Senter for jobbmestring Fagutviklingsprogram i regi av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012) Yngvil Starheim, Seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet Yngvil.starheim@nav.no
Målgruppe SFJ Personer med lettere psykiske lidelser (hovedsakelig angst og depresjonsplager) Personer som kan nyttiggjøre seg symptommestrende veiledning ut fra et kognitivt korttidsterapeutisk perspektiv (5-15 timer). Modellen prøves ut i 2 grupper: Sykmeldte eller personer som står i fare for å bli sykemeldte Personer uten ansettelsesforhold som får oppfølging ved hjelp av jobbkonsulenter tilknyttet senteret og som ønsker å starte jobbsøkerprosessen innen 4 uker.
Formål med Senter for Jobbmestring Metodeutvikling: Metodikk fra kognitiv terapi og IPS tilpasset målgruppen Trekke opp grensen mellom jobbmestrende oppfølging/ veiledning og behandling. Bidra til at deltakerne kommer raskt i arbeid: Hindre at personer med lettere psykiske lidelser (angst/depresjon) faller ut av arbeid. Bidra til at personer med lettere psykiske lidelser uten ansettelsesforhold kommer i arbeid.
Metode SFJ Team med bruker, behandler og jobbkonsulent skal samarbeide tett. Individual placement and support (IPS), («place and train») skal ligge til grunn. Symptommestrende veiledning, dvs kortidsterapeutiske teknikker med utspring fra kognitiv terapi/kognitiv atferdsterapi. Aktive intervensjonsformer som eksponering og atferdseksperiment står sentralt. Psykoedukasjon gi opplæring til brukerne i forhold til egen lidelse.
8 prinsipper for Individuell jobbstøtte (IPS) 1. Målet er vanlig jobb. (Fokus på ordinær jobb.) 2. Deltagelse på bakgrunn av brukers eget ønske 3. Individuell jobbstøtte er en integrert del av behandlingen 4. Jobbsøk skjer ut fra deltagerens interesser og ferdigheter. 5. Tilpasset økonomisk rådgivning i overgangen fra trygd/stønader til arbeid. 6. Jobbsøk starter med en gang og senest etter 1 måned. (tempo/kontinuerlig oppfølging) 7. Systematisk jobbskapning: Jobbspesialisten etablerer relasjoner med arbeidsgiver med utgangspunkt i personens yrkesønsker 8. Oppfølgingen er ubegrenset i tid, og individuelt tilpasset. (Oversatt fra Bond,2008)
Fra «Østfoldmodellen» til Senter for jobbmestring Nå etablert i 7 fylker og samarbeid med attføringsbedrifter rundt jobbkonsulenttjeneste: Oslo Sens Akershus Mølla Hordaland Fretex Sør-Trøndelag Nordservice Troms Troms produkter Østfold Unikom Vestfold Foreløpig ingen fast
Effektevaluering av Senter for Jobbmestring Gjennomføres av Uni helse, foreløpige analyser i sept våren 2012, sluttrapport vår 2013. Uni skal undersøke effekten av tilbudet ved Senter for jobbmestring mht. Om deltakerne kommer i jobb Livskvalitet og helse Samarbeid Kost/nytte Det er første gang at man gjennomfører en RCT-studie (randomisert kontrollert studie) av NAV-tiltak på individnivå.
Foreløpige analyser etter 6mnd Registerdata på alle 1193 inkluderte per september 2011 Data fra 6 mnd oppfølgingsskjema for inkluderte per juni 2011, (67.8%, 56,7%) fra SFJ og Ordinær oppfølging henholdsvis. Hvem er deltakerne når de starter? Ved SFJ: 69% er kvinner, snittalder 40år, 56% har høyere utdanning Brukerne er ved inklusjon sykere enn antatt 70% av brukerne skårer over 8 på HADS, angst (12% normal bef) 50% skårer over 8 på HADS, depresjon (8% normal befolkning) Brukerne har slitt med psykiske problemer i over 8 år 47% er sykmeldt, 20% er i jobb uten SM, 24% på AAP
Foreløpige analyser etter 6mnd Hva viser de foreløpige funnene? Angst og depresjonsnivået er redusert i begge grupper, men mest i gruppen som får SFJ Kontrollgruppen bruker helsetjenester i større utstrekning enn SFJ-gruppen 36,7% av SFJ-gruppen er i arbeid uten trygdeytelser mot 32,3% av kontrollgruppen. Av de som ved inklusjon var i jobb på grensen til sykmelding er 73,5% av SFJ-gruppen i arbeid mot 65% i kontrollgruppen. Av de uten arbeid er 7,6% av SFJ-gruppen i arbeid mot 4,2% av kontrollgruppen.
Foreløpige analyser etter 6mnd Hva viser de foreløpige funnene? Etter 6 mnd var det en statistisk sikker forskjell i brukernes egen vurdering av sannsynlighet for å returnere til arbeid, de som mottok oppfølging ved SFJ har større tro på at de kommer til å komme tilbake i arbeid enn dem som fikk ordinær oppfølging (kontrollgruppen). Egen forventning om retur til arbeid blir ofte benyttet som mål for effekt siden det blant annet er vist å ha høy prediktiv verdi når det gjelder å se om personer faktisk returnerer til arbeid. OBS dette er ufullstendige tall, men vinden ser ut til å blåse i riktig retning! Endelige resultater der hele datagrunnlaget er med og oppfølging etter 1 år er med, vil først foreligge i 2013