Saksbehandler: Hege B. E. Nordstrand Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: * INNSTILLING TIL: OPPVEKST- OG UTDANNINGSKOMITEEN/BYSTYRET

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege B. E. Nordstrand Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: * Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet â INNSTILLING TIL: OPPVEKST- OG UTDANNINGSKOMITEEN/BYSTYRET Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune støtter at kommunene overtar et større ansvar for barneverntjenestene for å kunne gi flere barn riktig hjelp til rett tid. Samtidig er Drammen kommune bekymret for finansieringen av reformen, og en svekking av tjenestetilbudet dersom kommunen ikke blir kompensert for den reelle kostnaden til bruk av barneverntiltak på ikrafttredelsestidspunktet. Drammen kommune ber staten om å vurdere kostnadsnøkkelen slik at den i bedre grad ivaretar befolkningssammensetninger som har stort behov for barneverntjenester. á Osmund Kaldheim rådmann Jan Sivert Jøsendal utdanningsdirektør

2 â Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet Hensikten med saken I brev datert 17. mars 2016 sendte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ut forslag til endringer i barnevernloven. Forslagene innebærer endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. Det overordnede målet med forslagene i høringsnotatet er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. Lenke til høringsbrev og høringsnotat er lagt ved, se vedlegg 1. Hensikten med denne saken er å komme med innspill til departementets høringsnotat. Høringsfristen er 10. juni Rådmannens vurderinger og forslag til høringssvar Nedenfor følger rådmannens kommentarer til enkelte av departementets forslag. Fosterhjemstilbudet Departementet mener at en større del av ansvaret på fosterhjemområdet bør overføres til kommunene. Det gjelder ansvaret for rekruttering og opplæring/veiledning av fosterhjem og finansiering av fosterhjemstjenestene. Antall barn som trenger fosterhjem er større enn dagens tilbud av fosterhjem. Å redusere antall barn som trenger fosterhjem krever nytenkning og høy kvalitet i det forebyggende arbeidet. Departementet ønsker å gi kommunene insentiver til å styrke det forebyggende arbeidet, med det mål at behovet for omsorgsovertakelser reduseres på sikt. Dette fordrer et langsiktig planleggingsarbeid i kommunene. Rådmannen støtter forslaget om å gi kommunene ansvar for rekruttering, opplæring, veiledning og finansiering av fosterhjem. Rådmannen vil imidlertid understreke at etterspørselen etter fosterhjem vil være høyere enn tilbudet selv om kommunen overtar ansvaret for rekruttering. Barnevernet i Drammen sjekker allerede mulighetene for fosterhjem i barnets nettverk, og en reduksjon i behovet for fosterhjem forutsetter effektiv forebygging over tid. Det er også en utfordring at private aktører tilbyr bedre rammebetingelser for fosterforeldre enn kommunen kan gjøre. Det blir da vanskeligere for kommunen å rekruttere fosterhjem, og kommunen risikerer å måtte betale mer for å benytte private fosterhjem. Rådmannen er enig i at det vil være hensiktsmessig å etablere et samarbeid mellom kommuner for å unngå konkurranse om fosterhjem mellom kommuner. Kommunen støtter også forslaget om at staten tar ansvar for å opprette en portal med oversikt over ledige fosterhjem. En slik portal bør være regional. Institusjonene Departementet foreslår at staten fortsatt skal ha et helhetlig ansvar for institusjonstilbudet. Endringene som foreslås skal bidra til at kommunens vurderinger av barnets behov tillegges større vekt ved valg av institusjonsplass. Forslagene skal legge til rette for at institusjonstilbudet utvikles til å samsvare bedre med kommunens etterspørsel og barnas behov. Rådmannen er enig med departementet om at kommunene bør få økt innflytelse ved valg av institusjonsplass. Vi mener imidlertid at det er kommunen, som kjenner barnet best, som bør ha ansvaret for å kartlegge barnet og barnets behov der det er nødvendig for valg av plasseringssted.

