Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A06 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A06 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: HØRING - FORSLAG OM ENDRING I PRIVATSKOLELOVEN (NY FRISKOLELOV) â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/ BYSTYRET Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune er enig i Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i privatskoleloven. Som en konsekvens av ny friskolelov bør 8.1 i opplæringsloven endres slik at kommunenes planlegging av fremtidig skoleutbygging blir så forutsigbar som mulig. Osmund Kaldheim rådmann Jan Sivert Jøsendal utdanningsdirektør á

2 â HØRING - FORSLAG OM ENDRING I PRIVATSKOLELOVEN (NY FRISKOLELOV) Hensikten med saken Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Det foreslås å gjeninnføre begrepet frittstående skoler (friskoler), som vil betegne skoler som er i privat eie og som er godkjent etter loven. Departementet foreslår videre å beholde gjeldende godkjenningsordning med krav til særskilt grunnlag for å kunne godkjennes. Det foreslås samtidig å tilføye to nye godkjenningsgrunnlag: videregående yrkesfagskoler og profilskoler. Flere av forslagene i høringsnotatet tar sikte på å tydeliggjøre friskolenes handlingsrom og muligheter til å være reelle alternativer til den offentlige skolen. Forbudet mot å ta utbytte videreføres og presiseres i forslaget til ny friskolelov. Høringsfristen er 23. januar Saksutredning I regjeringserklæringen heter det at: Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Skoler som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning, med mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Regjeringen vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne. Departementet ønsker nå å gjeninnføre begrepene friskoleloven og friskoler. Begrepet friskoler vil vise til skoler som er i privat eie og som er godkjent med rett til statstilskudd etter friskoleloven. Etter departementets vurdering vil gjeninnføringen av begrepet friskole kunne bidra til en ryddigere terminologi i omtalen av private skoler: Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 skal fremdeles benevnes private grunnskoler da disse ikke er offentlig finansierte og kan drive sin virksomhet på kommersielt grunnlag. På videregående skoles nivå er det fri etableringsrett, og skoler som driver sin virksomhet i kraft av denne betegnes private videregående skoler. Private skoler kan selv velge hvilke elever de vil ta inn og hvor høye skolepengene skal være. Ved disse skolene har eierene full anledning til å ta utbytte av virksomheten. En friskole vil på den annen side være en skole som oppfyller en rekke krav til innhold og kvalitet, og som er godkjent etter friskoleloven. Skolen mottar offentlig støtte som utgjør rundt 85 prosent av driftskostnadene i offentlige skoler, og den kan kun ta skolepenger begrenset oppad til om lag 15 prosent av driftskostnadene i den offentlige skolen. I friskoler er det forbudt å ta ut noen former for åpent eller skjult utbytte.

