SAKSPROTOKOLL - KARMØY BARNEVERN SOM FORSØKSKOMMUNE I NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - KARMØY BARNEVERN SOM FORSØKSKOMMUNE I NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 116/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar forskrift om forsøk med økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet, jfr forsøksløven 5 andre ledd. (Vedtak av forskrift er en forutsetning for å søke om å bli opptatt som forsøkskommune. ) 2. Karmøy kommune ønsker å delta i forsøket og vil søke om å bli opptatt som forsøkskommune.

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jakob Bråtå Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 15/2850 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet KARMØY BARNEVERN SOM FORSØKSKOMMUNE I NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar forskrift om forsøk med økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet, jfr forsøksløven 5 andre ledd. (Vedtak av forskrift er en forutsetning for å søke om å bli opptatt som forsøkskommune. ) 2. Karmøy kommune ønsker å delta i forsøket og vil søke om å bli opptatt som forsøkskommune.

3 SAKSFRAMSTILLING 1. Sammendrag av saken: Regjeringen ønsker å endre ansvaret på barnevernområdet fra mindre grad av statlig ansvar til at kommunene får større ansvar på dette området, gjennom «Forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet», et 4-årig forsøksprosjekt. Rådmannen anbefaler at Karmøy kommune skal søke om å bli forsøkskommune i denne forsøksordningen. Karmøy kommune ønsker på denne måten aktivt å være med og utvikle barnevernet i en ny nasjonal ansvarsordning. 2. Fakta/saksopplysninger: 2.1 Bakgrunn for saken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å delta i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Regjeringen ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet gjennom forsøk i et mindre antall kommuner. Hovedformålet med ny oppgave- og ansvarsfordeling er et bedre barnevern hvor flere barn får rett hjelp til rett tid. I forsøket vil kommunene bli gitt et økt ansvar for oppgaver og tiltak på barnevernområdet, samt økt finansieringsansvar for tiltakene. 2.2 Bakgrunn og hovedformål med forsøket Ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommune. Noen av utfordringene i dagens barnevern kan skyldes hvordan barnevernet er organisert. Regjeringen ønsker at kommunene skal få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Nærhet og bred kjennskap til det enkelte barn er viktig for å kunne sørge for at barnet får rett tiltak til rett tid. Med økt ansvar vil kommunene være i stand til å se flere tjenester, som skole, helse og barnevern, i sammenheng. Dette skaper gode forutsetninger for tidlig innsats, og kan forebygge mer inngripende og kostbare tiltak, som plassering utenfor hjemmet. Målet er å Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket. At kommuner med nødvendig kompetanse kan gis et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barnevernstjenesten. Overføring av oppgaver og ansvar på barnevernområdet må sees i sammenheng med kommunereformen. En ny kommunestruktur vil kunne gi større barneverntjenester med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et mer helhetlig ansvar. Før endringer innføres i hele landet, er det hensiktsmessig at ny ansvarsdeling prøves ut i noen kommuner. Hovedformålet med forsøket er å innhente erfaringer og kunnskap som kan bidra til gode endringsprosesser i en nasjonal strukturreform for barnevernet. Følgeevaluering vil gjøre det mulig å trekke ut viktige erfaringer underveis i arbeidet, blant annet om hvordan kommunene omstiller seg ved økt ansvar. 2

4 2.3 Dagens ansvarsdeling mellom stat og kommune: Det faglige og økonomiske ansvaret for barnevernet er i dag delt mellom statlig og kommunalt nivå. Barnevernet i Norge er i all hovedsak kommunalt. Kommunene har ansvar for å utføre de oppgaver som etter barnevernloven ikke er lagt til et statlig organ. Ansvaret omfatter blant annet å: foreta undersøkelser/utredninger/kartlegginger av barnet og barnets situasjon. gi råd og veiledning. treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak og midlertidige akuttvedtak. forberede tvangssaker for behandling i fylkesnemnda. iverksette og følge opp barn i tiltak, også når de er plassert utenfor hjemmet. Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal bistå den kommunale barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet. Bufetat har et helhetlig ansvar for et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert fosterhjems- og institusjonstilbud. Bufetat har ansvaret for å: etablere og drifte institusjoner, samt å godkjenne og kjøpe private institusjonsplasser. rekruttere fosterhjem. sørge for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning. 2.3 Innhold i forsøket Endringer i oppgave- og finansieringsansvaret. Nedenfor foretas en gjennomgang av hovedlinjene i forsøket. Endringer i ansvarsdelingen som følger av forsøket er nærmere beskrevet i vedlagte forskrift med merknader. Viktige faktorer som endres i forsøket, er ansvarsfordelingen mellom stat og kommune med hensyn til ansvar for tilgjengelig kapasitet i tiltaksapparatet, tiltaksvalg og finansiering. Større beslutningsmyndighet over tiltaksvalget følges i utgangspunktet av større finansieringsansvar. Forskriftsendringene som følger av forsøket gjelder for eksisterende barneverntiltak, i tillegg til tiltak som vedtas og iverksettes etter at forsøket trer i kraft. Hjelpetiltak i hjemmet. I forsøket gis kommunene fullt faglig og økonomisk ansvar for alle hjelpetiltak. Ansvaret omfatter også de spesialiserte hjelpetiltakene som Bufetat tilbyr. Under forsøket kan deltakende kommuner benytte Bufetats tilbud mot full pris. Sentre for foreldre og barn. Forsøkskommunene skal betale full pris ved bruk av sentre for foreldre og barn. Forsøkskommunene velger selv blant tilgjengelige plasser. Fosterhjemstilbudet. Forsøkskommunene overtar det helhetlige faglige og økonomiske ansvaret på fosterhjemsområdet. Dette innebærer at forsøkskommunene overtar ansvaret for rekruttering, nødvendig opplæring og generell veiledning av fosterhjem. Forsøkskommunene overtar også det økonomiske ansvaret for fosterhjemmene. Refusjonsordningen knyttet til utgifter til forsterkingstiltak oppheves for forsøkskommunene. For akuttplasseringer i beredskapshjem 3

