Kompetanse for og mulighet til mestring Hell, 2. mars 2017 Professor Øyvind Kvello NTNU Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet RBUP Øst & Sør
Livskvalitet Erik Allardt hadde 58 dimensjoner, Siri Næss hadde 12 Spørsmålet var om man kunne redusere til enda færre som overskrifter for valg som tas og metoder som benyttes
( forts.) Å høre til: å være sosialt inkludert, ha noen som bryr seg om deg der du teller med og er ønsket/har en verdsatt rolle Å kunne noe: å mestre livet, få tatt utdanning og komme i jobb Å ha et positivt selvbilde verdsette seg selv, en grunnstemning av glede
Godt utgangspunkt, men man skal ikke sove i timen! Studier viser lav forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge i Norge (Danmark og Sverige) og dette har vært stabilt over år 8 % Ref.: Data og publiseringer fra studiene Barn i Bergen, Tidlig trygg i Trondheim Forekomsten av psykiske vansker er på 21 23 % Dette har økt siden midten av 1990-tallet Ref.: Oversikt gitt i Kvello, 2015
( forts.) Moffitt: Dette handler ikke om gener / spesiell robusthet, men de politiske valg som er tatt i de tre landene Den voksne befolkningen i Norge (Danmark og Sverige) har ikke bedre psykisk helse enn det som er vanlig i vestlig verden
( forts.) Det er en nedgang i eksternaliserende vansker og en økning i internaliserende vansker blant barn og unge
( forts.) Ungdata viser: Mindre rusmiddelbruk Mer opptatt av skole og yrkesvalg Lavt selvbilde «skulle ha vært bedre» Økning i angstlidelser og depresjon (WHO 2020) Føler på utenforskap Generasjon Perfekt
Ungdom bekymrer For ca. 2450 år siden sa Sokrates hva han virkelig mente om ungdommen den gang: Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus. De har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater når de egentlig burde arbeide. De unge reiser seg ikke opp lenger når eldre folk kommer inn i værelset. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger beina over hverandre og tyranniserer sine lærere.
Positiv ungdomsutvikling Kompetanse Selvtillit Karakter Sosial kontakt / støtte Bidrag Omsorg
( forts., Kompetanse) Kompetanse: Skolefaglig / akademisk Frafall i vgs. og tidlig bli avhengig av NAV høyt fravær (definert til 12 % i ett semester flere ganger) Fravær viktig indikator på psykiske vansker Ref.: Kearney, 2008; Kogan et al., 2005; Lyon & Cotler, 2007; Rose et al., 2014; US Census Bureau, 2005; Wang & Fredricks, 2014; Wood et al., 2012
( forts.) Dårlig relasjon til lærer og medelever Ref.: Frostad, Pijl & Mjaavatn, 2015; Pijl, Frostad & Mjaavatn, 2014 En av fem på universitetet faller fra i løpet av de to første studieår Svakt utviklede problemløsningsstrategier, lave ambisjoner og svake karakterer synes å være hovedgrunn Ref.: Grøm Sæle, 2016
( forts.) Sosial kompetanse Forskjell på Utstøting Aktiv / passiv tilbaketrekking Ferdigheter i sosial overfladisk kontakt Ferdigheter til dybdekontakt Skjebnefellesskap og å søke andre som føler seg utenfor Ikke viktigst med bestevenner, men å høre til og ha noen å være sammen med
( forts.) Selvregulering Mye av grunnlaget legges de første 3 5 leveår, men er i tydelig utvikling inn i tidlig voksen alder Selvreguleringsferdigheter rett etter trassalder er en meget god indikator på hvordan den psykososiale utviklingen blir videre i barndom og faktisk inn i tidlig voksen alder Ref.: Ref.: Bornstein et al., 2010; Cole et al., 2003; Graziano et al., 2010; Moffitt et al., 2011; Moffitt et al., 2002; Nelson et al., 2007; Olson et al., 2011, Stenseng et al., 2014
( forts., Selvtillit) Selvtillit Selvoppfatning versus selvtillit (selvaksept) Selvagens: 1) å ha virketrang og 2) ha tro på å kunne påvirke altså agent i eget liv Hva påvirker? De første 5 leveår er det bekreftelse / ros / verdsettelse Deretter legges mestringserfaringer til
