SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/ Arkiv: F47 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Formannskapet i Alta kommune vedtar å søke om deltakelse i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Det forutsettes at kommunen kompenseres for økt oppgave- og finansieringsansvar. 2. Formannskapet i Alta kommune vedtar forskrift om forsøk med økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet, jf. Forsøksloven 5 andre ledd. Saksutredning: Vedlegg: - Invitasjon til å søke om deltakelse i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet - Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Andre saksdok.: Bakgrunn: Barne-,likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å delta i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Regjeringen ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet gjennom forsøk i et mindre antall kommuner. Hovedformålet med ny oppgave- og ansvarsfordeling er et bedre barnevern hvor flere barn får rett hjelp til rett tid. I forsøket vil kommunene bli gitt et økt ansvar for oppgaver og tiltak på barnevernområdet, samt økt finansieringsansvar for tiltakene. Departementet har hatt forslag til Forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet på høring. Forskriften med merknader, revidert etter høringen, følger som eget vedlegg. Forskriften må vedtas av kommunestyret i kommuner som ønsker å delta. 1

2 Regjeringen erkjenner at det er utfordringer i barnevernet i dag. Ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommune. Noen av utfordringene i dagens barnevern kan skyldes hvordan barnevernet er organisert. Regjeringen ønsker at kommunene skal få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Nærhet og bred kjennskap til det enkelte barn er viktig for å kunne sørge for at barnet får rett tiltak til rett tid. Med økt ansvar vil kommunene være i stand til å se flere tjenester, som skole, helse og barnevern, i sammenheng. Dette skaper gode forutsetninger for tidlig innsats, og kan forebygge mer inngripende og kostbare tiltak, som plassering utenfor hjemmet. I regjeringsplattformen1 fremgår det at regjeringen vil: Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket At kommuner med nødvendig kompetanse kan gis et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barnevernstjenesten Overføring av oppgaver og ansvar på barnevernområdet må sees i sammenheng med kommunereformen. En ny kommunestruktur vil kunne gi større barneverntjenester med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et mer helhetlig ansvar. Innhold i forsøket - endringer i oppgave- og finansieringsansvaret Nedenfor foretas en gjennomgang av hovedlinjene i forsøket. Endringer i ansvarsdelingen som følger av forsøket er nærmere beskrevet i vedlagte forskrift med merknader. Viktige faktorer som endres i forsøket, er ansvarsfordelingen mellom stat og kommune med hensyn til ansvar for tilgjengelig kapasitet i tiltaksapparatet, tiltaksvalg og finansiering. Større beslutningsmyndighet over tiltaksvalget følges i utgangspunktet av større finansieringsansvar. Forskriftsendringene som følger av forsøket gjelder for eksisterende barneverntiltak, i tillegg til tiltak som vedtas og iverksettes etter at forsøket trer i kraft. Hjelpetiltak i hjemmet I forsøket gis kommunene fullt faglig og økonomisk ansvar for alle hjelpetiltak. Ansvaret omfatter også de spesialiserte hjelpetiltakene som Bufetat tilbyr. Under forsøket kan deltakende kommuner benytte Bufetat mot full pris. Sentre for foreldre og barn: Forsøkskommunene skal betale full pris ved bruk av sentre for foreldre og barn. Forsøkskommunene velger selv blant tilgjengelige plasser. Fosterhjemstilbudet: Forsøkskommunene overtar det helhetlige faglige og økonomiske ansvaret på fosterhjemsområdet. Dette innebærer at forsøkskommunene overtar ansvaret for rekruttering, nødvendig opplæring og generell 2

