Intermodal godstransport i Telemark og Vestfold Forslag til planprogram for interregional plan Forslag til planprogram, 15.10.2013 Behandles i fylkesutvalget i Telemark: 19. november 2013 Behandles i fylkesutvalget i Vestfold: 31. oktober 2013 Høringsfrist: 28. februar 2014
Innhold: 1 Innledning... 3 2 Formål med planarbeidet... 5 2.1 Arealavklaring i Grenland... 5 3 Formell ramme og føringer... 6 3.1 Regional planlegging etter plan- og bygningsloven... 6 3.2 Nasjonale forventninger... 6 3.3 Føringer/ planer av særlig betydning for planprosessen... 8 3.3.1 Vestfold... 8 3.3.2 Telemark... 9 3.3.3 Statlige føringer/ andre viktige dokumenter... 11 4 Utfordringsbildet... 12 5 Innhold i planen... 14 5.1 Handlingsprogram knyttet til satsningsområder... 14 6 Utredningbehov og aktuelle problemstillinger... 15 7 Organisering og framdrift... 16 7.1 Geografiske avgrensninger og koblingspunkter... 16 7.2 Organisering:... 16 7.3 Medvirkning:... 17 7.4 Fremdriftsplan... 17 2
1 Innledning Dette er forslag til planprogram for Interregional plan for intermodal godstransport i Telemark og Vestfold. I Telemark er mandatet for planarbeidet gitt i RPS for Telemark: Regional planstrategi for Telemark er tilgjengelig på www.telemark.no. Denne ble vedtatt 09.12.2009 og definerer behovet for en ny plan for havneutvikling. I Vestfold er oppdraget om å utarbeide planen gitt i regional planstrategi, vedtatt av Fylkestinget i Vestfold 2012, etter en bred høring i vestfoldsamfunnet. Den regionale planstrategien ble vedtatt 8. november 2012 (Fylkestingssak 59/12). Regional planstrategi er tilgjengelig på www.vfk.no Fylkeskommunene vil være ansvarlig for prosessen som må gjennomføres i tett samarbeid med berørte havnevesen, kommuner, næringen og interesseorganisasjoner. Planen vil følge prosess og krav til medvirkning etter bestemmelsene i plan og bygningsloven. En regional plan utvikles i flere faser. Dette er hovedfasene: Fase1: Forprosjekt: Oppstart og utarbeidelse av planprogram som beskriver innhold i planen og innretning av planprosessen. Fase 2: Hovedprosjekt: Utarbeidelse av planforslag. Fase 3: Høring og endelig vedtak av plan Interregional plan for intermodal gods er forventet vedtatt i de respektive fylkestingene våren 2015. 3
Fylkestinget er planmyndighet for regionale planer. Regionale planer er likevel ikke fylkeskommunens plan, men et felles strategisk verktøy for hele regionen, i dette tilfellet to fylker i samarbeid. Stat og berørte kommuner har i følge loven både rett og plikt til å delta i utarbeidelsen av regionale planer. Andre aktører inviteres med. Alle berørte parter får dette planprogrammet på høring, og uttalelsene til planprogrammet er bidrag til å gi retning og kraft i planprosessen. Fylkeskommunene håper på mange og konstruktive innspill til planprogrammet. Spørsmål om planarbeidet kan rettes til Vestfold fylkeskommune på epost: firmapost@vfk.no eller Telemark fylkeskommune epost: post@t-fk.no. Merk henvendelsen Interregional plan for intermodal godstransport i Telemark og Vestfold. Høringsuttalelser sendes: Vestfold fylkeskommune, Svend Foyns gt. 9, 3126 Tønsberg. Hensikten med planarbeidet er å: Legge til rette for mer gods på sjø og bane Bedre utnyttelse av infrastrukturinvesteringer Styrke regionens konkurransekraft Utrede mulighetene for samarbeid og funksjonsfordeling mellom aktørene Redusere klimautslipp fra tungtransport på veg Figur 1: Larvik havn/ Revet har mye containerlast (40%),ferjetransport og frakt av stein. 4