( forts.) Resilienstrekk: optimistisk syn på fremtiden, høy indre kontrollplassering dvs. opplevelse av at man har evne til å kontrollere utfallene i eget liv (sosialt attribusjonsmønster)
( forts., Karakter) Karakter: Oppleve å ha integritet, bevisste verdivalg og holdninger som man står for
( forts.) Mentalisering Å se andre med et «innenfra»-blikk (empati / sympati / sensitivitet) Et «innover»-blikk på seg selv (selvinnsikt, følelsesbevissthet, selvbilde, identitet) Et «utenfra»-blikk på seg selv og de relasjoner man lever i Starter omkring 4-årsalder, men ungdomstid er den fasen med markant utvikling av mentalisering volumtrening! Gode mestringsstrategier
( forts.) litt mer om mentalisering Genuin versus pseudomentalisering men før det; tre modus Teleologisk modus Psykisk ekvivalensmodus Forestillingsmodus
Nyttige mestringsstrategier Analytisk tilnærming ved å se mønstre og årsak virkning-forhold og velge gode strategier ut fra dette Vurdere behovet for og mulighetene til å styre, kompromisse eller gi seg Søke råd, sosial støtte og bistand Uheldige mestringsstrategier Tilnærming basert på tilfeldighet og impulser I høy grad å legge ut om sine frustrasjoner, frykt, mistillit, negativisme osv., framfor indre bearbeiding der det er mer hensiktsmessig og heller ikke adekvat konkret handling Sosial isolasjon Benektelse eller fortrengning Omfattende dagdrømming og ønsketenkning Unnvikelse og underdanighet Klamre seg, appellere til andre om omfattende medfølelse og beskyttelse, se seg selv som offer Stadig foreta helomvendinger og vingle Sterkt fokus på de negative emosjonene Forsøk på å trekke inn andre mot deres vilje i de vanskene som man ønsker å løse Skadelige mestringsstrategier Selvskading Rusmiddelbruk Trusler om eller forsøk på å begå selvmord Støte andre fra seg, avvise Fysisk og/eller verbal utagering Panikk, hysteri, kaos eller kollaps i handtering Løgnaktighet Manipulering
( forts., Sosial kontakt / støtte) Sosialt nettverk er hvem man omgås, sosial støtte er kvaliteten på disse relasjonene emosjonell støtte: å bli vist sympati og verdsettelse informativ støtte: å tilføres kunnskap, innsikt og ferdigheter instrumentell støtte: å kunne regne med praktisk hjelp ved behov materiell støtte: å motta signaler om at man har økonomisk trygghet vurderingsstøtte: å motta vurderinger av ens egen atferd og hjelp til å vurdere og å løse problemer
( forts., Bidrag) Bidrag: Respekt for samfunn og kultur samt å bidra til fellesskapet Prososial: godhet for godhetens skyld, ikke primært fordi det gagner en selv
( forts., Omsorg) Omsorg: å ha empati med og føle sympati for andre (la seg berøre, altså motsatsen til det antisosiale; følelseskulde / uberørthet) ivareta og støtte sine nærmeste
Emokognitiv utvikling Emosjonell kompetanse: å oppdage følelser hos a) seg selv og b) andre, c) uttrykk av følelser, forstå følelser hos d) seg selv og e) andre, samt regulere følelser hos seg f) selv og g) andre
Plutchik
Basalemosjoner (medfødte) forakt, avsky frykt glede, fryd interesse, opphisselse overraskelse, overrumpling sinne, raseri skam, ydmykelse uro, sorg
