Tilstandsrapport for grunnskolen

Torsdag 7. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova 13-10 andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 (2007-2008). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og

læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 (2006-2007) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova 13-10 andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Innhald 1. Samandrag... 4 2. Hovudområder og indikatorar... 6 2.1. Elevar og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Lærartettleik... 6 2.1.2. Talet på elevar og lærarårsverk... 7 2.2. Læringsmiljø... 8 2.2.1. Trivsel med lærarane... 8 2.2.2. Mobbing på skolen... 10 2.2.3. Fagleg rettleiing... 12 2.2.4. Meistring... 14 2.2.5. Fagleg utfordring... 15 2.3. Resultat... 17 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. steget... 17 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. steg... 18 2.3.3. Nasjonale prøver rekning 5. steget... 19 2.3.4. Nasjonale prøver rekning ungd. steg... 21 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. steget... 22 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. steg... 23 2.3.7. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk... 25 2.3.8. Grunnskolepoeng... 26 2.4. Gjennomføring... 27 2.4.1. Overgang frå grunnskole til VGO... 28 3. System for oppfølging (internkontroll)... 29 4. Konklusjon... 30 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

1. Samandrag Med bakgrunn i det statistiske samanlikningsgrunnlaget tilstandsrapporten for grunnskulen i Ørsta byggjer på, er lærartettleiken noko høgarre enn snittet for Møre og Romsdal og kommunegruppe 10. Dette har samanheng med kommunen sin geografi, demografi og skulestruktur, m.a. prioritering av 3 ungdomsskular. Det er såleis særleg lærartettleiken på ungdomssteget som er større enn fylkessnittet. I tillegg er fleire lærarstillingar knytt mot øvingsopplæring for lærarutdanninga ved HVO, noko ein mottek refusjon for. Det er difor viktig å vere merksam på desse faktorane når personalresursar og kostnader i drifta vert jamført med andre kommunar. Volda har samanliknbar skulestruktur og innsats i øvingsopplæring for høgskulen, men vesentleg høgare lærartettleik enn Ørsta. I elevundersøkinga tilstandsrapporten byggjer på, registrerer vi for barnesteget tilbakemeldingar ang. tilhøvet elev-lærar litt under snittet for Møre og Romsdal og kommunegruppe 10, men vesentleg over fylkessnittet og kommunegruppe 10 i tilbakemeldingar frå elevar på ungdomssteget. Når det gjeld elevsvar ang. mobbing registrerer vi diverre litt tilbakegang siste året, og er ikkje nøgde med dårlegare skår enn fylkessnittet og kommunegruppe 10 på denne viktige indikatoren for læringsmiljøet. Tryggleik og trivsel er også avgjerande for elevar si læring, og det er viktig med kontinuerleg fokus for å minimalisere mobbeproblematikk i skulane våre. Dette vil difor vere tema i vurderingssamtalane seksjonsleiar gjennomfører med skuleleiing og lærarar. Elevundersøkinga si tilbakemelding ang.lærarane si fagleg rettleiing, registrerer ei gledeleg og positiv utvikling for ungdomssteget. Dette kan ha samanheng med den målretta innsatsen vi initierer for å endre fokus frå vurdering av læring til vurdering for læring. Men ut frå elevsvar som går på faglege utfordring har skulane og lærarane eit arbeid å gjere for å bidra til at elevane opplever tilpassa utfordringar i læringsarbeidet. Det vi gjerne omtalar som "læringstrykket" er ein svært avgjerande faktor for elevar si læring, og dette område har av skuleleiinga i Ørsta blitt utpeika som eit særleg innsatsområde. Tilbakemeldingane i elevundersøkinga er difor ikkje tilfresstillande, og status på dette området vil få særleg fokus i vurderingssamtalar med skulane. Det er avgjerande at elevane opplever ei tilpassa høg fagleg utfordring i skulane våre, sidan dette er så sentralt for m.a. motivasjon og læringsutbyte. Eit tilpassa høgt "læringstrykk" er difor ein viktig faktor for dei resultat vi oppnår på nasjonale prøver. Men det er avgjerande at resultat på nasjonale prøver både fagleg og politisk vert oppfatta som ein reiskap i læringsarbeidet og ikkje som eit mål i seg sjølv. Vi freistar difor bidra til at skulane held dette perspektivet og ikkje arbeider for gratispoeng gjennom stor grad av prøvetrening og fritak av elevar som svekkar snittresultata. Vi meiner såleis å nytte prøveresultata konstruktivt til analyse og betring av læringsarbeidet i skulane våre. Men vi har likevel ambisjonar