Noen viktige resultater. Elisabeth Backe-Hansen

Transkript

1 Noen viktige resultater Elisabeth Backe-Hansen

2 Innholdet i presentasjonen Rapportens temaer Kort om datagrunnlaget Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet Hvordan går det som unge voksne? Hva med barn av de som har vært i barnevernet?

3 Rapportens temaer Rapporten har fem hovedtemaer (kapittel 4-8): - Overganger til voksenlivet for unge voksne med barnevernserfaring - Barn og unge i fosterhjem og institusjon - Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet - Skoleprestasjoner blant unge utsatt for omsorgssvikt - Stønader, uførepensjon, dødsfall og dødsårsaker Vi har valgt et marginaliseringsperspektiv som teoretisk innfallsvinkel Rapporten avsluttes med en diskusjon og noen anbefalinger

4 Kort om datagrunnlaget Databasen inneholder alle barn og unge som har fått tiltak fra barnevernet mellom 1990 og 2010, og består av i alt personer mellom 0 og 43 år SSB har trukket et tilfeldig sammenlikningsutvalg, som er gjort så like som mulig barnevernsutvalget mht. alder og kjønn, i to omganger. For 2009 bestod sammenlikningsutvalget av personer I tillegg har vi brukt data fra FD-trygd, Inntektsregisteret, Utdanningsregisteret og Dødsårsaksregisteret i analysene av begge utvalgene De ulike analysene bygger på skreddersydde uttrekk fra databasen

5 Viktige endringer i barnevernets arbeid Et barnevern i kraftig ekspansjon: Det har skjedd en dobling på 20 år, fra knapt i løpet av 1993 til vel i løpet av 2012 Færre under omsorg: I samme periode er andelen med omsorgstiltak redusert med en tredjedel, fra 25 % i 1993 til 17 % i 2012 Økende innvandrerandel Kraftig økning i bruken av fosterhjem, med en tredobling fra 1987 med fosterbarn til i løpet av Andelen med forsterkede fosterhjem økte fra 25 % i løpet av 2000 til 44 % i løpet av 2012

6 Barn og unge med innvandrerbakgrunn Hvor mange er det snakk om? Hvorfor kommer de i kontakt med barnevernet? Hvor gamle er de når dette skjer? Hva slags tiltak mottar de?

7 Hvor stor andel? (figur 6.2, % etter periode) 100% 90% 80% 70% 60% 9% 5% 10% 12% 15% 7% 11% 11% 12% 50% 40% 30% 76% 71% 63% 20% 10% 0% Norskfødte barn med norskfødte foreldre Norskfødte barn med innvandrerbakgrunn Barn med en norskfødt og en innvandrerforelder Barn som selv er innvandrere

8 Antall førstegangsregisterte (tabell 6.3, antall etter periode) Barn med innvandrerbakgrunn Norskfødte barn med innvandrerbakgrunn Barn med en norskfødt og en innvandrerforelder (129 %) (187 %) (64 %)

9 Hvor kom de fra? (tabell 6.3) Flertallet av barna med innvandrerbakgrunn kom fra asiatiske land i perioden 2005 til 2010, men mange kom også fra afrikanske land Norskfødte barn og unge med innvandrerbakgrunn kom i enda større grad fra asiatiske land, men en relativt stor andel kom også fra afrikanske land Hoveddelen av dem med en norskfødt og en innvandrerforelder var fra Europa, men en del kom også fra land i Sør-Øst Asia

10 Saksgrunnlag (tabell 6.10, prosent, 2009) Forholdene i hjemmet, særlige behov Barnets atferd Foreldrenes rusmisbruk En norsk og en innvandrerforelder Norskfødte med innvandrerforeldre Selv innvandrere Norskfødte Foreldrenes psykiske sykdom Fysisk mishandling

11 Klare aldersforskjeller (tabell 6.5, gjennomsnittlig alder for iverksetting av tiltak) En norsk og en innvandrerforelder 7,5 7,5 7,4 Norskfødte med innvandrerforeldre Selv innvandrere 5,1 5,7 6 11,2 11,8 11, Norskfødte 8,3 8,2 8,

12 Ulik varighet av tiltak for de minste (tabell 6.6, gjennomsnittlig antall år med tiltak, perioden ) En norsk og en innvandrerforelder 4,5 5,1 Norskfødte med innvandrerforeldre 3,6 4,2 Selv innvandrere 3,5 3,8 3-5 år 0-2 år Norskfødte 4,9 5,

