«Helt, ikke stykkevis og delt» - NSFs arbeid med kvalitetssystemer Øyvind Nordbø, Spesialrådgiver FHPA

Like dokumenter
Status for kvalitet i Helse Nord

Dyrt og dårlig, eller best i klassen - om kvalitet og pasientsikkerhet

Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie. OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger

Kvalitetsbasert finansiering (KBF) og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI-system)

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem - Status og krav til indikatorer

NSF 7. NORDISKE KONFERANSE FOR SYKEPLEIELEDERE

tilpasset norske forhold Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF

FORSVARLIGHET - om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF NSFLIS Hamar 26. september 2019

Bruk av registerdata til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Kvalitetsindikatorer pleie og omsorg

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Kvalitetsindikatorer. Oslo,

FORSVARLIGHET - (Leder)ansvar og myndighet ALNSF Lederseminar 31. august 2018

Saksframlegg til styret

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien?

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Hvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten?

Kvalitetsindikatorer Workshop

Kvalitetsindikatorer fra NPR-meldingen. v/ Daniel Nguyen; Norsk pasientregister

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING

Fra innsats )l resultat

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Kvalitetsindikatorer for kommunale helse- og omsorgstjenester et bidrag for å øke kvaliteten i de kommunale tjenestene Kvalitetskonferansen

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Medisinske kvalitetsregistre

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Norsk helsetjeneste; Dyr og dårlig, eller best i klassen

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Saksbehandler: Anne Husebekk

Kvalitetsindikatorer Workshop

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Mario Gaarder, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse

Styring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Sentrale styringsdokumenter

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Nasjonalt læringsnettverket for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke

Norsk Sykepleierforbund

Bruk av IPLOS registeret til utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Line Miriam Sandberg

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon

Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling?

Hvordan sikre faglighet i spesialisthelsetjenesten. Pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Konferanse Fylkeseldrerådet i Troms

Er Pakkeforløpet svaret?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Grønt sykehus grønn standard

Ny nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019

Forskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt. 6 april 2011

FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

Kvalitetsarbeid sett fra en liten øykommune. Kjell-Arne Helgebostad Fastlege, sykehjemslege og kommuneoverlege i Røst mai 2017

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Magnetsykehus. kvalitetssikring av sykepleiepraksis? NSH. Lisbeth Normann. Aker universitetssykehus HF Lisbeth Normann

Nasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?

Faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. FORSVARLIGHET Øyvind Nordbø, NSF


Prosjektoppdatering. Holmen fjordhotell, akuttnettverket.no. Kvalitetsstandardiseringsnettverk for enheter i akutt psykisk helsevern

TILSYNSERFARINGER. Åshild Vistnes van der Veen

Kvalitetsforbedring. Elisabeth Arntzen 24.september 2013

Magnetsykehus. fra visjon til virkelighet?

Hva er egentlig kvalitet i pasientforløp?

Heretter heter vi Fylkesmannen

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Kvalitetsnettverk bidrag til kontinuerlig forbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

York Central Hospital. Vascular Camp 2007

Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune

NY KRAFT TIL ELDRE. Rapport om styrking av spesialisthelsetjenester for eldre forslag til mål og strategier

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014

NYTT FRA FYLKESMANNEN Scandic Sørlandsparken desember Foto Hans Kristian Thorbjørnsen

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

Kartlegging av brukere og pasienters erfaringer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer i Helsedirektoratet

Pasient- og brukerombudet

Kvalitetsreformen for eldre. «Leve hele livet» Hvordan komme i gang i kommunene? Marita Lysstad Bjerke, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer

Nye a rtikler som publiseres i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Transkript:

«Helt, ikke stykkevis og delt» - NSFs arbeid med kvalitetssystemer Øyvind Nordbø, Spesialrådgiver FHPA

Norske sykehus hevdes å være underlagt mellom 36 og 47 lover/ forskrifter som skal sikre faglig forsvarlig helsetjeneste av god kvalitet. Kommunale virksomheter også underlagt omfattende regelverk. Implementering overlatt til virksomhetene (egenkontroll). Håndhevelse av myndighetskravene skjer via tilsyn. Det avdekkes stadig avvik Det er å anta at ikke alle virksomheter har godt nok utviklede systemer for internkontroll. Sertifisering kan kanskje være et virkemiddel til å bedre internkontrollen hos de som sliter.

Nasjonal helse- og sykehusplan: - søkelys på kvalitetssystemer

1994-2005: 14 forces rekruttere/utvikle/ beholde sykepleiere.. 165 «akkrediteringsstandarder» (SOE) (Sources of evidence) 2008: 14 forces inndelt i 4 hovedområder + pasientresultater 19 standardområder 88 ak.standarder (SOE) 2014: 4 + 1 hovedområder 19 standardområder 49 akkrediteringsstandarder (SOE)

12 hovedområder for rapportering: Totalt 98 forventninger/krav = EOP (elements of performance) 1. Nurses control the practice of nursing 2. The work environment is safe and healthy 3. Resident care and practice conserns are adressed 4. Orientation prepares new nurses for the work environment 5. The director of nursing is qualified and participates in all levels of the organisation 6. Professional development is provided and utilizes 7. Eqiuteable compensation is provided 8. Nurses iare recognized for achievements 9. A balanced lifestyle is encouraged 10.Collaborative relations are valued and supported 11.Nurse managers are competent and accounable 12.A quality program and evidence-based practice are used