på eigne lærarar og elevar sine vegne, om å oppnå prøveresultat over fylkessnittet og vår kommunegruppe. Når det gjeld nasjonale prøver for 5. årssteg, er vi difor ikkje nøgde med resultata. Vi registrerer m.a. ein mindre tilbakegang i lesing, sjølv om vi må rekne med mindre årlege variasjonar i prøveresultata. Men vi ønskjer generelt noko betre resultat på eit kompetanseområde som er så grunnleggande for anna læringsarbeid. Prøveresultata i rekning syner derimot ei positiv utvikling i perioden 2007-2012 gjennom reduksjon i elevar i prøveklasse 1, noko som kan ha samanheng med m.a. etterutdanning av lærarar som er gjennomført. Men vi registrerer ikkje same positive utvikling for engelsk, om vi ser 5-års peioden i datamaterialet samla. Undervisninga i engelsk, ikkje minst på dei lågaste årsstega bør difor få særleg fokus dei komande åra. Vi registrerer heller ikkje eit nivå på prøveresultat for 8. årssteg som vi er nøgde med. Dei nasjonale prøveresultata i lesing tyder på ei tydelegare polarisering mot auke i gode og svake elevprestasjonar. Det er sett inn større etterutdanningsfokus mot lærevanskar i lese- og skriveopplæringa, og dette vil vonleg redusere talet på resultat i dei lågaste prøveklassene. Det må og ytast større innsats mot analyse og tiltak for å redusere talet på gutar på dei lågaste nivåa. Også i rekning registrerer vi for mange elevar på lågaste prøvenivå, noko som kan tyde på at vår praksis for fritak av elevar er restriktiv i høve til andre kommunar.overrepresentasjon av jenter med lågt meistringsnivå i rekning, vert og eit tema for vurderingssamtalar med skulane, for å avdekke innsatsområde for vidare arbeid. Også nasjonale prøver i engelsk syner ei mindre positiv utvikling enn ønskjeleg, men vi vonar at etterutdanningstilbodet i engelsk som vart avslutta våren 2011 skal få positiv innverknad på resultata Oppnådde grunnskulepoeng er likevel den viktigaste indikatoren på det samla faglege arbeidet som vert Side 4 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

utført i ørstaskulane, og den viktigaste sluttvurderinga for grunnskuleelevane i kommunen. Måloppnåing registrert i tilstandsrapporten når det gjeld avsluttande vurdering på ungdomssteget, er svært positiv, og eksamensresultat ligg samla over både kommunegruppe 10 og snittnivå for Møre og Romsdal og nasjonalt. Når 99,3% av grunnskuleelevane i Ørsta går over i vidaregåande opplæring, er også dette ein indikator på godt utført arbeid i ørstaskulane. Også denne resultatindikatoren er betre enn snittet i kommunegruppe 10, fylkessnittet og landssnittet. Den viktigaste indikatoren på god måloppnåing finn vi såleis i den positive utviklinga i grunnskulepoeng for ørstaelevane i perioden 2008-2012, og særleg utviklinga dei to siste åra. Resultata ligg vesentleg over kommunegruppe 10, fylkessnittet og landssnittet, og gir elevane frå ørstaskulen eit godt grunnlag i konkurransen om dei mest attraktive plassane i vidaregåande opplæring. Dette må kunne takast til inntekt for det langsiktige og gode arbeidet som vert utført av lærarar og skuleleiarar i kommunen Side 5 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik 1.-7. steget, lærartettleik 8.-10. steget) 2.1.1. Lærartettleik Lærartettleik 1.-7. steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 1.- 7. steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik 8.-10. steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 8.-10. steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Eit hovudfokus på kvalitet i opplæringa og rettssikring av læringsmiljøet. Side 6 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Ørsta har omlag same lærartettleik på 1.-7. årssteg som snittet for Møre og Romsdal, men ligg 0,3 over snittet for kommunegruppe 10. For 8.-10.årssteg er lærardekninga 0,6 betre enn snittet i Møre og Romsdal, og 0,8 betre enn kommunegruppe 10. Lærartettleiken for 8.-10. årssteg har samanheng med den desentraliserte struktur som er valt for ungdomssteget. At dei fleste skulane i Ørsta driv øvingsopplæring for lærarutdanninga ved HVO, som det vert gjeve refusjon for, kan og bidra til at lærartettleiken i statistikkmaterialet ser noko betre ut enn det er grunnlag for. 2.1.2. Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Side 7 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Eit hovudfokus på kvalitet i opplæringa og rettssikring av læringsmiljøet. Ørsta kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Talet på elevar 1 358 1 352 1 317 1 318 1 299 1 314 1 283 1 261 1 256 Årsverk for undervisningspersonale 118,4 118,6 122,2 118,2 120,4 114,5 122,5 125,7 124,7 Ørsta kommune skoleeier, Grunnskole Ein reduksjon i elevtalet på ca. 7% i perioden 2004-2011 påverka i mindre grad klassetalet, som har vore relativt stabilt i perioden. Samstundes er skulane blitt pålagde auka tenestetilbod gjennom vesentleg utvida timetal. Denne sentralt vedtekne auken i tenestetilbodet representerer ca. 11 lærarårsverk. I tillegg har PP-tenesta gjennom sin tilrådingspraksis dobla oppbindinga av lærarresursar til spesialundervisning i perioden. På denne bakgrunn er det i realiteten gjennomført ei vesentleg rasjonalisering av lærarårsverk i perioden 2004-2011.. 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skoleeigarar og skoleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skolen fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring 2.2.1. Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 8 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Foreldre og elevar med positivt engasjement for oppvekstmiljøet og skulen. Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Av framstillinga ovanfor går det fram at elevtrivselen på barnesteget knytt til fag og lærarar, ligg litt under snittet i Møre og Romsdal og kommunegruppe 10. Dette har over tid vore noko lågare enn ønskjeleg. Spørsmålsstillingane i elevundersøkinga vil bli analysert for å finne mogelege innsatsområde. Dei årlege vurderingssamtalane med skulane, vil vere ein naturleg arena for dette arbeidet. Når det gjeld ungdomssteget, registrerer vi ei positiv utvikling dei seinare åra, og tilbakemeldingane skorar no høgare enn både fylkessnittet og kommunegruppe 10. 2.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Eit hovudfokus på kvalitet i opplæringa og rettssikring av læringsmiljøet. Side 10 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Etter ei svært positiv utvikling i siste tilstandsrapport, registrerer vi ein tilbakegang i elevane sine svar ang. mobbing siste året. Vi må rekne med at tilbakemeldingar frå årskulla kan svinge noko, men vi er ikkje nøgde med dårlegare skor enn fylkessnittet og kommunegruppe 10 på denne viktige læringsmiljøindikatoren. Tryggleik og trivsel er avgjerande miljøfaktorar for alle elevar, også for det faglege læringsutbytet. Det vil difor på ny bli sett fokus på antimobbearbeidet i vurderingssamtalane med skuleleiing og personale. 2.2.3. Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Ørstaelevar med læringsresultat over fylkessnittet. Side 12 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Datamaterialet i tilbakemeldingane syner lite avvik frå snittet i Møre og Romsdal og kommunegruppe 10, men vi registrerer ei gledeleg positiv utvikling for tilbakemeldingane frå 10. årssteg. Dette kan ha samanheng med den målretta innsatsen vi har hatt for å flytte fokus frå vurdering av læring til vurdering for læring. 2.2.4. Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Ei grunnopplæring som bidreg til entrepenørskapskompetanse og tru på eigne føresetnader. Side 14 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Elevane si tilbakemelding ang. oppleving av meistring ligg omlag som for samanlikningsgruppene. 2.2.5. Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 15 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Ørstaelevar med læringsresultat over fylkessnittet. Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Tilbakemeldingane frå elevar på 7. årssteg er som fylkessnittet og kommunegruppe 10, men elevane sine tilbakemeldingar på 10. årssteg kan tyde på at skulane og lærarane sin innsats for å gi elevane faglege utfordringar bør aukast. "Læringstrykket" er ein svært avgjerande faktor for elevar si læring, og dette område har av skuleleiinga i Ørsta gjennom Plan for kvalitetsutvikling blitt utpeika som eit særleg satsingsområde. Tilbakemeldingane (i det noko avgrensa datagrunnlaget) synest på denne bakgrunn Side 16 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

