Saksbehandler: Are Antonsen Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: HØRING-NOU 2009:22. SAMORDNING AV TJENESTER FOR UTSATTE BARN OG UNGE

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Are Antonsen Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: HØRING-NOU 2009:22. SAMORDNING AV TJENESTER FOR UTSATTE BARN OG UNGE INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for oppvekst og utdanning Bystyret Administrasjonens innstilling: Forslagene i NOU 2009:22 - Samordning av tjenester for utsatte barn og unge støttes av Drammen kommune i tråd med saksutredningen. Spesielt vil kommunen framheve forslaget om koordinering av døgnbasert hjelp. Forslaget om å gjennomgå finansieringsordninger er for vagt formulert. Slike ordninger må, i den grad de kan være til hinder for tverrfaglig samarbeid, avskaffes. Kommunen mener at det er unødvendig å opprette et eget tvisteløsningsorgan og å samordne lover på området tjenester for utsatte barn og unge. Osmund Kaldheim rådmann Tore Isaksen Utdanningsdirektør

2 HØRING-NOU 2009:22. SAMORDNING AV TJENESTER FOR UTSATTE BARN OG UNGE Innledning/bakgrunn for saken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt. Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Høringsfristen er satt til 1. september og rådmannen avgir en høring i tråd med dette saksframlegget innen denne fristen. En eventuelt justert uttalelse vil bli ettersendt etter bystyrets behandling. Høringsnotatet i sin helhet kan leses på: html?id= Utvalget for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge ( Flatø-utvalget ) har hatt et omfattende mandat. De fremmer en rekke forslag som har betydning for utsatte barn og unge og deres møte med det offentlige tjenesteapparatet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet, inviterer til en bred høring for å gi flest mulig instanser anledning til å uttale seg. Barnevernloven pålegger barnevernet en rekke plikter, men gir ikke barn og familier en lovfestet rett til tjenester. På denne bakgrunn fremmer utvalget forslag om å gjøre barnevernloven til en rettighetslov sett fra barnets ståsted. Dette foreslås gjennomført ved å endre barnevernlovens formålsbestemmelse ( 1-1). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet påpeker at man er i ferd med å foreta en bredere vurdering av om barnevernloven bør bli en rettighetslov, og hvordan dette eventuelt skal reguleres i loven. Det uttales at forslaget fra utvalget vil inngå som en naturlig del av vurderingen. På denne bakgrunn ber departementene høringsinstansene om i denne omgang å se bort fra utvalgets forslag om barnevernloven som rettighetslov. Saksutredning Utvalgets innstilling inneholder følgende konkrete forslag: Koordinatorfunksjonen Bestemmelse om individuell plan forankres i opplæringsloven og barnehageloven. Alle mottakere av individuell plan skal ha rett til å få oppnevnt en personlig koordinator. Den personlige koordinators plikter presiseres i forskrift. Lavterskeltilbud For å sikre et godt psykisk helsetilbud til barn og unge, endres kommunehelsetjenestelovens 1 3 ved at det tas inn en bestemmelse som tydeliggjør kommunenes ansvar for å etablere tjeneste for psykisk helsearbeid. Det etableres en handlingsplan for styrket psykologtjeneste i kommunene finansiert ved øremerkede midler.

3 Tidlig innsats Kommunene gis ansvar for at det gjennomføres en generell kartlegging i form av en sjekkliste for å identifisere barn og familier med risikofaktorer. Kartleggingen må foretas med faste intervaller. Kartleggingen skal omfatte barnets sosiale, emosjonelle og adferdsmessige utvikling. Hensikten med kartleggingen skal være å fastslå mestring av forventede milepæler, og tidlig identifisering av barn med behov for en grundigere kartlegging og oppfølging av et samlet hjelpeapparat. Koordinering av døgnbasert hjelp Det statlige barnevernet og helseforetakene oppretter felles institusjoner for barn og unge med behov både for tilrettelagt omsorgstilbud og tverrfaglig behandling. Omfang og organisering av slike institusjoner vurderes nærmere. Det tas inn en lovbestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven som pålegger de regionale helseforetakene å samarbeide med statlig regional barnevernmyndighet om institusjonsplassering av barn og unge. Det tas inn en bestemmelse i psykisk helsevernloven hvor helseforetakene forpliktes til å fremskaffe institusjonsplass i de situasjoner hvor fylkesnemnda treffer vedtak om plassering i institusjon underlagt det psykiske helsevernet. (Utvalgsmedlem Kirsten Djupesland har tatt dissens, jf. pkt ) Det opprettes et eget tvisteløsningsorgan som kan løse uenighet mellom det psykiske helsevernet og barneverntjenesten der det er avklart at barnet er i behov for døgnplass, men der uenigheten er knyttet til spørsmålet om hvilken type institusjon barnet skal få plass i. Det presiseres i spesialisthelsetjenesteloven 3 1, andre ledd at et døgnbasert tilbud til barn og unge skal være tilgjengelig uavhengig av tjenestemottakers alder, og at tilbudet skal være under kontinuerlig drift. Barnevernloven som rettighetslov Formålsbestemmelsen i barnevernloven endres slik at barnevernloven blir å forstå som en rettighetslov sett fra barnets ståsted. Samordning av lovverk Sosialtjenestelovens resterende del, kommunehelsetjenesteloven og eventuelt barnvernloven etableres som ett felles lovverk, jf. NOU 2004:18. Taushetsplikt utveksling av informasjon som forutsetning for koordinering av tjenestetilbudet Det igangsettes en samlet gjennomgang av rettsoppfatninger og praksis når det gjelder taushetsplikt og opplysningsplikt i de ulike fagmiljøene som arbeider med barn og unge. Et slikt arbeid må ses i sammenheng med de forslag som ble fremmet i NOU 2004:18 om ny felles helse- og sosiallovgivning på kommunalt nivå. Finansieringsordninger Det foretas en gjennomgang av de polikliniske refusjonstakstene innen det psykiske helsevernet for barn og unge med tanke på om prissettingen kan påvirke omfang av samarbeidet med andre tjenester.