2 Formål med planarbeidet Resultatmål Innen juni 2015 skal det foreligge en interregional plan for utvikling av intermodal godstransport i Vestfold og Telemark. Denne skal bidra til: Å styrke regional konkurransekraft, økt verdiskaping og flere og mer attraktive arbeidsplasser. en effektiv, bærekraftig og trafikksikker godshåndtering At regionens behov for multimodale knutepunkt innarbeides i NTP 2018-2027 Prosessmål Planprosessen skal bidra til å utvikle felles kunnskap og forståelse for regionens utfordringer og muligheter innen multimodal godstransport. Fylkene Vestfold og Telemark ønsker å ta målsettingene om å flytte en større andel av godstransportarbeidet fra veg til bane og sjø på alvor. En mulig introduksjon av godstransport på Vestfoldbanen, og mulighet for godsomlasting til eller fra sjø i Larvik og Grenland, vil gi et substansielt bidrag til reduserte klimagassutslipp fra mobile kilder i de to fylkene. Interregional plan for intermodal godstransport i Vestfold og Telemark skal knytte fylkeskommunene, berørte kommuner, Jernbaneverket, kommunale havnemyndigheter, regionale transportetater og næringsinteresser sammen i arbeidet for utvikling av klima- og miljøvennlige godstransportalternativer i, og gjennom, de to fylkene. 2.1 Arealavklaring i Grenland Det er stor konkurranse mellom havnene i Norge. Skal vi nå målet om en styrket posisjon i NTP 2018-2027 vil det være et konkurransefortrinn om Vestfold og Telemark lykkes i å opptrer samlet. Tydelige felles mål basert på gode analyser øker sannsynligheten for gjennomslag. Det er derfor ønskelig å avvente en konkret arealavklaring i Grenland til resultatene av den interregionale planen for intermodale godstransport foreligger, eller at interregional planprosess på annen måte avsluttes. Skulle beskrevne planprosess ikke gi forventede resultater vil Telemark fylkeskommune umiddelbart iverksette en prosess for konkret arealavklaring i Grenland. Figur 2: Brevik havn er et intermodalt knutepunkt i dag. Nærheten til boligområder gir særlige støyutfordringer og kapasiteten er begrenset. 5
3 Formell ramme og føringer 3.1 Regional planlegging etter plan- og bygningsloven Regionale planer har sitt formelle grunnlag i plan- og bygningsloven, kapitlene 7 8, samt i 3-4, 4-1 til 4-3 om regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet. 3-4 fastslår at regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Fylkestinget er regional planmyndighet, med ansvar for å lede arbeidet med å utarbeide regionale planer, samt kompetanse til å vedta regional plan. 4-1 fastslår at det skal utarbeides et planprogram for regionale planer 4-2 gir bestemmelser om planbeskrivelse og utredningsbehov 4-3 fastslår krav til risiko- og sårbarhetsanalyser 8-2 fastslår at regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. 8-3 beskriver reglene for utarbeidelse av regional plan. Fylkeskommunen skal samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Det skal utarbeides planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, og planprogrammet skal sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Fylkestinget fastsetter planprogrammet. 8 4 fastslår fylkestingets myndighet til å vedta regional plan. Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige interesser innen respektive ansvarsområde, eller kommune som blir direkte berørt av planen, har vesentlig innvendinger mot planens mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for departementet. Dette avklares gjennom den formelle høringen av planen. Departementet har myndighet til å gjøre endringer i planen. Departementet kan også på eget initiativ gjøre endringer i regional plan ut fra hensynet til nasjonale interesser. 3.2 Nasjonale forventninger Hvert fjerde år gir staten uttrykk for sine forventinger til hvilke oppgaver som skal løses gjennom kommunal og regional planlegging. De nasjonale forventingene til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011. Verdiskaping og næringsutvikling er ett av seks områder som regjeringen tar opp. Forventningene er tatt opp i den regionale planstrategien for Vestfold, og i det etterfølgende planarbeidet, som denne regionale planen er en del av. NTP 2014-2023 I NTP kap. 1.3.5 Mer gods fra veg til sjø og bane, står det bla: 6