3 veiledning av fosterhjem. Forsøkskommunene overtar også det økonomiske ansvaret for fosterhjemmene. Refusjonsordningen knyttet til utgifter til forsterkningstiltak oppheves for forsøkskommunene. For akuttplassering i beredskapshjem foreslås en egen ansvarsfordeling. Omsorgsplasseringer: Forsøkskommunene velger institusjonsplass og har ansvar for at barnet får tilbud om en plass som ivaretar barnets behov for forsvarlig omsorg. Forsøkskommunene skal ha fullt finansieringsansvar for plasseringer etter bvl. 4-4, 4-8 og 4-12, og skal velge plass for det enkelte barn, uavhengig av om tiltaket er offentlig eller privat. Bufetats plikt til å bistå kommunen ved omsorgsplasseringer i institusjon, er i forsøket betinget av at det er inngått bistandsavtale mellom kommunen og Bufetat. En slik bistandsavtale er begrunnet i behovet for tydelige ansvarsforhold og forutsigbarhet for forsøkskommunene og Bufetat. Forsøkskommunene står fritt til å velge om de vil inngå bistandsavtale. Dersom forsøkskommunen velger å inngå bistandsavtale, skal Bufetat ivareta ansvaret for at det finnes et forsvarlig og differensiert institusjonstilbud som dekker kommunens etterspørsel. Innholdet i en bistandsavtale kommunens plikter: Avtalen skal inneholde forsøkskommunens anslag over forventet etterspørsel etter institusjonsplasser. Kommunen må videre forplikte seg til ikke å foreta egne kjøp av private institusjonsplasser i avtaleperioden. Forsøkskommunene kan imidlertid bygge opp egne institusjoner. Forsøkskommuner med avtale skal så langt det er mulig holde Bufetat orientert om omfanget av kommunale plasser samt om planer for å etablere slike. Kommunen kan velge mellom tilgjengelige statlige og private institusjonsplasser som inngår i Bufetats tilbud og betaler full pris for tiltak. Bufetats plikter overfor en kommune som inngår avtale: Bufetat har plikt til å bistå forsøkskommuner som har inngått bistandsavtale. Bufetat skal gi kommunen oversikt over det samlede institusjonstilbudet, rådgi kommunen om institusjonsvalg og sørge for at institusjonstilbudet inneholder tilbud som er egnet for det enkelte barnet. Avtalens varighet fleksibilitet for kommunen: Bistandsavtale kan inngås når som helst i forsøksperioden, og kan omfatte hele eller deler av forsøksperioden. Avtalen kan sies opp etter en fastsatt oppsigelsestid på seks måneder. Avtalen kan gjelde for både omsorgsplasseringer og akuttplasseringer, eller for bare ett av områdene. Forsøkskommuner uten bistandsavtale: Forsøkskommuner som ikke inngår bistandsavtale har selv ansvaret for at det finnes et forsvarlig og differensiert institusjonstilbud som dekker kommunens behov. Kommunen kan bygge opp egne institusjoner eller foreta egne kjøp av private institusjonsplasser utenfor Bufetats avtaler. Forsøkskommunen kan likevel henvende seg til Bufetat og be om bistand. Bufetat har da ingen plikt til å tilby en egnet plass, men kommunen kan tilbys eventuelle tilgjengelige plasser. Bufetat har heller ikke plikt 3

4 til å gi nærmere råd og veiledning ved institusjonsplassering. Ved bruk av Bufetats tilbud gjelder samme pris som for kommuner med bistandsavtale. Behandlingsinstitusjoner (atferd og rus) I forsøket beholder Bufetat inntaksansvaret ved atferds- og rusplasseringer etter bvl og 4-26, bl.a. gjennom ansvar for særskilt kartlegging av barn opp mot institusjonsplasseringer. Bufetat skal gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige tiltak som oppfyller de faglige kravene som stilles til den enkelte plasseringen. Forsøkskommunene skal ikke betale full pris ved plasseringer etter atferdsbestemmelsene, men betale en egenandel som utgjør om lag halvparten av utgiftene til tiltaksplassen. Begrensningen i forsøkskommunenes valgfrihet er faglig begrunnet. Barnevernloven stiller store krav til egnetheten av tiltaket som tilbys ved plasseringer begrunnet i atferds- eller rusproblematikk. Differensiering av målgrupper blant ungdom med rus- og atferdsproblemer skal blant annet forhindre at ungdommer som plasseres i institusjon, påvirker hverandre i negativ retning. Det er få plasseringer i barnevernets atferds- og rusinstitusjoner, og det er ofte behov for spesialtilpassede løsninger ("skreddersøm") for den enkelte ungdom. Plasseringer etter atferdsbestemmelsene krever høy og spesialisert kompetanse. Beredskapshjem og akuttinstitusjoner Forsøkskommunen vil som i dag ha ansvaret for å fange opp barn som har behov for akuttiltak. Kommunen skal avgjøre om barnet har behov for beredskapshjem eller akuttinstitusjon, og om behovet kan løses gjennom kommunale akuttiltak. Barneverntjenesten skal, som i dag, alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan brukes som beredskapshjem. På samme måte som ved omsorgsplasseringer er Bufetats plikt til å bistå kommunen ved akuttplasseringer, betinget av bistandsavtale med forsøkskommunen (se over for nærmere detaljer om bistandsavtalene). Dersom kommunen velger å inngå bistandsavtale med Bufetat vil forsøkskommunene ikke ha ansvar for at det finnes et forsvarlig akuttilbud. Dette ansvaret vil, med slik avtale, ivaretas av Bufetat. Bufetat plikter da å gi kommunene mulighet til å velge mellom tilgjengelige akuttiltak som oppfyller de faglige kravene som Bufetat stiller til plasseringen. Dersom forsøkskommunen ikke inngår bistandsavtale, vil forsøkskommunen selv rekruttere beredskapshjem, foreta egne kjøp av private tiltaksplasser eller basere seg på kommunale tiltak. Forsøkskommunen vil også ha mulighet til å henvende seg til Bufetat for å finne et egnet statlig eller privat akuttiltak, men Bufetat vil da ikke ha plikt til å tilby dette. Dette innebærer at det er forsøkskommunen som har ansvaret for å velge et akuttiltak som ivaretar barnets behov for forsvarlig omsorg. 4