ikkje tilfresstillande. Det er grunn til å gi resultata på dette området særleg fokus i vurderingssamtalar med ungdomsskulane, og spørsmålsstillingane i elevundersøkinga vil vonleg kunne gi grunnlag for nærare analyse av innsatsområde for framtidig resultatbetring. Ikkje minst under dette innsatsområde bør det vere grunn til ambisjonar om å ligge over både fylkessnitt, nasjonalt snitt og kommunegruppe 10. Elevar si oppleving av ei tilpassa høg fagleg utfordring vil ha positiv effekt for resultat både på nasjonale prøver og for sluttvurdering gjennom eksamen. 2.3. Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Ørstaelevar med læringsresultat over fylkessnittet. Side 17 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Ørsta kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vi er ikkje nøgde med resultata på nasjonale prøver i lesing på 5. årssteg. Det er positivt med auke i meistringsnivå 2, men med sterk auke i meistringsnivå 1 og reduksjon i meistringsnivå 3,. finn vi ikkje dette tilfredsstillande etter satsainga vi har hatt på etterutdanning for lærarane i lese- og skriveopplæring. Vonleg er dette ei naturleg svinging i årlege resultat på nasjonale prøver, som kan ha årsaker i naturlege variasjonar i årskulla og i utanforliggjande årsaker. Men vi vil likevel setje fokus på dette i vurderingssamtalane med skulane. 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 18 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Ørstaelevar med læringsresultat over fylkessnittet. Ørsta kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Dei nasjonale prøveresultata tyder på ei tydelegare polarisering mot auke i gode og svake elevprestasjonar. Det er sjølvsagt positivt at fleire elevar presterer i prøveklasse 4 og 5, men urovekkjande at andel elevresultat også i prøveklassene 1 og 2 har auka. Det er sett inn auka etterutdanningsfokus mot lærevanskar i lese- og skriveopplæringa, og dette vil vonleg på litt sikt få positiv effekt. Men ei særleg utfordring ligg i at 2/3 av elevane som er på nivå 1 er gutar, og 50% av gutane er på dei to lågaste nivåa. Nasjonalt er tendensen den same, og vi må legge enno større arbeid i å freiste finne effektive innsatsområde for å sikre at denne gruppa blir funksjonelle lesarar. 2.3.3. Nasjonale prøver rekning 5. steget Side 19 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Ørstaelevar med læringsresultat over fylkessnittet. Ørsta kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Prøveresultata i rekning 5. årssteg syner i perioden 2007-2012 ei positiv utvikling gjennom reduksjon i prøveklasse 1 og auke i prøveklasse 2. Men vi skulle og ønskje ei positiv utvikling av resultat i prøveklasse 3. Vi har satsa på etterutdanningstilbod i matematikk for lærarar i grunnskulane våre, og vonar etter kvart å sjå positive resultat av dette. 2.3.4. Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Ørstaelevar med læringsresultat over fylkessnittet. Side 21 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Ørsta kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Prøveresultat ligg 0,2 under nasjonalt snitt, men med nær dobbelt så mange på nivå 1 som registrert nasjonalt. Dette kan tyde på at vår praksis for fritak av elevar er meir restriktiv enn nasjonalt, noko som vil verke inn på Ørsta sine prøveresultat. 2/3 av elevane på nivå 1 er jenter. Nasjonalt er det like mange jenter som gutar på nivå 1 (6% av elevane). Vi registrerer såleis for mange jenter med lågt meistringsnivå i rekning, medan gutane ligg på nasjonalt snitt. Dette vil vere eit naturleg tema i vurderingssamtalar med skulane, for å avdekke innsatsområde for vidare arbeid. 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon Side 22 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Ørstaelevar med læringsresultat over fylkessnittet. Ørsta kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Prøveresultata i engelsk 5. årssteg er ikkje tilfredsstillande om ein ser 5-års peioden i datamaterialet samla. Auke i meistringsnivå 1 og reduksjon i meistringsnivå 3 vert vurdert negativt, men svingningane mellom årskulla er relativt store og gjer utviklinga lite eintydig. Arbeidet i engelsk på dei lågaste årsstega bør likevel ha fokus dei komande åra, med sikte på reduksjon i meistringsnivå 1. 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Side 23 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Ørstaelevar med læringsresultat over fylkessnittet. Ørsta kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 24 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Også nasjonale prøver i engelsk for 8. årssteg syner ei mindre positiv utvikling enn ønskjeleg. Det er ei positiv utvikling i retning av reduksjon i meistringsnivå 1, men dette vert meir enn kompensert ved auken i meistringsnivå 2. Resultata er 0,1 under nasjonalt. snitt, og gutane presterer litt betre enn jentene. Gutane ligg jamt med nasjonalt snitt (3,0). Vi har ein større del av jentene på nivå 1 enn nasjonalt. Samla er vi ikkje nøgde med utviklinga, men vonar at etterutdanningstilbodet i engelsk som vart avslutta våren 2011 etter kvart vil kunne ha positiv innverknad på resultata 2.3.7. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. a skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Ørstaelevar med læringsresultat over fylkessnittet. Side 25 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Måloppnåing i høve til fagleg sluttvudering på ungdomssteget er det samla grunn til å vere nøgd med. Resultata i norsk hovudmål ligg signifikant over kommunegruppe 10 og snittnivå i fylket og nasjonalt. Resultata i matematikk ligg på snittnivået, medan resultata i engelsk ligg litt under snittnivåa. 2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Side 26 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Ørstaelevar med læringsresultat over fylkessnittet. Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Vi registrerer i perioden 2008-2012 ei positiv utvikling når det gjeld grunnskulepoeng for ørstaelevane, og særleg positiv er utviklinga dei to siste åra. Våren 2012 ligg resultata vesentleg over kommunegruppe 10(heile 1,7 poeng), men og klart over fylkessnittet (0,6 poeng) og landssnittet (1,0 p.). Grunnskulepoeng er den viktigaste faglege indikatoren på arbeidet som vert utført i ørstaskulane, og den viktigaste resultatinnsatsen for grunnskuleelevane i kommunen. Dei resultata elevane frå grunnskulane våre har oppnådd, gir dei eit godt grunnlag i konkurransen om dei mest attraktive plassane i vidaregåande opplæring. Resultata må og kunne takast til inntekt for det langsiktige og gode arbeidet som vert utført av lærarar og skuleleiarar i kommunen, 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Side 27 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO 2.4.1. Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Ei grunnopplæring som bidreg til entrepenørskapskompetanse og tru på eigne føresetnader. Ørsta kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Ørsta kommune skoleeier Kommunegruppe 10 Møre og Romsdal fylke 99,3 97,4 97,9 96,6 Nasjonalt Ørsta kommune skoleeier, Grunnskole, 2010-2010 Når 99,3% av grunnskuleelevane i Ørsta går over i vidaregåande opplæring, er også dette ein indikator på godt utført arbeid i ørstaskulane. Dette resultatet er svært positivt i høve til alle samanlikningsindikatorar, og er 1,9% betre enn snittet i kommunegruppe 10, 1,4% høgare enn fylkessnittet og heile 2,7% betre enn landssnittet. Side 28 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

3. System for oppfølging (internkontroll) Skuleseksjonen har gode system for oppfølging, både gjennom "System for kvalitetssikring av grunnskulen i Ørsta", system for HMT og årlege vurderingssamtalar med skulane. Side 29 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013

4. Konklusjon Med bakgrunn i det grunnlagsmaterialet tilstandsrapporten for grunnskulen i Ørsta byggjer på, ser vi behov for enno større fokus på einskilde innsatsfaktorar for læringsmiljøet. Desse vil vere tema for seksjonsleiar sine vurderingssamtalar med skuleleiing og lærarpersonala. Vi vil og behalde og styrke det faglege fokuset som er sett på praksisutvikling frå vurdering av læring, til vurdering for læring. I dette arbeidet må vi bidra til at elevane opplever nødvendige utfordringar i læringsarbeidet, og at desse faglege utfordringane så langt mogeleg er tilpassa den einskilde sine føresetnader. Å kanalisere den faglege innsatsen i denne retning vil ha positiv effekt for m.a. dei resultat vi oppnår på nasjonale prøver. Men det er avgjerande at desse prøveresultata både fagleg og politisk vert oppfatta som ein reiskap i læringsarbeidet, og ikkje som eit mål i seg sjølv. Sidan vi likevel har ambisjonar om skor på nasjonale prøver over fylkessnittet og kommunegruppe 10, er vi ikkje nøgde med det samla prøveresultatet vi kan syne til i denne tilstandsrapporten. Sjølv om vi registrerer positiv utvikling over tid på fleire område, finn vi viktige innsatsområde for vidare arbeid. Oppnådde grunnskulepoeng er likevel den mest sentrale indikatoren i tilstandsrapporten for det faglege arbeidet som vert utført i ørstaskulane. Her er måloppnåinga svært positiv, og vi ligg samla over både kommunegruppe 10, snittnivået ifor Møre og Romsdal og nasjonalt. Når grunnlagsmaterialet i tillegg syner positiv utvikling over tid, må dette kunne takast til inntekt for det gode langsiktige arbeidet som vert utført av lærarar og skuleleiarar i kommunen Side 30 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 7. mars 2013