13 Ganske like utviklingstrekk (figur 6.3 Alle grupper gjennomsnitt toårsperioder, prosent) 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% støttekontakt besøkshjem hjemkonsulent tilsyn i hjemmet økonomisk hjelp ansvarsgruppe råd og veiledning

14 Små variasjoner? (Gjennomsnitt i 2009 og 2010) 37 Råd og veiledning Økonomisk hjelp En norsk og en innvandrerforelder, n=539 i 2010 Norskfødte med innvandrerforeldre, n=4256 i Selv innvandrere, n= 5729 i 2010 Besøkshjem Norskfødte, n=28092 i Støttekontakt

15 Oppsummering En økning i andelen barn og unge i barnevernet med innvandrerbakgrunn på vel 50 prosent fra 1990-tallet Interessante forskjeller når det gjelder hvor tidlig barneverntjenesten griper inn og hvor lenge tiltakene varer i gjennomsnitt Også interessant at det er ganske store likhetstrekk og relativt små variasjoner ut fra innvandrerstatus når det gjelder en del vanlige hjelpetiltak

16

17 Barn og unge i fosterhjem og institusjon ut fra kohortene født Mønstre for kontakt med barneverntjenesten over tid Variasjoner og mønstre i plasseringsforløp Stabilitet og ustabilitet i plasseringsforløp

18 Mønstre i kontakten tre kohorter (figur 5.1) bare hjelpetiltak kun fosterhjem kun institusjon både fosterhjem og institusjon

19 Variasjoner og mønstre i plasseringer (tabell 5.9) Plassert i fosterhjem Bare utenom familien Bare i familien Bare forsterket fhj Kombinasjoner (35,9%) 426 (26,3 %) 79 (4,9 %) 532 (32,9 %) Plassert i institusjon Bare barneverninst. Bare andre institusjoner Bare beredskapshjem Kombinasjoner (47,8 %) 490 (16,6 %) 491 (16,6 %) 559 (18,9 %) Fosterhjem i familien Plassert i barneverninst. Andre institusjoner Beredskapshjem Kombinasjon 631 ( ) Barneverninstitusjoner 2011 ( ) Fosterhjem utenom familien Fosterhjem i familien Forsterket fosterhjem Kombinasjon Samlet hadde barna og ungdommene vært fordelt på hele 24 ulike plasseringsalternativer og kombinasjoner av alternativer fra de første gang ble plassert utenfor hjemmet til de fylte 18 år

20 Stabilitet og ustabilitet (tabell 5.9) barn og unge hadde bare vært i fosterhjem, hvorav 532 (33 %) hadde vært i kombinasjoner av flere fosterhjem hadde bare vært i institusjon (inkl. beredskapshjem), hvorav 559 (19 %) hadde vært i en kombinasjon av flere institusjoner og beredskapshjem hadde vært i både institusjon og fosterhjem, hvorav 394 (18 %) i flere kombinasjoner av begge plasseringstyper Samlet betyr dette at 22 % av de i alt barna har hatt en mer eller mindre ustabil karriere

21 Hva slags forskning trenger vi framover? Et enda mer langvarig, longitudinelt design - Nærmere avklaring av betydningen av kohorteffekter - Bedre muligheter for å avklare tydelige hovedmønstre - Enda bedre svar på hvordan det går som voksne når de samme personene kan følges over lenger tid Flere studier av interessante undergrupper - Innvandrere i barnevernet - De som mottar hjelpetiltak - Risikogrupper blant barn og unge under omsorg - Ettervernet Flere studier som kombinerer analyser av registerdata med andre metoder

22 Betydningen for praksis Utfallet som voksne har sammenheng med hvordan det har vært før plassering, hva slags omsorgssituasjon barnevernet tilbyr i løpet av plasseringen og hvordan oppfølgingen er etter plasseringen. Dette understreker behovet for tidlig intervensjon og planmessig arbeid med barn og unge barneverntjenesten kommer i kontakt med Spørsmålet er om slikt arbeid er mulig med det omfanget og den innrettingen barnevernet ser ut til å ha for tiden og det trengs en diskusjon og avklaring av hva slags utvikling barnevernet trenger!