Utkast Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan landbruk i Lillehammer-regionen Versjon: 25.01.2013 Vedtatt i kommunestyret: 1. BAKGRUNN OG MÅL 1.1 Bakgrunn Lillehammer, Øyer og Gausdal har hatt felles landbrukskontor siden 01.01.2004. Etter dette har organiseringen av landbruket i regionen blitt stadig mer regionalisert og det synes hensiktsmessig å utarbeide en felles landbruksplan for de tre kommunene. Iverksetting av arbeidet med landbruksplan er basert på vedtak i alle tre kommunene. Initiativet startet som en interpellasjon i Lillehammer kommunestyre. Etter interpellasjonen ble, følgende vedtak fattet den 31. mai 2012: 1. Lillehammer kommune henstiller Øyer og Gausdal kommuner om å bli med på å utarbeide en regional landbruksplan. 2. Ved enighet utformes landbruksplanen eventuelt som en kommunedelplan og behandles i hver kommune, som avgjør hvilken status planen får for arealer, tiltak eller næringsutvikling i den enkelte kommune. I Øyer fattet kommunestyret følgende vedtak den 21.06.2012: Kommunestyret i Øyer slutter seg til henstillingen fra Lillehammer kommunestyre om å utarbeide en felles regional landbruksplan. Landbruksplanen utformes som en kommunedelplan. Det avgjøres senere hvilken status planen skal få for forvaltningen av arealer, tiltak eller næringsutvikling i Øyer kommunestyre. Planen legges fram til behandling innen sommeren 2014 og politikere fra alle tre kommunene må være med i planprosessen. Formannskapet i Gausdal fattet følgende vedtak den 12.06.2012:
Formannskapet i Gausdal slutter seg til henstillingen fra Lillehammer kommune om å utarbeide en felles interkommunal landbruksplan for Lillehammer-regionen. Landbruksplanen bør utformes som en kommunedelplan. Det avgjøres senere hvilken status planen skal få for forvaltningen av arealer, tiltak eller næringsutvikling i Gausdal kommune. Planarbeidet er også forankret i kommunenes planstrategier under planbehov for Lillehammer-regionen i litt ulik form. Øyer kommune har vedtatt at planen bør inneholde: - status for landbruket i regionen med beskrivelse av naturgrunnlaget, jord- og skogbruksressursene, utmarksressursene, samt mulighetene som er tilstede for utviklingen av bygdenæringer. - verdiskapningen som er i landbruket, sysselsetting og oversikt over landbrukets foredlingsvirksomhet i regionen. - De nasjonale føringer, rammebetingelser og målsettinger for landbruket og hva de betyr for vår region. Gausdal kommune har beskrevet at planen skal være et verktøy til bruk i saksbehandling og videreutvikling i næringa. Viktige elementer i planen blir rekruttering, produksjon foredling, salg og miljø, mens Lillehammer kommune ikke har lagt inn noen føringer i planstrategien. 1.2 Målsetting Planarbeidet skal føre fram til en felles regional landbruksplan for Lillehammer-regionen utformet som en kommunedelplan. Planen skal være tydelig på regionale utfordringer og samtidig synliggjøre den enkelte kommune i ferdig dokument. Arbeidet ferdigstilles og legges fram til politisk behandling innen 1. juli 2014. 1.3 Rammer Landbruksplanen skal inngå i det totale plansystemet i kommunene som en temaplan for landbruk. Det er opp til den enkelte kommune om planen skal ha status som kommunedelplan. I arbeidet med planen vil reglene for kommunedelplan følges, slik at det er mulig å vedta planen som en kommunedelplan. Det legges ikke opp til at noen del av planen skal være juridisk bindende. Landbruksplanen skal utarbeides innenfor den økonomiske rammen som landbrukskontoret i Lillehammer-regionen disponerer. 1.4 Tidligere planer I Lillehammer kommune ble det utarbeidet en landbruksplan i 1987. Denne ble revidert i 1996. I Øyer og Gausdal kommuner er det ikke tidligere utarbeidet noen landbruksplan. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen startet arbeidet med en landbruksplan for regionen i 2006, men denne har aldri fått noen formell forankring, men er et godt statusdokument for regionen. 2. OMFANG OG AVGRENSNING 2.1 Prosess Utarbeide planprogram Melde oppstart av kommunedelplanarbeidet Oppnevning av styringsgruppe Oppnevning av prosjektgruppe