3 Med dagens godkjenningsordning stilles det følgende krav til skolens grunnlag (formål) for å bli godkjent som privatskole. Det er: Livssyn Anerkjent pedagogisk retning Internasjonalt grunnlag Toppidrett (videregående) Tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede Små og verneverdige håndverksfag (videregående) Disse beholdes, men det åpnes for to nye grunnlag for å bli godkjent som friskoler: Profilskoler Videregående yrkesfagsskoler Med profilskole tenker departementet først og fremst på skoler som ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, både i grunnskolen og på videregående nivå. Innholdet, organiseringen og eventuelt pedagogikken må være vesentlig annerledes enn i offentlige skoler. En profilskole kan vise sin særegne profil ved å få godkjent egne læreplaner. Skolene kan videre få godkjent alternativ fag- og timefordeling. Videregående yrkesfagsskoler kan for eksempel være elektrofagskoler og skoler for restaurant- og servitørfaget. Forbudet mot å ta utbytte understrekes og presiseres, blant annet ved innføring av nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt. Blant annet for å unngå at eiere omgår utbytteforbudet ved å kjøpe og selge til egne selskaper, åpnes det for ordning som pålegger skolene å godtgjøre at handelen er skjedd på ordinære markedsmessige vilkår. Anledning til å gi karantene ved alvorlige lovbrudd. Minste elevtall settes til 30 (mot 15 i dag). Departementet foreslår at dagens krav om jevngod opplæring videreføres. Herunder videreføres handlingsrommet hva gjelder læreplanverk, fag- og timefordeling og undervisningsfriheten. I tillegg foreslår departementet at frittstående skoler kan benytte timene til valgfag på ungdomstrinnet til egne fag og opplæringen vil kunne være jevngod selv om den følger en læreplan med en annen oppbygging enn læreplanene for valgfagene. Departementet understreker at kravet om jevngod opplæring ikke innebærer at tilbudet i frittstående skoler skal være identisk med opplæringen i den offentlige skolen. Departementet foreslår å åpne for at IB-skoler i Norge kan godkjennes og få tilskudd til å gi opplæring i tråd med IBOs foretrukne modell, herunder godkjenning for et ellevte år på grunnskolenivå. Elever som tilbys et ellevte grunnskoleår vil være over grunnskolepliktig alder. Etter departementets syn vil det ikke være rimelig om en slik tilrettelegging for internasjonale skoler vil få negative økonomiske konsekvenser for kommunen, og legger derfor til grunn at tilskudd til et ellevte grunnskoleår ikke skal medføre trekk i overføringen til kommunen. Departementet foreslår at det skal være frivillig for de internasjonale skolene å søke om godkjenning for et ellevte grunnskoleår. IB-skoler som i dag tilbyr et tiårig løp vil kunne fortsette som før, og det vil fremdeles være mulig å godkjenne tiårige løp. Departementet foreslår også at frittstående skoler kan tilby yrkesfagopplæring etter alternative gjennomføringsmodeller (vekslingsmodeller), og at IB-skoler kan godkjennes og få tilskudd til å gi opplæring i tråd med IBOs foretrukne modell, herunder godkjenning for et ellevte år på grunnskolenivå.

4 Videre foreslås det at tittelen på loven endres til lov om frittståande skolar (friskolelova), og at skoler som er godkjent etter loven betegnes frittstående skoler (friskoler). Forslaget innbærer videre at uttrykket private skolar endres til frittståande skolar flere steder i loven. Økonomiske og administrative konsekvenser En endring av lovteksten fra private skoler til frittstående skoler har isolert sett ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Etablering av en eller flere frittstående skoler i kommunen kan i noen tilfeller føre til endringer i den etablerte skolestrukturen. Dette kan gi kommunen økte kostnader per elev på grunn av færre elever per klasse, bygningsmessig overkapasitet og lignende. Dette kan motvirkes ved at kommunene får de samme forutsetningene som de frittstående skolene i forhold til fysisk etablering. Det kan bli vanskelig for en kommune å opprettholde en forsvarlig drift av de etablerte skolene hvis elevens rett til å gå på nærmeste offentlige skole skal være like sterk som i dag, mens de frittstående skolene kan rekruttere elever fra hele kommunen. Det kan medføre at en kommune må bygge ut en skole i kommunen, mens naboskolen har underkapasitet. Rådmannens vurdering Med det mangfoldet som befolkningen i Drammen representerer, er rådmannen i utgangspunktet positiv til at utdanningstilbudet speiler dette. I artikkel 13-3 i FN-konvensjonen slås foreldrenes rett til å velge alternative skoler til sine barn fast: Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt, vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning. Et større spekter av skoler som retter seg mer mot elevenes interesser kan og være forebyggende i forhold til frafall i videregående opplæring. Det er allerede åpnet for etablering av private skoler, og rådmannen mener det er viktig at det er så like økonomiske forutsetninger for økonomisk drift som mulig. Dette for å forhindre at enkelte elever utelukkes fra valg av skole av økonomiske grunner. I tillegg må rettigheter etter 8-1 i Opplæringsloven elevens rett til å gå på nærmeste skole - håndheves noe mindre bokstavelig enn praksis i mange kommuner er i dag. I en by hvor skolene ligger så tett som i Drammen bør elevenes rett muligens knyttes til de to nærmeste skolene istedenfor den nærmeste. Rådmannen mener og at det er viktig at forbudet mot å ta utbytte er presisert. Ved å sette minste elevtall til 30, minsker sjansen for at kommunen må ha en beredskap i forhold til opphør av drift av den frittstående skolen. Det er og viktig at dagens krav om jevngod opplæring videreføres. Når tittelen på loven endres til lov om frittståande skolar (friskolelova, er det også logoisk å endre private skoler til frittstående skoler i lovteksten. Vedlegg: Høringsdokumentet

5 á