Kartlegging av brukere og pasienters erfaringer

Transkript

1 Kartlegging av brukere og pasienters erfaringer Olaf Holmboe, forsker 29. mai 2018

2 Min tilmålte tid er 25 minutter 1.Bakgrunn 2.Utvalgte resultater 3.Utviklingstrekk 4.Avslutning

3 Bakgrunn

4 Brukerperspektivet får økt oppmerksomhet Antall treff på «patient experiences» på «Web of Science

5 Pasienter, brukere, klienter Fordi: Dagens holdninger: autonomi, valgfrihet og juridiske krav Brukererfaringer integrert del av nasjonale og internasjonale kvalitetsmodeller (PREMs) Positiv sammenheng mellom brukererfaringer, pasientsikkerhet og effekt Potensial for lavere kostnader Ulike nivå: Individuell medvirkning, trekker pasient (og pårørende) inn i valg knyttet til tjenestene de får Organisatorisk medvirkning

6 God kvalitet innebærer at tjenestene Er virkningsfulle Er trygge og sikre Involverer brukere og gir dem innflytelse Er samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er tilgjengelige og rettferdig fordelt Brukerne har viktige erfaringer og synspunkter på de fleste områdene

7

8 Brukerens stemme, i ulike kanaler f.eks: Brukerråd Tilrettelagte «Karakterkort» Brukerrepresentasjon Erfaringskonsulenter Lyttepost, åpen linje Spørreskjemaundersøkelser

9 Nasjonal funksjon -surveymetodikk Primært utgangspunkt: Patient Reported Experience Measures (PREMs) Nasjonale brukererfaringsundersøkelser Norsk del av Commonwealth Funds internasjonale helsesystemundersøkelser Befolkningsundersøkelser om pasientsikkerhet og kvalitet Metoder og undersøkelser relatert til brukerrapporterte utfallsmål (PROMs) Fastlegers vurderinger av distriktspsykiatriske sentre Ansattes beskrivelser tjenestene Kommunehelsetjenesten Pasienters vurderinger av fastleger samarbeid med Helsedirektoratet og KS om pilotundersøkelse blant hjemmetjenestemottakere.

10 Nasjonale brukererfaringsundersøkelser Formål og føringer Formålet er å gjennomføre systematiske spørreskjemaundersøkelser om brukererfaringer, og informasjonen skal inngå i arbeidet med: Faglig kvalitetsforbedring Virksomhetsstyring Fritt brukervalg Åpenhet om helsetjenestens resultater Føringer: Sammenliknbarhet Pålitelige mål på institusjonsnivå Egnet som kvalitetsindikatorer i det nasjonale indikatorsystemet

11 Prinsipper for måling av brukererfaringer Brukerprioriteringer som utgangspunkt for valg av tema, måledimensjoner Måle brukerrapporterte erfaringer, faktuelle beskrivelser, ikke tilfredshet Beskrive brukererfaringer og /eller brukerrapporterte resultat, ikke klinisk kvalitet Supplerer annen kvalitetsinformasjon f.eks. i kliniske kvalitetsregistre Multidimensjonalt fenomen Metodetriangulering: Kvalitative metoder i utvikling av undersøkelse og seinere dybdeanalyser Kvantitative metoder i måling og validering

12 Standardmodell - utvikling og validering av skjema spørsmålsutvikling skalering av spørsmål Litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer, referansegruppe innholdsvaliditet 5-punkt skalaer testing av skjemaet ved intervju testing av spørsmål reliabilitet validitet pilotundersøkelse datakvalitet - manglende svar dimensjoner - faktoranalyse intern konsistens test-retest teori og forskning generell tilfredshet, forventinger, negative hendelser

13

14 Samhandling Varierer fra undersøkelse til undersøkelse Fastlegers vurdering av DPS Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Hjelp fra kommunen: Tilfredsstillende Hvilken instans har vært viktigst Pasienterfaringer i det psykiske helsevernet Hjelp fra kommunen: Tilfredsstillende Pasienterfaringer med norske somatiske sykehus Sykehuset Samarbeider bra med fastlegen Samarbeider bra med hjemmetjenesten/andre kommunale tjenester Pasienterfaringer med fastleger Fastlegen Koordinerer samlet helsetjenestetilbud Samarbeider bra med andre tjenester

