellom Stadion og Torget. Varetransport og kjøring til boligene tillates. Tverrgatene vil gi god allmen adkomst og parkeringsmuligheter nær de fleste mål for bevegelseshemmede. Gateløpet er på hele 350 meter og utformingen av gata som bilfri gate bør skje i tett samarbeid med huseierene langs traséen. Den lange avstanden tilsier at det bør utarbeides en opplevelesplan for gata, der det i tillegg til pauseplasser med sittemuligheter planlegges inn innstallasjoner som kan brukes til å informere, vise kunst, forundre, engasjere osv. underveis. Flest mulig av dagens envegskjørte gater gjøres om til tovegs Dette vil gi et langt enklere trafikkbilde. Makshastighet 40 km/t i sentrum Det er ønskelig med minst mulig skilting. Skiltet hastighet bør settes så lav som mulig, samtidig som hastigheten bør være slik at trafikkken vil flyte greit. Trafikktellingene utført i vår viser at selv om dagens skilting åpner for h.h.v. 50 og 40 km/t så kjører ikke bilistene fortere enn det de psykologisk opplever som riktig i bysituasjonen. Skiltes hele bykjernen med 30 km/t kan dette oppfattes som en urimelig lav grense på transportstrekningene og dermed bidra til liten respekt for skiltingen. 40 km/t vil være en bedre fellesgrense da dette vil være en fornuftig makshastighet på de raskeste vegene og så vil de fysiske begrensingene være tilstrekkelige slik de er i dag til å holde farten ned i 30 km/t eller lavere i de fleste bygatene. 19
4.3 PARKERING (se eget temakart) Innføre nytt parkeringssystem som reduserer småkjøring Det nye parkeringstsystemet graderes i tre som i dag med avgiftsfri langtidsparkering i utkanten av sentrum og tidsbegrenset gratis og avgift i sentrum. I motsetning til i dag foreslår vi at all kantparkering avgiftsbelegges. Det bør være mulig, men dyrt å parkere utenfor butikkdøra. Vi ønsker at flest mulig av de besøkende skal kjøre rett til en av de to nye store sentrale parkeringsplassene. Det vil redusere lete-etterp-plass-kjøringen betraktelig. Erverve nytt areal fra jernbanen til langtidsparkering Kommunen bør erverve areal fra jernbanen mellom Brusvebrua og Lokstallen. Arealet bør få bruforbindelse over jernbanesporene til Torget. Med så sentral plassering av gratisareal vil færre arbeidende/ langtidsparkerende legge beslag på parkeringsplasser i sentrum. Med en beliggenhet i parkaksen vil det stilles store krav til estetisk tilpassing av p-huset. I tillegg til parkeringshuset på nedre torg ligger det godt tilrette for parkering i flere plan på nordre del av Stadion. Herfra vil det med gågate i Håkon Den Godes gate være bilfri forbindelse helt inn til torget. Fjerne uhensiktsmessige parkeringsarealer Omlegging av trafikksystemet, nybygde parkeringshus og nyervervet areal ved jernbanen vil gjøre det aktulet å fjerne enkelte av dagens parkeringsplasser. Bl.a bør det meste av kantparkeringen i Sjøgata bort av trafikksikkerhetsmessige grunner. I Halsanvegen kan det være aktuelt å endre arealbruken på parkeringsarealene når nytt parkeringsanlegg på Stadion og på sykehusområdet er ferdig. Eksisterende parkeringsplasser bør ikke fjernes før de er erstattet av nye. Parkeringshus på nedre torg og på nordre del av Stadion Det er i dag kun et fåtall tomter som egner seg for å opparbeide store sentrale parkeringsplasser som vil være så attraktive at de foretrekkes fremfor kantparkering. Nedre torg benyttes til parkering i dag og er dermed nokså enkelt å fortsette å utnytte til samme formål. Nedre torg benyttes i forbindelse med ulike arrangement til bl.a. tivoli. Vi tenker oss at det fra parkeringshuset bygges bruforbindelse over elva til det nye arealet for langtidsparkering. Her vil det være god plass til tivoli, messer osv. som ikke rommes på torget. I spesielle sammenhenger kan et gunstig utformet parkeringshus også utnyttes til annet enn parkering. Opparbeide egne plasser for motorsykler og scootere sentralt Dette er kjøretøy som tar mindre plass enn bilen og kan godt få et fortrinn i forhold til å disponere egne parkeringsplasser. Utarbeide en plan for handikapplassene i sentrum Nytt trafikk- og parkeringssystem vil kreve en revisjon og forbedring av parkeringstilbudet for bevegelseshemmede. Sykehuset Levanger og Levanger videregående skole bør i løse parkeringsbehovet på egne areal 20
