Høring - forslag til ny kommunal helse og omsorgslov. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas / Agnor Brenne

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Einar Braaten Saksmappe: 2010/ /2010 Arkiv: G00 Høring - forslag til ny kommunal helse og omsorgslov. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas / Agnor Brenne Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 83/10 Formannskapet /10 Fagkomite 1: Fysisk stedsutvikling /10 Fagkomite 2: Innbyggernes livsløp Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut på høring forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Forslagene i høringsnotatet vil erstatte kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. I tillegg foreslås det endringer i andre lover, blant annet i pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. Det er også sendt ut høringsnotat med forslag til ny folkehelselov som skal erstatte lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet og enkelte bestemmelser i kommunehelsetjenesteloven. (Se egen sak) Høringsfristen er satt til 18/ Høringsforslaget er en oppfølging av St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Høringsdokumentet er på ca 480 sider og omfattende. Det er kort høringsfrist og dette høringsnotatet tar kun for seg de spørsmålene som rådmannen vurderer som mest aktuelle for Øvre Eiker kommunestyre å avgi uttalelse til.. Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken HFs område er i gang med å utarbeide en felles høringsuttalelse som kommunene i samarbeidet vil kunne slutte seg til, men vi vil ikke kunne rekke politisk behandling av dette dokumentet. Den politiske behandlingen av Øvre Eiker kommunes egen høringsuttalelse vil samtidig gi viktige innspill til arbeidet med den felles høringsuttalelsen i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken. Hovedhensikten med lovforslaget er: Å gi et bedre grunnlag for å oppnå et oversiktiglig og helhetlig regelverk enn i to atskilte lover. En felles lov vil særlig ivareta behovene til personer som trenger flere sammensatte tjenester og gjøre det enklere for disse å orientere seg om kommunens plikter. Hovedpunkter i lovforslaget Lovforslaget innebærer en tydeliggjøring av kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenestene. Det foreslås presisert at kommunen må planlegge, organisere, gjennomføre, overvåke, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestene er i samsvar med lov og forskrift. Skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester oppheves og at helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter denne loven. Pasient- og brukerrettigheter videreføres, men samles i pasientrettighetsloven. Lovforslaget legger økt fokus på kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. 1

2 Departementet foreslår å innføre lovbestemte krav om at det skal drives systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerheten. Det foreslås å innføre et lovpålagt avtalesystem mellom kommuner og helseforetak. Forslag til høringssvar: Formålet med loven er i stor grad en videreføring av gjeldende lovgivning og vi har ingen merknader til lovforslagets formål, virkeområde eller definisjoner. Imidlertid er det viktig å påpeke at dersom formålet skal nås, må kommunene overføres betydelig mer ressurser enn det som er tilfelle i dag. Ved gjeldende lovgivning er det et stort gap mellom kommunens oppgaver og de ressurser som staten stiller til disposisjon for å gjennomføre disse oppgavene. Dette forholdet må endres betydelige innen iverksettelsestidspunktet til den nye loven. Fra det omfattende høringsdokumentet har vi klippet noen av det mest uttalte endringer i forhold til dagens lovverk: (Våre kommentarer i kursiv) A. Lovforslagets profesjonsnøytralt vises ved at mange stillingsbetegnelser i gjeldende lov er erstattet av et begrep som mer omtaler hva tjenesten inneholder. Helsesøstertjeneste erstattes av helsestasjonstjeneste, hjemmesykepleie erstattes av hjemmetjenester og jordmortjeneste inkluderes i svangerskaps- og barselomsorgstjenester. Vi mener dette er en viktig og nødvendig endring. B. Lovforslaget innfører et nytt begrep: Heldøgns tjenester i eget hjem eller institusjon, uten at det er gitt en definisjon av innholdet i begrepet. Dette er etter vår vurdering ikke tilstrekkelig definert. Dette vil kunne bidra til å øke forvirringen rundt de ulike begreper som brukes i omsorgstjenestene. I lovforslagets 1-3 defineres visse begreper, men definer ikke eget hjem. Innbefatter dette både eiet og leiet hjem? Og hva er forskjellen på institusjon og eget hjem, og hva er definisjonen av heldøgns tjenester? 1-3 burde også definere disse begrepene. C. Lovforslagets 3-5 innebærer at kommunen må sørge for at pasientene mottas for undersøkelse og, om nødvendig også får behandling eller annen helsehjelp. Departementet ønsker med dette å støtte opp under en utvikling hvor kommunene selv mottar og vurderer om pasientene kan få gode helse- og omsorgstilbud i kommunen, eller om vedkommende må henvises til spesialisthelsetjenesten. Dette er et forslag om å utvide kommunens behandlings og omsorgtilbud. Samhandlingsreformen uttrykker at kommunene skal bidra til at færre legges inn på sykehus, men kan tas hånd om i kommunehelse- og omsorgstjenesten. Forslaget er fornuftig, men krever utvikling av kommunale tjenester både av bygningsmasse,, personell og kompetanse. Dette vil kreve både tid og økte bevilgninger. D. Bestemmelsen i lovforslagets 3-3 skal tydeliggjøre kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, og presiserer at dette bl.a. skal omfatte systematiske tiltak for å identifisere personer som står i fare for å utvikle psykisk eller somatisk sykdom/lidelse eller helseproblem, sosiale problemer eller et avhengighetsproblem, samt iverksette forebyggende tiltak i henhold til anerkjent faglig standard. Dette er et spennende utviklingsområde som bla innbefatter registrering og datainnhenting om pasienter fra fastleger, helsestasjons- og omsorgstjenestene. Det gjenstår både tekniske, kapasitetsmessige og kompetansemessige utfordringer. Det må også føre til revisjoner av planer og opprettelse av nye. 2