15 Utskriving og oppfølging SFB IS Har du hatt kontakt med helsesøster etter hjemkomst (tidsangivelse) Har du hatt kontakt med en barselpoliklinikk/ammepoliklinikk etter fødselen? Ble du informert om hva du selv kunne gjøre hjemme ved eventuelle tilbakefall? Ble du informert om hvilke plager du kunne regne med å få i tiden etter oppholdet på sengeposten? Ble en oppdatert liste over medisinene dine gjennomgått med deg da du ble utskrevet fra sengeposten Da sykehuspersonalet vurderte hvilke helsetjenester jeg kom til å ha behov for etter sykehusoppholdet, tok de hensyn til hva jeg og mine pårørende ønsket. Ved utskrivning fra sykehuset hadde jeg god forståelse for hva som var mitt ansvar for å ta vare på egen helse. Ved utskriving fra sykehuset forsto jeg klart hensikten med å ta de forskjellige medisinene mine.

16 Mestring (PEI) Rus Gjør hjelpen og behandlingen du får ved institusjonen deg bedre i stand til å forstå rusproblemene dine? Gjør hjelpen og behandlingen du får ved institusjonen deg bedre i stand til å mestre rusproblemene dine? Gir hjelpen og behandlingen du får ved institusjonen deg tro på at du vil få et bedre liv etter utskrivning? Har institusjonen gitt deg tilfredsstillende veiledning og opplæring når det gjelder rusproblemene dine?

17 Utvalgte resultater

18 Pasienterfaringer sykehus Voksne pasienter utskrevet fra døgnopphold på somatiske avdelinger Samhandling Utskrivning

19 Fastleger vurderer DPS

20 Kvinner som fødte siste kvartal i Indeksskårer etter hatt/ikke hatt utreisesamtale (N=3747)

21 Ønske om å bli involvert i avgjørelser. Ulike pasientgrupper

22 I utvikling

23 Individualiserte skjema Revmatisk sykdom

24 Brukerevalueringer over flere felt Ikke bare om brukernes erfaringer opatient centredness: Patient Reported Experiences (PREMS) oeffectiveness: Patient Reported Outcomes (PROMS) osafety: Patient Reported Incidents (PRIMS)

25 Kvalitetsbasert finansiering og pasienterfaringer

26 Brukererfaringer i hjemmetjenestene Samarbeid med Hdir, KS og Kommuneforlaget, tar utgangspunkt i Kommuneforlagets etablerte undersøkelse KOGNITIVE INTERVJUER:

27 «PePSiKo» Personellerfaringer og pasientsikkerhet i kommunehelsetjenesten; sykehjem Ph.D.-stipendiat Rebecka Norman Studieobjekt: Vilkårene for å levere gode helsetjenester i sykehjem Resultat/kvalitet av helsetjenester i sykehjem Brisbane Practice Environment Measure (B-PEM) Basel Extent of Rationing of Nursing Care (BERNCA) Nursing Home Egenutviklete spørsmål

28 Andre tilnærminger

29 Nytt og under utvikling Viktig med robuste målemetoder, samt videreutvikling og effektivisering (f.eks. digitalisering) Individualiserte skjemaer fyller et hull («Hva er viktig for deg?») Kvalitetsregistre Barnediabetesregisteret Gjennomfører nasjonal måling av brukererfaringer med fastlege Målinger knytta til innføring av pakkeforløp (kreft, psykisk helse, rus følgemålinger)

30 Avslutning

31 Flere utviklingstiltak på ønskelista: Kortversjoner av skjemaer Elektronisk innsamling og formidling Tilpasning av presentasjonsmåte til målgrupper Målinger på lavere nivå, f.eks. avdeling Mer bruk av kvalitative data Flere målgrupper, flere målinger Overordnet system for målingene

32 Avslutning Klare forventninger til tjenestene om mer brukerorientering og bedre brukererfaringer Mange forbedringsområder ifølge brukerne, særlig utskrivning og samhandling Skjerpet fokus på bruk av innsamlete data og oppfølging/forbedring

33 René Magritte 1965

34

35