4.4 GANG- OG SYKKELVEGER (se eget temakart) Gjeldende planer for gang- og sykkelvegnett må revideres Viktige tiltak vil være bruforbindelse fra nedre torg over jernbanen og over elva til Bruborg, bruforbindelse mellom sentrum og Elberg ved jernbanebrua. Det gjenstår mindre etapper av turvegene langs Sundet og langs Levangerelva. Myke trafikkanter skal ha prioritet Hensynet til fotgjengere skal tillegges større vekt enn hensynet til bilistene i sentrumskjernen. Det må gjenspeile seg i utformingen av bygatene og spesielt der fotgjengertraséer krysser trafikkerte bilgater. Alle viktige fotgjengerareal i sentrum oppgraderes med særlig fokus på trivsel, miljø og tilgjengelighet for alle I det videre arbeidet med detaljering av gang- og oppholdsareal vil det være behov for brukermedvirkning for å finne gode løsninger Egne sykkelfelt merkes opp mellom de viktigste reisemålene Både Sjøgata og Jernbanegata er strekninger som gjerne kunne hatt egne adskilte sykkelbaner for syklister som ønsker større fart enn gående. Kirkegata vil ikke være så godt egnet da målsettingen er at området rundt torget skal bli et område med sakte fart. 4.5 KOLLEKTIVTRANSPORT (se eget temakart) Utvikle stasjonsområdet til et effektivt og funksjonelt kollektivknutepunkt For den reisende vil det være tjenelig med samlokalisering og best mulig koordinering av service og informasjon knyttet til tog, buss og drosje. Stasjonsområdet i Levanger har mange kvaliteter som bør utnyttes bedre. Lage en plan for lokalisering og og design av nye bussventeskur i sentrum Venteskur vil gjøre det mer attraktivt å ta bussen. Det bør vurderes om skurene også kan ha andre positive tilleggsfunksjoner der de oppføres, som takoverdekning for sitteplasser, sykler e.a. Sørge for trafikksikre forbindelser og god tilgjengelighet til og fra alle holdeplassene Undersøke behov for forbedringer av busstilbudet for bevegelsesog orienteringshemmede Det vil være behov for tiltak som bedrer av- og påstigningsforhold og plassbehov/ komfort under reisen. Flere sykkelparkeringsplasser Flere både større og små sykkelparkeringer, noen også med takoverdekning, vil gjøre det mer attraktivt å benytte sykkel som transportmiddel. 21
4.6 GRØNN BY (se eget temakart) Definerer byens grønne lunger ut i fra innhold og særpreg og knytte dem sammen i et grønt nettverk Utforme parkdraget fra Sundet til Levangerelva i 6 ulike parkrom - Sundparken Her gjøres det tiltak som bedrer kontakten mot Sundet fra hele parkaksen. Sundparken gis et maritimt preg. - Seierstedspark Parken har i dag karakter av å være en historisk prydpark. Vi foreslår at parken videreutvikles i tråd med det historiske utgangspunktet og blir en litt stille og pyntet lunge med sommerblomster, fontene, smijernsbenker og vakker kunst. - Handelsparken Her bør det legges godt tilrette for all type torghandel, kanskje også for ulike utstillinger. Parkeringsplassene slik de er i dag fjernes. Det kan være aktuelt å beholde noen med innkjøring fra Tollbugata for kort stopp i forbindelse med torghandel. - Arrangementsparken Denne delen av torget er i dag et nokså dødt areal. Arealet har potensiale for langt mer aktivitet, bl.a. ser ungdommen muligheter for at dette kan bli et positivt utendørs samlingssted. Dette arealet bør gjerne få en noe røffere utforming enn Seierstedspark. Her bør etableres en permanent scene, flere og mer varierte sittemuligheter og utsmykning/møblering som innbyr til aktivitet hos barn og ungdom. - Bilparken Parkeringshuset som vi foreslår mot jernbanen vil bli liggende midt i det grønne parkdraget. Parkeringshuset bør derfor få et miljømessig og grønt uttrykk med beplantning inntil og som en del av anlegget (hengende hager?). - Elveparken Med ny broforbindelse både mot torget og til Bruborgsiden vil området mot elva i forlengelse av parken kunne bli et mye benyttet areal. Her tenker vi oss et naturpreget oppholdssted med fiskeplass ved elvebredden. En fremtidig offentlig bruk av Lokstallen vil også kunne bli et spennende innslag i parkdragets ende. Midtre deler av Stadion tas i bruk som aktivitetspark Stadion er et altfor sentralt beliggende og verdifullt areal til å beholdes som sykkelbane for en begrenset gruppe brukere. Vi mener midtre deler av Stadion bør utformes som et innholdsrikt grønt lekeanlegg for barn og unge; til bruk for sentrumsskolen, barn som bor eller besøker byen, barn som oppholder seg på sykehuset o.a. 22