5 foreslås en egen ansvarsfordeling, se nedenfor under avsnittet om beredskapshjem og akuttinstitusjoner. Omsorgsplasseringer. Forsøkskommunene velger institusjonsplass og har ansvar for at barnet får tilbud om en plass som ivaretar barnets behov for forsvarlig omsorg. Forsøkskommunene skal ha fullt finansieringsansvar for plasseringer etter bvl. 4-4, 4-8 og 4-12, og skal velge plass for det enkelte barn, uavhengig av om tiltaket er offentlig eller privat. Bufetats plikt til å bistå kommunen ved omsorgsplasseringer i institusjon, er i forsøket betinget av at det er inngått en bistandsavtale mellom kommunen og Bufetat. En slik bistandsavtale er begrunnet i behovet for tydelige ansvarsforhold og forutsigbarhet for forsøkskommunene og Bufetat. Forsøkskommunene står fritt til å velge om de vil inngå bistandsavtale. Dersom forsøkskommunen velger å inngå bistandsavtale, skal Bufetat ivareta ansvaret for at det finnes et forsvarlig og differensiert institusjonstilbud som dekker kommunens etterspørsel. Avtalen skal inneholde forsøkskommunens anslag over forventet etterspørsel etter institusjonsplasser. Kommunen må videre forplikte seg til ikke å foreta egne kjøp av private institusjonsplasser i avtaleperioden. Forsøkskommunene kan imidlertid bygge opp egne institusjoner. Forsøkskommuner med avtale skal så langt det er mulig holde Bufetat orientert om omfanget av kommunale plasser samt om planer for å etablere slike. Kommunen kan velge mellom tilgjengelige statlige og private institusjonsplasser som inngår i Bufetats tilbud og betaler full pris for tiltak. Bufetat har plikt til å bistå forsøkskommuner som har inngått bistandsavtale. Bufetat skal gi kommunen oversikt over det samlede institusjonstilbudet, rådgi kommunen om institusjonsvalg og sørge for at institusjonstilbudet inneholder tilbud som er egnet for det enkelte barnet. Bistandsavtale kan inngås når som helst i forsøksperioden, og kan omfatte hele eller deler av forsøksperioden. Avtalen kan sies opp etter en fastsatt oppsigelsestid på seks måneder. Avtalen kan gjelde for både omsorgsplasseringer og akuttplasseringer, eller for bare ett av områdene. Forsøkskommuner kan og velge å ikke inngå bistandsavtale. Kommunen har da selv ansvaret for at det finnes et forsvarlig og differensiert institusjonstilbud som dekker kommunens behov. Kommunen kan bygge opp egne institusjoner eller foreta egne kjøp av private institusjonsplasser utenfor Bufetats avtaler. Forsøkskommunen kan likevel henvende seg til Bufetat og be om bistand. Bufetat har da ingen plikt til å tilby en egnet plass, men kommunen kan tilbys eventuelle tilgjengelige plasser. Bufetat har heller ikke plikt til å gi nærmere råd og veiledning ved institusjonsplassering. Ved bruk av Bufetats tilbud gjelder samme pris som for kommuner med bistandsavtale. Behandlingsinstitusjoner (atferd og rus). I forsøket beholder Bufetat inntaksansvaret ved atferds- og rusplasseringer etter bvl og 4-26, bl.a. gjennom ansvar for særskilt kartlegging av barn opp mot institusjonsplasseringer. Bufetat skal gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige tiltak som oppfyller de faglige kravene som stilles til den enkelte plasseringen. Forsøkskommunene skal ikke betale full pris ved plasseringer etter atferdsbestemmelsene, men betale en egenandel som utgjør om lag halvparten av utgiftene til tiltaksplassen. Begrensningen i forsøkskommunenes valgfrihet er faglig begrunnet. 4

6 Barnevernloven stiller store krav til egnetheten av tiltaket som tilbys ved plasseringer begrunnet i atferds- eller rusproblematikk og er ofte behov for spesialtilpassede løsninger ("skreddersøm") for den enkelte ungdom. Plasseringer etter atferdsbestemmelsene krever høy og spesialisert kompetanse. Beredskapshjem og akuttinstitusjoner. Forsøkskommunen vil som i dag ha ansvaret for å fange opp barn som har behov for akuttiltak. Kommunen skal avgjøre om barnet har behov for beredskapshjem eller akuttinstitusjon, og om behovet kan løses gjennom kommunale akuttiltak. Barneverntjenesten skal, som i dag, alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan brukes som beredskapshjem. På samme måte som ved omsorgsplasseringer er Bufetats plikt til å bistå kommunen ved akuttplasseringer, betinget av bistandsavtale med forsøkskommunen. Dersom kommunen velger å inngå bistandsavtale med Bufetat vil forsøkskommunene ikke ha ansvar for at det finnes et forsvarlig akuttilbud. Dette ansvaret vil, med slik avtale, ivaretas av Bufetat. Bufetat plikter da å gi kommunene mulighet til å velge mellom tilgjengelige akuttiltak som oppfyller de faglige kravene som Bufetat stiller til plasseringen. Dersom forsøkskommunen ikke inngår bistandsavtale, vil forsøkskommunen selv rekruttere beredskapshjem, foreta egne kjøp av private tiltaksplasser eller basere seg på kommunale tiltak. Forsøkskommunen vil også ha mulighet til å henvende seg til Bufetat for å finne et egnet statlig eller privat akuttiltak, men Bufetat vil da ikke ha plikt til å tilby dette. Dette innebærer at det er forsøkskommunen som har ansvaret for å velge et akuttiltak som ivaretar barnets behov for forsvarlig omsorg. Bufetats plikt til å bistå ved akutte atferdsplasseringer etter bvl. 4-25, gjelder imidlertid uavhengig av om bistandsavtale er inngått. Forsøkskommunenes betalingsansvar følger de samme reglene som i forsøket for øvrig, det vil si at forsøkskommunene som hovedregel betaler full pris for tiltaket, men lavere egenandel ved akuttplasseringer i atferdsinstitusjon. Unntak fra forsøket. Barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger omfattes ikke av forsøket. Økonomisk kompensasjon i forsøket. Forsøkskommunene kompenseres for økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet. Denne økningen beregnes med utgangspunkt i hvor mye Bufetat i dag bruker på de oppgavene som overføres til kommunene under forsøket. I 2015 utgjør dette 4-4,5 mrd. kroner. Kommuner som deltar i forsøk vil få overført en andel av dette beløpet. Andelen beregnes ut fra kostnadsnøkkelen for barnevern, som består av antall innbyggere 0 15 år med enslig forsørger, antall innbyggere 0 22 år, og andel fattige. Forsøkskommunene vil altså ikke bli kompensert ut i fra hvilke kostnader de har hatt til barnevern i foregående år. Kommunene vil imidlertid få en ekstra kompensasjon, utover beløpet som tilsvarer Bufetats utgifter. Denne kompensasjonen gis for at kommunene skal kunne bygge opp nødvendig administrasjon og kompetanse i forbindelse med forsøket og evalueringen av dette. Utover dette vil kommunene få særskilte midler til oppbygging av tiltak som kan forebygge at barn må plasseres utenfor hjemmet og kompetanseheving knyttet til dette. Departementet vil kunne gi mer konkret informasjon om overføringene til den enkelte kommune, når forsøkskommunene er valgt ut og statsbudsjettet for 2016 er vedtatt av Stortinget. 5

