Om kvalitet og kvalitetsbegrepet i barnevernet en første oppsummering om begrepet kvalitet til internt bruk i prosjektgruppen

Transkript

1 Om kvalitet og kvalitetsbegrepet i barnevernet en første oppsummering om begrepet kvalitet til internt bruk i prosjektgruppen Kilder: Se henvisninger til aktuelle dokumenter på bloggen, blogroll til høyre. barnevernprosjektet. wordpress.com. Lov om barnevern Tilsynsrapporter siste tilgjengelige rapporter på kommuner i Indre Østfold Evaluering av forvaltningsreformen Høringsnotat ny barnevernlov Høringsuttalelser om ny barnevernlov Utvalgets innstilling om det biologiske prinsipp, Leder barnepsykolog M. Raundalen. Her i oppsummeringen av refleksjoner rundt begrepet kvalitet til prosjektgruppen henviser jeg enkelte steder mer stikkordsmessig til de begreper som gjentas i flere dokumenter, og enkelte steder siterer jeg uttalelser som leder fram til konkrete problemstillinger som jeg formulerer. Jeg referer til viktige bestemmelser i barnevernsloven, barnets beste og det biologiske prinsipp, som har vært og er et førende prinsipp i barnevernets praksis i Norge. Men helt først; hva sier ordboken om begrepet kvalitet? Ordet kvalitet har latinske røtter - qualis - som betyr hvordan, eller hvilken (egenskap). Det beskriver altså den vesentlige egenskapen ved noe. Kvalitet, substantiv, som betyr spesifikk eller særegen egenskap ved et objekt, en prosess, et kunstverk, et litterært produkt osv. Ordet brukes og forstås ofte selvstendig i positiv betydning som i uttrykket kvalitetsprodukt som er ment å bety et produkt av god kvalitet. Når ordet kvalitet blir brukt alene synonymt med god kvalitet, blir det tilsvarende vanskelig å forholde seg til uttrykket dårlig kvalitet. I mer teknisk forstand brukes ikke begrepene god eller dårlig kvalitet, men derimot RETT KVALITET. Kvalitet i teknisk sammenheng angir samsvar med brukerens forventninger. Den korrekte definisjonen i henhold til ISO 9000 er: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov. sitat slutt. Aktuell problemstilling opp mot ordbokens definisjon: Hva er rett kvalitet i barnevernet; hvordan skal barneverntjenesten se ut, være, handle, aksjonere og hvilke egenskaper skal kjennetegne - være vår merkevare? Hvis vi har en formening om hva og hvordan god kvalitet kjennetegner barnevernet, hva i så fall er dårlig kvalitet? Er barneverntjenesten i stand til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov? I hvilken grad er barneverntjenesten treffsikker i forhold til å dekke slike uttalte og underforståtte behov? Og hvilke brukere har forventninger til barneverntjenesten? Lov om barnevern 1 bvl, formålet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår 3 - viser til kommunens ansvar for å drive forebyggende virksomhet. Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. 1

2 Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke å avdekke omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette Sier spesifikt at barneverntjenesten skal ta hensyn til barnets beste. Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen Sier at barneverntjenesten skal gi hjelpetiltak for barn og barnefamilier. Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak Sier at barneverntjenesten har ansvar for å følge opp disse hjelpetiltakene. Når hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. I lesing av disse finner vi følgende viktige kvalitetsbegreper i barnevernet: Forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer Avdekke forhold der barnas helse og / eller utvikling er i fare Å oppdage skjevutvikling så tidlig som mulig Følge nøye med i barn- og unges oppvekstforhold Sørge for at barn og unge får trygge oppvekstforhold Sikre stabil omsorg og kontinuitet i voksenkontakt Hensynet til barnets beste er sammen med det biologiske prinspipp førende Rett hjelp til rett tid for både barn og barnefamilier Ansvar for å følge opp Tidsavgrenset tiltaksplan med systematiske evalueringer Hensynet til barnets beste ( overordnet prinsipp i loven ) og det biologiske prinsipp som 2 hovedprinsipper, dvs. barnets behov for omsorg og beskyttelse skal vektlegges fremfor foreldrenes rettigheter, men det biologiske prinsipp utrykker at det å vokse opp med egne foreldre er det beste for et barn. M. Raundalen utvalget - om det biologiske prinspipp - anbefaler at et nytt prinsipp innføres; prinsippet for utviklingsfremmende tilknytning. Herunder anbefaler utvalget at terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer: - om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke - alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling eller opplæring, mishandling eller overgrep) - om omsorgspersonenes egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykiske sykdom, rus) er av varig eller forbigående karakter. 2