3 Forutsatt at kommunene tilføres ressurser og gis anledning til kompetanseoppbygging, vil større kommune være fullt ut i stand til å ta dette ansvaret. Kommunene er allerede i besittelse av omfattende breddekompetanse, og har derfor svært gode forutsetning for å foreta en totalvurdering av et barns behov. En slik vurdering vil gjøres i samråd med relevant spesialistkompetanse tilknyttet til Bufetats inntaksteam. Akuttilbudet Akuttplasseringer gjelder barn som kan bli vesentlig skadelidende dersom de forblir hjemme, og som derfor må tas ut av hjemmet akutt. Departementet foreslås det at andrelinjen får ansvar for å bistå kommunene i akuttsaker. Forslaget skal underbygge målet om at barn og unge med behov for et tiltak i en akuttsituasjon skal få forsvarlig hjelp raskt, og bidra til at tilgangen på egnede akuttinstitusjoner og beredskapshjem ikke påvirker vurderingen av akutt inngripen. Forslaget om statlig bistandsplikt gjelder uavhengig av om barnet skal akuttplasseres i institusjon eller fosterhjem. Rådmannen vil peke på at det er av stor betydning for det enkelte barn og den konkrete familien, at det finnes akuttilbud lokalt. Videre savner rådmannen forslag knyttet til å sikre et mer forpliktende samarbeid mellom kommunene og den statlige barne- og ungdomspsykiatrien i akuttsituasjoner. Dagens situasjon innebærer i realiteten at barneverntjenesten må ta ansvar for barn med behov for akutt psykisk helsehjelp der den statlige barne- og ungdomspsykiatrien ikke gir et tilbud. Konsekvensen av dette er at ansvaret for barn og unge med akutt behov for psykisk helsehjelp skyves over på kommunene, og at barna plasseres barnevernsinstitusjoner eller kommunale beredskapshjem som ikke nødvendigvis har riktig kompetanse til å behandle psykiske lidelser. Departementet foreslår at kommunene skal betale samme prosentandel for fosterhjems- og institusjonstiltak. Dette innebærer at beredskapshjem vil være billigere enn akuttinstitusjoner for kommunene. Slik er det også i dag. I den grad valget mellom beredskapshjem og akuttinstitusjon avhenger av hva som er tilgjengelig i den konkrete akuttsituasjonen, og kommunen dermed ikke har noe reelt valg, kan slike prisforskjeller fremstå som urimelige for kommunen. Alternativet kunne være en ordning der kommunenes nominelle egenandel for akuttinstitusjon blir den samme som ved beredskapshjem. Departementet foreslår ikke en slik løsning, av hensyn til at finansieringssystemet for barneverntiltak ikke bør bli for komplisert. Kommunene vil i kommunerammen bli kompensert for økningen i egenandelene. Rådmannen mener at det ikke er rimelig at kommunene skal måtte bære de økonomiske konsekvensene av at staten ikke kan tilby egnede beredskapshjem i rimelig geografisk avstand fra barnets bosted. I situasjoner der staten ikke kan tilby et reelt valg mellom institusjon og beredskapshjem, bør kommunens egenandel være den samme for akuttinstitusjon som for beredskapshjem. Rådmannen kan ikke se at dette kompliserer finansieringssystemet i særlig grad. Et slikt system vil også være et insitament for staten til å utvikle et godt nok tilbud som tilfredsstiller barns behov i en akuttsituasjon. For å gi kommunene insentiv til å finne varige omsorgsløsninger, foreslår departementet at statens medfinansieringsansvar for beredskapshjem opphører etter en viss tid, for eksempel en rimelig tid etter at saken er behandlet av fylkesnemnda. Rådmannen støtter ikke dette forslaget. Det må legges til grunn at kommunene i utgangspunktet ønsker å finne et varig fosterhjem for barnet så raskt som mulig. Dette vil være det beste for barnet,