7 Forsøkskommunene vil kunne kjøpe tjenester og tiltak fra Bufetat og skal betale en pris som dekker Bufetats reelle utgifter til tiltaket/tjenesten. Prisene i tabellen representerer veiledende gjennomsnittpriser for ulike tjenester og tiltak Bufetat vil tilby kommunene. Dagpriser for tiltak er gjennomsnittlige dagpriser uavhengig av eieform. Den reelle prisen kommunene skal betale for eksempelvis fosterhjem eller institusjonsplasser, vil imidlertid avhenge av hvilket konkret tiltak kommunene velger å benytte seg av. Merk at det økte betalingsansvaret også gjelder tiltak som er iverksatt før forsøket trer i kraft: Tjenester/Tiltak MST PMTO FFT Andre hjelpetiltak Senter for foreldre og barn PRIDE-kurs PRIDE-lederkurs Familiehjem (eksisterende plasseringer) Beredskapshjem Akuttinstitusjon Omsorgsinstitusjon Behandlingsinstitusjon (unntatt MultifunC) MultifunC-institusjon Pris kr/dag 530 kr/dag 900 kr/dag 430 kr/dag kr/dag kr/deltager kr/deltager kr/dag kr/dag kr/dag kr/dag kr/dag kr/dag Forsøkets varighet. Med forbehold om mulige forsinkelser tas det sikte på at forsøket starter opp 1. april I utgangspunktet vil forsøket vare i fire år, eller til lovendringer om endrede ansvarsforhold mellom stat og kommune på barnevernområdet settes i kraft i alle landets kommuner. Regjeringen vil legge frem en lovproposisjon om endringer barnevernloven i løpet av denne stortingsperioden. Det tas sikte på at lovendringer på barnevernområdet settes i verk samtidig som kommunereformen iverksettes. Merk at fremtidige endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune kan avvike fra ansvarsdelingen som prøves ut gjennom forsøket. 6

8 Evaluering. Departementet forutsetter at kommunen selv evaluerer forsøket (jf. forskrift og krav til søknaden). Departementet vil i tillegg legge opp til en egen følgeevaluering av forsøksordningen, og forsøkskommunene må derfor være forberedt på å bidra slik at evaluator får de nødvendige opplysninger, data osv. Tilsyn. Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter barnevernloven. I forsøksperioden skal fylkesmannen føre tilsyn med at forsøkskommunene utfører de oppgaver de er pålagt etter barnevernloven og forskriften for forsøksvirksomheten. 2.4 Vurderingskriterier for søknadene Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet har besluttet at forsøkene gjennomføres i et mindre antall av landets kommuner, hvorav minst en stor (over innbyggere) og en mindre stor ( innbyggere) kommune. For å kunne søke om forsøk må kommunen minimum ha en befolkning på innbyggere. Ved behandling av søknader om deltakelse i forsøk vil det legges vekt på om kommunene har nødvendig kompetanse, kapasitet og ressurser til å ivareta et økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Det vil også vurderes positivt at kommunen driver et godt forebyggende og tverretatlig arbeid. Under beskrives vurderingskriteriene for utvelgelse nærmere. Departementet understreker at det vil foretas en helhetlig vurdering av søknadene, og at kriteriene som beskrives her ikke er absolutte. En kommune som ikke oppfyller alle kriteriene, er dermed ikke diskvalifisert fra å delta. Vurderingskriterier for utvalg av forsøkskommuner. 1. Kommunen har god måloppnåelse med hensyn til sentrale krav i barnevernloven (for eksempel fristoversittelser ved gjennomføring av undersøkelser, kravene til tiltaksplan ved hjelpetiltak, jf. bvl. 4-5, krav til omsorgsplan, jf. bvl. 4-15, tilsyn med barn som er plassert i fosterhjem, jf. bvl. 6-3, ivaretakelse av barns medvirkning, jf. bvl. 6-3) 2. Kommunen har god bemanning i barneverntjenesten, sett i forhold til antall meldinger, undersøkelser og barn med tiltak 3. Kommunens netto driftsutgifter til barnevern, per barn i barnevernet 4. Kommunen kan dokumentere at de driver et godt forebyggende og tverretatlig arbeid 5. Kommunen gir en god beskrivelse av hvordan de vil organisere forsøket 6. En helhetsvurdering der både kommunenes kompetanse, kapasitet, tverretatlige arbeid, størrelse, sammensetning samt kostnadsvurdering vektlegges. Kommunene som søker vil bli vurdert ut ifra hvordan de samlet sett forholder seg til kriteriene 1 5, samt hvordan sammensetningen av forsøkskommuner vil påvirke bl.a. det nasjonale tilbudet til Bufetat. I vurderingen av søknader vil tidligere års tall fra kommunenes halvårsrapportering og KOSTRA benyttes. 2.5 Søknad Kommuner må vedta forskriften om forsøk med økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet for å kunne delta i forsøket, jf. forsøksloven 5 andre ledd. Dersom et interkommunalt barnevernsamarbeid søker om å delta i forsøket, må forskriften og søknaden være 7

9 forankret i alle kommunene som inngår i samarbeidet. Forskriften skal regulere avvik fra gjeldende lover og forskrifter om oppgavefordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet, jf. forsøksloven, Problemanalyse 3.1 Faglig vurdering Som det følger av saken ønskes et forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Karmøy kommune er positive til en overføring av oppgaver fra Bufetat til kommunal barneverntjeneste. Karmøy kommune vil som deltager i forsøksprosjektet være med og bidra konkret i utformingen av det fremtidige barnevernet i Norge. Karmøy kommune har både kompetanse og ønske om å være med og bidra til utvikling av det fremtidige barnevernet i landet. Det er relativt kort tid mellom utlysning og søknadsfrist, i tillegg skjer dette under sommerferieavviklingen, og er det ikke utført en så grundig intern involvering som ønskelig i saksforberedelsen. I den interne involveringen har avdelingsleder i barneverntjenesten og verneombudet er blitt orientert om hovedtrekkene i saken. I utvikling av en evt ny forsøkskommune vil involvering av de ansatte være sentral. Som vedlegg til saksfremstillingen er det skisse til ny organisatorisk struktur som skal være rammen for hvordan Karmøy kommune kan ivareta det økte ansvaret som følger av forsøksprosjektet. Barneverntjenesten har erfaringskompetanse i organisasjonen for drift og ansvar som følger av ny ansvarsdeling, og har ellers en veldreven barneverntjeneste med stor barnevernfaglig kompetanse. Barnevernområdet er et av de mest komplekse og inngripende områder i samfunnet. Barnevernet skal både ha et sterkt fokus på forebygging, samtidig som barnevernet også har ansvar for å vurdere omsorgssituasjoner for barn utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep mv. Barneverntjenesten i Norge har i dag en blanding av offentlige og private aktører. På den offentlige siden ønskes nå en tydelig dreining mot mer kommunalt ansvar. Samtidig er det mange private aktører på barnevernområdet, både i for tiltak som fosterhjem og på institusjonssiden. For Karmøy kommune vil et vesentlig større ansvar på barnevernområde blant annet innebære et styrket fokus og kompetanse inn mot samspillet barnevernfag, jus og økonomi. Disse tre elementene griper inn i hverandre, og organisasjonen må viderutvikles på disse områdene. Barneverntjenesten må sikre at tjenesten finner de beste barnevernfaglige tiltakene for barna med et tydelig fokus på kostnadseffektive tiltak. I samhandlingen opp mot private tiltakstilbydere forutsettes blant annet juridisk kompetanse som organisasjonen må styrkes med. Barnevernet vil utvikle tiltak som kan være rimeligere enn hva private tilbydere i dag representerer. Dette gjelder både på forsterhjemssiden og på institusjonssiden. Konsekvensen av at kommunene vil få fullfinansieringsansvar for nye (forsøks-) ordningen, er at omsetningen vil øke vesentlig for kommunen. Et eksempel er ungdom som er institusjonsplassert har en månedlig komunal egenandel på kr pr plass, vil få økte utgifter tilsvarende den reelle kostprisen. Enkelttiltak kan ha en døgnpris på ca (hvor vår kostnad i dag kun er den kommunale egenandelen på kr ). Samlet vil barnevernet på institusjonsområdet gå fra en utgift på drøyt 8