- Legge til rette for en overgang fra godstransport på veg til sjø og bane. Det skal legges til rette for knutepunkt som letter overgangen. Regjeringen vil: - Legge til rette for økt godstransport på jernbane ved å øke driftsstabiliteten, samt bedre punktligheten og regulariteten. Videre vil regjeringen utvikle Alnabruterminalen samt bygge nye og forlenge eksisterende kryssingsspor. Med tiltakene i denne meldingen vil den samlede godskapasiteten på jernbanen øke med 20 til 50 pst. Innenfor rammen av nærskipsfartsstrategien vil regjeringen bl.a.: - Utforme tiltak som stimulerer til økt bruk av nærskipsfart. - Utforme en tilskuddsordning for statlig støtte til investeringer i utpekte havner. - Utforme en tilskuddsordning for havnesamarbeid og godskonsentrasjon. - Styrke forskning og utredning om godstransport på sjø og kombinerte transportløsninger. For å få et bedre grunnlag for videreutvikling av godsstrategien vil Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet sette i gang et arbeid med en bred analyse som skal se nærmere på en effektiv og rasjonell transportmiddelfordeling, herunder hvordan målet om mer overføring av gods fra veg til sjø og bane kan nås. Strategi «Mer gods på sjø Regjeringens strategi for nærskipsfart», Regjeringen, 2013 Rapporten har sitt utgangspunkt i NTP 2014-23 og i Klimameldingen, ST. 21. Her defineres ønske om intermodale terminaler som vil kunne styrke sjø og banetransport. Samspillet mellom sjø og bane beskrives som relativt begrenset i dag. Særlig nevnes behovet for en avklaring i Oslofjordområdet. Dette begrunnes med at terminalstrukturen i dette området er en viktig premissgiver for hvordan godstransporten i hele landet organiseres. Gode forbindelser mellom jernbane og havn kan også tenkes å åpne opp nye markeder, for eksempel transitt av gods til/fra Danmark, Sverige og Finland. 7
3.3 Føringer/ planer av særlig betydning for planprosessen 3.3.1 Vestfold Regional planstrategi 2012 2016 (2024) I regional planstrategi, vedtatt av fylkestinget i november 2012, er følgende visjon og overordnede samfunnsmål formulert: Visjon: Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. Hovedmål: 1. Oppnå bedre balanse i arbeidsmarkedet, med et bredt arbeidsplasstilbud som omfatter virksomheter med suksess i en globalisert, kunnskapsbasert økonomi. 2. Bevare natur- og kulturmiljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet, og fremme klimavennlig energiforbruk og produksjon. 3. Bedre folkehelse gjennom et styrket velferdsgrunnlag og jevnere sosial fordeling. 4. Være en aktiv deltaker i samarbeid med øvrige regioner rundt Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat, for å fremme en bærekraftig utvikling. Regional planstrategi gav følgende oppdrag for utarbeidelse av nye reg. planer i perioden 2012-16 1. Regional plan for et helhetlig opplæringsløp 2. Regional plan for verdiskaping og innovasjon Regional plan for Vestfoldbanen 3. Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark 4. Regional plan for klima og energi Figur 3: Larvik havn. Flytting av ferjeterminalen til Revet er et stort løft for Larvik by. Særlig mellom regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon, er det tematiske berøringspunkter som blant annet gjelder kvalifisering for arbeid og 8
høyere utdannelse, og samarbeid mellom skole næringsliv. Det er viktig å få til både en hensiktsmessig arbeidsdeling og god samordning mellom disse to planarbeidene. Dette er nærmere omtalt under pkt. 9 i planprogrammet. Andre fylkeskommunale dokumenter i Vestfold - Strategi for næringsutvikling 2011 2014, vedtatt 14. desember 2010 - Strategi for forskning og utvikling og innovasjon, vedtatt 20. oktober 2009 - Strategi for internasjonal samhandling, vedtatt 28. april 2009 - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, vedtatt 2013 - Regional plan for handel og sentrumsutvikling, vedtatt 2009 - Regionalt næringsprogram for landbruk i Vestfold 2012 2015 - Strategi for samhandling om reduksjon i klimautslipp og klimatilpasning 2010 2013 (Klimastrategien), vedtatt 26. oktober 2010 - Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen (Buskerud, Telemark og Vestfold) Andre relevante regionale planer: - Regional plan for verdiskaping og innovasjon (under arbeid) - Regional plan for klima og energi (under arbeid) 3.3.2 Telemark Regional planstrategi for Telemark ble vedtatt 09.12.2009 er behovet for en ny plan for havneutvikling definert. Utfordringer som skal håndteres i planen: - Klimagassutslipp fra transportsektoren. - Strategi for godshåndtering og havneutvikling mangler i NTP - Behov for større havnekapasitet i Grenland - Avklaring av fremtidig lokalisering av stykkgodshavn i Grenland. - Store interessekonflikter knyttet til areal. - Uavklar kobling mellom havn, bane og veg i regionen. Figur 4: Industrien, en viktig premissgiver og partner for Grenland havn. 90 % av tonnasjen i GH er tørr-/ våt bulk. 9
Formål med planen definert i regional planstrategi: Planen skal avklare strategier for godshåndtering og kobling mellom havn, bane og veg og lokalisering av fremtidig havn i regionen og stykkgodshavn i Grenland spesielt. En interregional plan skal bidra til at havneområdene i regionen utfyller hverandre i stedet for å konkurrere. Dette vil gi større klimaeffekt, spare kostnadskrevende infrastrukturtiltak og unngå nedbygging av verdifulle natur og rekreasjonsarealer. Omfang av arealbrukstema som for eksempel Frier Vest må vurderes nærmere. En interregional plan bør omfatte Telemark, Vestfold og Buskerud. Vedtatte planer med særlig relevans for denne planen i Telemark - Regional planstrategi for Telemark 2010-2012, 2009. - Fylkesdelplan Infrastruktur for Grenland, 2003 - Fylkesdelplan for senterstruktur, 2004 - Fylkesvegplan for Telemark fylkeskommune, 2010 - Fylkesdelplan for Grenlandsbanen i Telemark og Aust-Agder, 1999 - Forvaltningsplan Skjærgårdsparken Telemark, 2006 - Strategiplan for Bratsbergbanen, 2010 - Strategisk næringsplan Grenland (under revisjon), 2012 - Trafikksikkerhetsplan for Telemark 2012-2013 - Bystrategi Grenland - Porsgrunn kommune, Kommuneplanens arealdel 2007-2020 - Skien kommune, Kommuneplanens arealdel 2007-2020 - Bamble kommune, Kommuneplanens arealdel 2006 2012 Relevante pågående planprosesser - ATP Grenland: Regional delplan for samla areal og transport i Grenland 2013-2025 (planlagt vedtatt i 2014) - ATP Telemark: Regional delplan for samordna areal og transport i Telemark 2014-2026 - Revisjon av respektive kommuneplaner i Porsgrunn, Skien og Bamble kommuner (2014) 10
3.3.3 Statlige føringer/ andre viktige dokumenter Statlige dokumenter av betydning for planarbeidet: - St.meld. 26: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Strategi: Mer gods på sjø, Regjeringens strategi for økt nærskipsfart 2013 - St meld nr 46 (1996-97) Havner og infrastruktur for sjøtransport - St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn regional framtid, om fylkeskommunen som regional utviklingsaktør - St.meld. nr. 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru, om fylkeskommunen som ledende pådriver for en helhetlig og villet samfunnsutvikling i egen region. - Meld. St. nr. 18 (2012 2013) Lange linjer kunnskap gir muligheter (forskningsmeld) - Jernbaneverket: Mulighetsstudie. utbyggingskonsepter for intercitystrekningen, Vestfoldbanen - Jernbaneverket: Handlingsprogram for 2014-2024 - Statens vegvesen: Handlingsprogram for 2014-2017 - Kystverkets handlingsprogram 2010-2019 Andre viktige dokumenter - Transportøkonomisk institutt: Godstransport og logistikk i Osloregionen - Transportstatistikk 2012 Vestskandinavien. NTN: Nordic transportpolitical network - Grenland Havn: Fremtidig hoved terminal for stykkgods i Grenland, 2008 - Econ-rapport nr. 2008-105: Betydningen av effektive intermodale knutepunkt - OM: Godspotensialet på Vestfoldbanen, RoU 2, 2008 - Vestfold Fylkeskommune. Gods på Vestfoldbanen. Seminar 16.september 2008. - Jernbaneverket: Konseptvalgutredning for IC-strekningen Oslo - Skien Figur 5: Det er store miljøgevinster å hente ved å overføre godstransport fra veg til sjø/bane. Figuren viser forholdet i lastekapasitet mellom trailer, tog og skip. 11