4.7 BYHISTORIE 4.8 GJESTFRIHET Oppmuntre huseiere i sentrum til å ta vare på bygningene I tillegg til å lokke huseiere med støtte gjennom restaureringsfondet vil holdningsarbeid, kompetanseheving og belønning av vellykkede resultat være virkemidler som bidrar til bevaring av bygningsmiljøet. Formidle byhistorien i byen Oppsetting av skilt i byen i tilknytning til hus eller interessante kulturhistoriske steder vil spre kunnskap og skape stolthet om byen Utarbeide felles bruks- og designplan for kvartalene For å løse utfordringer knyttet til spørsmålene om forretning eller bolig, hybler eller større familieleiligheter, adkomst, parkering, uteoppholdsareal, utbyggingsmuligheter m.m. ville det vært en fordel om kommunen, huseierne og overordnede vernemyndigheter ble enige om retningslinjer for de viktigste bykvartalene i sentrum. Slike retningslinjer kunne fungere som supplement til reguleringsplanen og gjerne utformes som gjensidig forpliktende kontrakter der dette er mulig. Turistinformasjon på flere steder Uansett hvor trivelig og tiltalende Levanger sentrum måtte bli, så vil både lokalsamfunnet og de besøkende ha mye igjen for at det informeres godt om hva som finnes hvor. Vi tror det er et poeng at slik informasjon spres utover i sentrum og ikke kun finnes i et eget turistinformasjonskontor. Det bør være hele byens oppgave å vise gjestfrihet og tilby besøkende hjelp. Symbolbruk fremfor tekst Bruk av symboler gjør det lettere for fremmedspråkelige å forstå informasjonen. Symboler er også lettere å oppfatte for orienteringshemmede. Balansere fokuset på eget særpreg Dyrking av identitet og lokale produkter må ikke føre til så stort selvfokus at man glemmer å tenke på hva som gjør det hyggelig å besøke stedet for andre. Åpenhet for og inkludering av positive element fra nye kulturer er også en viktig del av Cittaslow. Ansvar for fortau tilligger den enkelte huseier og her bør kommunen gi føringer eller initiere samlet plan slik at de ulike gateløp i størst mulig grad får enhetlig toppdekke på fortauene. Prioritert liste over utbedringer av fremkommeligheten I et oppfølgende hovedprosjekt bør det undersøkes og om nødvendig lages en prioritert liste over områder, bygninger m.v som ikke har god nok tilgjengelighet. Forbedringstilakene bør planlegges slik at de harmonerer best mulig med bygningsmiljøet i sentrum. 23
KILDER De viktigste kildene i arbeidet har vært prosjektgruppa for delprosjektet Fysiske tiltak Johannes Bremer, Levanger komm. (delprosjektleder) Roar Eriksen, Levanger kommune Lars E. Hoff, Markedsplassen Lev. Augusta Pettersen, Huseierfor. Einar Skjetnemark, Levanger VGS Ola Belsaas, Statens vegvesen Helge Kvarme, Trønderbilene samt Helge Bromstad fra Fellesrådet for funksjonshemmede I tillegg har det vært gitt innspill og bidrag fra de andre delprosjektgruppene og fra administrasjonen i kommunen (plan- og byggesak). Kommunen har underveis også mottatt skiftlige og muntlige uttalelser fra beboere, næringsdrivende m.fl. Synspunkt og idéer som kom opp på folkemøte i juni er tatt inn, det er og tatt hensyn til de svar som kom inn på spørreundersøkelse i forbindelse med Levangermartna n i august SKRIFTLIG KILDEMATERIELL: Per Frykman Cittaslow Livskvalitet som regional strategi og affärsidé Statens vegvesen Notat Trafikktellinger i Levanger, mai/juni 2003 Levanger kommune Kommunedelplan Sundet Havna 2002 2013, vedtatt 2003 Levanger kommune Definisjon av bykjerne avlastningsområde, vedtatt 2002 Levanger kommune Kommunedelplan sentrum vedtatt 2000 Høgskolen i Sør-Trøndelag Hovedoppgave Tilgjengelighet for alle i Levanger sentrum, mai 2000 Levanger kommune/ Asplan Viak Gatebruksplan for Levanger sentrum, juli 1997 Levanger kommune/ Ark.ktr.H2 Forprosjekt Levanger Torg febr. 1997 Levanger kommune Cittaslow-prosjektet for Levanger forstudierapport, sept. 2003 Levanger kommune Miljøprioritert gateromsplan, juni 93 Levanger kommune Notat vedr. videreføring og organisering - forprosjekt Cittaslow, jan. 2003 Levanger kommune 55 parametre/ kriterier for medlemsskap i Cittaslowbevegelsen, 2003 Levanger kommune Utvikling bygd på tradisjoner, våren 1992 Levanger komm./reitan, Meland Byggeskikk på Levanger, 1988 24
VEDLEGG Temakart 1: GATEBRUK Temakart 2: PARKERING Temakart 3: GANG / SYKKEL Temakart 4: KOLLEKTIV Temakart 5: GRØNN BY 25