10 6 millioner til i overkant av 32 millioner kroner. Kommunen forventer at dette skal kompenseres i rammetilskuddsoverføringen, i hht forskrift om forsøksprosjektet, og omsetning og budsjettpostene vil økes vesentlig. Ved å starte egen omsorgsinstitusjon vil barneverntjenesten ha full styring med både inntak og behandlingsforløp, og ikke minst kunne etablere en institusjon lokalt på Karmøy. I dag har barnevernet ungdom plassert flere geografiske steder i Norge, og det er krevende både tidsmessig og økonomisk å følge opp ungdom som er på institusjon langt borte. Det er i dag ingen omsorgsinstitusjon i offentlig regi i Fonna-området, og kommunen vil dermed også ha potensiale og muligheter for å selge plasser til andre kommuner lokalt her om kommunen ønsker det (for å redusere kommunens driftskostnader med institusjon). Det fremkommer i krav til søknaden at kommunen skal beskrive hvordan barns medvirkning ivaretas i behandlingen av saker. Karmøy barneverntjeneste har et stort fokus på barns medvirkning. Dette gjennomføres planlagt og strukturert i alle saker det er mulig, og er også nedfelt i skriftlige rutiner for vårt arbeid. Dette er blant annet dokumentert ved pågående forvaltningsrevisjon i regi av Deloitte, og vil også kunne dokumenteres i oversending av konkret søknad om å bli forsøkskommune. Det er videre et krav i søknaden om å beskrive det forebyggende og tverrfaglige arbeidet på barnevernområdet. Barneverntjenesten i Karmøy kommune er delaktig i et bredt og aktivt forebyggende og tverrretatlig arbeid i kommunen. Det er utarbeidet en omfattende og konkretisert Handlingsplan for SLT og Folkehelse i 2015, og den innholder blant annet et kapittelområde som omfatter barn og unges oppvektsvilkår spesielt (i planens strategi 2). Kommunen har også en Rusmiddelpolitisk handlingsplan som er et viktig arbeidsredskap i det forebyggende arbeidet blant ungdom spesielt med konkrete tiltak og satsingsområder. Hovedelementene i disse planene vil bli synliggjort i evt søknad om å bli forsøkskommune, og vil bli vedlagt i sin helthet til søknaden. Søknadens krav om opplegg for egenevaluering vil bli utarbeidet dersom kommunen velger å søke. Hovedessensen i egenevaluering vil være løpende prosessevaluering med en tydelig plan mht dato for evaluering både tidsmessig og innholdsmessig, og ansvarlige. Det vil bli utarbeidet en styringsgruppe hvor prosjektleder for forsøksprosjektet vil være en sentral aktør. 3.2 Foreløpig skisse for gjennomføring i Karmøy som forsøkskommune. Planlagt oppstart i prosjektet et 1. april Dette innebærer at det vil måtte lages en tydelig prosjektplan for å klare å realisere det økte ansvaret. Vedlagt saken følger et organisasjonskart som vil være hovedrammen for hvordan kommunen skal forvalte ansvaret som forsøkskommune. Foreløpig skisse for gjennomføring: Fase 1: Det vurderes som mest realistisk at hovedfokuset i 2016 vil være å få på plass den forebyggende tiltaksavdelingen og avdeling fosterhjem. I tillegg er det viktig å få på plass nødvendige støttefunksjoner og bygge opp organisasjonen slik at utvidet oppgaver og ansvarsområde kan håndteres. Det vises til vedlagt organisasjonsskisse. Et viktig element i denne sammenheng er at barnevernet har lokaler som gjør at barneverntjenesten er samlokalisert. Dagens lokaler er ikke store nok til å dekke den nye organisasjonen og må arbeides videre med dersom det blir aktuelt. 9

11 Det bør i tillegg inngås bistandsavtale med Bufetat om omsorgsplassering og akuttplassering i en avgrenset periode inntil kommunen har utviklet tilsvarende tiltak og kan overta ansvaret gradvis for tiltakene. Det må vurderes hvilket behov, omfang og varighet av en bistandsavtale med Bufetat skal ha. Bistandsavtale skal sikre tydelig ansvarsforhold og forutsigbarhet melleom kommunen og Bufetat og sikre en helhetlig tiltakskjede i forsøksperioden. Fase 2: Det startes i 2016 planlegging av en kommunal barneverninstitusjon. Etablering av en kommunal barneverninstitusjon i Karmøy er realistisk tidligst i En slik etablering tar noe mer tid å planlegge og få på plass enn tiltak beskrevet i fase 1. Det skal blant annet finnes / etableres lokale som er egnet til formålet i kommunen og nødvendig kompetanse må på plass. 3.3 Organisering Det er utarbeidet en skisse til nytt organisasjonkart. Organisasjonen må bygges ut for å kunne håndtere de omfattende oppgaver og ansvar som vil overføres kommunen i forbindelse med forsøket. Oppgavene er beskrevet i kap 2.3. I vedlagte skisse er følgende organisering foreslått for gjennomføring: - Omorganisering av barneverntjenesten med avdeling for barn 0-12 år og ungdom år. - Styrking av juridisk avdeling i kommunen - Styrking av stab, merkantil samt fagutvikling. - Ny avdeling for fosterhjem. Avdelingen vil ha ansvar for rekruttering og oppfølging av forsterhjem. - Ny institusjon med 3 avdelinger for omsorgsplassering av til sammen 9 barn i Karmøy. - Styrket forebyggende tiltaksavdeling med nye forebyggende tiltak i kommunen som MST; PMTO. MST og PMTO har hittil vært formidlet gjennom Bufetat. 3.4 Økonomi. Det er gjort rede for den økonomiske siden av forsøket i pkt 2.3 og pkt 3.1. Rådmannen forventer at Karmøy kommune ikke vil få merutgifter som en konsekvens av eventuell delaktighet som forsøkskommune. Det vises for øvrig til forskriftens regulering av de økonomiske forutsetninger, og føringene i selve utlysningen. 4. Rådmannens vurdering og kommentar: Rådmannen vurderer at Karmøy kommune bør søke om å bli del av forsøket med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune. For å delta i forsøket må kommunen vedta vedlagte forskrift om forsøk med økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet Karmøy kommune vil som deltager i forsøkprosjektet være aktivt deltagende i utviklingen av det fremtidige barnevernet i Norge, hvor en ser for seg et vesentlig større kommunalt ansvar for barnevern. Karmøy kommune vil som deltager i forsøksprosjektet få anledning til å være med og utvikle det fremtidige barnevernet i Norge. Som en konsekvens av forsøket vil kommunen få fullfinansieringsansvar for den nye forsøksordningen og omsetningen vil øke vesentlig for kommunen. 10