4 Utfordringsbildet Gods fra veg til bane/sjø Det har gjennom flere tiår vært et mål for norsk samferdselspolitikk å legge til rette for en forflytning av godstrafikken fra vegtransport til transport på bane og sjø. For å sikre effektive transportløsninger kreves det omlasting fra eller til bane, sjø eller bil, dette omtales som intermodal transport. Til tross for at det politiske siktemålet både har vært å redusere klimagass-utslippene, sikre bedre framkommelighet på vegene og redusere slitasjekostnadene på veg-infrastrukturen, foregår mer og mer av godstransporten langs veg. Det er særlig transport på bane som har redusert sin andel av godsmengden. En stor andel av klimagass-utslippene fra mobile kilder kommer fra tungtransport på E18 gjennom fylkene. Disse godstransportene krysser gjerne ikke bare én fylkesgrense, men ofte flere, på sin veg fra leverandør til kunde. De utfordringene som bilbasert godstransport over lengre distanser representerer, gjelder derfor flere fylker og statlige vegmyndigheter. Kan vår region avlaste Oslo? Alnabru godsterminal og Oslo havn utgjør sammen selve navet for godstrafikken både nasjonalt og interregionalt. Godspartiene omlastes i dag i stor grad til biltransport i Oslo. Med sterk befolkningsvekst og sterk trafikkvekst i Oslo og Akershus, møter godstransport på veg økende framkommelighetsproblemer inn og ut av hovedstaden. Samtidig bidrar godstransport på veg selv til redusert framkommelighet. Langs vestsiden av Oslofjorden er det både i Drammen, Larvik og Grenland utviklet infrastruktur for sjøtransport, som alle har potensial for å overta mer av godstransportarbeidet. Utfordringen blir å utvikle et tilbud for gods på jernbane, som kan sikre gode intermodale transportløsninger. Figur 6: Bedre retningsbalanse er en økonomisk og miljømessig utfordring for transport av gods på sjø. Mange steder går båtene tilnærmet tomme den ene veien. De røde havnene i figuren har større import enn eksport, mens de blå har motsatt fordeling. Samarbeid mellom indre og ytre Oslofjord kan bidra til bedre retningsbalanse. 12
Dobbelt spor på Vestfoldbanen En viktig forutsetning for effektiv og miljøvennlig transport er videre utbygging av dobbeltspor på Vestfoldbanen, samt forbedret jernbaneforbindelse til prioriterte havner. Planen skal derfor også belyse potensialet for økt godstransport på bane når dobbeltspor til Larvik og Porsgrunn er ferdig utbygget. Andre store infrastrukturprosjekt Det pågår arbeid med å etablere ny godsterminal på Kopstad. Videre utredes det mulig ny krysning over Oslofjorden, som også kan påvirke framtidige godsstrømmer på lang sikt. Planarbeidet vil derfor også se på hvordan ny godsterminal på Kopstad, og eventuell ny Oslofjordforbindelse vil påvirke godsstrømmene i fylkene. Potensialet i samarbeid med Nord Jylland Gjennom samarbeidsorganet Nordisk Transportpolitisk Nettverk, ønsker særlig fylkene Vestfold, Telemark og Vest-Agder i samarbeid med region Nord-Jylland, å se hvordan mer gods kan fraktes på sjø og bane til/fra Sør- og Østlandet gjennom Nord-Jylland. Dette potensialet ønskes også belyst i planen Hvordan vil endringer i Europa påvirke godsstrømmer? Endringer i rammevilkår og infrastruktur for godstransport i Europa påvirker også transporten til Norge, og planen har som mål å se hvordan målene i EUs «White Paper on Transport» (2011) påvirker godsstrømmene, og hvilke utfordringer og muligheter dette gir for Telemark og Vestfold. Utviklingen innenfor godstransportområdet i Europa påvirker også godstransporten ut og inn av Norge, og EUs White Paper on Transport (2011) legger føringer for miljøvennlig transport av personer og gods. I tillegg leggs det opp til at hovedstrømmene av gods skal gå langs noen transportkorridorer gjennom Europa. For Vestfold og Telemarks del er det interessant å se hvordan transporten til og fra våre fylker kan kobles på transportkorridorene fra Gøteborg og Hirtshals til det øvrige Europa. Figur 7: Et slikt skip kan frakte gods tilsvarende 4,7 km med trailertransport langs veg. 13