4 Henvisningsrett PP-tjenesten, psykologer og helsesøstre gis henvisningsrett til det psykiske helsevernet for barn og unge. Administrasjonens bemerkninger Fra kommunens ståsted er forslagene i utredningen i all hovedsak positive forslag som kan bidra til at hjelpetilbudet til barn og unge, særlig de med sammensatt behov, kan bli mer koordinert og helhetlig. Forslagene om koordinatorfunksjonen og om gjennomgang av taushetsplikten støttes. Forslaget om utvidet hensvisningsrett til psykisk helsevern er også en avbyråkratisering som støttes. Forslagene innfor området koordinering av døgnbasert hjelp dreier seg stort sett om å innføre en plikt for helseforetakene å gi barn og unge et bedre behandlingstilbud, også i samarbeid med statlig barnevernmyndighet. For kommunale hjelpeinstanser vil dette bety en bedre tilgang på kvalifiserte og differensierte behandlingstiltak og støttes fullt ut. Forslaget om et nytt tvisteløsningsorgan virker unødvendig, da det nettopp er etablert et organ på statlig nivå som skal løse tvistesaker i grenselandet barnevern (omsorgssvikt) og sosiale tjenester (forskjellige former for funksjonshemninger). Tvister i grenselandet mellom barnevern og psykisk helse må kunne løses i det samme organet. Forlaget om en gjennomgang av finansieringsordninger innenfor polikliniske psykiske helsetilbud er fra kommunens synsvinkel for svakt formulert. Det er helt klart at det er eksempler på at disse ordningene er til hinder for samarbeid med andre tjenester og for et helhetlig tilbud til barn og unge. Som eksempel velger BUP gjerne bort tverrfaglig samarbeid og rådgivning i overfor annet hjelpeapparat til fordel for konsultasjon med enkeltklient fordi generelt arbeid ikke utløser refusjon. Kommunen bør framføre at slike ordninger umiddelbart må fjernes. Forslagene omkring lavterskeltilbud og tidlig innsats berører kommunens tjenesteapparat direkte. En plikt for kommune til å etablere lavterskeltilbud er ressurskrevende. Drammen kommune har etablert et slikt tilbud (Oppvekstteamet innenfor Senter for oppvekst) ved hjelp av ordningen med øremerkede stimuleringsmidler i opptrappingsplanen for psykisk helse som ble avsluttet i Utvalget foreslår at det skal etableres nye øremerkede midler til etablering av en handlingsplan for styrket psykologtjeneste i kommunene. Drammen kommune har erfart at økonomiske midler alene ikke automatisk skaper et godt tilbud. Det er også viktig at tilbudene blir robuste nok til å skape gode fagmiljøer som kan rekruttere kvalifisert personale. Dette vil kreve et utstrakt kommunesamarbeid om slike tilbud. Videre er det viktig å påpeke at tilbudene må bli reelle hjelpetilbud og ikke bare en ny henvisningsinnstans. Under overskriften tidlig innsats foreslås det å etablere et karleggingsregime med tilhørende kartleggingsverktøy for å tidlig identifisere barn og familier med risikofaktorer. Et slikt kartleggingssystem vil sannsynligvis kunne være et nyttig verktøy for å avdekke noen problemer før de slår til for fullt. Men erfaringene i Drammen kommune tilsier at kompetanse og tjenestenes kunnskap om hverandres muligheter og begrensninger er et vel så viktig hinder for tidlig avdekking

5 og intervensjon. Gjennom det omfattende kompetanseutviklingsprogrammet rundt temaet vold i nære relasjoner og æresrelatert vold i Drammen kommune er det skapt en helt ny plattform for samarbeid mellom tjenestene. Kunnskap om rettigheter og plikter er delt, og helt konkrete handlingsrutiner på tvers av fagmiljøer er etablert. Forslaget om samordning av lovverkene virker unødvendig. Lovverket som sådan er neppe til hinder for samarbeid og samordning av tiltak. Tvert imot hevdes det at Norges sterke barnevern i nordisk sammenheng nettopp skyldes det faktum at vi har valgt å ha en egen barnevernlov. Det samme er foreslått og vurderes nå i Sverige.