12 Karmøy kommune har gode forutsetninger for å kunne delta og bidra positivt i forsøksprosjektet. Kommunen har en veldreven barneverntjeneste, og er en kommune med en bredt og tydelig og konkretisert tverrfaglig og tverretatlig forebyggende arbeid på barnevernområdet. Ved å bli forsøkskommune vil vi også i større grad enn nå kunne oppfylle målsettingen om at «Barn skal lykkes» i Karmøy kommune. Rådmannen har forventninger om at kommunen på økonomisiden kommer positivt ut, og at det ikke blir merutgifter knyttet til deltagelse i forsøksprosjektet. Om kommunen ikke søker, eller ikke blir valgt som forsøkskommune, så vil denne saken uansett være en indikasjon på det som vil være hovedretningen i organiseringen av det fremtidige barnevernet i Norge. Forsøksperioden er på 4 år, med oppstart tidlig i 2016, og det vil si at kommunen allerede i 2020 kan ha et mer omfattende ansvar for barnevernet i kommunal regi enn hva kommunen har i dag. 5. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at Karmøy kommune søker om å delta som forsøkskommune. Rådmannen anbefaler at Karmøy kommunestyre vedtar forskrift om forsøk med økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet, jfr forsøksløven 5 andre ledd som en forutsetning for å delta som forsøkskommune. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: - Utlysning av «Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet». - Forskrift om forsøk med økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. - Skisse til nytt organisasjonskart for Karmøy barnevern som forsøkskommune. 11

13 Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å delta i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Regjeringen ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet gjennom forsøk i et mindre antall kommuner. Hovedformålet med ny oppgave- og ansvarsfordeling er et bedre barnevern hvor flere barn får rett hjelp til rett tid. I forsøket vil kommunene bli gitt et økt ansvar for oppgaver og tiltak på barnevernområdet, samt økt finansieringsansvar for tiltakene. Innholdet i forsøket er nærmere beskrevet nedenfor. Departementet har hatt forslag til Forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet på høring. Forskriften med merknader, revidert etter høringen, følger som eget vedlegg. Forskriften må vedtas av kommunestyret i kommuner som ønsker å delta i forsøket. Kommuner som er interessert i å delta bes sende søknad til departementet innen 1. september Informasjon om vurderingskriterier for utvelgelse av forsøkskommuner og krav til søknaden er beskrevet nedenfor. 1. Bakgrunn og hovedformål med forsøk Regjeringen erkjenner at det er utfordringer i barnevernet i dag. Ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommune. Noen av utfordringene i dagens barnevern kan skyldes hvordan barnevernet er organisert. Regjeringen ønsker at kommunene skal få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Nærhet og bred kjennskap til det enkelte barn er viktig for å kunne sørge for at barnet får rett tiltak til rett tid. Med økt ansvar vil kommunene være i stand til å se flere tjenester, som

14 skole, helse og barnevern, i sammenheng. Dette skaper gode forutsetninger for tidlig innsats, og kan forebygge mer inngripende og kostbare tiltak, som plassering utenfor hjemmet. I regjeringsplattformen 1 fremgår det at regjeringen vil: Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket At kommuner med nødvendig kompetanse kan gis et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barnevernstjenesten Overføring av oppgaver og ansvar på barnevernområdet må sees i sammenheng med kommunereformen. En ny kommunestruktur vil kunne gi større barneverntjenester med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et mer helhetlig ansvar. Før endringer innføres i hele landet, er det hensiktsmessig at ny ansvarsdeling prøves ut i noen kommuner. Hovedformålet med forsøket er å innhente erfaringer og kunnskap som kan bidra til gode endringsprosesser i en nasjonal strukturreform for barnevernet. Følgeevaluering vil gjøre det mulig å trekke ut viktige erfaringer underveis i arbeidet, blant annet om hvordan kommunene omstiller seg ved økt ansvar. Forsøkskommunene må ta høyde for at det kan forekomme endringer i rammevilkårene når strukturendringer for barnevernet skal settes i verk nasjonalt. 2. Dagens ansvarsdeling mellom stat og kommune Det faglige og økonomiske ansvaret for barnevernet er i dag delt mellom statlig og kommunalt nivå. Barnevernet i Norge er i all hovedsak kommunalt. Kommunene har ansvar for å utføre de oppgaver som etter barnevernloven ikke er lagt til et statlig organ. Ansvaret omfatter blant annet å: foreta undersøkelser/utredninger/kartlegginger av barnet og barnets situasjon gi råd og veiledning treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak og midlertidige akuttvedtak forberede tvangssaker for behandling i fylkesnemnda iverksette og følge opp barn i tiltak, også når de er plassert utenfor hjemmet Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal bistå den kommunale barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet. Bufetat har et helhetlig ansvar for at det til enhver tid finnes et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert fosterhjems- og institusjonstilbud. Bufetat har ansvaret for å: 1 Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, Sundvollen 7. oktober 2013, Side 2 av 9