3 I tillegg kommer utvalget med en rekke anbefalinger om bedre praksis: om bruk av sakkyndige med utvidet fylkesnemnd, effektive virkemidler for foreldrene, barneverntjenestene må få tilgang til evident baserte tiltak for bedre å bedre foreldres omsorgskompetanse, innføring av støtteperson ( dansk modell ), familievernkontor som viktig samarbeidspartner til barnevernet i saker, fylkesmannen overtar tilsynet med fosterhjem, adopsjon skal alltid vurderes og drøftes også med fosterhjemmene ved tidlige plasseringer og omsorgstiltak, samt flere anbefalinger. Aktuell problemstilling for prosjektet: Hvilke avveininger skal barnevernet gjøre når de skal vurdere om det er best for barnet å bli boende hjemme eller plasseres utenfor hjemmet? Skal vi jobbe med å finne fram til en felles forståelse og hvordan kan prosjektet tilrettelegge for å ta de vanskelige debattene om hva som er god omsorg og hva som ikke er det? Kan utvalget om det biologiske prinsipp tilføre oss noe nytt i våre drøftinger / avveininger om barnets beste / foreldrenes rett opp mot det å forhindre skade og / eller skjevutvikling? Kompetanse blant ansatte er de viktigste verktøy i arbeidet med å skape et bedre barnevern og vi må få til en organisering av barnevernet som er effektiv og bidrar til godt samarbeid på tvers, forebyggende arbeid med mer. Men hva slags kompetanse mener vi at barnevernet i IØ trenger å styrke, utvikle og rekruttere for å få til et nyttig samarbeid på tvers med fokus på generelle forbyggende tiltak? Forvaltningsreformen fra 2044 ( der staten overtok tidligere fylkeskommunale oppgaver ) sier i sin evaluering at følgende mål danner bakteppet for evalueringen, jfr.: rundskriv Q-19/2003 der de viktigste målene med reformen i barnevernet er formulert slik: Å sikre en bedre faglig og økonomisk styring av barnevernet Å sikre likeverdig tilbud i hele landet til barn og unge som trenger barneverntjenester Å utvikle et bedre samarbeid og bedre tjenester til kommunene Å sikre god kvalitet i alle ledd innen barnevernet Å bidra aktivt til at det skjer en faglig videreutvikling av tjenestetilbudet i barnevernet Stikkord om kvalitet i tråd med dette er: Bedre faglig og økonomisk styring Likeverdig tilbud Bedre samarbeid mellom tilgrensede tjenester Kvalitet i alle ledd Faglig videreutvikling Aktive bidragsytere Det reises følgende problemstillinger: - Hvordan sikre et godt og likeverdig tilbud som både tar hensyn til at vi har en kommunestruktur som innebærer at kommunene har svært ulik kompetanse og ressurser i barneverntjenesten og som anerkjenner kommunenes autonomi på barnevernområdet? 3