Level Component Skill External period Mentalistic period Reflective period Recognition (3-4 y.o.) External (3-4 y.o.) Reminder (3-6 y.o.) Desire (3-5 y.o.) Belief (4-6 y.o.) Hiding (4-6 y.o.) Regulation (8 y.o.) Morality (+/- 8 y.o.) Mixed (+/- 8 y.o.) Recognizing and name the basic emotions Understanding how external causes affect emotion in others Understanding the effect of past information on emotions Understanding the effect of desires on the emotional reactions of others Understanding the effect of beliefs (true/false) on the emotional reactions of others Understanding the differences between the outwardly expressed emotions and the actual, inwardly experienced emotion Understanding the effectiveness of using cognitive strategies to maintain control over emotions Understanding the emotions are linked to both morally reprehensible actions and praisworthy actions Understanding that a person may experience multiple emotions in response to a single situation
( forts.) Berg Kårstad (2016): Kjønnsforskjeller hos barn i emosjonsforståelse? 7 studier viser ingen kjønnsforskjeller (alderen 3 11 år) (dette er studier med mange barn) 5 studier viser at jenter forstår følelser litt bedre enn gutter (alderen 3 5 år) (dette er studier med få barn) 3 studier viser at gutter skårer bedre enn jenter på emosjonell forståelse (alderen 2,5 13 år) (dette er studier med få barn)
Tidlig innsats Konklusjonen i prediksjonen Predikert til å utvikle vansker Predikert til ikke utvikle vansker Hvordan barnet / personen utvikler seg Utvikler vansker Utvikler ikke vansker Utvikler vansker Utvikler ikke vansker Betegnelse som statusen gis Sann positiv Falsk positiv Falsk negativ Sann negativ
Betydelig bedre innsikt i barns utvikling Koblet forskning på samspill med hjernens utvikling En politisk og faglig villet styrking av TI samt økt forståelse av sped- og småbarn Har kommet ut av «symptom-hakket»
( forts.) Vurdering av hvordan sped- og småbarn har det: Risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til familien Karakteristika ved omsorgspersonene (hvordan de har levd og lever sine liv, kvaliteten i det sosialt nettverket, arbeidsevne, psykisk og sosial fungering, osv.) Kvaliteten i forelder barn-samspill Barnets kompetanse/passering av milepæler og tilpasning Symptomvurdering Kilde: Ekspertutvalget v/kvello nedsatt av Bufdir sin anbefaling til BLD 2012
( forts.) Symptomvurdering hos sped- og småbarn er usikkert: 1. Om symptomene er biologisk eller miljømessig betinget 2. Antall symptom sier mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig årsaken er 3. Varigheten av symptom varer ofte kun kort tid pga. at symptomer ofte er aldersadekvat. 1. Utviklingsfasene i første leveår: 1-3 mnd., i andre leveår: 3 mnd., i tredje leveår; 6mnd., fra fjerde til åttende leveår; årsvise sprang 4. Intensiteten i symptom sier mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig årsaken er 5. Frekvensen av symptom sier mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig årsaken er 6. Hvor aldersadekvat symptomene er ofte er barn rundt tre år før man ser særlig med regresjon 7. Om symptom påvirker barnets normalutvikling 8. Omgivelsenes håndtering av symptom kan forsterke eller dempe dem
Posttraumatisk vekst Å ha vokst som person Blitt mer bevisst på hva som er viktig dypere Å ha fått økt tiltro til egne krefter Skiller ekte fra mer falske venner Økt forståelse av andre som har utfordringer Opplever å ha fått en tro / overbevisning / filosofisk orientering som de kan dra veksler på videre i livet Forutsetninger for å oppleve at det hele ble meningsfullt Ref.: Glad et al., 2013; Wong et al., 2009
( forts.) Posttraumatisk vekst og resiliens-trekk Ref.: Borja et al.,2009; Prati & Pietrantoni, 2009 Noen lanserer at posttraumatisk vekst er en transformasjon, mens resiliens er å utvikle seg godt tross motgang Ref.: Meyerson et al., 2011
( forts.) Det synes å være en bred faglig enighet mellom ulike fagmiljøer om at posttraumatisk vekst ikke handler om (passiv) tilpasning, men om aktive endringer i forståelse av hendelse, seg selv, ressurser man har, tilgang til sosial støtte, osv.