15 etablere og drifte institusjoner, samt å godkjenne og kjøpe private institusjonsplasser rekruttere fosterhjem sørge for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning 3. Innhold i forsøket Endringer i oppgave- og finansieringsansvaret Nedenfor foretas en gjennomgang av hovedlinjene i forsøket. Endringer i ansvarsdelingen som følger av forsøket er nærmere beskrevet i vedlagte forskrift med merknader. Viktige faktorer som endres i forsøket, er ansvarsfordelingen mellom stat og kommune med hensyn til ansvar for tilgjengelig kapasitet i tiltaksapparatet, tiltaksvalg og finansiering. Større beslutningsmyndighet over tiltaksvalget følges i utgangspunktet av større finansieringsansvar. Forskriftsendringene som følger av forsøket gjelder for eksisterende barneverntiltak, i tillegg til tiltak som vedtas og iverksettes etter at forsøket trer i kraft. Hjelpetiltak i hjemmet I forsøket gis kommunene fullt faglig og økonomisk ansvar for alle hjelpetiltak. Ansvaret omfatter også de spesialiserte hjelpetiltakene som Bufetat tilbyr. Under forsøket kan deltakende kommuner benytte Bufetats tilbud mot full pris. Sentre for foreldre og barn Forsøkskommunene skal betale full pris ved bruk av sentre for foreldre og barn. Forsøkskommunene velger selv blant tilgjengelige plasser. Fosterhjemstilbudet Forsøkskommunene overtar det helhetlige faglige og økonomiske ansvaret på fosterhjemsområdet. Dette innebærer at forsøkskommunene overtar ansvaret for rekruttering, nødvendig opplæring og generell veiledning av fosterhjem. Forsøkskommunene overtar også det økonomiske ansvaret for fosterhjemmene. Refusjonsordningen knyttet til utgifter til forsterkingstiltak oppheves for forsøkskommunene. For akuttplasseringer i beredskapshjem foreslås en egen ansvarsfordeling, se nedenfor under avsnittet om beredskapshjem og akuttinstitusjoner. Omsorgsplasseringer Forsøkskommunene velger institusjonsplass og har ansvar for at barnet får tilbud om en plass som ivaretar barnets behov for forsvarlig omsorg. Forsøkskommunene skal ha fullt finansieringsansvar for plasseringer etter bvl. 4-4, 4-8 og 4-12, og skal velge plass for det enkelte barn, uavhengig av om tiltaket er offentlig eller privat. Side 3 av 9

16 Bufetats plikt til å bistå kommunen ved omsorgsplasseringer i institusjon, er i forsøket betinget av at det er inngått en bistandsavtale mellom kommunen og Bufetat. En slik bistandsavtale er begrunnet i behovet for tydelige ansvarsforhold og forutsigbarhet for forsøkskommunene og Bufetat. Forsøkskommunene står fritt til å velge om de vil inngå bistandsavtale. Dersom forsøkskommunen velger å inngå bistandsavtale, skal Bufetat ivareta ansvaret for at det finnes et forsvarlig og differensiert institusjonstilbud som dekker kommunens etterspørsel. Innholdet i en bistandsavtale kommunens plikter Avtalen skal inneholde forsøkskommunens anslag over forventet etterspørsel etter institusjonsplasser. Kommunen må videre forplikte seg til ikke å foreta egne kjøp av private institusjonsplasser i avtaleperioden. Forsøkskommunene kan imidlertid bygge opp egne institusjoner. Forsøkskommuner med avtale skal så langt det er mulig holde Bufetat orientert om omfanget av kommunale plasser samt om planer for å etablere slike. Kommunen kan velge mellom tilgjengelige statlige og private institusjonsplasser som inngår i Bufetats tilbud og betaler full pris for tiltak. Bufetats plikter overfor en kommune som inngår avtale Bufetat har plikt til å bistå forsøkskommuner som har inngått bistandsavtale. Bufetat skal gi kommunen oversikt over det samlede institusjonstilbudet, rådgi kommunen om institusjonsvalg og sørge for at institusjonstilbudet inneholder tilbud som er egnet for det enkelte barnet. Avtalens varighet fleksibilitet for kommunen Bistandsavtale kan inngås når som helst i forsøksperioden, og kan omfatte hele eller deler av forsøksperioden. Avtalen kan sies opp etter en fastsatt oppsigelsestid på seks måneder. Avtalen kan gjelde for både omsorgsplasseringer og akuttplasseringer, eller for bare ett av områdene. Forsøkskommuner uten bistandsavtale Forsøkskommuner som ikke inngår bistandsavtale har selv ansvaret for at det finnes et forsvarlig og differensiert institusjonstilbud som dekker kommunens behov. Kommunen kan bygge opp egne institusjoner eller foreta egne kjøp av private institusjonsplasser utenfor Bufetats avtaler. Forsøkskommunen kan likevel henvende seg til Bufetat og be om bistand. Bufetat har da ingen plikt til å tilby en egnet plass, men kommunen kan tilbys eventuelle tilgjengelige plasser. Bufetat har heller ikke plikt til å gi nærmere råd og veiledning ved institusjonsplassering. Ved bruk av Bufetats tilbud gjelder samme pris som for kommuner med bistandsavtale. Behandlingsinstitusjoner (atferd og rus) I forsøket beholder Bufetat inntaksansvaret ved atferds- og rusplasseringer etter bvl og 4-26, bl.a. gjennom ansvar for særskilt kartlegging av barn opp mot institusjonsplasseringer. Bufetat skal gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige tiltak som oppfyller de faglige kravene som stilles til den enkelte plasseringen. Forsøkskommunene skal ikke betale full pris ved plasseringer etter atferdsbestemmelsene, men betale en egenandel som utgjør om lag halvparten av Side 4 av 9