4 og for kommunen. Departementets forslag gir et press mot å finne et fosterhjem raskt. Etterspørselen etter fosterhjem vil ofte være høyere enn tilbudet, og det vil være vanskelig å finne et egnet fosterhjem raskt nok. Dette kan føre til at kommunene presses til å finne mellomløsninger før en endelig plassering kan skje. Tidspresset kan også føre til at kommunene velger fosterhjem som ikke er godt nok egnet for det konkrete barnet. Hensynet til barnets beste tilsier derfor at staten skal finansiere beredskapshjem fram til en varig omsorgsløsning for barnet er på plass. Hjelpetiltak i hjemmet Kommunen har i dag det faglige og økonomiske ansvaret for hjelpetiltak i hjemmet. Bufetat tilbyr likevel enkelte spesialiserte, kunnskapsbaserte hjelpetiltak for barn som bor hjemme. Med spesialiserte, hjemmebaserte hjelpetiltak menes tiltak basert på faste programmer og behandlingsmetoder. Tiltakene er forskningsbaserte, det vil si at de har dokumentert virkning. Mange av disse tiltakene er beregnet på avgrensede målgrupper med spesifikke vansker og at svært få barn og familier omfattes av målgruppen for tiltaket. Rådmannen vil understreke at erfaringsbaserte tiltak, der elementer fra ulike spesialiserte tiltak settes sammen for å skreddersy et opplegg tilpasset lokale forhold og den konkrete familien, også utgjør en viktig del av tilbudet til barn og familier med sammensatte behov. Rådmannen støtter for øvrig departementets forslag om å overføre ansvaret for de spesialiserte hjelpetiltakene til kommunene, og er enig i at dette vil gi et bedre samsvar mellom tilbud og behov. Kommunen erfarer at barn i barnevernet blir nedprioritert innenfor psykisk helsevern fordi de lever i en uavklart omsorgssituasjon eller ikke er motiverte til å ta imot hjelp. Denne praksisen medfører at barn i barnevernet ikke får den hjelpen de har behov for. Dagens lovverk og refusjonssystem bidrar også til å opprettholde et uheldig skille mellom hjelp etter barnevernloven og etter helselovgivningen. Rådmannen oppfordrer departementet til å komme med konkrete forslag til endringer på dette feltet i forbindelse med det videre arbeidet med kvalitets- og strukturreformen i barnevernet. Utredning av sped- og småbarn Departementet foreslår at det statlige barnevernet får en lovbestemt plikt til å tilby utredninger av utsatte sped- og småbarn i alderen 0-6 år der det er stor usikker het ved om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Forslaget innebærer at det statlige barnevernet skal ha plikt til å vurdere søknaden når de mottar en forespørsel fra en kommune om utredningsbistand for barn i den aktuelle målgruppen. Dersom staten konkluderer med at vilkårene for slik utredning er oppfylt, har staten også plikt til å tilby dette. Forslaget innebærer ikke at Bufetat får en ubetinget plikt til å utrede barn 0-6 år på etterspørsel fra kommunen. Plikten er betinget av at andrelinjetjenesten på faglig grunnlag mener at vilkårene for utredning er oppfylt, på grunnlag av opplysningene og vurderingene i kommunens søknad om utredningsbistand. Rådmannen er enig i at mange mindre kommuner vil ha behov for at staten får en lovbestemt plikt til å tilby utredning av sped- og småbarn i alderen 0-6 år. Når det gjelder større, robuste kommuner mener imidlertid rådmannen at kommunene selv kan og bør ta ansvar for utredning av også de minste barna. Rådmannen er videre svært uenig i at staten skal kunne overprøve kommunens vurdering av om det er stor usikker het ved om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Det må legges til grunn at det er kommunen som er nærmest til å vurdere barnets omsorgssituasjon og som gjennom ulike instanser (eksempelvis helsestasjon, barnehage, barnevern) kjenner barnet og familien best. Kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet

5 Rådmannen vil understreke viktigheten av at kommunene får tid og ressurser til å bygge opp sin kompetanse for å sikre høy kvalitet i barnevernet generelt og innenfor de nye ansvarsområdene spesielt. Rådmannen støtter departementets forslag knyttet til kvalitets- og kompetanseheving, og forutsetter at kommunene blir involvert i den nærmere utformingen av tiltakene. Økonomiske og administrative konsekvenser Det framgår av departementets høringsnotat at endringer i tråd med forslaget vil medføre flere oppgaver og større finansieringsansvar for kommunene, og at kommunene skal kompenseres over kommunerammen for anslåtte merutgifter i forbindelse med dette. Departementet vil ha dialog med kommunesektoren, og endelig forslag til kompensasjon vil bli vurdert nærmere og fremmet i den ordinære budsjettprosessen. Når det gjelder økonomiske konsekvenser og finansiering av reformen, er departementets forslag uklart. Det er ikke slik at oppgavene løses billigere ved å overlate ansvaret til kommunene. Dersom staten ønsker et bedre tilbud til barn og unge ved å overføre flere oppgaver til kommunene, krever det at det settes inn ekstra ressurser. Rådmannen forutsetter at staten fullfinansierer kommunenes utgifter i forbindelse med denne barnevernsreformen. Rådmannens forslag til vedtak Drammen kommune støtter at kommunene overtar et større ansvar for barneverntjenestene for å kunne gi flere barn riktig hjelp til rett tid. Samtidig er Drammen kommune bekymret for finansieringen av reformen, og en svekking av tjenestetilbudet dersom kommunen ikke blir kompensert for den reelle kostnaden til bruk av barneverntiltak på ikrafttredelsestidspunktet. Drammen kommune ber staten om å vurdere kostnadsnøkkelen slik at den i bedre grad ivaretar befolkningssammensetninger som har stort behov for barneverntjenester. Vedlegg: Vedlegg 1 Høringsnotat og høringsbrev: á