5 Innhold i planen Regionale planer er grunnlag for felles innsats og prioriteringer fra mange aktører. Innholdet i planen utvikles gjennom hele planprosessen, fra planprogram til høring og endelig vedtak. Prosessen med å utarbeide plan legges opp slik at alle relevante parter får anledning til å bidra, og slik legge et felles grunnlag for forpliktelsene som ligger i planen. Hovedinnholdet i planen tenkes strukturert på denne måten: - Analyse av nåsituasjon og viktige utviklingstrekk - Ulike scenarier for intermodal godstransport i fylkene og konsekvensene av disse - Mål for intermodal godstransport i Vestfold og Telemark - Strategier for utvikling av intermodal godstransport - Handlingsprogram/ plan for veien videre. Plandokumentet bør gjøre rede for planprosessen, utredningsmetoder og kunnskapsgrunnlaget, eller vise til dokumentasjon av dette. Figur 8: Transport i container er i vekst på verdensbasis. 5.1 Handlingsprogram knyttet til satsningsområder Til regionale planer skal det lages handlingsprogram som rulleres årlig. Handlingsprogrammet skal tydeliggjøre ansvar for gjennomføring hos de ulike aktører, og så langt mulig beskrive ressursinnsats. Første utgave av handlingsprogrammet lages i forbindelse med hovedprosessen for planarbeidet. Handlingsprogrammet skal bestå av tiltak for å gjennomføre planen. Tiltakene i handlingsprogrammet vil bli gruppert i satsningsområder slik at de henger sammen med strategiene. 14
Følgende virkemidler er aktuelle å vurdere i handlingsprogrammet: - Tiltak som gjennomføres av den enkelte aktør eller i samarbeid mellom flere. - Programsatsinger e.l. - Endring/utvikling av roller, ansvar, eventuelt organisasjonsutvikling. - Utvikling av arenaer og nye verktøy for samhandling. - Kompetanseutvikling. - Kommunikasjon og påvirkningsarbeid. 6 Utredningsbehov og aktuelle problemstillinger Aktørene innen intermodal godstransport er mange, og store kollektive løft er viktig for å komme videre. Det er derfor særlig viktig å bygge opp en god felles kunnskapsplattform som grunnlag for beslutninger. Nedenfor defineres utredninger og aktuelle problemstiller som skal belyses i planprosessen. - Belyse eksisterende og planlagt terminalstruktur, eksisterende transportkorridorer - Det skal gjennomføres en godsstrømsanalyse for å få et tydeligere bilde av hvor gods som håndteres i fylkene kommer fra, og hva som er mottakeradresse. - Beskrive situasjonen i forhold til sameksistens med øvrige havner i Oslofjorden, Agder, Nord-Jylland og Västra Götaland. - Belyse i hvilken grad samarbeid og funksjonsfordeling mellom havnene i fylkene er utviklet, alternativt vurdert som mulig? - I hvilken grad vil utvikling av intermodale knutepunkt i Larvik og Grenland kunne bidra til utvikling av ny, tilknyttet næringsvirksomhet? - Har havnene i Larvik og Grenland i dag disponible arealer for effektive omlastingsfunksjoner fra sjø til bane og vice versa? - I hvilken grad vil effektive, intermodale godsfunksjoner i Larvik og Grenland kunne avlaste Oslo havn eller andre godshavner rundt Oslofjorden, Skagerrak eller Kattegat? - Avklare hva som skal til for å sikre havnene i Larvik og Grenland bedre tilknytning til jernbane, og hvilke arealutfordringer som må påregnes? - Det skal gjøres en oppdatert analyse av potensialet for godstransport på Vestfoldbanen, Bratsbergbanen og fremtidig Grenlandsbane, herunder fremskaffe tall for hva økt godsmengde på jernbanenettet i fylkene vil bety for infrastruktur og kapasitet på jernbanenettet. - I hvilken grad kan økt aktivitet knyttet til godsomlastning føre til økt miljøbelastning? - Hva har mer gods fra vei til sjø og bane å si for trafikksikkerheten langs vegnettet i fylkene? - Hvilken betydning vil ny Oslofjordforbindelse ha for intermodale knutepunkt i fylkene? - Vurdere hva Kopstad-terminalen i Vestfold vil bety for godshåndteringen - I hvilken grad påvirker EUs transportpolitikk og langsiktige mål for transportsektoren godstransport til/fra fylkene? 15