17 utgiftene til tiltaksplassen. Begrensningen i forsøkskommunenes valgfrihet er faglig begrunnet. Barnevernloven stiller store krav til egnetheten av tiltaket som tilbys ved plasseringer begrunnet i atferds- eller rusproblematikk. Differensiering av målgrupper blant ungdom med rusog atferdsproblemer skal blant annet forhindre at ungdommer som plasseres i institusjon, påvirker hverandre i negativ retning. Det er få plasseringer i barnevernets atferds- og rusinstitusjoner, og det er ofte behov for spesialtilpassede løsninger ("skreddersøm") for den enkelte ungdom. Plasseringer etter atferdsbestemmelsene krever høy og spesialisert kompetanse. Beredskapshjem og akuttinstitusjoner Forsøkskommunen vil som i dag ha ansvaret for å fange opp barn som har behov for akuttiltak. Kommunen skal avgjøre om barnet har behov for beredskapshjem eller akuttinstitusjon, og om behovet kan løses gjennom kommunale akuttiltak. Barneverntjenesten skal, som i dag, alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan brukes som beredskapshjem. På samme måte som ved omsorgsplasseringer er Bufetats plikt til å bistå kommunen ved akuttplasseringer, betinget av bistandsavtale med forsøkskommunen (se over for nærmere detaljer om bistandsavtalene). Dersom kommunen velger å inngå bistandsavtale med Bufetat vil forsøkskommunene ikke ha ansvar for at det finnes et forsvarlig akuttilbud. Dette ansvaret vil, med slik avtale, ivaretas av Bufetat. Bufetat plikter da å gi kommunene mulighet til å velge mellom tilgjengelige akuttiltak som oppfyller de faglige kravene som Bufetat stiller til plasseringen. Dersom forsøkskommunen ikke inngår bistandsavtale, vil forsøkskommunen selv rekruttere beredskapshjem, foreta egne kjøp av private tiltaksplasser eller basere seg på kommunale tiltak. Forsøkskommunen vil også ha mulighet til å henvende seg til Bufetat for å finne et egnet statlig eller privat akuttiltak, men Bufetat vil da ikke ha plikt til å tilby dette. Dette innebærer at det er forsøkskommunen som har ansvaret for å velge et akuttiltak som ivaretar barnets behov for forsvarlig omsorg. Bufetats plikt til å bistå ved akutte atferdsplasseringer etter bvl. 4-25, gjelder imidlertid uavhengig av om bistandsavtale er inngått. Forsøkskommunenes betalingsansvar følger de samme reglene som i forsøket for øvrig, det vil si at forsøkskommunene som hovedregel betaler full pris for tiltaket, men lavere egenandel ved akuttplasseringer i atferdsinstitusjon. Unntak fra forsøket Barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger omfattes ikke av forsøket. Forsøkskommunene skal dermed betale det samme som kommuner utenfor forsøket for barneverntiltak til denne gruppen. Bakgrunnen er sammenhengen med dagens refusjonsordning der staten dekker 80 prosent av utgiftene til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger jf. rundskriv Q- 05/2015. Side 5 av 9

18 Økonomisk kompensasjon i forsøket Forsøkskommunene kompenseres for økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet. Denne økningen beregnes med utgangspunkt i hvor mye Bufetat i dag bruker på de oppgavene som overføres til kommunene under forsøket. I 2015 utgjør dette 4-4,5 mrd. kroner. Kommuner som deltar i forsøk vil få overført en andel av dette beløpet. Andelen beregnes ut fra kostnadsnøkkelen for barnevern, som består av antall innbyggere 0 15 år med enslig forsørger 2, antall innbyggere 0 22 år, og andel fattige 3. 4 Forsøkskommunene vil altså ikke bli kompensert ut i fra hvilke kostnader de har hatt til barnevern i foregående år. Kommunene vil imidlertid få en ekstra kompensasjon, utover beløpet som tilsvarer Bufetats utgifter. Denne kompensasjonen gis for at kommunene skal kunne bygge opp nødvendig administrasjon og kompetanse i forbindelse med forsøket og evalueringen av dette. Utover dette vil kommunene få særskilte midler til oppbygging av tiltak som kan forebygge at barn må plasseres utenfor hjemmet og kompetanseheving knyttet til dette. Departementet vil kunne gi mer konkret informasjon om overføringene til den enkelte kommune, når forsøkskommunene er valgt ut og statsbudsjettet for 2016 er vedtatt av Stortinget. Forsøkskommunene vil kunne kjøpe tjenester og tiltak fra Bufetat og skal betale en pris som dekker Bufetats reelle utgifter til tiltaket/tjenesten. Prisene i tabellen representerer veiledende gjennomsnittpriser for ulike tjenester og tiltak Bufetat vil tilby kommunene. Dagpriser for tiltak er gjennomsnittlige dagpriser uavhengig av eieform. Den reelle prisen kommunene skal betale for eksempelvis fosterhjem eller institusjonsplasser, vil imidlertid avhenge av hvilket konkret tiltak kommunene velger å benytte seg av. Merk at det økte betalingsansvaret også gjelder tiltak som er iverksatt før forsøket trer i kraft: Tjeneste/tiltak Pris MST kr/dag PMTO 530 kr/dag FFT 900 kr/dag Andre hjelpetiltak 430 kr/dag Senter for foreldre og barn kr/dag PRIDE-kurs kr/deltager PRIDE-lederkurs kr/deltager Familiehjem (eksisterende plasseringer) kr/dag Beredskapshjem kr/dag Akuttinstitusjon kr/dag Omsorgsinstitusjon kr/dag Behandlingsinstitusjon (unntatt kr/dag 2 Enslige forsørgere blir beregnet på grunnlag av mottakere av barnetrygd med utvidet stønad. 3 For definisjon se side 274 i Grønt hefte for 2015: 4 De tre kriteriene vektes henholdsvis 0,3590, 0,4485 og 0,1926. Side 6 av 9

19 MultifunC) MultifunC-institusjon kr/dag Forsøkets varighet Med forbehold om mulige forsinkelser tas det sikte på at forsøket starter opp 1. april I utgangspunktet vil forsøket vare i fire år, eller til lovendringer om endrede ansvarsforhold mellom stat og kommune på barnevernområdet settes i kraft i alle landets kommuner. Regjeringen vil legge frem en lovproposisjon om endringer barnevernloven i løpet av denne stortingsperioden. Det tas sikte på at lovendringer på barnevernområdet settes i verk samtidig som kommunereformen iverksettes. Merk at fremtidige endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune kan avvike fra ansvarsdelingen som prøves ut gjennom forsøket. Evaluering Departementet forutsetter at kommunen selv evaluerer forsøket (jf. forskrift og krav til søknaden). Departementet vil i tillegg legge opp til en egen følgeevaluering av forsøksordningen, og forsøkskommunene må derfor være forberedt på å bidra slik at evaluator får de nødvendige opplysninger, data osv. Tilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter barnevernloven. I forsøksperioden skal fylkesmannen føre tilsyn med at forsøkskommunene utfører de oppgaver de er pålagt etter barnevernloven og forskriften for forsøksvirksomheten. 4. Vurderingskriterier for søknadene Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet har besluttet at forsøkene gjennomføres i et mindre antall av landets kommuner, hvorav minst en stor (over innbyggere) og en mindre stor ( innbyggere) kommune. For å kunne søke om forsøk må kommunen minimum ha en befolkning på innbyggere. Ved behandling av søknader om deltakelse i forsøk vil det legges vekt på om kommunene har nødvendig kompetanse, kapasitet og ressurser til å ivareta et økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Det vil også vurderes positivt at kommunen driver et godt forebyggende og tverretatlig arbeid. Under beskrives vurderingskriteriene for utvelgelse nærmere. Departementet understreker at det vil foretas en helhetlig vurdering av søknadene, og at kriteriene som beskrives her ikke er absolutte. En kommune som ikke oppfyller alle kriteriene, er dermed ikke diskvalifisert fra å delta. Vurderingskriterier for utvalg av forsøkskommuner 1. Kommunen har god måloppnåelse med hensyn til sentrale krav i barnevernloven (for eksempel fristoversittelser ved gjennomføring av undersøkelser, kravene til tiltaksplan ved hjelpetiltak, jf. bvl. 4-5, krav til omsorgsplan, jf. bvl. 4-15, tilsyn Side 7 av 9