Den Danske KvalitetsModel en del av den nasjonale strategien for kvalitetsutvikling Formål: et nasjonalt system for kvalitetsutvikling: - Felles sett standarder for kvalitet - Felles evalueringsmetoder: Basisvurdering Selvevaluering og Intern survey Ekstern evaluering akkreditering Overordnede mål: Å fremme kvaliteten av pasientforløpene Å fremme utviklingen af den kliniske, organisatoriske og pasientopplevede kvaliteten Å synliggjøre kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten

11 organisatoriske akkrediteringsstandarder Sykepleie, DDKM Ledelse 1.1.1 Ledelsesgrundlag 1.1.2 Planlægning og drift 1.1.3 Sikkerhed og fortrolighed ved personhenførbare data Kvalitets- og risikostyring 1.2.1 Kvalitetsarbejdet 1.2.2 Risikostyring 1.2.3 Utilsigtede hændelser 1.2.4 Klager Dokumentation og datastyring 1.3.1 Dokumentstyring Ansættelse og kompetenceudvikling 1.4.1 Ansættelse og introduktion 1.4.2 Delegation 1.4.3 Kompetenceudvikling

14 generelle akkrediteringsstandarder Sykepleie, DDKM Borgerinddragelse 2.1.1 Borgeren som partner 2.1.2 Inddragelse af pårørende og netværk 2.1.3 Informeret samtykke Borgerinformation -kommunikation 2.2.1 Journal Koordinering, kontinuitet og overgange 2.3.1 Koordination mellem sektorer, aktører eller kommuner 2.3.2 Samarbejde om sundhedsydelser leveret af kommunen Udstyr 2.4.1 Sikring og håndtering af udstyr Sundhedsfremme og forebyggelse 2.5.1 Sundhedsfremme og forebyggelse Hygiejne 2.6.1 Hygiejne 2.6.2 Hånd- og uniformshygiejne Velferdsteknologi 2.7.1 Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering 2.8.1 Hverdagsrehabilitering Ernæring 2.9.1 Ernæringsscreening 2.9.2 Ernæringsplan

15 spesifikke akkrediteringsstandarder - sykepleie kommunale område, DDKM Sygepleje 3.1.1 Grundlæggende sygeplejeopgaver 3.1.2 Specialiseret sygepleje Medicinering 3.2.1 Dokumentation for lægemiddelordination 3.2.2 Lægemiddeldispensering 3.2.3 Lægemiddeladministration 3.2.4 Modtagelse, transport og opbevaring af lægemidler Palliation 3.3.1 Samarbejde om palliativ indsats Ved livets afslutning 3.4.1 Respekt for den afdøde borger og dennes pårørende Demens 3.5.1 Indsatser til borgere med tidlige symptomer på demens 3.5.2 Indsatser til borgere med diagnosticeret demens Kroniske sår 3.6.1 Forebyggelse af kroniske sår 3.6.2 Behandling af kroniske sår Inkontinens 3.7.1 Inkontinens Telemedicin 3.8.1 Telemedicin Tandpleje 3.9.1 Tværfagligt samarbejde omkring forebyggende tandpleje

Organisasjoner skal på alle nivå kunne svare på følgende spørsmål: 1. Hvordan inkluderes brukernes kunnskap, ønsker og behov i behandling og sykepleie? 2. Hvor god er organisasjonens (faglige) kvalitet av behandling og sykepleie? 3. Hvor god er organisasjonens kvalitet sammenlignet med de beste? 4. Hvor er det variasjon (internt) i virksomhetens kvalitet? 5. Hvor raskt forbedrer organisasjonen sin kvalitet?

Totalt 36 standardområder med rapporteringskrav

Indikatorer for oppnådde resultater: 1. Virkningsfulle tjenester: 1. 30 dagers overlevelse etter sykehusopphold 2. Fem års overlevelse etter kreft 2. Trygge og sikre tjenester 1. Sykehusinfeksjoner, 2. Epikrise sendt innen 7 dager 3. Fødselsrifter, 4. Amputasjoner blant diabetespasienter 3. Involverer brukere 1. Pasienterfaringer ved somatiske sykehus, 2. Brukererfaringer med fødsel og barselomsorg 3. Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no

Indikatorer for oppnådde resultater: 4. Samordnet og preget av kontinuitet 1. Re-innleggelse, 2. Fristbrudd, 5. Utnytter ressurser (på en god måte) 1. Andel akutte keisersnitt, 2. Korridorpasienter, 3. Andel brukertilpassede plasser i enerom med bad/wc 4. Sykefravær blant ansatte i pleie- og omsorgstjenesten 6. Tilgjengelig og rettferdig fordelt 1. Ventetid, 2. Legetimer per beboer i sykehjem 3. Andel personell med fagutdanning i omsorgstjenesten

Rammeverk med 94 indikatorer; sykehjem (nov. 2010) Hovedområder: Quality of Care (1-24) Quality of life (25 70) Leadership (71 87) Economic performance (88-91) Context (92 94)

NSF er opptatt av: Åpenhet og transparens, bl a melde for å lære.. Pasientsikkerhetsprogrammet Klassifikasjon/strukturert dokumentasjon og sykepleiefaglige indikatorer Helhetlig kvalitetssystem/tenkning God ledelse av helse- og omsorgstjenestens største innsatsfaktor ; sykepleietjenesten