Barne- og familietjenesten 2012

Transkript

1 Kommunalsjef oppvekst Barne- og familietjenesten 2012 Enhetsleder Barnevern Helsestasjonsog skoleh.tj Førskoleteam Ped.psyk. tjeneste Barne- og familietjenesten

2 Overordnet prinsipp for alle tjenester: «barnets beste» «Alle tiltak for barn skal være til barnets beste. Barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en representant, i saker som angår det.» (barnekonvensjonen, art. 3) Barna er sårbare tjenestemottakere Umyndige, og (i bv-saker) ofte ikke nære pårørende som kan eller skal ta valg for seg Avhengig av stedfortreder som ivaretar barnets interesser Hva som er barnets beste er ofte et stridsspørsmål, og kan komme i konflikt med foreldrenes interesser. Hvert barn og hver familie er unik, og hva som er barnets beste forandrer seg over tid. Viktig å ha et mulighetsfokus, vurdere muligheter for endring i familien, og skape mestring for foreldre og barn. Der barnets behov for omsorg og beskyttelse i praksis ikke er forenlig med foreldrenes interesser, må barnets interesser og behov gå foran. Barne- og familietjenesten

3 Trender og utfordringer «Skarpere» lovverk Forskning og kunnskap Økning i antall meldinger Yngre barn Større kompleksitet i sakene-mer krevede for barnevernet Kommunal vs statlig bærekraft Barne- og familietjenesten

4 Skarpere lovverk Lov om barneverntjenester: Spesifikk på saksbehandling, tiltak og partenes rettigheter. Alle saker er en «potensiell rettssak», og krever dokumentasjon. Rapport til Fylkesmannen hvert kvartal. Eksempler på endret lov de siste år: Strengere krav til dokumentasjon-eks fra samtaler med barnet. Tydeligere ansvar for enslig mindreårige Meldeplikt for alle offentlig ansatte. Styrket ettervern for unge over 18. Tilbakemelding til melder Individuell plan Styrking av individuelle rettigheter i forb. med institusjonsopphold (særlig beskyttelse)-eks beskyttelse ved menneskehandel NÅ: NOU 12:5: «Det biologiske prinsipp»- åpne for adopsjon ved 2 års alder? Egen familiedomstol og egen støtteperson for foreldre som har mistet barn gj barnevernssak. Barne- og familietjenesten

5 Forskning og kunnskap Stadig økende mengde kunnskap om de alvorlige konsekvensene som dårlige oppvekstvilkår kan ha for barn. Det er i dag ikke lenger et spørsmål om oppvekstvilkår kan ha store negative konsekvenser for barn, men mer hvilke typer oppvekstvilkår som gir hvilke konsekvenser, hvilke faktorer som har dempende eller forsterkende effekter, hvilke type symptomer som er risiko for senere skjevutvikling, og andre mer detaljerte spørsmål. Hvordan går det med «barnevernsbarna»? dårligere økonomi lavere utdannelse svakere tilknytning til arbeidsmarkedet lavere inntektsgrunnlag høyere forekomst av somatisk og psykisk sykdom enn den øvrige befolkningen (Rambøl 2012, forvaltningsreformen) Har hjelpen kommet for sent? Barne- og familietjenesten

6 Forskning og kunnskap om barns utvikling 1. Betydningen av tidlige erfaringer, og samspillet mellom gener og miljøet i forhold til utvikling av hjernen og individets atferd. 2. Tidlige relasjoners sentrale rolle som kilde til støtte og tilpasning eller risiko. 3. De omfattende ferdigheter, komplekse emosjoner og essensielle sosiale ferdigheter som utvikles de første leveårene. 4. Muligheten for å øke et positivt utviklingsløp gjennom godt planlagte intervensjoner (Shonkoff & Phillips, 2000). Barne- og familietjenesten

7 5 000 Norge: Økning i antall nye meldinger (+64% på 8 år) år 3-5 år 6-12 år år 18 og eldre Barne- og familietjenesten

8 Veksten i barnevernet de siste årene skyldes i stor grad en økning i antallet barn som mottar hjelpetiltak i hjemmet. Nær 84 prosent av alle barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet i 2011, mottok hjelpetiltak. Barne- og familietjenesten

9 Levanger: Utvikling saksmengde (30% på 5 år) Nye meldinger Barn med tiltak totalt Hjelpetiltak i hjemmet Tiltak utenfor hjemmet Barne- og familietjenesten

10 Utfordringeri Levanger Vi vet noe om situasjonen i Levanger, etter utredninger fra KomRev og RO (2008/2009) Særlige utfordringer knyttet til et flerkulturelt samfunn med flere avdelinger på mottaket og mange flyktninger under 18 år Tilflytting til kommunen for å ha nærhet til sykehuset, særlig psykiatrisk avdeling Aktive samarbeidspartnere som melder til barnevernet Satsing på og utvikling av barneverntjenesten Storbyfenomen ift problemområder Høyere reelt innbyggertall i Levanger pga HiNT Barne- og familietjenesten

