Kommunedelplan for Næring og miljø

Transkript

1 Kommunedelplan for Næring og miljø Inkludert energi og klima Vedtatt i kommunestyret

2 I N N H O L D 1 INNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET Nasjonale og regionale føringer for jordbruk, skogbruk, miljø og næringsutvikling Kommuneplan for Aurskog-Høland (vedtatt ) Kommunal planstrategi (vedtatt ) Revidert plansystem (vedtatt ) SENTRALE TEMAER OG PROBLEMSTILLINGER FOR PLANARBEIDET Miljø Næringsutvikling Skogbruk Jordbruk og arealforvaltning PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Framdriftsplan Organisering Medvirkning...6 1

3 1 INNLEDNING Aurskog-Høland kommune har både en energi- og klimaplan og en nærings- og miljøplan. I følge kommunal planstrategi skal energi- og klimaplanen rulleres med oppstart i 2013, og nærings- og miljøplanen anbefales rullert som kommunedelplan med oppstart i 20. Administrasjonen har vurdert kommunens planstruktur og foreslår at forslag til ny energi- og klimaplan innlemmes som eget kapitel i en overordnet nærings- og miljøplan. Dette for å redusere antall planer og samordne mål og handlingsplaner for sammenfallende tema. Det framkommer av kommunens plansystem (sak 66/12) at planen skal utarbeides som en kommunedelplan. I følge plan- og bygningsloven 4-1 andre ledd skal det i forbindelse med kommunedelplaner utarbeides et planprogram som skal ligge til grunn for arbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker samtidig som kommunen varsler om oppstart av planarbeidet. 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET Hovedmålet med planarbeidet er å samordne de planene Aurskog-Høland kommune har innen næring og miljø i en og samme plan, og i tillegg konkretisere og forbedre innholdet. Vi ønsker at næring- og miljøplanen skal brukes aktivt, i alle sektorer i kommunen, som et verktøy for å nå de målene som er satt. Det er et ønske om at nærings- og miljøplanen skal beholde de grunnleggende ambisjoner og temaer som ligger i dagens plan. Gjennom planarbeidet skal mål avklares, tiltak prioriteres, ansvar for gjennomføring fordeles og tidsrammer fastsettes. 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET 3.1 Nasjonale og regionale føringer for jordbruk, skogbruk, miljø og næringsutvikling Planen skal utarbeides i henhold til relevante nasjonale og regionale føringer, samt strategidokumenter knyttet til de ovennevnte temaene. 3.2 Kommuneplan for Aurskog-Høland (vedtatt ) Kommuneplanens samfunnsdel gir politiske føringer og mål gruppert under følgende ni fokusområder: Boligbygging og sentrumsutvikling, Miljøvern, Barn og unge, Næringsutvikling, Folkehelse, Økonomi, Kultur og frivillig arbeid, Eldre, Flyktning og integreringspolitikk 2

4 3.3 Kommunal planstrategi (vedtatt ) Planstrategien er et verktøy for kommunen for å definere og prioritere behovet for og rulleringen av planene. I følge kommunal planstrategi skal energi- og klimaplanen rulleres med oppstart i 2013, og nærings- og miljøplanen anbefales rullert som kommunedelplan med oppstart i Revidert plansystem (vedtatt ) Kommunens reviderte plansystem skal ligge til grunn for utarbeidelsen av næring og miljøplanen som kommunedelplan. Kommunedelplaner viser hvordan sektorene svarer på politiske styringssignaler gitt i planstrategi og føringer i kommuneplanens samfunnsdel, og skal inneholde delmål og tiltaks/handlingsplan. Tiltaks/handlingsdelen skal vurderes i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplanen og dermed rulleres og rapporteres på årlig. Det skal være en klar og entydig sammenheng mellom planenes langsiktige mål og strategier, og tiltak som vedtas i forbindelse med rullering av økonomiplanen. Videre er det vedtatt at det forut for alt planarbeid skal legges fram en sak for formannskapet. Oppstartssaken skal redegjøre for bakgrunnen for planen og prosess/medvirkning, organisering og ansvar og fremdrift. Fremlagt forslag til planprogram fungerer som oppstartssak. 4 SENTRALE TEMAER OG PROBLEMSTILLINGER FOR PLANARBEIDET Planen vil dekke mange forskjellige temaområder. Sentrale satsingsområder for planarbeidet presenteres under temaområdene: miljø, næringsutvikling, skogbruk og jordbruk/arealforvaltning. 4.1 Miljø Aurskog-Høland kommune er godt i gang med miljøarbeidet og til nå har hatt to planer som dekker temaet miljø. Næring- og miljøplanen og energi- og klimaplanen tar for seg mange miljøutfordringer, med spesiell fokus på lokale utfordringer og hvilken rolle og ansvar en kommune har. Disse to planene har vært til god hjelp for kommunen i forhold til å sette i gang og gjennomføre flere viktige miljø tiltak. Utfasingen av oljefyring og erstatning med flisfyring er ett eksempel. Et annet eksempel er innføring av miljøledelse, som er godt i gang men som ikke er gjennomført i samsvar med de målsetninger som var satt. Gjennom rulleringen ønsker vi å få til en bedre samordning av satsingsområder, samt en konkretisering av mål, tiltak, ansvar og rapportering. Aktuelle satsingsområder for tema miljø: Miljøledelse Miljøfyrtårn Biologisk mangfold Slåttemark Trua og sårbare arter Fremmede arter Forurensing og utslipp Massedeponi 3