5 Bufetats plikt til å bistå ved akutte atferdsplasseringer etter bvl. 4-25, gjelder imidlertid uavhengig av om bistandsavtale er inngått. Forsøkskommunenes betalingsansvar følger de samme reglene som i forsøket for øvrig, det vil si at forsøkskommunene som hovedregel betaler full pris for tiltaket, men lavere egenandel ved akuttplasseringer i atferdsinstitusjon. Unntak fra forsøket Barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger omfattes ikke av forsøket. Forsøkskommunene skal dermed betale det samme som kommuner utenfor forsøket for barneverntiltak til denne gruppen. Bakgrunnen er sammenhengen med dagens refusjonsordning der staten dekker 80 prosent av utgiftene til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger jf. rundskriv Q- 05/2015. Økonomiske konsekvenser: Forsøkskommunene kompenseres for økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet. Denne økningen beregnes med utgangspunkt i hvor mye Bufetat i dag bruker på de oppgavene som overføres til kommunene under forsøket. I 2015 utgjør dette 4-4,5 mrd. kroner. Kommuner som deltar i forsøk vil få overført en andel av dette beløpet. Andelen beregnes ut fra kostnadsnøkkelen for barnevern, som består av antall innbyggere 0 15 år med enslig forsørger, antall innbyggere 0 22 år, og andel fattige. Forsøkskommunene vil altså ikke bli kompensert ut i fra hvilke kostnader de har hatt til barnevern i foregående år. Kommunene vil imidlertid få en ekstra kompensasjon, utover beløpet som tilsvarer Bufetats utgifter. Denne kompensasjonen gis for at kommunene skal kunne bygge opp nødvendig administrasjon og kompetanse i forbindelse med forsøket og evalueringen av dette. Utover dette vil kommunene få særskilte midler til oppbygging av tiltak som kan forebygge at barn må plasseres utenfor hjemmet og kompetanseheving knyttet til dette. Departementet vil kunne gi mer konkret informasjon om overføringene til den enkelte kommune, når forsøkskommunene er valgt ut og statsbudsjettet for 2016 er vedtatt av Stortinget. Forsøkskommunene vil kunne kjøpe tjenester og tiltak fra Bufetat og skal betale en pris som dekker Bufetats reelle utgifter til tiltaket/tjenesten. Prisene i tabellen representerer veiledende gjennomsnittpriser for ulike tjenester og tiltak Bufetat vil tilby kommunene. Dagpriser for tiltak er gjennomsnittlige dagpriser uavhengig av eieform. Den reelle prisen kommunene skal betale for eksempelvis fosterhjem eller institusjonsplasser, vil imidlertid avhenge av hvilket konkret tiltak kommunene velger å benytte seg av. Merk at det økte betalingsansvaret også gjelder tiltak som er iverksatt før forsøket trer i kraft: 5