7 Organisering og framdrift Planarbeidet ledes av Vestfold fylkeskommune, i nært samarbeid med Telemark fylkeskommune. De to fylkesordførerne er, sammen med én representant for opposisjonen i hvert fylkesting, styringsgruppe for planarbeidet. Fylkesrådmannen i Vestfold er prosjekteier, i nært samarbeid med fylkesrådmannen i Telemark. Planarbeidet finansieres av fylkeskommunene i fellesskap. 7.1 Geografiske avgrensninger og koblingspunkter Planen har i utgangspunktet hele Vestfold og Telemark som sitt planområde. Der det er relevant kan det gis føringer i strategier og tiltak som er rettet mot geografisk begrensede områder. Det skal aktivt søkes etter koblingspunkter til strategiutvikling og satsinger i nabofylkene der dette er relevant. Det vises til hovedmål 4 i regional planstrategi for Vestfold: - Være en aktiv deltaker i samarbeid med øvrige regioner rundt Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat, for å fremme en bærekraftig utvikling. 7.2 Organisering: Styringsgruppe: Fylkesordførere og opposisjonsleder i begge fylkestingene Prosjektansvar: Fylkesrådmannen i Vestfold Prosjektledelse: Olav Risholt og Per Kvaale Caspersen Det opprettes temagrupper/ arrangeres arbeidsmøter etter behov. 16
7.3 Medvirkning: For å lykkes med definerte mål for planprosessen er vi svært avhengige av en åpen og god dialog med alle berørte parter. Det er lagt opp til tre større medvirkningsmøter i løpet av planprosessen: 1. Innspillkonferanse 30. august 2013 (avholdt) 2. Scenarioverksted, arbeidsverksted over to dager. 3. Innspillkonferanse, ferdig planutkast Ut over dette vil dialog/ medvirkning primært foregå i fora definert i organisasjonsplanen over. Estimerte antall møter: - Styringsgruppe: ca. 6 møter (2 avholdt) - Prosjektgruppe: ca. 10-12 møter - Utvidet prosjektgruppe: ca. 5 møter - Ressursgruppe: 3 møter Ut over dette vil informasjon bli distribuert til berørte parter blant annet via e-post. Sentrale dokumenter gjøres tilgjengelige via fylkeskommunenes nettsider. Også i utarbeidelsen av planprogrammet er det gjennomført følgende orienteringer: - Orientering for Plattform Vestfold i møte 4. april 2013 - Orientering for hovedutvalg for areal og samferdsel i Vestfold 18. juni 2013 - Orientering for fylkesutvalget i Vestfold 22. august 2013 - Orientering for hovedutvalg for samferdsel i Telemark 05. november 2013 Figur 9: Doble jernbanespor er en forutsetning for mer gods på Vestfoldbanen 7.4 Fremdriftsplan Fremdriften er beskrevet i framdriftsplanen nedenfor. Det videre arbeidet i planen vil bli vurdert særlig grundig på to tidspunkt i prosessen: - Ved 2.gangsbehandling av planprogram (etter offentlig høring) - Etter punkt 4. i framdriftsplanen: Analyse Skulle forventningene til planarbeidet ikke være innfridd vil planarbeidet avsluttes og respektive fylker vil arbeide videre med tematikken på egenhånd. 17
2013 2014 2015 Aktivitet Start Slutt Ansvarlig Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun 1 Planprogram jul.13 feb.14 1.1 1.gangsbehandling (BP) nov.14 1.2 Offentlig ettersyn planprogram des.13 feb.14 1.3 2. gangs behandling (BP) 02.2013 mar.14 2 Beslutningspunkt om videreføring av planprosess apr.14 3 Definere behov for analyser/ utredninger okt.13 4 Innkjøp av konsulenttjenester (MP) 12.2013 des.13 5 Analyse 02-05.2014: feb.14 jun.14 4.1 Beskrive nåsituasjonen, viktige trender/ utviklingstrekk 4.2 Gods-/ varestrømsanalyse 6 Medvirkningsmøte: scenario verksted, fremtidsbilder og trendanalyse mai.14 7 Beslutningspunkt om videreføring av planprosess jul.14 8 Planproduksjon 07-12.2014 jul.14 des.14 9 Medvirkningsmøte: Utkast plan MP 12.2014 des.14 10 Sluttbehandling feb.15 jun.15 7.1 1. gangs behandling av plan (BP) 02.2015 feb.15 7.2 Offentlig ettersyn 03.2015 feb.15 apr.15 7.3 Sluttbehandling (BP)06.2015 jun.15 18