Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen 09.06.16
Risikovurderinger Barnevernet foretar risikovurderinger som en del av sin undersøkelse av familier som det er rettet bekymring(er) mot. Risikovurderingene kan ta mange former. Supplerer risikovurderinger i barnevernet med utredninger ved barne- og familiesentre/barnevernsentre. Ofte vektlegges utredninger fra barn- og familiesentre i stor grad av andre beslutningstakere i barnevern og avgjørelsesmyndighet. Hvordan gjennomfører barn- og familiesentre/barnevernsentre slike vurderinger og utredninger? Hvilke beslutningsprosesser ser ut til å ligge til grunn?
Kjennetegn ved saker i barnevernet Komplekse saker. Mangefasetterte opplysninger som kan være motstridende. Ikke alle opplysninger er basert på objektiv fakta. Å forutsi fremtidige mulige hendelser er vanskelig. (de Kwaadsteniet, Bartelink, Witteman, ten Berge & van Ypern, 2013)
Vurdere og anbefale beslutningspsykologi i praksis Analyse til intuisjon.
Analytisk beslutningstaking Forskning og teori Evidensbasert Begrunnet og logisk Sterk rasjonell komponent Sannsynlighetsbasert Overveid Intuitiv/erfaringsbasert Personlig og profesjonell erfaring Verdibasert Instinktiv og intuitiv Sterk emosjonell komponent Basert på generell erfaring Rask Hackett & Tylor, 2013
Heuristikker
Novise og ekspert Studier har funnet at eksperter, sammenliknet med noviser (studenter), vurderer en større kompleksitet av saksinformasjon (Drury-Hudson, 1999). MEN Eksperter er også raskere til å basere sine beslutninger på tidligere erfaring (Shaban, 2005). Bruker dermed mer intuitiv/erfaringsbasert beslutningsgrunnlag enn analytisk. Heuristikker benyttes.
Hvilken informasjon er tilgjengelig for beslutningstakeren? Sakspapirer, observasjoner, rapporter fra andre instanser, resultat fra standardiserte tester osv. Egne møter, erfaringer, kjennskap til familie og sak. Hva benyttes som beslutningsgrunnlag?
Beslutningsgrunnlag Analytisk beslutningstaking når mer står på spill (f.eks. rettslig prøving av saken). Usikker og risikofylt saksbilde mer analytisk tilnærming. Standardiserte tester/screeningverktøy (23 % av gangene). Sakkyndigrapporter (34,7 %). Hackett & Taylor, 2013
Bakgrunnsinformasjon som grunnlag for beslutninger Spesialiserte enheter kan bidra til å nyansere kunnskapen ved å gi beslutningstakere i barnevernet flere reliable og veldokumenterte fakta å fatte sine beslutninger på (Munroe, 1999). MEN Få studier gjort av utredninger og beslutningsprosesser ved barnevernsenter (Munroe et al., 2014)
Denne studien 1. Barnevenssentres utredninger av foreldre og barn. 2. Bruk av standardiserte tester i slike utredninger. 3. Anbefalinger om fremtidig omsorgsbase og hjelpetiltak til familier i risiko. 4. Hvilken sammenheng er det mellom resultat på standardiserte tester og de anbefalinger erfarne psykologer kommer med om barn og familiers omsorgstilbud og tiltak?
Datagrunnlag Basert på 210 utredninger foretatt ved et barnevernsenter i Osloområdet i tidsrommet 2007-2013. 103 jenter, 107 gutter. Gjennomsnittsalder: 6,38 måneder. 142 familier utredet ved familieavdeling, 37 polikliniske utredninger, 31 utredninger i beredskapshjem.
Datagrunnlag Barns bosted ved utredning: Biologiske foreldre = 158 barn Beredskapshjem = 41 barn Fosterhjem = 9 barn Familiens nasjonalitet: Norsk = 96 barn/familier Europeisk = 41 barn/familier Ikke europeisk = 63 barn/familier
Datagrunnlag Henvisningsgrunn: Kumulativ risiko (kombinasjon av flere henvisningsgrunner) = 77 familier Psykososiale vansker = 55 familier Foreldres rusmisbruk = 37 familier Foreldres psykiske vansker = 26 familier
Metode Evaluering av evner Bayley scales of infant and toddler development Evaluering av atferd Newborn behavioral observations systems (NBO) Evaluering av foreldre-barn samspill CARE-index PIR-GAS Working Model of the Child Interview (WMCI)
Metode
Metode
Metode
Resultat Sammenheng mellom henvisningsgrunn og utfall på standardiserte tester: Barn og familier henvist grunnet foreldres rusmisbruk viste: Flere dyader i den adekvate samspillskategorien på CARE-index Flere dyader med balanserte arbeidsmodeller som målt med WMCI Færre dyader i risiko-kategorien på PIR-GAS
Resultat Barn av ikke-norsk opprinnelse skåret signifikant dårligere på Bayley språk-skala og motorisk-skala. Eldre barn ble anbefalt flere hjelpetiltak.
Resultat Sammenheng mellom henvisningsgrunn og fremtidig omsorgsbase for barnet: Barn som var henvist pga foreldres rusmisbruk ble signifikant sjeldnere anbefalt plassert utenfor hjemmet. Sammenheng mellom anbefalt omsorgsbase og antall hjelpetiltak anbefalt: Signifikant flere hjelpetiltak til foreldre og barn der foreldrene beholdt omsorgen for sitt barn.
Resultat Signifikant sammenheng mellom utfall på samspillsmål og anbefalt fremtidig omsorgsbase for barnet: Utfall på CARE-index og PIR-GAS hadde en signifikant og sterk sammenheng med anbefaling om fremtidig omsorgsbase.
Resultat Signifikant sammenheng mellom utfall på Bayley og fremtidig omsorgsbase: Barn som ble plassert utenfor hjemmet hadde signifikant dårligere kognitiv skåre enn barn som ble boende med foreldre eller flyttet med foreldre på institusjon.
Resultat Signifikante sammenhenger mellom utfall på standardiserte tester og hjelpetiltak: Barn med signifikant dårligere skårer på alle tre Bayley-skalaene (språk, kognisjon, motorikk) fikk flere hjelpetiltak. Foreldre med signifikant dårligere samspill og utrygge indre arbeidsmodeller fikk flere hjelpetiltak.
Oppsummering
Analytisk beslutningstaking Forskning og teori Evidensbasert Begrunnet og logisk Sterk rasjonell komponent Sannsynlighetsbasert Overveid Intuitiv/erfaringsbasert Personlig og profesjonell erfaring Verdibasert Instinktiv og intuitiv Sterk emosjonell komponent Basert på generell erfaring Rask Hackett & Tylor, 2013
Analyse til intuisjon.