11 Yngre barn En ønsket utvikling- brudd med «vente og se-holdning». Henger sammen med økt kunnskap om små barns utvikling. Tidlig intervensjon Barne- og familietjenesten

12 Økt kompleksitet i sakene Mer sammensatte sakerblandingsproblematikk Mer kompliserte familieforhold Høyere intensitet- tøffere klima Det har gått for langt før tiltak settes inn Barne- og familietjenesten

13 Kommunal vs statlig bærekraft Barnevernet har «vokst kommunene over hodet»? Bevilgninger ikke i takt med reell kostnadsutvikling. Økt saksmengde gir en eskalerende kostnadsstøm i mange parallelle linjer. (ansatte, utredninger, rettsapparat, reiseutgifter, tiltaksutgifter) Varslet ny oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommune og stat. Barne- og familietjenesten

14 15,45 årsverk barnevernstjenesten 5,80 årsverk tiltaksarbeidere Småbarns- og fosterhjemsteamet Ungdomsteamet Barnevernledelse EM, flyktninger, innvandrerteamet Tiltaksteamet Barne- og familietjenesten

15 1-1 Lovens formål Lov om barneverntjenester Å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett til Å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår Barne- og familietjenesten

16 3-1 Forebyggende virksomhet Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Barne- og familietjenesten

17 4-1 Hensynet til barnets beste Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen 4-2 Meldinger til barneverntjenesten Barneverntjenesten skal snarest og innen en uke gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse 4-3 Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet Barne- og familietjenesten

18 Hva innebærer opplysningsplikten? Aktiv meldeplikt Passiv opplysningsplikt Enhver form for omsorgssvikt, også det mer diffuse; samspill, rusmistanke, psyke uten diagnose «Grunn til å tro», ikke visshet, men mer enn en vag mistanke, ikke etterforskning Meldeplikten er en personlig plikt for den enkelte Meldeplikten gjelder uansett om (mange) andre også har meldeplikt Ny bestemmelse i bvl. 6-7 a om barnevernets tilbakemelding til melder Barne- og familietjenesten

19 Hvem melder bekymring? /1 Barne- og familietjenesten

20 Hvorfor melder de? Foreldrene Barnehagen Helsestasjons- og Skolehelse tjenesten Konflikter mellom foreldre Uenige Foreldrene om samvær Bekymring for barnets atferd Bekymret for barnets utvikling i fht alder Barnets atferd Situasjonen i hjemmet Foreldrenes fungering Omsorgssvikt, mishandling Adferdsavvik hos barnet Rus Foreldrenes psykiske helse Barne- og 20

21 Grunnlaget for meldinger Atferdsavvik hos barnet Forhold i hjemmet Omsorgssvikt/ mishandling Annet Grunnlaget for vurdering av tiltak er hvordan foreldrenes og familiens vansker virker inn på omsorgssituasjonen Barne- og familietjenesten

22 Når barnevernet mottar en henvendelse Bekymringsmelding Mottas skriftlig eller muntlig, kan være anonym Meldingen gjennomgås innen 1 uke, to mulige utfall: Henleggelse eller undersøkelse Undersøkelse Frist for gjennomføring er 3 mnd (6 mnd) To mulige utfall Henleggelse, saken avsluttes Vedtak om hjelpetiltak Grupper av tiltak: Endringstiltak, kompenserende tiltak og kontrolltiltak Barne- og familietjenesten

23 Kroniske foreldrekonflikter er også alvorlig omsorgssvikt Barne- og 23

24 Barnevernets hjelpetiltak basert på frivillighet Råd og veiledning Familie- og nettverkstiltak Hjemmekonsulent/miljøarbeider TFF (trening i foreldreferdigheter) PMTO (Parent Management Training) MST (multisystemisk oppfølging) Barnehage/SFO Leksehjelp Fritidsaktiviteter Støttekontakt Besøkshjem Bidra til at barn får tilbud om utdanning Ansvarsgruppemøter Tilsynsfører Økonomisk bistand til barnet Rusmiddelkontroll Nettverksmøte Familieråd Plassering i familiesenter/mødrehjem Gi barnet anledning til å bo utenfor hjemmet Plassering i fosterhjem eller institusjon for kortere tid jfr ledd Oppfølging av ungdom etter fylte 18 år Barne- og familietjenesten

25 Utvikling i antall meldinger og saker Årstall Meldinger i løpet av året Avsluttede undersøkelser Barn tiltak i løpet av året Tiltak i hjemmet (f.2510) Tiltak utenfor hjemmet (f. 2520) Nye plasseringer siste år 4? Henlagte meldinger Barne- og familietjenesten