5 Forsøpling Motorferdsel i utmark og på vassdrag Klima og energi Kommunal planlegging Utdanning og undervisning Klimatilpasning Byggesaksbehandling Teknisk drift og eiendomsforvaltning Innkjøp Transport og samferdsel Landbruk Avfallsbehandling Energi Næringsutvikling Samarbeid med andre Holdningsskapende arbeid 4.2 Næringsutvikling Positiv næringsutvikling er kritisk for å øke vekst og vitalitet i kommunen. Arbeidet med næringsutvikling skal føre til at Aurskog-Høland blir en av de mest attraktive kommunene på Nedre Romerike å starte opp og drive virksomhet i. For å kunne nå dette målet arbeider kommunen med å bistå eksisterende bedrifter i Aurskog- Høland, tilby gode rammebetingelser og veiledning som sikrer langsiktig og bærekraftig drift for bedriftene, legge til rette for nyetableringer, tilby attraktive næringstomter med god markedsføring, samt å redusere pendlerandelen. Aktuelle satsingsområder for tema næringsutvikling: Pendlerandel Merkevare- og omdømmebygging Turisme Handel og service Produksjon og logistikk Etablerere og gründere Modernisering og digitalisering Bioenergi Inn på tunet Økologisk mat Lokal mat Grønt/naturbasert reiseliv 4.3 Skogbruk Skogbruket og hele skognæringen konkurrerer internasjonalt og blir i høy grad påvirket av internasjonale konjunkturer. Aktiviteten i skogbruket gjenspeiler dette. Store aktører i treindustrien i Norge har i de siste årene blitt lagt ned, noe som har ført til en større eksport av norsk rundvirke. Dagens skogbruk er preget av store svingninger i etterspørsel av virke, med påfølgende store 4

6 svingninger i virkespriser og aktivitet. Det er derfor en utfordring å påvirke aktivitetsnivået på lokalt hold. Avvirkningen i kommunen har de senere årene økt og gjennomsnittlig har det blitt avvirket ca m3 for salg per år i siste fireårsperiode. Plantearealet har også økt noe til ca dekar per år, men man har på langt nær nådd målet fra eksisterende plan som la opp til planting av dekar per år. Ungskogpleie arealet har holdt seg omtrent uendret og ligger nå på ca dekar per år. Temaene viltforvaltning, fiskeforvaltning og krepseforvaltning har nå egne planer, og vil ikke bli omtalt i rulleringen eller i ny plan. Aktuelle satsingsområder for tema skogbruk: Skogproduksjon Infrastruktur Videreforedling og trebruk Kommuneskogen 4.4 Jordbruk og arealforvaltning Aurskog-Høland er en av Norges viktige jordbrukskommuner, med store arealer dyrkbar jord med høy kvalitet. Dagens plan dekker temaet jordbruk og arealforvaltning i tråd med eksisterende forskrifter og lovverk, nasjonal landbrukspolitikk og ulike strategiplaner for næring og miljø. Rulleringen vil ha fokus på eksisterende lovverk, øvrige rammebetingelser og strategier. Dagens plan har ført til gode resultater fra forskjellige tiltak på dette området. For eksempel, forskrift om regionale miljøkrav i sårbare vassdrag som Haldenvassdraget medfører ulike begrensninger for kornproduksjon. Tiltak som redusert jordarbeiding medfører mindre avrenning til vassdraget og mindre forurensing. Viktig for temaet jordbruk i rulleringen er å få til en bedre samordning av satsingsområder, samt en konkretisering av mål, tiltak, ansvar og rapportering. Aktuelle satsingsområder for tema jordbruk: Vannforvaltning Miljøplan Erosjonsforebyggende tiltak Gjødsling Økt matproduksjon Kornproduksjon Grasproduksjon Husdyrproduksjon Kulturlandskap 5

7 5 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 5.1 Framdriftsplan Prosess og planarbeid Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram Frist for merknader 6 uker Oppsummering av merknader og fastsetting/vedtak av planprogram Utarbeiding av planforslag til 1. gangs behandling Medvirknings- og samarbeidsmøter med berørte parter. Dialogmøter Offentlig ettersyn 2. gangs behandling og planvedtak kommunedelplan 5.2 Organisering Prosjekteier: Styringsgruppe: Prosjektansvar: Prosjektledelse: Arbeidsgruppe: Referansegrupper: Kommunestyret Rådmannens ledergruppe Dag Hovdhaugen, Plan- og utviklingssjef Tessa Barnett, Stab Plan og utvikling Utvalgte fagpersoner i administrasjonen Komité for teknisk drift og kultur, næringsforeningene i kommunen, utbyggere og investorer, kontaktutvalg jordbruk og skogbruk, Fellesstyret for bondelagene i kommunen, miljøinteresser 5.3 Medvirkning Medvirkning skal hovedsakelig skje med høringsrunder og kontakt med referansegruppene. 6