4 - Hvordan få til en god, praktisk arbeidsdeling mellom stat og kommune som innebærer at det ikke blir overlappende ansvarsomåder, dobbeltarbeid og uavklarte ansvarsforhold? - Hvordan utforme finansieringsordninger som innebærer at kommunene særlig de mindre kommunene ikke blir altfor sårbare for store utgifter til tiltak, samtidig som kommunene ikke får for sterke insentiver til å velte kostnader over på staten. Aktuell problemstilling for prosjektet: - Hvordan kan vi i prosjektet formulere mål, som sikrer et godt og likeverdig tilbud i barnevernet i Indre Østfold - et likere og mer rettferdig tiltaksapparat og en sunn og forsvarlig økonomi? - Hvordan sikrer vi i prosjektet er i forkant av ny arbeids og ansvarsfordeling mellom stat og kommune og som gjør at våre mål tar høyde for framtidig finansiering og organisering av barnevernet? Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har i brev av sendt ut til høring ulike forslag til endringer i Lov om barnevern av 17. juni 1992 med senere endringer, samt forslag til endringer i finansieringsansvaret, i den faglige samhandlingen mellom stat og kommune på barnevernområdet, og innen barns rettigheter og rettssikkerhet i barnevernet. Høringsfristen ble satt til Prosjektleder har ikke sett at noen Indre Østfold kommuner har sendt inn sitt svar på høringsnotatet. Se oversikt over uttalelser på bloggrollen. Høringsnotat om endringer i bvl har igangsatt en diskusjon om lovfesting av krav til forsvarlig standard; - Dette kan være å oppfatte som en minstenorm, da dette strider mot både barnelov, barnekonvensjonen og barnevernsloven. Ref: Barneombudet som heller hadde ønsket at departementet i stedet for å foreslå et krav om forsvarlighet foreslo at barnevernloven skulle gjøres til en rettighetslov. - Barneombudet skriver: Det er forskjell på å ha rett og å være avhengig av at andre utfører sin plikt. Barnekonvensjonen er tydelig på at barnet er et selvstendig rettsubjekt. Faren ved et forsvarlighetskrav er at man beveger seg bort fra individuelle vurderinger og over til mer generelle og standardiserte - barnets beste - vurderinger. Det er viktig at man ikke ser hen til det medisinske forsvarlighetsbegrepet, men til det individuelle barnets beste. - Ombudet er opptatt av at utførelsen av tjenestene og tilsynet med dem, ikke må gjøres ut i fra en nedre forsvarlighetsgrense. Formålet i 1-1 i barnevernloven må ses i sammenheng med 4-1 i barnevernloven og artikkel 3 i barnekonvensjonen. Et eventuelt forsvarlighetskrav i barnevernloven bør etter vår mening utdypes videre for å romme disse perspektivene. sitat slutt. Aktuell problemstilling for prosjektet er: På hvilken måte vil vi i prosjektet tolke begrepet kvalitet opp mot forslaget om lovfestet forsvarlig standard i barnevernet? - Andre kvalitetsbegreper i høringsuttalelsene er: - Tilgjengelighet - Et kunnskapsbasert barnevern med høy faglig kompetanse i første linjen 4