( forts.) Personer som opplever posttraumatisk vekst, kan rapportere om at de har fått vansker som følge av dette inkludert symptomer på PTSD, og generelt å oppleve for en periode å ha det dårligere enn de som karakteriseres som resiliente Ref.: Meyerson et al., 2011 men også tilgang til sosial støtte og omsorg Ref.: Kimhi et al., 2009; Moore & Varela, 2010; Prati & Pietrantoni, 2009; Wolchik et al., 2009
( forts.) Kan barn oppleve posttraumatisk vekst? Ref.: Cryder et al., 2006; Glad et al., 2013; Hafstad et al., 2010; Hafstad et al., 2011; Kilmer et al., 2009; Kilmer & Gil-Rivas, 2010, Taku et al., 2011
( forts.) Mens posttraumatisk vekst innebærer å være klar over at prøvelsene har kostet mye, så er resiliens mindre basert på slik opplevelse
( forts.) Troen på at resiliens er en forholdsvis statisk egenskap må «bekjempes» Ingen er universal-resiliente Resilens varierer både mellom typer av stress/utfordringer og faser i livet Ref.: Afifi & MacMillan, 2011; Althoff et al., 2014; Bonanno & Diminich, 2013; Cicchetti, 2013; Derdikman-Eiron et al., 2013; Friborg et al., 2005, Friborg et al., 2009; Hjemdal & Hagen, 2012; Hjemdal et al., 2006; 2009a; 2009b; Masten, 2014; Rutter, 2012; 2013; Shiner & Masten, 2012; Southwick et al., 2014; Ungar, 2015; Ungar et al., 2013; Yousafzai et al., 2013
( forts.) Motstandsdyktige mot mange typer av vansker i livet, men mye av forklaringene er positiv innstilling, mestrings- og utviklingsorientert, lett å like, søker prososiale og lar seg påvirke, positivt selvbilde, indre kontrollplassering og god regulering av seg selv Ref.: Gupta & Bonanno, 2010; Hjemdal & Engnes, 2009; Walter et al., 2010
Recovery-forskning RoP-lidelser Norge har sterkt fagmiljø sett med internasjonale øyne
( forts.) Hva sier brukerne og forskerne? a) deltakelse i personlig og sosialt utviklende aktiviteter, b) å leve så ordinære liv som mulig som sikrer kontinuitet og stabilitet, c) å nedtone kontakt med belastet sosialt nettverk, d) sikre tilgang til sosial støtte, e) å møtes av andre med respekt og verdighet, f) at personen har tro på å komme seg fri fra vanskene, og g) utvikling av gode mestringsstrategier Ref.: Ref.: Ciarroci et al., 2015; Cruce et al., 2012; Davidson et al., 2005; Livingston & Boyd, 2010; Ness et al., 2013; Pettersen et al., 2014; Salor et al., 2014; Schrank et al., 2011; Stickley & Wright, 2011; Topor et al., 2011 van Hooft, 2011; Weingarten, 2010
Takk for oppmerksomheten! E-post: oyvind.kvello@ntnu.no
Primærvansker Sekundærvansker Tertiærvansker Kvartærvansker Omsorgspersonene, f. eks.: 1. Belastet sosial arv (stigmatisering, utenfor ordinært samfunnsliv, armod/generell ressursfattigdom/ kumulativ (oppsamlet) risiko) 2. Kompleks traumatisering (Type 2) 3. Biologisk/genetisk betingede vansker (f.eks. lavt evnenivå, autismespektrumlide lser) 4. Rusmiddelmisbruk 5. Alvorlige somatiske sykdommer eller betydelige funksjonsnedsettelse r 6. Moderate eller alvorlige psykiske lidelser 7. Kriminalitet (inkl. voldsutøvelse) Medfødte vansker hos barn, f. eks.: 8. Alvorlige, langvarige somatiske sykdommer 9. Prematurfødt med komplikasjoner 10. Tydelige fysiske funksjonshemninger 11. Psykiske funksjonshemninger 12. Ekstreme uttrykk av temperamentstrekk Omsorgsperson: 13. Omsorgssvikt 14. Mishandling 15. Seksuelle overgrep/utnyttelse 16. Familievold 17. Høyt konfliktnivå 18. Disharmonisk familie 19. Dysfunksjonell familie Konkrete uttrykk av gryende vansker hos barn, f. eks.: Fra førskolealder av: 20. Utrygg tilknytning 21. Utviklingsforsinkelser grunnet understimulering 22. Sosial utstøting/isolasjon/ mobbing 23. Svak lekekompetanse 24. Språkvansker 25. Dyresadisme Fra barneskolealder av: 26. Parentifisering 27. Dissosiering 28. Skolefaglig underytelse 29. Høyt barnehage-/skolefravær (inkl. skolevegring/skoleangst og skoleskulk («drop-out»)) 30. Somatiseringstendenser (ikkeondartede smerter) 31. Patologisk løgnaktighet Fra sen barneskolealder av: 32. Medlem i avvikergrupper 33. Bekymringsfull rusmiddelbruk 34. Selvskading 35. Suicidalitet 36. Omfattende nasking/kriminalitet 37. Seksuelle krenkelser/overgrep 38. Brannstifting 39. Rømninger/vagabondering 40. Promiskuøs livsstil Hovedgrupper av vansker hos barn, f. eks.: 41. Kompleks traumatisering (Type 2) 42. Atferdsvansker 43. Angstlidelser 44. Depresjoner 45. Spiseforstyrrelser 46. Påbegynt utvikling av personlighetsforstyrrels er 47. Psykose