Utarbeide plandokument Utarbeide temakart over landbrukets ressurser Prosess. Drøfting med styringsgruppe og prosjektgruppe. Møter med landbrukets organisasjoner Framlegging av planen til politisk behandling i alle tre kommunene, for utlegging til høring av forslag til kommunedelplan for landbruk Framlegging av planen til politisk sluttbehandling i alle tre kommunene Det er ikke planlagt at arbeidet skal medføre bestemmelser eller tiltak som fører til krav om konsekvensutredninger. 2.2 Innhold Planen skal utarbeides som en strategisk plan med et 12 års perspektiv på landbruket og vise de viktigste satsingsområder og utfordringer for landbruket i regionen. Alle nisjer og detaljer vil således ikke bli omtalt i planen. Planen utformes med en tekstdel og en kartdel, samt en handlingsplan for første 4-års periode. Planen skal ta inn over seg utfordringene klimaendringene gir landbruket med mellom anna våtere somrer og mer ustabile vintrer og omtale de mest sentrale utfordringene innen tradisjonelt jordbruk, skogbruk, samt utmarks- og tilleggsnæringer. Den må også ta hensyn til de miljøutfordringer som kan oppstå i primærproduksjonen. Planen bør synliggjøre behovet for samhandling med andre samfunnsinteresser og synliggjøre verdien av landbruksarealene. Planen utarbeides med basis i de statlige føringene som er gitt for landbruket. Sentrale utfordringer er: Økt matproduksjon i Lillehammer-regionen Gjøre landbruksnæringa mer attraktiv for å sikre rekruttering og videreutvikling Utvikle primærproduksjonen og bidra til å sikre foredlingsbedriftene i regionen Utvikle kulturlandskapet som del av næringsutviklingen Utvikle mulighetene for utmarks- og tilleggsnæringer Legge en strategi for å ivareta arealressursene for landbruket Vise mulighetene for utvikling innenfor statens rammebetingelser for landbruket
3. ORGANISERING OG MEDVIRKNING Kommunedelplanarbeidet organiseres slik: Prosjekteiere Formannskapene i kommunene Prosjekteiere Styringsgruppe Rådmennene i kommunene Prosjektledelse Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen, Øystein Jorde prosjektleder Prosjektgruppe To valgte politikere fra hver kommune, samt en representant fra hvert av faglagene, Bondelag, Bonde- og småbrukerlag og skogeierlag Styringsgruppa for prosjektet er rådmennene for Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner. Landbrukskontoret som prosjektansvarlig v/prosjektleder Øystein Jorde rapporterer til styringsgruppa. Prosjektleder har det operative ansvaret for prosjektet og realiserer beslutninger fra prosjekteierne og styringsgruppe. Kommunedelplan landbruk vil være en kombinasjon av faglige utfordringer og strategiske politiske målsettinger. Derfor er det nødvendig å ha en fast prosjektgruppe som representerer politikk og næringas utøvere, derfor settes den sammen av både politikere og landbrukets organisasjoner. I tillegg vil prosjektleder bruke fagkompetanse innen ulike tema i sitt arbeide, så det forventes tett kontakt med Norsk landbruksrådgivning, Fylkesmannen i Oppland, landbruksavdelingen m.fl. Fjellstyrene vil bli trekt inn i arbeidet som angår fjellområdene. Under de ulike deltema vil flere ansatte ved landbrukskontoret delta i arbeidet, avhengig av hvilket fagområde det arbeides med. Det legges opp til en brei prosess, der styrene i faglagene, Bondelag, Bonde- og småbrukerlag og skogeierlag vil bli involvert gjennom ett til to fellesmøter, for å få innspill til planen. Det forutsettes at styrene tar dette videre med sine medlemmer. Rammene for kommunedelplanarbeid følges. Planprogrammet blir lagt ut til høring og det blir mulighet til å komme med merknader til oppstartsvarsel av planen og til høringen av selve planen. Andre
lag og foreninger enn de som er nevnt over og enkeltpersoner blir hørt gjennom de formelle høringsprosesser. 4. BESLUTNINGSPUNKTER OG GJENNOMFØRING Aksjonspunkt Tid 1. Bestilling av kommunedelplan landbruk Mottatt juni 2012 2. Start i utarbeiding av planstruktur, melde oppstart av planarbeidet og utarbeide planprogram januar 2013 3. Etablere styringsgruppe og prosjektgruppe februar 2013 4. Møte med styringsgruppe Kvartalsvis 2013 5. Møte med prosjektgruppe Kvartalsvis 2013 6. Utarbeide planinnhold februar - oktober 2013 7. Utarbeide arealkart analyse mai - oktober 2013 8. Drøfting av planforslag november-desember 2013 9. Første gangs politisk behandling og utlegging til høring desember 2013 10. Sluttføring februar - mai 2014 11. Politisk sluttbehandling mai - juni 2014 5. RISIKOANALYSE Kritiske suksessfaktorer Faktor Risiko Tiltak Engasjement, representativitet og beslutning i styringsgruppe Middels Tid til å prioritere arbeidet for rådmennene Administrativ kapasitet til utarbeiding av plan Middels Frigjøre tid fra andre arbeidsoppgaver Kompetanse til utarbeiding av kartdel Liten Hentes inn fra regionalt GISsamarbeide Omfang av planarbeidet Middels Avgrense antall tema, utredningsdybde og detaljnivå i planen Økonomi, manglende midler Liten Dekkes med eget budsjett og eget arbeid 6. ØKONOMI Tiltak Kostnad Utarbeiding av plan 200 000 (Eget arbeid) Digitale kart 25 000 (GIS-samarbeid) Befaringer, markarbeid 5 000 Møter, servering 10 000 Trykking, ferdigstilling 5 000 SUM 245 000