3 E. Departementet foreslår å tydeliggjøre kommunens virksomhetsansvar ved at en i ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester presiserer at tjenestene som ytes skal være forsvarlige. Tjenestene vil da også være verdige, jfr drøfting om verdighetsgaranti. Dette er en videreføring av dagens lovkrav men med en ny betegnelse og en understrekning av hvor viktig kvalitetssikringsarbeidet i tjenestene er som vi støtter. F. I lovforslaget er det foreslått en plikt til å utarbeide individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Dette er en videreføring av gjeldene regler. G. Det er også foreslått en plikt for kommunen til å oppnevne koordinator, noe som innebærer en lovfesting av regler som i dag framgår av forskrift om individuell plan. Det er også foreslått en hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om ansvaret for koordinator. Disse to punktene er en understreking av at kommunene har kommet alt for kort i bruk av individuell plan og koordinatorer. Vi er enige i at det fokuseres på dette området. H. For at pasientene skal få tilbud om gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, er det etter departementets vurdering sentralt og avgjørende at kommunene, og spesielt små kommuner, samarbeider der dette er nødvendig for å få dekket pasientens rett til tjenester. Dette er grunnlaget for arbeid med Lokalmedisinsk senter og utrede områder for samarbeid mellom kommuner og sykehus. Høringsnotatet beskriver muligheten for å pålegge interkommunalt samarbeid der hvor det går ut over pasientsikkerheten (verdighetsgarantien, se over). Vi er enig i det hensiktsmessige å finne fram til områder hvor nabokommuner kan yte best tjenester i et samarbeid. Vi vil understreke at interkommunalt samarbeid må bygge på frivillighet. I. Departementet kan etter lovforslaget 11-3 i forskrift gi bestemmelser om kommuners medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten, og fastsette kriterier for hvilke pasientgrupper eller behandlingsformer som skal omfattes. J. Lovforslagets 11-4 innebærer lovfesting om at kommunen har ansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag én og en plikt for kommunen til å inngå samarbeidsavtale med regionalt helseforetak om utskrivningsklare pasienter. Dette punktet må sees i sammenheng med punkt C over. Det krever en omorganisering av dagens tjenester, økt kompetanse, personellkapasitet og institusjonsplasser. Vi mener det bør stilles spørsmål om kommunene skal ha ansvar fra dag én. Det er praktisk vanskelig å gjennomføre i mange tilfeller, og det kan være fare for at dette vil kunne utløse mange tvister omkring alle vilkår for å definere en pasient som utskrivningsklar er oppfylt. Det må gjennom avtaler mellom kommunene og helseforetak være mulig å avtale et annet tidspunkt for når finansieringsansvaret inntrer. Vi mener at man må avvente til en eventuell forskrift om medfinansiering sendes ut på høring, til å gi endelige uttalelse om dette svært inngripende punktet i lovforslaget.. Imidlertid er det viktig å understreke at en slik forskrift må sendes ut på høring i så god tid at kommunene både kan ha tid til høring og ikke minst god tid mellom fastsettelse og iverksettelse. Endret ansvar og finansiering for utskrivningsklare pasienter fra psykisk helsevern og rusbehandling bør ikke innføres fra , da data for utskrivningsklare pasienter fra disse er dårlige, bl.a. er utskrivningsklar-definisjonen vanskelig. Det er generelt vanskelig for kommunene å etablere lokale tiltak til brukergrupper med behov som forkommer sjeldent. Erfaringen viser at kommunene sliter med å etablere tilbud 3

4 til yngre personer med behov for heldøgnstjenester. Kommunene har sjelden ledig kapasitet til slike brukere. Dette må det tas hensyn til i det videre arbeidet. 4

5 K. Kommunelegefunksjonen opprettholdes som en lovbestemt funksjon i både Helse og omsorgsloven og Folkehelseloven. Vi er tilfreds med at denne funksjonen er opprettholdt i begge lovforslagene. Den samfunnsmedisinske kompetansen er viktig i nesten alle punktene over når kommunen skal utvikle sine tjenester og følge opp innholdet i lovene. Forslaget støttes. Vedlegg 1 Innspill fra KS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Høringsnotat Ny helse og omsorgslov. Det kan leses i sin helhet under høringer på under dokumenter og høringer. Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommunestyre avgir høringsuttalelse i tråd med forslagene i saksframlegget som svar på høringsnotat med forslag til ny Helse- og omsorgslov. Rådmannen delegeres fullmakt til å vurdere høringssvar utarbeidet av Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken i forhold til kommunestyrets vedtak i denne saken og oversende det til Helse og Omsorgsdepartementet. Uttalelsen føres som referatsak til første politiske møte etter oversendelsen. Begrunnelse Høringssvaret er en vurdering bygget på administrative og politiske synspunkter på det framlagte høringsnotatet med lovforslaget. Det anses som viktig å gi en høringsuttalelse til loven pga de store innvirkningen bestemmelsene vil ha for kommunen. 5