5 - Systematisk og målrettet arbeid - Løpende evalueringer - Hjelp til rett tid, tidlig innsats lønner seg. Kommunebudsjettet må vike for barnets rett. Ski kommune uttaler at ressursene må benyttes nærmest mulig brukerne, en helhetlig organisering av barnevernet forventes. Av barnevernlovens 4-1 framgår det at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet, dvs., dette må være det overordnede prinsipp, selv om dette i enkelte tilfeller kan komme i konflikt med behov for «budsjettstyring». Sitat slutt. I dag har barn som blir plassert utenfor hjemmet i snitt mottatt hjelpetiltak over tre år, skriver Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest i høringsuttalelsen sin: For mange barn er denne perioden for lang, noe som viser seg ved at barn og unge som plasseres i fosterhjem og institusjon i hovedsak er barn med høy forekomst av psykiske lidelser. Innsatser som tar sikte på å begrense barnas skader og hjelpe dem inn i positive utviklingsløp, må være langvarige og vil innebære betydelige utgifter. Dette må ligge til grunn for barnevernets tiltaksapparat, uansett hvordan man innretter ansvars- og betalingsordninger. ( her uttaler de seg om treffsikkerhet som viktig kvalitetskriteriet min kommentar ) De støtter forslag om at kommunens ansvar blir tydeligere. Foreslått ny finansiering har den risiko i seg at kommunene nå vil stå i dilemma mellom kostnad og kvalitet. Forslaget bør derfor sees i sammenheng med spørsmålet om økt interkommunalt samarbeid for å sikre tilstrekkelig solid faglig og økonomisk fundering av tjenester til utsatte barn og unge. Den vedvarende og omfattende økningen i hjelpetiltakssaker i barneverntjenesten, reiser spørsmål om hvorvidt barnevernet påtar seg oppgaver som like gjerne og kanskje bedre, kunne vært ivaretatt av andre tjenester. Barnevernloven bør holde fast ved at det er barnet som skal dra nytte av barneverntiltakene. ( sitat slutt ) Aktuelle problemstillinger for prosjektet: - Hvordan kan barnevernet i Indre Østfold gjennom interkommunalt samarbeid sikre tilstrekkelig solid faglig kvalitet og økonomisk fundering av tjenester til utsatte barn og unge? - Kan det være slik at barnevernet i dag påtar seg oppgaver som like gjerne og kanskje bedre kunne vært ivaretatt av andre tjenester? Hvis så er riktig, hvordan kan barnevernet bidra til en reduksjon av antall hjelpetiltakssaker og heller finne nye samarbeidsformer med tilgrensede tjenesteområder i og på tvers av kommunegrenser? Fra tilsynsrapporter foretatt av Fylkesmannen i Østfold i Indre Østfold kommuner ser vi at siste tilgjengelige rapporter blant annet har følgende fokus: - Å ha fokus på barnets rettsikkerhet og medbestemmelse, innflytelse; barn- og unges rett til å bli hørt, systematisk bruk av barne- og ungdomssamtaler i alle faser i sakene. Barnevernet må ha rutiner, faglig kompetanse og arbeidsformer som sikrer barn og unges medvirkning, da dette vil styrke barnets posisjon i sin egen sak og som vil øke kvaliteten i barnevernets arbeid. - Rett tid; meldinger til barnevernet skal undersøkes i tråd med bestemmelsene. - Systematikk i arbeidet, herunder løpende evaluering av tiltak og bruk av metoder. - Rutiner for intern kontroll, tilstrekkelig dokumentasjon, systematikk i undersøkelser. - Rettsikkerhet er et annet begrep som går igjen. 5

6 - Tilsynsfører i fosterhjem skal sikre barnets rettssikkerhet, flere høringsuttalelser foreslår at Fylkesmannen skal ha ansvar for tilsyn av fosterhjem og ikke kommunene, dette fordi fylkesmennene har kompetanse og rutiner på tilsynsmetodikk. Aktuell problemstilling for prosjektet: Hvor mange årsverk i barnevernet ville våre kommuner få frigjort tid til for eksempel samarbeid på tvers / generelle forebyggende tiltak, dersom fylkesmannen overtar tilsynsføreransvaret for barn plassert i fosterhjem? Hva er beste praksis i kommune på systematisk og målrettet innsats, brukerinnflytelse og medbestemmelse, løpende evaluering, oppfølging av tiltak, tilsyn med mer? Hvordan kan vi sikre at kommunene lærer av hverandres beste praksis Son, 4. Februar 2013 Kristin Hippe Prosjektleder kostnad og kvalitet Indre Østfold barnevern Kommentar: Dette notatet er lagt ut på bloggen til tross for at innledningen ikke er fullstendig. Det er ment som innspill til videre drøftinger i prosjektgruppen og lesning av litteratur og flere formuleringer av aktuelle problemstillinger vi komme til. Jeg håper på at dette notatet kan bidra til en konstruktiv diskusjon om kvalitetsbegrepet i prosjektet og at problemstillinger som er formulert blir ytterligere spisset og prioritert under vårt første møte nå i februar. 6