6 Tjeneste/tiltak MST Kr pr dag PMTO Kr pr dag FFT Kr pr dag Andre hjelpetiltak Kr pr dag Senter for foreldre og barn Kr pr dag PRIDE-kurs Kr pr deltaker Familiehjem Kr pr dag Beredskapshjem Kr pr dag Akuttinstitusjon Kr pr dag Omsorgsinstitusjon Kr pr dag Behandlingsinstitusjon (unntatt forsøket) Kr pr dag MultifunC-institusjon Kr pr dag Pris Barneverntjenestens kjøp av tjenester hos Bufetat. Alta kommune har pr dato 50 barn under omsorg der 40 barn har tilbud i kommunale fosterhjem. I tillegg er to barn frivillig plassert i behandlingsinstitusjon. Kjøp av tiltak fra Bufetat fremkommer slik: Familiehjem 6 plasser: Veiledende pris pr måned - reelle kostnader for Bufetat jf tabell over: kr Kommunal egenandel i henhold til dagens ordning: kr Merkostnad pr måned for kommunen: kr Familiehjem er en permanent plassering. Omsorgsinstitusjon 4 plasser: Veiledende pris pr måned reelle kostnader for Bufetat jf. tabell over: kr Kommunal egenandel i henhold til dagens ordning: kr Merkostnad pr måned for kommunen kr Omsorgsinstitusjon er ment å være en midlertidig løsning inntil Bufetat har klart å skaffe fosterhjem. Behandlingsinstitusjon 2 plasser frivillig hjelpetiltak merkostnad For kommunen: kr Generelt kommunale fosterhjem: Fosterhjemsgodtgjøring og eventuelle forsterkningstiltak i fosterhjem har i dag en egenandel på kr pr måned, der kostnader utover egenandelen refunderes av Bufetat. Denne ordningen vil falle bort ved deltakelse i forsøket. Pr dato har barneverntjenesten 4 fosterhjem med egenandel over Disse representerer en merkostnad i forsøket på kr pr måned. Som det fremkommer av de 12 plasseringene Alta kommune har, med henholdsvis 6 barn i Familiehjem, fire barn i Omsorgsinstitusjon og to barn i behandlingsinstitusjon vil dette 6

7 utgjøre en merkostnad på kr pr måned sett i forhold til dagens ordning med en kommunal egenandel på kr pr barn pr måned. I tillegg kommer kr pr måned til forsterkningstiltak i fosterhjem utover kommunal egenandel til sammen Kr Det forventes at forsøkskommunene kompenseres fullt ut for økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet, men dette vil ikke være avklart før forsøkskommunene er valgt ut og statsbudsjettet for 2016 er vedtatt av Stortinget. Vurdering: Barneverntjenesten i Alta kommune er i utgangspunktet positiv til en overføring av oppgaver og ansvar fra Bufetat til kommunalt barnevern, men er i likhet med mange av kommunene som har svart på høringen usikker på om økt oppgave- og finansieringsansvar vil kompenseres fullt ut i forsøket. Det er videre ønskelig at økningen i rammetilskuddet øremerkes forsøket eller at kommunen på annet vis sikrer at midlene i sin helhet settes av til formålet. Det er tilslutning til at deltakelse i forsøket vil åpne mange mulighetsrom for kommunen til å sikre at barn får rett tiltak til rett tid ut fra kjennskap til det enkelte barn og mulighet til å se tjenester som skole, helse og barnevern i en sammenheng. Tidlig innsats i barnehager, skoler og familier der Barn og ungetjenesten drifter en tverrfaglig modell med deltakelse fra barnevern, helsesøstertjenesten, PP-tjenesten, tiltaksteamet og habiliteringstjenesten vil være en viktig arena for å oppnå denne målsettingen. Bufetat har i dag et helhetlig ansvar for at det til enhver tid finnes et tilstrekkelig og differensiert fosterhjemstilbud og sørge for at disse får nødvendig opplæring og generell veiledning. Barnevernet opplever at det er lang ventetid på dette tilbudet og i mange tilfeller må barnevernet skaffe fosterhjem selv. Alta kommune er i forsøket innstilt på å ta dette ansvaret selv og mener et interkommunalt samarbeid vil kunne sikre god tilgang på fosterhjem og en mer hensiktsmessig geografisk plassering av disse. Økt beslutningsmyndighet og ansvar i det kommunale barnevernet vil sikre en mer effektiv drift ved at en slipper å forholde seg til Bufetat som system i enkeltsaker noe som i dag oppleves som byråkratisk og ressurskrevende. 7

8 Alta kommune er i dag ikke avhengig av hjemmebaserte tiltak fra Bufetat. Ved at kommunen vedtok å opprette eget Tiltaksteam i Barn og ungetjenesten kompenser teamet for disse tiltakene. 8

9 Alta, Bjørn-Atle Hansen Rådmann Mads Stian Hansen Kommunalleder Svein O. Hansen Saksbehandler 9