20 med barn som er plassert i fosterhjem, jf. bvl. 6-3, ivaretakelse av barns medvirkning, jf. bvl. 6-3) 2. Kommunen har god bemanning i barneverntjenesten, sett i forhold til antall meldinger, undersøkelser og barn med tiltak 3. Kommunens netto driftsutgifter til barnevern, per barn i barnevernet 4. Kommunen kan dokumentere at de driver et godt forebyggende og tverretatlig arbeid 5. Kommunen gir en god beskrivelse av hvordan de vil organisere forsøket 6. En helhetsvurdering der både kommunenes kompetanse, kapasitet, tverretatlige arbeid, størrelse, sammensetning samt kostnadsvurdering vektlegges. Kommunene som søker vil bli vurdert ut ifra hvordan de samlet sett forholder seg til kriteriene 1-5. Det sjette kriteriet innebærer at det vil bli foretatt en helhetsvurdering av hvordan sammensetningen av forsøkskommuner vil påvirke bl.a. det nasjonale tilbudet til Bufetat. Det er viktig at tilpasninger i Bufetat som følge av forsøket kan gjennomføres uten negative konsekvenser for tilbudet til barn og unge. Variasjon i kommunenes størrelse er viktig for å gi et godt evalueringsgrunnlag, og vil også inngå i helhetsvurderingen. I vurderingen av søknader vil tidligere års tall fra kommunenes halvårsrapportering og KOSTRA benyttes. 5. Søknad Kommuner må vedta forskriften om forsøk med økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet for å kunne delta i forsøket, jf. forsøksloven 5 andre ledd. Dersom et interkommunalt barnevernsamarbeid søker om å delta i forsøket, må forskriften og søknaden være forankret i alle kommunene som inngår i samarbeidet. Forskriften skal regulere avvik fra gjeldende lover og forskrifter om oppgavefordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet, jf. forsøksloven, 5. Forskrift om forsøk følger som vedlegg. Krav til søknaden Følgende krav gjelder for innholdet i søknaden: Søknaden må inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen ser for seg å ivareta det økte ansvaret som skisseres i denne kunngjøringen. Kommunen må beskrive hvordan den vil organisere seg administrativt for å ivareta økt ansvar. Dette gjelder for eksempel organisering av arbeidet knyttet til rekruttering, veiledning og opplæring av fosterforeldre. Søknaden må inneholde en kort beskrivelse av hvordan barns medvirkning ivaretas i behandlingen av saker (jf. vurderingskriterium 1) Søknaden må inneholde en beskrivelse av kommunens forebyggende og tverretatlige arbeid på barnevernområdet (jf. vurderingskriterium 4). Denne beskrivelsen skal være på maksimum tre sider. Side 8 av 9

21 Søknaden bør redegjøre for et opplegg for egenevaluering av forsøket. Søknaden må forankres politisk i kommunestyret. Søknadsfrist for deltakelse i forsøk er 1. september Politisk vedtatt søknad og forskrift kan ettersendes innen 1. oktober Søknader vil bli behandlet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Vi gjør oppmerksom på at kommuner som søker ikke har anledning til å klage på utvelgelsen. Vi ber om at kommunens kontaktperson (med e-postadresse) for forsøket oppgis i søknaden. Søknad sendes til: postmottak@bld.dep.no og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Akersgata Oslo Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Merk konvolutten: Forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet Ved spørsmål, ta kontakt med: Solveig Valseth, telefon eller mobiltelefon , alternativt forværelset til Barnevernsavdelingen, telefon Side 9 av 9

22 Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av nr. 87. Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet den xx 2015, med hjemmel i 5 i lov om forsøk i offentlig forvaltning av nr. 87, jf. Kgl. res. x. 1 Formål Formålet med forsøket er å innhente erfaringer og kunnskap om konsekvenser av økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevern. Forsøket skal bidra til at barn og unges behov for nødvendig hjelp og omsorg til rett tid skal dekkes på en mest mulig effektiv måte, og legge til rette for økt vekt på forebygging. 2 Forholdet til barnevernloven Lov om barneverntjenester (barnevernloven) 17. juli 1992 nr. 100 gjelder med de unntak, endringer, presiseringer eller tilføyelser som framkommer av denne forskriften. 3 Kommunens ansvar for hjelpetiltak i hjemmet X kommune har i forsøket det helhetlige ansvaret for hjelpetiltak i hjemmet etter barnevernloven. 4 Kommunens oppgaver og ansvar på fosterhjemsområdet De plikter, oppgaver og den kompetanse som etter barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a, b og c skal ivaretas av Barne-, ungdoms- og familieetaten på fosterhjemsområdet, skal i forsøket ivaretas av X kommune. Forsøkskommunens ansvar gjelder barn kommunen har ansvar for å yte tjenester og tiltak til etter barnevernloven kap. 8. De plikter, oppgaver og den kompetanse som etter forskrift 18. desember 2003 nr om fosterhjem 2 skal ivaretas av Barne-, ungdoms- og familieetaten, skal i forsøket ivaretas av X kommune. 5 Kommunens oppgaver og ansvar ved plassering av barn på institusjon Barne-, ungdoms- og familieetatens plikter og oppgaver etter barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a, gjelder i forsøket med følgende presisering ved plassering av barn på institusjon: Ved plasseringer etter barnevernloven 4-4 fjerde ledd, 4-8 annet ledd og 4-12 skal X kommune velge institusjonsplass for barnet. Kommunen skal velge en institusjonsplass som ivaretar barnets behov for forsvarlig omsorg. Barne-, ungdoms- og familieetatens plikt til å bistå kommunen ved slik plassering, er i forsøket betinget av at kommunen har inngått bistandsavtale med etaten. Ved plasseringer etter barnevernloven 4-24 og 4-26 skal Barne-, ungdoms- og familieetaten gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige plasser som oppfyller de faglige krav Barne-, ungdoms- og familieetaten stiller til institusjonsplasseringen. 6 Akuttplasseringer De plikter, oppgaver og den kompetanse som etter barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a, b og c skal ivaretas av Barne-, ungdoms- og familieetaten, gjelder med følgende presisering ved plasseringer etter barnevernloven 4-6 første og annet ledd: Barne-, ungdoms- og familieetaten skal gi X kommune mulighet til å velge mellom tilgjengelige plasser som oppfyller de faglige krav Barne-, ungdoms- og familieetaten stiller til plasseringen. Barne-, ungdoms- og familieetatens plikt til å gi kommunen slik bistand ved plassering etter